LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 23.02.2010
Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen... 4 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven... 4 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne... 4 1.3 Frankring i Eidsiva... 4 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning... 5 1.5 Klimaplan... 5 1.6 Energiråd Innlandet... 6 2 Aktører g rller... 7 2.1 Eidsiva Nett as... 7 2.1.1 Generelt... 7 2.1.2 Eierskap... 7 2.1.3 Lkalisering... 8 2.1.4 Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning... 8 2.1.5 Eidsiva Bienergi... 8 2.2 Ringsaker kmmune... 9 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 11 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 11 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse... 12 3.2.1 Endring av hldninger... 12 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 12 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 13 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker... 13 3.3.1 Energibruk... 13 3.3.2 Energiverføring... 16 3.3.2.1 Elektrisitet... 16 3.3.2.2 Andre energikilder... 17 3.3.3 Energiprduksjn... 17 3.3.3.1 Elektrisitet... 17 3.3.3.2 Andre energikilder...17 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen... 19 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen... 19 4.2 Prgnsert energiutvikling... 19 4.2.1 Energibruk... 19 4.2.1.1 Elektrisitet...19 4.2.1.2 Andre energikilder...20 4.2.2 Energiverføring... 20 4.2.2.1 Elektrisitet...20 4.2.2.2 Andre energikilder...21 4.2.3 Energiprduksjn... 21 4.2.3.1 Elektrisitet...21 4.2.3.2 Andre energikilder...21 2
5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 22 5.1 Nasjnale energirammer... 22 5.2 Ptensial fr småkraftverk... 23 5.3 Aktuelle utbyggingsmråder... 23 5.4 Arbeid gjrt i kmmunen... 27 5.5 Fremtidige utfrdringer... 27 6 Referanseliste... 28 7 Vedlegg... 29 7.1 Frklaring av statistikken... 29 7.2 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 29 Elektrisk energi - vann... 29 Bienergi... 30 Varmepumpe... 32 Petrleumsprdukter... 32 Spillvarme... 33 Slenergi... 33 Naturgass... 34 Vindkraft... 34 Kullkraft... 35 Kjernekraft... 36 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak til en installasjn. Energi måles i Wh (Watt timer) g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 3
1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har mrådeknsesjn fr 5 kmmuner i Oppland fylke g 14 kmmuner i Hedmark fylke, deriblant Ringsaker kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft 1.1.2003. Frskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv (45-420 kv). Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tne Nysæter. Eiliv Sandberg sm har ledet prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark, har gså bidratt i prsjektet. Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. 4
På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Ringsaker kmmune. Etter endringene i frskriftene i 2008, skal en ppdatert utredning freligge minst annet hvert år. Dvs. at en ppdatert utgave skal være ferdig senest t år etter at frrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen knkret datfrist fr når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet g presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjn av samtlige utredninger, inkludert fr Ringsaker, skal ferdigstilles innen 31.12.2009. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal gså invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, g vi har valgt å avhlde møtet like etter at den ppdaterte energiutredningen freligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m fremtidige energiløsninger i Ringsaker kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Ringsaker kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Vi har valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne resurser. Ansvarlig fr utredningen fr Ringsaker kmmune er Ingeniør Nettutvikling Jan Erik Engen. I januar 2004 ble det hldt infrmasjnsmøter med de 16 kmmunene sm da var med i Eidsivas frsyningsmråde. På møtet ble det infrmert m lkal energiutredning, hva sm er frmålet med utredningen g hvrdan vi i Eidsiva har valgt å løse ppgaven. Det ble i løpet av 2004 avhldt arbeidsmøter mellm Eidsiva g Ringsaker kmmune sm la grunnlag fr den første lkale energiutredningen fr kmmunen. Kntakten ble videreført i 2005, 2006 g 2007. Pga. endring av frskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning fr 2008. Oppdatert versjn av utredningen freligger imidlertid nå fr 2009. Infrmasjn m at utredningen er lagt ut på Eidsivas hjemmeside g på Ringsakers hjemmeside. Dersm en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Jan Erik Engen, Eidsiva Nett AS Mbil: 95981253, jan-erik.engen@eidsivaenergi.n Sigrid Langsjøvll, Ringsaker Kmmune Telefn: 62 33 51 13 sjl@ringsaker.kmmune.n Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Ringsaker kmmune. Dette materialet frventes å danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, Grue kmmune g andre lkale energiaktører. 1.5 Klimaplan Klimaplanen er under utarbeidelse av Ringsaker kmmune. Den er planlagt vedtatt i løpet av 1. halvår 2010. 5
