Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller

Like dokumenter
Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Akutte rusmiddelforgiftninger

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Akutte rusmiddelforgiftninger Undersøkelse, differensialdiagnoser og tiltak

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Nye rusmidler tegn og symptomer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Rusmiddelforgiftninger 2003

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Psykiatri i akuttmedisin F42

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen Forord DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern Psykiatriveka Jacob Jorem

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Forord Innledning Historien om Karin... 16

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt Psyk. sykepl. Kari J.Langen

Rus og elendighet Om rusrelaterte helsekriser og overdose

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Lov om psykisk helsevern - erfaringar Frå psykiaterens ståstad. Jostein Jektnes Seksjonsoverlege Haugaland DPS

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Alderspsykiatri.

MARBORG. Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Ambulanseforum Gardermoen Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

1 Rusmiddelproblemer en utfordring for samfunnet, helsetjenesten og den enkelte Stian Biong og Siri Ytrehus

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Avhengighet og nevrobiologi

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk

Alkohol og nevrobiologi

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Transkript:

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs 15.3.18 Overlege Nora Vaag Miller

Agenda Psykisk helsevernlov PHL Psykose Uro Suicidalitet Kr. Suicidalitet Rus

Psykisk Helsevern Lov Tvang Hovedkriteriet: Alvorlig sinnslidelse Tilleggskriterier: Behandlingskriterie Farekriterie -Samtykkekompetanse Forstå Anerkjenne Resonnere Valg jfr. PHL 2-1 Frivillig innleggelse i institusjon 3-1 Tvungen legeundersøkelse 3-2 Tvungen observasjon 3-3 Tvungent psykisk helsevern ACE- kartleggingsverktøy

Psykose

Ikke Organisk Psykose Depresjon Mani Reaktiv Schisofreni Schisoaffektiv Polymorf Paranoid Organisk Psykose Rus Svulst Epilepsi Delirium Postoperativ

Positive symptomer Affektive symptomer Negative symptomer Aggressive symptomer Kognitive symtomer

Tiltak Henvise til spesialist helsetjenesten Psykoseteam Akutt Ambulant Team Akutt innleggelse Kommunaloppfølging Behandling Benzodiazepiner mot angst Antipsykotika symptomreduksjon

Uro Psykoser Manier Demens Temporallappsepilepsi Hodeskader Rus Tiltak Ikke vær alene Ransak for farlige gjenstander Hold døren åpen Vit hvor andre medarbeidere er/ alarm Stol på magefølelsen Spør om suicidalitet Spør om våpen Bruk den somatiske legerollen Forsøk å ro ned situasjonen

Uro Medikamneter Antipsykotika Olanzapine Klorprotiksen Benzodiazepiner Per os Inj. Intramuskulært

Forvirring Delirium Infeksjoner Metabolske årsaker Neoplasmer Nevrologiske epilepsi Postoperativt Hjertelidelser Systemiske anemi lungebet. M.i. Toksisk Traumatiske hodeskader Salg blødning Diff. Diag. til psykiatriske lidelser

Forvirring Forløp fluktuerende Synshallusinasjoner Ikke tilstedeværende mentalt Påvirket hukommelse Ingen varselsymptomer Høy alder Schizofreni -Forløp konstant -Hørsels hallusinasjoner -Upåvirket mentalt -Upåvirket hukommelse -Langsom utvikling -Alle aldre

Suicidalitet Selvmord: En aktiv villet handling med døden til følge. Selvmordforsøk: En aktiv villet handling, i suicidal hensikt, uten at det førte til død av den som utførte handlingen. Selvskading: En aktiv villet egenskading uten suicidal hensikt.

Suicidal adferd Selvmord Snakker om Tanker selvmor selvmord d Forsøk Villet egenskading

Lene Malin: Jeg ville ikke leve lenger

Risikofaktorer Psykisk lidelse: depresjon, rus, psykose, personlighetspatologi Tidligere selvmordsforsøk Aktuell suicidal atferd ( tanker/ planer/ forsøk) Aktuell belastning Somatisk sykdom Oppvekstforhold: Oppløste hjem, omsorgssvikt, svekkede foreldreforutsetninger, traumer Kognitive vansker Kjennskap til selvmordsforsøk/ selvskading Brudd i relasjoner, alvorlig krenkelser

Hva har skjedd? Få pasienten til å redegjøre for hva som har hendt de siste 48 timene

Spør om tanker/ planer Har du noen gang hatt tanker om å skade deg, dø? Har du slike tanker nå.? Hvilken plan har du lagt..? Hvorfor..? Hva har hindret deg..? Tilgjengelig metode..?

