Konferansen Barn og Rom, 2015 Arkitektur og pedagogikk hånd i hånd Trondheim 19-20.11 - Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? om betydning av koherens mellom planlegging og etablering av nye typer barnehagebygg - Førstelektorer i pedagogikk v/hioa Randi Evenstad og Aslaug Andreassen Becher
ArAkkel NBF på bakgrunn av Fou- prosjekt, HiOA: Rom for en ny barnehage- intensjoner og realisering Delprosjekt v/barnehagelærerutdanningen - avdelingsovergripende prosjekt ved HiOA 2009-2012: «Barnehagebygg- materialitet og læring» - Case studie med fokus på prosesser fra planlegging Nl etablering i tre nye base- og sonebarnehager i tre bydeler i Oslo - En Oerde bydel: Fokusgruppemøter med pedagoger i fire nyetablerte barnehager, fokus på etableringsprosessen
Forskningsspørsmål: Hvilke intensjoner hadde de ansvarlige planleggerne (arkitekter og ansa4e i bydel og kommune) med u:ormingen av de nye barnehagebyggene og hvordan ble de ta4 i bruk? Hvordan ble barnehagens ledere og personalet involvert og informert når de skulle overta det nye bygget og Hvordan foregikk oppstarten av den nye barnehagehverdagen?
Kontekst: Barnehagefelt i endring Nye bygningstypologier: fra avdelinger Nl baser og soner KraTig utbygging Større barnehager Storbysamarbeidet (8 største bykommuner) Ny rammeplan for barnehagen Syn på barn Flere småbarn Barnehagen en pedagogisk insntusjon del av utdanningssystemet Omstrukturering av lederfunksjoner fra styrer Nl enhetsledere og fagledere
Åpnere og mer fleksible barnehagebygg? «Det blir mer og mer vanlig å gi pedagogen større frihet @l å u:orme miljøet ved at det bygges åpne lokaler som kan avgrenses av hyller og fly4bare veggskjermer, heller enn å dele lokalene opp med faste vegger. De4e er en utvikling som gir muligheter for fleksibilitet i miljøu:ormingen. Inndelingen av ak@vitetsområder og funksjonsområder kan bli gjenstand for endringer e4er som førskolelæreren gjør erfaringer.»
NyliberalisAsk arkitektur eller pedagogiske ideer om barnehagebygg? Skepsis i media hzp://www.nrk.no/fordypning/bekymret- for- billige- basebarnehager- 1.7351546 hzp://www.atenposten.no/nyheter/iriks/barnas- beste- 5112825.html Skepsis i forskning (Kjørholt og Tingstad) hzp://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/822475
Begrepsforvirring eller avklaring? - typologier; begreper og modeller : avdelinger- baser- soner Soneorganisering Randi Evenstad, HiOA, fellesforelsening 3 helnd jan 2015. 7
Metode- kvalitaav Alnærming For å synligjøre prosesser der barnehagebygg udormes med ny typologi Datainnsamling 2009-2011: - Møtereferater planleggingsprosessen i tre bydeler - Plantegninger - Gåturer sammen med styrer og arkitekter - Fotodokumentasjon og samtaler om innredning - Intervjuer med to arkitekter, en enhetsleder m ansvar for planlegging i bydelen, fire fagleder/styrere - Fokusgruppesamtaler (pedledere og styrere) over halvannet år i en Oerde bydel - Studiebesøk i flere norske byer og europeiske byer (samtaler og foto)
Teorier, begreper og perspekaver Det er et tez forhold mellom materielle/fysiske strukturer og menneskers handlinger (Latour actor network theory, posthumane perspeknver, folkeminne / kulturforskning) Materialitet/bygget ses ikke som sta@sk, men foranderlig og i samspill med de sosiale praksiser som skapes og gjenskapes gjennom daglige ak@viteter (Røe &Vestby,2013) Sosiokulturell og relasjonell stedsteori (Røe og Vestby,2013) Sammenhenger mellom arkitektur, fysisk miljø og pedagogisk innhold Organisasjonsteori fysisk miljø som aktør i organisasjoner (Hatch,2001) Arkitekturteori (Latour inspirert) (Kirkeby, 2006)
Teorier, begreper og perspekaver Affordances (Gibson, 1979): fanger dialeknkken mellom hvilke muligheter fysiske omgivelser kan Nlby og hvordan disse blir oppfazet Koherens (Grossman m.fl 2008; Hammersness 2006; Heggen og Raaen 2014): konseptuelt og strukturelt. Brukes bl.a. i utdanningsforskning for å se ezer menings sammenhenger mellom teori og praksis, mellom utdanning og yrke Ses som forutsetninger for mestring og meningsskaping i profesjonskvalifisering Manglende koherens svekker studenters læringsprosesser og utdanningens relevans
Praksiser som har inspirert vårt prosjekt - engelske barnehager - belgiske barnehager - barnehager i Trondheim
Analyse Intervjuer og fokusgruppesamtaler om prosesser i etablering av de nye byggene er analysert i lys av et sosiokulturelt og relasjonelt stedsbegrep (Doreen Massey). Barnehagebygget ses ikke som sta@sk, men foranderlig og i samspill med de sosiale praksiser som skapes og gjenskapes gjennom daglige ak@viteter (Røe &Vestby,2013) Ut fra materialet har vi idennfisert og temansert relevante aspekter, mønstre og variasjoner i materialet
Noen funn: A. Planlegging og intensjoner Hoved premissleverandør: Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager (Oslo kommune, 2007): - Nybygg og større ombygginger skal ha base- el soneorganisering - Videreføring av storbysamarbeidets prosjekt «Det nye barnehagebygget» som anbefaler baseorganisering av bygget - Oslo kommune skiller mellom base- og soneorganisering av byggene - Sentralisering av barnehageutbygging: fra planlegging i bydelen Nl enhetsbarnehager i 2009