1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, g er et reginalt kmpetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellm Hedmark g Oppland fylkeskmmuner g Eidsiva Energi AS, g er det første reginale energikntret i Nrge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Eurpe-prgram. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennm å øke bevisstheten g kunnskapen m riktig energibruk. Selskapet tilbyr infrmasjn g råd m energieffektivisering g miljøvennlig mlegging av energibruk til ffentlige g private virksmheter samt hushldninger. EI har sm mål å stimulere til næringsvirksmhet innen energieffektivisering g frnybar energi. I g med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kntakt mellm EI g Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU 2009. En slik kntakt vil imidlertid bli pprettet i frbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger g energiutredningsmøter. 6
2 Aktører g rller 2.1 Eidsiva Nett as 2.1.1 Generelt Eidsiva er ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen i Ringsaker kmmune. Eidsiva er et reginalt energiknsern g den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 4 milliarder krner. Videre har knsernet 160.000 kunder, 950 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,3 TWh i 20 heleide g 24 deleide kraftverk. Nettet mfatter 21.000 kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Hlding AS (22,078 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,766), Ringsaker kmmune (14,828 %) g Oppland fylkeskmmune (9,389 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,313 % g 1,797 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Drivkraft fr ss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Oppland fylkeskmmune Øvrige kmmuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Ringsaker kmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Årlig msetning: Ca 4 milliarder krner Knsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 milliner krner Utbytte fr 2008 ble 275 milliner krner 3,3 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk 21 000 km nett Ttalt 160 000 kunder 80 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) 950 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7
2.1.3 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet g kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Divisjn Nettfrvaltning består av tre seksjner: Frvaltning, Nettutvikling g Drift. Divisjnen ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter nettfrvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Divisjn Nettfrvaltning. Eidsiva har ca. 21.000 kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland. 5.000 kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er 134.000. Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 70 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Bienergi I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte. 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kngsvinger g Lena. I Lillehammer g på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det gså planer m nytt anlegg, men her er ikke knsesjnsfrhldene ennå 8
helt avklart. I Trysil er fjellinja mt Trysilfjellet utvidet, g i Kngsvinger freligger nå knsesjn gså fr sentrum syd. Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nrd-Odal, Sør-Odal, Eidskg g Løten. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan Kppang nevnes. 2.2 Ringsaker kmmune Ringsaker kmmune ligger i Hedmark fylke. Med et flketall på 32.402 er Ringsaker den største kmmunen i Hedmark g Oppland. Det er gså landets største jrdbrukskmmune målt etter dyrket areal. På flatlandet ved Mjøsa er det en betydelig prduksjn av krn, grønnsaker g bær, spesielt jrdbær. Det er gså høgereliggende mråder i Ringsaker der det drives et jrdbruk sm likner mye på det sm finnes i dalførene på Østlandet. Husdyrprduksjnen i Ringsaker er betydelig g særlig str på gris g kylling. Figur 2.3 Oversiktsbilde ver Mjøsa g Brumunddal Kmmunens ttalareal er på 1.277 km2, hvrav et dispnert jrdbruksareal på ca. 181.740 daa - av dette er ca. 169.000 daa fulldyrket. Det er registrert