Ved selvmordsforsøk Hvor alvorlig var det? Når? Hvor mange? Hva utløste? Omstendighetene rundt? Brev, andre forberedelser..? Gjort noe for å få hjelp?

Vurdering Suicidalitet; aktuell og tidligere Situasjon; aktuell (belastning)/ fremtidig Psykisk status presens Ikke kategoriser! TILTAK

Helhetlig vurdering Suicidalitet Psykisk status presens Situasjon

Tiltak Selve vurderingen er ofte en terapeutisk intervensjon Behandle grunnlidelse Sikkerhetstiltak/ sikkerhetsplan Høyne sikkerhetsnivå evt. innleggelse

Suicidologiens 3 A`er AFFEKT AMBIVALENS APPELL

Kronisk suicidalitet Ofte ustabilitet Ofte selvskading uten suicidalitets intensjon Appell- annen intensjon Tiltak Behandlingsplan Roe ned situasjonen Suturere Stabilisere Ansvarliggjøring Unngå innleggelse

Utfordringer med suicidvurderingen Retningslinjene gir ingen råd om kronisk suicidale i akutt krise. Derfor blir temaet lett glemt under vurdering, og kun den akutte selvmordsrisikoen blir vurdert. Vi sier en ting, og gjør noe annet. Gode klinikere bruker skjønn, ikke skjema. Retningslinjene gir få råd om tiltak, annet enn sikringstiltak.

Rus I gjennomsnitt drikk nordmenn over 15 år cirka 8 liter alkohol per år. Siden tidlig på 1990-tallet har alkoholforbruket økt med ca 40 prosent, og mest blant kvinner og eldre. Utenom alkohol er cannabis og amfetamin mest vanlig Lovlig rusmidler Ulovlig rusmidler

Inndeling av rusmiddel

Dempende rusmidler Alkohol, og andre løsemidler. Opiater, som morfin og heroin. Cannabis-produkter, som hasj. Benzodiazepiner, som Valium og Rohypnol.

Tidsskr Nor Legeforen 2003, 123:0-4, Jørg Mørland Alkohol

Stimulerende rusmidler Sentralstimulerende. Kokablader og kokain. Amfetamin, og beslektede stoffer som metamfetamin (inkl. MDMA, såkalt ecstasy). Nikotinholdige produkter, som tobakk. Kaffe og te. Khat. Antidepressiva (såkalte lykkepiller).

Sentralstimulerende De mest kjente er amfetamin, metamfetamin, metylfenidat, khat og kokain. Alle virker ved å øke mengden transmitter i noradrenerge, serotonerge og særlig dopaminerge synapser i det mesolimbiske system. Konsekvensen er stimulert velvære og undertrykt tretthet, sultfølelse og tørst. Kan hos noen føre til akutt paranoid psykose og depresjon Ecstasy (MDMA; 3,4-metylendioksymetamfetamin) og lignende stoffer kan regnes med til sentralt stimulerende midler, men har også hallusinogene virkninger.

Hallusinogene Hallusinogene planter, som spiss fleinsopp og peyotekaktus. Rene Psykedeliske stoffer, som LSD og meskalin. Dissosiativa som ketamine og PCP Derilanter som piggeple Hallusinogener, som omfatter bl.a. LSD, meskalin og psilocybin (fleinsopp), virker via endret serotonerg og dopaminerg transmisjon. Ketamin og PCP (englestøv) kan regnes med til hallusinogenene. Felles for disse stoffene er at de kan gi psykose- og drømmelignende tilstander.

Andre stoffer og multiple stoffer Andre stoffer. Enkelte antikolinerge stoffer har sentralstimulerende og hallusinogene effekter. Det samme gjelder høydoseinntak av enkelte antihistaminer som også har beroligende effekt. Mange bruker flere stoffer, ofte samtidig. Det kan føre til usikre virkninger og øker risiko for uventede psykiske reaksjoner og for noen risiko for overdose, spesielt hvis flere dempende midler kombineres.

Rus påvirkede Kartlegge hvilke rusmiddel Mengde Sist inntatt Oppadgående rus? Antidote Naloxone- Opiater Mucomyst- Paracet Anexate- Benzo Etanol- Metanol Fomepizol- Etylenglykol (frostvæske) Kull Innleggelse medisinsk overvåking for avklaring

Takk