ca. 533.000 daa prduktiv skg, g ca. 750 driftsenheter søker prduksjnstilskudd. Landbruksprduksjnen har gså str betydning fr landbrukstilknyttet industri i kmmunen g ellers. Ringsaker er gså landets største hyttekmmune med ca 5.600 fritidsbliger. Ca. 5.000 av disse er hytter i fjellmrådet. Sjusjøen er et kjent reiselivsmål med en str hyttebebyggelse på ca. 2.500 hytter g med flere reiselivsbedrifter i mrådet. Brumunddal ligger ved E6 ca. 17 km nrd fr Hamar g er det største tettstedet i Ringsaker, med ca. 8.500 innbyggere. Her finner du størstedelen av kmmunens administrasjn. Melv ligger ved E6 midt i "Mjøsbyen" mellm Hamar, Gjøvik g Lillehammer. Det er det nest største tettstedet i Ringsaker, med ca. 4.000 innbyggere. 9
Øyer Str-Elvdal Gausdal Lillehammer Lillehammer Nrdsæter Sjusjøen Mesnali Åmt Rena Brøttum Åsmarka Ringsaker rdre Land Biri Melv Rudshøgda Hamar Elverum Gjøvik Gaupen Dkka Stavsjø Gjøvik Søndre Land Raufss Vestre Tten Østre Tten Med frbehld m feil Figur 2.4 versiktskart ver Ringsaker Lena kmmune Brumunddal Tingnes Øvre Vang Løten Løten Hamar Ådalsbruk Ottestad Ilseng Rmedal Stange Stange Gata Elverum Våle 10
3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken g til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. 11
- Naturgass Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Utbyggingsmråder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne www.enva.n fr tips m energiøknmisering. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. 12
De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Ulemper: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen. 3.3.1 Energibruk Nøkkeltall Nrge: Om lag 50 prsent av sluttfrbruket av energi er elektrisitet Over 99 prsent av elektrisitetsprduksjnen er vannkraft Sluttfrbruket av energi i 2005 var 803 Petajule (223 TWh) Dette er 14,4 prsent mer enn i 1990 Prduksjn av rålje g naturgass utgjør m lag 90 prsent av den ttale prduksjnen av primære energibærere i Nrge Bruttprduktet fra lje- g gassutvinning utgjrde i 2005 rundt 22,5 prsent av BNP. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå. Kmmunetall beregnes ut fra SSB s energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det knytter seg derfr str usikkerhet til de eksisterende beregningene g datakildene. Dette fører til at tidligere tall kan endres hvis nye pplysninger gjør at dette er frnuftig. 13
Ringsaker kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er gså utbredt. Sum frbruk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 504,0 515,3 554,2 546,0 553,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 116,2 140,4 125,3 121,2 105,1 Gass 6,7 7,3 5,6 6,4 9,9 Bensin, parafin 19,6 17,3 14,3 12,9 11,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 55,0 79,4 73,3 70,5 65,9 Tunglje, spilllje 12,6 0,2 0,2 0,1 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ttalt 714,2 759,9 772,9 757,2 745,0 Tabell 3-1 - Ttal energifrbruk i kmmunen Hushldninger (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 215,5 210,9 225,9 225,3 228,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 97,5 106,8 93,0 100,8 91,5 Gass 3,8 2,4 2,5 2,3 2,4 Bensin, parafin 18,5 16,1 13,4 12,0 10,2 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 5,4 9,3 7,1 7,6 5,9 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ttalt 340,7 345,6 342,0 348,0 338,0 Tabell 3-2- Energifrbruk fr hushldninger Tjenesteyting (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 148,2 138,8 137,9 138,7 135,4 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,3 0,4 2,5 3,9 4,2 Gass 1,5 2,1 1,3 1,9 2,6 Bensin, parafin 0,2 0,5 0,2 0,3 0,3 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 15,5 18,6 16,0 16,6 16,1 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ttalt 165,7 160,5 158,0 161,5 158,7 Tabell 3-3 - Energifrbruk fr Tjenesteyting 14
Primærnæringer (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 34,5 37,0 38,4 39,0 38,5 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,9 0,7 0,6 0,5 0,4 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 6,4 8,7 6,4 8,2 7,9 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ttalt 41,8 46,4 45,4 47,7 46,8 Tabell 3-4 - Tabell Energifrbruk fr Primærnæring Industri, bergverk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 105,9 128,5 152,0 143,0 151,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 18,4 33,2 29,7 16,5 9,5 Gass 1,4 2,8 1,8 2,2 4,9 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 27,8 42,8 43,8 38,1 36,0 Tunglje, spilllje 12,6 0,2 0,2 0,1 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ttalt 166,1 207,5 227,5 200,0 201,5 Tabell 3-5 - Energifrbruk fr Industri, Bergverk (Her er det mangelfulle tall fra SSB) Elfrbruk Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Faktisk frbruk [GWh] 498,1 522,1 528,3 478,6 511,5 522,8 529,7 550,6 561,2 Temp.krr. frbruk [GWh] 502,1 507,2 535,5 473,8 513,4 541,6 547,7 564,9 580,9 Graddagstall 4 402 4 992 4 544 4 572 4 439 4 106 4 126 4 197 4 107 Tabell 3-6 - Elfrbruk i Ringsaker kmmune i periden 2000-2008 Sm tabellen viser er det variasjner i elektrisitetsfrbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både værte, tilgangen på vann g fkus på prisen har hatt betydning fr frbruket. Ne usikkerhet i innhentet statistikk må gså tas med i denne sammenhengen. 15
Tilsvarende utvikling fremgår av figuren nedenunder. 700,0 6 000 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 Faktisk frbruk [GWh] Temp.krr. frbruk [GWh] Graddagstall 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0 3.3.2 Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energifrbruket i Ringsaker kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er gdt utbygd i Ringsaker kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Det fregår generelt et kntinuerlig arbeid med frsterkning g reinvestering i nettet i alle deler av kmmunen. Planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett. Når fremtidige utbyggingsbehv vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, g i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. Reginalnettsstasjner sm frsyner Ringsaker er Mesna, Hage, Lismarka, Melv, Bruvll, Rudshøgda, Nes, Veldresiden, Brumunddal, Furnes, Børstad g Sjusjøen. transfrmatrstasjner. Her skjer nedtransfrmeringen fra 132 kv g 66 kv til 22 kv g 11 kv høyspent distribusjnsnett. Lavspenningsnettet frsyner med både 230V, 400V g 1 kv. Frsyningen videre skjer delvis via kabel- g delvis via luftnett. Figur 3.8 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 16
3.3.2.2 Andre energikilder Ringsaker er en typisk landkmmune med størstedelen av bebyggelsen sm enebliger, g bruken av ved sm ppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Eidsiva her pr i dag ingen mrådeknsesjn fr fjernvarme i Ringsaker, men det er ne infrastruktur fr distribusjn av fjernvarme i Brumunddal i regi av Melven Bienergi. Ringsaker kmmune har heller ingen infrastruktur fr distribusjn av gass. 3.3.3 Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Ringsaker kmmune er det bygget ut kraftverk av frskjellig størrelse. Tabell 3.8 viser en versikt ver kraftverkene i Ringsaker kmmune med histriske prduksjnsverdier. Kraftverkene eies g drives av Eidsiva Vannkraft AS. Kraftstasjn Maks Tilgj. Faktisk prduksjn [GWh] effekt vintereff. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 [MW] [MW] Tyria I 3,2 17,3 20,6 19,6 20,3 24,1 17,5 19,8 18,6 18,4 18,7 18,7 19,2 Tyria II 2,2 10,8 12,6 12,4 12,7 15,2 10,6 12,1 11,8 10,9 10,8 14,2 13,5 Melv 0,7 0,7 2,3 5,0 4,7 6,2 5,2 5,0 5,4 6,4 Sum 28,1 33,2 32,0 33,0 41,6 33,1 36,6 36,6 34,5 34,5 38,4 39,1 Tabell 3.8 - Elektrisitetsprduksjnen i kmmunen 3.3.3.2 Andre energikilder - Statil/Nrsk Trepellets har et prduksjnsanlegg fr pellets i Brumunddal. Her prduseres det pellets fr leveranse i alt fra bulk til småsekker. - Melven Bienergi i Brumunddal har et fyringsanlegg der det brukes diverse avskjær, kapp g flis til fyring fr eget behv. Eidsiva Bienergi har startet anleggsarbeid slik at anlegget gså kan utvides med tanke på å frsyne sentrumsnære bygninger i Brumunddal via fjernvarmeledninger. - Kmmunen har avtale med Eidsiva Bienergi sm leverer fjernvarme til Tømmerli b- g aktivitetssenter, Tømmerli barnehage samt nye Fagerlund skle g idrettshall. - Ved Brumunddal u.skle er det fyringsanlegg basert på fyring med pellets. - Melven Industrier g Melven Limtre i Melv har fyringsanlegg der det brukes flis fra fabrikkene til ppvarming av fabrikklkaler g administrasjnsbygg. - Statens gartner- g blmsterdekratørskle, Vea, har fyringsanlegg fr bienergi/lje/el. - Enkelte større enheter ved hytteanleggene i Natrudstilen har installert varmepumpe fr jrdvarme. - Nen gardsanlegg i kmmunen har mntert egne varmeanlegg basert på bivirke/halm, eksempelvis Hemma ved Næra. 17
- Bygdealmenningene Brøttum, Ringsaker, Nes, Veldre g Furnes bruker til dels diverse avfallsprdukter fra skgbruks- g sagbruksvirksmheten til egne fyringsanlegg. Det kan være kapp, bark g flis. - Mange private driver vedhgst fr eget bruk, eventuelt gså fr salg. 18
4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen Figur 4.2 nedenfr viser statistisk g prgnsert beflkningsutvikling i kmmunen. Dette er tall hentet fra SSB. Ringsaker har strt sett hatt en svak beflkningsøkning de senere år. Det er ventet at den svake veksten skal frtsette. Figur 4.1 Flkemengde 1990-2007 g fremskrevet 2007-2025 basert på middels nasjnal vekst (SSB) 4.2 Prgnsert energiutvikling 4.2.1 Energibruk Fr prgnsering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel 3. 4.2.1.1 Elektrisitet Generell utvikling fr kmmunen er vist med utgangspunkt i beflkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå sm antar en svak økning i innbyggertallet. Dette er det imidlertid vanskelig å spå ne m mange år i frvegen. 19
Frbruk 2008 580,9 GWh Innbyggere 2009 32402 innbyggere Frbruk pr innb 2009 17,93 MWh Prgnse 1 % År Flketall - Middels nasjnal vekst Energifrbruk pr innbygger i MWh Frbruk i GWh 2009 32402 18,11 586,71 2010 32599 18,29 596,18 2012 32938 18,66 614,49 2015 33384 19,22 641,68 2020 34192 20,20 690,73 2025 35169 21,23 746,71 2030 36147 22,32 806,63 Tabell 4.1 Prgnse fr elektrisitet. Tallene baserer seg på det ttale frbruket av elektrisitet (inkluder reginalnettskunder) g er dermed ne høyere enn i Tabell 4-1 - Elfrbruk i Ringsaker kmmune i periden 2000-2008. 1 % økning sm er satt i prgnsen baserer seg på erfaringstall fra Ringsaker. Frbruket varierer veldig fra år til år siden det er avhengig av flere faktrer. Det har vært mye fkus på strømprisen g energifrbruk de siste årene, g dette vil ha en viss betydning fr frbruket. 4.2.1.2 Andre energikilder Fr de andre energikildene finnes det ikke en gd nk statistikk til å prgnstisere. Utarbeidelse av vedtekter fr energitilknytning kan bidra til at kmmunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt knsesjn/muligheter fr fjernvarme. En rekke større kmmunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- g msrgsinstitusjner g skler. I de tilfeller der flere kmmunale bygninger er samlet innen et gegrafisk mråde, er det mulig å kble ppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Etter at det er blitt et så sterkt fkus på strømprisen de senere årene, vil nk gså frbruket av ulike typer bibrensel frtsette å øke. 4.2.2 Energiverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Det er ikke planlagt stre utbygginger i verførings- eller distribusjnsnettet på Ringsaker. Det bygges imidlertid en del nytt i frbindelse med Sjusjøen birkebeinerbakken g Natrudstilen. Arbeidet på Sjusjøen transfrmatrstasjn ble ferdigstilt tidlig 2008 g nå vil frsyningen til Sjusjøen være tilfredsstilt fr lang tid fremver. Også i andre deler av kmmunen er det str utvikling så sm blant annet Rudshøgda, Brumunddal g Melv. Det reinvesteres gså betydelig i eksisterende distribusjnsnett g lavspent frdelingsnett. 20
4.2.2.2 Andre energikilder Fjernvarme Brumunddal. Melven Bienergi i Brumunddal har et fyringsanlegg der det brukes diverse avskjær, kapp g flis til fyring fr eget behv. Eidsiva Bienergi har startet arbeidet med å knytte sentrumsnære bygg til dette anlegget. Sm en del av en samlet vurdering legges det gså til rette fr at nærvarmeanlegget ved Tømmerli på sikt kan mates herfra. Kmmunale bygg innenfr knsesjnsmråde i Brumunddal g Stafsbergmråde er pålagt tilknytning til fjernvarme. Det er søkt m knsesjn fr Melv. Når g hvis denne blir gdkjent vil det gså her bli pålagt tilknytning til fjernvarme fr alle kmmunale bygg. 4.2.3 Energiprduksjn 4.2.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer m nye vannkraftverk i kmmunen. Ei er det heller planer m pprusting av eksisterende kraftverk i nær fremtid. 4.2.3.2 Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder, prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. 21
5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Nasjnale energirammer Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. Figur 5.1 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med nesten 50 % av frbruket. Energifrbruket i Nrge var 210 TWh i 2005. Av dette gikk ca. 50 TWh til ppvarming av blig g næringsbygg. Det er ingen andre land sm benytter elektrisitet til ppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Ttalt frbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hs ss enn i de andre nrdiske land sm har lignende klimafrhld. Man har i 2007 startet pp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rgaland, årlig prduksjn fra dette gasskraftverket er pptil 3,5 TWh. Snøhvit prduksjnen startet gså pp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mbile gasskraftverk i Møre g Rmsdal med mulig årsprduksjn pp til 300 MW kapasitet sm reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjn i Midt-Nrge. Mt slutten av 2007 vil man gså igangsette en kabelfrbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er gså en stadig svak økning i prduksjnskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, g andre energikilder. Den økte prduksjnen er et resultat av nett underskudd av kraft i nrmalår samt verføringskapasitet. Kabelfrbindelsen til Nederland gir Nrge bedre frsyning av energi i tørrår, g mulighet til økt eksprt i år med mye nedbør. Den gir gså mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kntinentet. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje- g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike frnybare energikilder. Vi må gså bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknlgi, g ta i bruk fleksible energisystemer. 22
Regjeringen har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 12 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på nye frnybare kilder. EUs Bygningsenergidirektiv skal implementeres i Nrge fra 2006. Direktivet innebærer en betydelig innskjerping av energibruken i bygg både når det gjelder tillatte energirammer g krav m økt utnyttelse av frnybar energi. Mer krdinert innsats i en tidlig planleggings- g prsjekteringsfase gir mulighet til å påvirke det endelige energiknseptet g energifrbruket i en psitiv retning med relativt liten innsats. Andre stikkrd: - Mdernisere g ppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en frnuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet. 5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g 10000 kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Samlet plan 50-999 kw under 3 kr/kwh 1000-9999 kw under 3 kr/kwh 50-999 kw mellm 3 g 5 kr/kwh 1000-9999 kw mellm 3 g 5 kr/kwh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 1,9 7,7 0 0 0 6 1,9 7,7 Sum Vernede vassdrag er ikke tatt med i utredningene g NVE har lagt til grunn et minimumsfall på 10 meter g en kstnadsgrense på 3 kr/kwh. En eventuell utnyttelse av ptensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvr strt dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk m stre utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige knsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet ptensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behv fr kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas knsesjnsmråde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker sm har et utnyttbart kraftptensial. Dette vil kunne bety stre investeringer i nettet sm vil gjøre hele prsjektet ulønnsmt. Dette er en skrivebrdskartlegging, g en viss usikkerhet er helt klart til stede. Ptensialet viser en mulighet fr utbygging av småkraft i kmmunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Aktuelle utbyggingsmråder I Ringsaker kmmune er det en rekke private g kmmunale tmter til salgs fr ulike frmål, det være seg bligtmter, hyttetmter eller næringstmter. I tillegg pågår det i kmmunal regi arbeid g planer i frbindelse med msrgsbliger, skler, idrettshaller med mer. Det er gså stadig nye private g kmmunale reguleringsplaner til høring g gdkjennelse. 23
Følgende versikt er versendt fra Ringsaker kmmune i sakens anledning: OVERSIKT OVER PRIVATE OG KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER I PERIODEN 2008-2011 BOLIGOMRÅDER Nedenfr følger en versikt ver kmmunale g private bligprsjekter sm planlegges gjennmført i periden 2008-2011. Realiseringen er blant annet avhengig av etterspørsel g private utbyggere, g derfr svært usikker. Kilde: Handlingsprgram med øknmiplan 2008-2011. Område FURNES Eierstatus Kmmunalt /privat Antall benheter lagt ut fr salg 10 11 12 13 Bligtype Damhagen K 30 20 Knsentrert småhusbebyggelse Kylstad K/P 7/4 Ene- g tmannsbliger Lund P 95 92 Knsentrert småhusbebyggelse Nydal (B 8) P 10 Enebliger Det er etterspørsel etter bliger i Furnesmrådet. Nærhet til Hamar by, nærhet til Mjøsa, rmslige tmter g utsikt er ønskede bsettingsfaktrer. I gjeldende kmmuneplan ligger det til rette fr bligutbygging på Stavsberg, Jessnes, Nydal, Kylstad, Kval g Bergshøgda. Utver dette viste kmmuneplanprsessen at det var vanskelig å finne gde g sentrale utbyggingsmråder i Furnes sm ikke km i knflikt med jrdvernhensyn. Følgende bligmråder pririteres fr tilrettelegging g pparbeidelse i neste fireårsperide. BRUMUNDDAL 10 11 12 13 Minka II/ K 10 20 Ene- g tmannsbliger Bjørgeberget Lille Almerud K 20 15 13 Ene- g tmannsbliger Børkevegen K/P 5/4 Småhusbebyggelse Lillebørke P 24 3 Småhus leiligheter Slåttsvevegen K/P 20 45 Småhusbebyggelse Travbanen P 25 25 Leiligheter, utbygging pågår Øverkvern I P 30 40 Enebliger g annen småhusbebyggelse Vgngutua P 14 Enebligtmter Helleberget P 15 Enebligtmter Str-Mørkved P 20 20 Småhusbebyggelse Tørudvegen P 24 Leiligheter terrasse Hverven I P 15 Småhusbebyggelse Hverven II P 25 Småhusbebyggelse Berger P 15 Lavblkk Langmens veg Størst vekst frventes å kmme i Brumunddal i neste fireårsperide. I kmmuneplanen vises tmtemråder i Lille Almerud, i mråder mellm Nrdåsveien g Mausetveien, i Slåttsveen g i Minka, samt mindre mråder med frtettingsmuligheter sentrumsnært. Det er gdkjente tmtemråder i Nybygda, Byflaten g Trsæter. Det er gså tilgjengelig kmmunal bligtmt i Nybygda. 24
MOELV 10 11 12 13 Fjølstadmarka K 30 29 15 Enebliger Melven P 50 50 Leiligheter jernstøperi Strømmen bruk P 30 40 Leiligheter Kjs nedre P 5 Enebliger I kmmuneplanen er det vist stre bligmråder i Fjølstadmarka, Bruvllhagan, nen mindre sentrumsnære mråder, samt et mindre areal i mrådet Skarpsn. I Gaupen g Nærset er det gdkjente bligmråder. Det er ledige kmmunale bligtmter i Gaupen, men liten etterspørsel. I frhldet til bligbehvet er det gd dekning av bligtmter innenfr mrådet. NES 10 11 12 13 På Nes har det de senere årene vært en jevn bligutbygging på i underkant av 10 bliger i året. Denne utviklingen frventes å være stabil med en liten økning i kmmende planperide. Det er kun private bligmråder tilgjengelig g under utvikling på Nes, blant annet mrådene Kkshus g Dalseng. Kmmunale bligtmter i Bjørkelunden på Helgøya er regulert g lagt ut fr salg. Ttalt viser reguleringsplanen 17 bligtmter på Bjørkelunden. Ny barnehage er under pparbeidelse på Stavsjø, g kmmunens erverv av et større tmtemråde i nærheten vil gså kunne gi gd tilgang på sentrumsnære bligtmter. RINGSAKER 10 11 12 13 NORD Mesnali. P 20 Enebliger Ringsaker alm. Mesnali. P 12 Enebliger Brøttum alm. Lismarka. P/K 6+ Enebliger Brøttum alm. 4 Lismarka øst P 50 Enebliger Brøttum nrd fr P 25 Enebliger Hltekrysset Brøttum P 30 30 30 Ene- g tmannsbliger Almslia I kmmuneplanen er det gdkjente bligmråder innenfr tettstedene Mesnali, Lismarka, Åsmarka g Brøttum. Ingen av disse bligmrådene er kmmunalt eide. I Mesnali g Lismarka har Ringsaker g Brøttum allmenninger sentrale mråder sm er g vil bli tilrettelagt fr bligutbygging innenfr første del av planperiden. Det er fire kmmunale tmter ute fr salg i Lismarka. 25
HYTTEOMRÅDER Oversikten nedenfr viser hyttemråder sm er regulert eller under regulering pr februar 2008. Gjennmføring av prsjektene er avhengig av private utbyggere g utbedring av kapasiteten fr ffentlig vann- g avløp. Område Eierstatus Antall enheter Type Sjusjøen P 68 Ombygging av htell Panrama til leiligheter Sjusjøen Fjellstue P 40 Ombygging av fjellstue til leiligheter Sjusjøen Høyfjellshtell P 25/65/45 Hytter/nye leiligheter/mbygging av htell til leiligheter Planstatus Reguleringsplan vedtatt Reguleringsplan vedtatt, utbygging pågår Under regulering Birkebeinerbakken P 90/250 Hytter/leiligheter Reguleringsplan vedtatt Gutubakken H111 P 55 Hytter Gutubakken camping E105 P Campingplass Reguleringsplan vedtatt Vardåsen Lunkevegen P 18 Frtetting i eksisterende hyttemråde Reguleringsplan vedtatt Eftastjernet E101 P 40 Hytter Under regulering Natrudstilen E102 P 100 Leiligheter Under regulering Natrudstilen H106 P 50 Hytter Under regulering Vinju P 60 Hytter Kvitsandvika P 85 Hytter Under regulering Dehli P 25 Hytter Reguleringsplan vedtatt NÆRINGSOMRÅDER Oversikten nedenfr viser utbyggingsklare næringsmråder. Realisering er bla. avhengig av etterspørsel g private utbyggingsinteresser. Område Daa Eier Utbyggingsklart 10 11 12 13 E11 Nydal 70 P X E10 Nydal 127 P X E18 274 P X X X Pellerviken/Strand E22 Dehli 209 P X E25 Granerudjrdet 103 P X E60 Granlund 24 K X (TINE) Hverven/Stela E24 67 P X Jemtland/Aanerud 30 K/P X Rudshøgda vest 115 K/P X (flere mråder) E20 Rudshøgda øst 522 K X X E21 Rudshøgda sør 404 K X X Melv flere 20 K/P X mindre mråder Melv sør (mellm 83 P X E6 g NSB) Sanda, Melv 128 P X 26
5.4 Arbeid gjrt i kmmunen Ringsaker kmmune har en egen kmmunedelplan fr miljøvern g livskvalitet, der energibruk inkl. ENØK er ett av avsnittene. Kmmunen har siden 1980 drevet energiøknmisering i egne bygg. 75 av i alt 106 større bygg er registrert inn i et datasystem fr månedlig energippfølging. Driftspersnalet har gjennmgått kurs. SD-anlegg er gså installert i en del større bygg. På denne måten ptimaliseres driften av tekniske anlegg i kmmunale bygg. SD-anlegg er "sentralt driftskntrllanlegg". Med SD-anlegg menes at tekniske bygningsinstallasjner sm bl.a. ventilasjnsanlegg g varmeanlegg fjernstyres ved hjelp av datamaskiner. I kmmunestyremøte den 16.11.2005 ble det bl.a. gjrt følgende vedtak: - Energifrsyning skal behandles sm tema i alle reguleringsplaner sm mhandler byggefrmål. Det skal legges spesielt vekt på bruk av frnybar energi. Ved behandling av reguleringsplaner fr nye større bligfelter skal alternativ ppvarming alltid utredes. - Kmmunale bygninger større enn 500 m2 sm planlegges, skal ha vannbåren varme. Ved rehabilitering av bygg ver 500 m2 skal dette vurderes. Ringsaker kmmune har utarbeidet Energi- g klimaplan sm er ventes vedtatt i løpet av vinteren 2010. 5.5 Fremtidige utfrdringer Hvedppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle sm ønsker det. Fremver vil derfr utfrdringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale mråder, g på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. Finne muligheter fr andre energikilder etter hvert sm teknlgien blir bedre g rimeligere. Vannkraftressursene er begrensede pga verning søke alternativer til vannkraft / elektrisitet mhp prduksjn. Finne ENØK-ptensialene g gjøre ne med dem. ENØK er inne i en viktig mlegging av energippfølgingssystemet der en går ver fra manuell registrering til autmatisk avlesning av energifrbruket. Bygningsmassen deles pp i mindre energienheter fr å få en bedre versikt ver energifrbruket g raskere registrering av avvik. Dkumentasjn av energifrbruk g besparelse vil være viktig. Hvert år vil tre til fire bygg bli tilknyttet tppsystemet. ENØK-tiltakene i planperiden vil bli rettet mt flere SD-anlegg (sentral driftskntrll fr tekniske anlegg) ved skler g institusjner. Det budsjetteres med kr 750.000 til ENØK-tiltak hvert år i øknmiplanperiden. Høyspentnettet i Ringsaker har gjennmgått en mfattende tilstandskntrll g reinvesteringer i nettet utføres med bakgrunn i resultatet av denne kntrllen. Eidsiva bruker betydelige midler hvert år fr å skifte ut de kmpnentene i nettet sm har behv fr dette. Med utgangspunkt i persnsikkerhet, leveringskvalitet, leveringssikkerhet, myndighetskrav etc fregår det gså mfattende reinvesteringer i lavspentnettet. Fr å nevne et eksempel skal alle nettstasjner med brytere etc i mast kunne betjenes fra bakken. De tradisjnelle plattfrmene vil derfr frsvinne innen 2016. 27
Sjusjøen transfrmatrstasjn ble satt i drift på nyåret 2008 g er med g sikrer frsyningen til Sjusjøen g Nrdseter. Det pågår stadig frnying av høy- g lavspenningsnettet på Sjusjøen g mrådet har blitt frskjønnet i g med at mange luftlinjer har blitt lagt i bakken. 6 Referanseliste Kmmuneplaner fr Ringsaker kmmune Internettsider: Rasjnell elektrisk nettvirksmhet www.ren.n Nrges vassdrags- g energidirektrat - www.nve.n Statistisk sentralbyrå - www.ssb.n Ringsaker kmmune www.ringsaker.kmmune.n 28
7 Vedlegg 7.1 Frklaring av statistikken I tallene fra SSB, REN g NVE vil det være ne usikkerhet. Spesielt i frbrukstallene fr andre energikilder enn elektrisitet. 7.2 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens fr andre løsninger, sm fjernvarme, er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger er listet pp nedenfr. I tillegg til selve beskrivelsen nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsningene. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det i all hvedsak vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Figur 7.2.1 Hunderfssen kraftverk Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett, sm igjen gir små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde. Dette er et særpreg i Nrge i frhld til andre land i Eurpa. Mini- g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt mer g mer aktuelle de siste årene. 29
Frdeler med elektrisk energi - vann: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- g mikrkraftverk): Bienergi Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmal år med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere, g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter, g den er mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Figur 7.2.2 - Pellets Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan selvfølgelig gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. 30
En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 7.2.3 Pelletskjel I dag er prduksjnen ca. 15 TWh. En mulig realistisk økning utver dagens behv er anslått til 7 8 TWh. Regjeringens mål er 4 TWh vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 7.2.4 - Børstad Varmesentral i Hamar. Frdeler med bienergi: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Et miljømessig gdt alternativ, basert på frnybare g lkale ressurser. Trevirke er CO2-nøytral, g trebasert bienergi er i vekst. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi, g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye, g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Minker trykket på avfallsdepniene. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede, g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). 31