Planlegging og intensjoner forts. TeZ samarbeid mellom arkitekter og bydelens representanter, som var erfarne barnehagelærere/ledere Bydelsadm.,Verneombud, bydelsoverlege og fagforening: arbeidsmiljø og helse En prosess preget av gjensidighet ifølge arkitekter og bydelsrepresentant «Prosessen var som å kaste ball, ideene moduleres og endres i en gjensidig prosess om u:orming av bygningen, innenfor vedta4e økonomiske og poli@ske rammer» (ark1)
Planlegging og intensjoner forts. Barnehagebygget skulle fremme lek, læring og omsorg, med barnas interesser og medvirkning i fokus. Mer udordrende og variert fysisk miljø. «Vi ville bort fra selvdrevne avdelinger med mi4 og di4 og dine barn og mine barn. Vi ville bort fra isolerte avdelinger i trange rom med mye bordak@viteter. Vi ønsket plass @l kroppslig lek og mer variasjon i innredning, materiell, lek og ak@viteter. Det fysiske miljøet i barnehagen skulle bli mer u:ordrende og variert for de største, og småbarna skulle få mer tumleplass» (enhetsleder/bydelen) «Vi hadde store drømmer på vegne av barna, men vi var og oppta4 av trygghet og omsorg» (enhetsleder/bydelen) Nye planløsninger ble sez på som et virkemiddel for å realisere pedagogiske ideer. Verkstedspedagogikk og Rommet som den 3. pedagog var nevnt som inspirasjon
Planlegging og intensjoner forts. De nye byggene var planlagt med stort engasjement og ønske om å skape gode barnehager: «Den nye måten å tenke på ga veldig mye muligheter @l å u:orme bygg på en annen måte, som jeg syntes var inspirerende, og som vi håpa kunne føre @l en annen type barnehagehverdag». (arkitekt 1)
I hvor stor grad fant vi sammenheng (koherens) mellom de involverte i planleggingsfasen - Stor grad av konseptuell og strukturell koherens imellom de som var involvert i planleggingsfasen - Involverte parter opplevde samarbeidet som meningsfylt og delte ideer, tanker og visjoner for innhold og udorming av de nye barnehagene
Funn B: Oppstart og etablering Involvering av fagleder/styrere ezer at bygningstypologi var bestemt og byggingen var i gang Case 1. Deltok på byggemøter, men hadde problem med å forstå tegninger og modeller, derfor vanskelig å påvirke: Rammene og alt mulig sånt på bygget, var jo sa4 da jeg kom inn i prosessen. Jeg fikk ore mye tegninger som var ferdig tegnet ( ) Og vi har jo kommet med ønsker og ha4 møter i byggeprosessen om hvordan vi skal gjøre @ng (..) Så vi har vært involvert i det, men ikke sånn se4 i planleggingen, for det var jo Omsorgsbygg som hadde bestemt hvordan det skulle se ut, hvordan det skulle være, og hvor det skulle ligge, ikke sant ( ) Og så er det en treningssak det er jo vanskelig å si4e og se på en tegning og tenke seg hvordan det blir i praksis. Den visualiseringsprosssen der er vanskelig. Og så tror man at @ng skal være sånn og sånn, og så blir det annerledes i praksis. Og det har jo denne prosessen handlet veldig mye om å få @ng @l å fungere i praksis. Og da ja da finner man løsninger. Og de løsningene hadde man sikkert ikke se4 før man kom opp i det problemet heller. (Styrer 1, 2011)
Forts. B: Oppstart og etablering Case.2 En opplevde å få reell innflytelse hadde flyzet Nl Oslo for å starte basebh og var inspirert av Reggio Emilia pedagogikken gjennom barnehagelærerutdanningen. Jeg følte at arkitektene var veldig gode @l å si hva dem hadde tenkt underveis, sånn at jeg kunne ta med det når vi planla for eksempel kjøkken med benk under @l å stå på..hvor vi kunne planlegge at okey her skal vi bes@lle en benk. Så det syntes jeg var veldig posi@vt. Til slu4 fikk vi jo være med på sånne byggemøter og (.), det var li4 av en prosess å få lov. Til slu4 kjøpte dem hjelm @l meg. Jeg kom ned der så ore og blanda meg. Jeg tror dem syntes at jeg blanda meg li4 for mye..men for meg var det helt avgjørende (styrer)
Forts. B: Oppstart og etablering Eks 3. En styrer/fagleder ble ansaz rez før åpning, og enhetsleder maktet ikke å kommunisere intensjonene med bygget «Man må selge de4e videre @l styrer, personal og foreldre som ikke har noe eieforhold @l ideene, det er nødvendig med en «ildsjel» på huset. Hadde jeg vært styrer den gangen kunne jeg fulgt opp på en annen måte» (Enhetsleder i bydelen)
HekAsk oppstart - Uferdige bygg, midlerndig drit - Personalet ansaz rez før åpning: - Assistenter en plandag, Pedledere en uke ( monterte møblene selv) - Flere pedledere på disp. - Eks 100 barn på tre dager, 70-100% minoritetsbakgrunn - byggene ble ikke taz i bruk slik de var planlagt - usikre ansaze med erfaring fra avdelingsbarnehager - ukjente begreper og bygningstypologier (begrepsforvirring) - felles begreper lezet kommunikasjon og bruken av byggene (fokusgruppemøter, veiledning m arkitekt*)
Lite Veiledning og støye Lite veiledning, dialog, oppfølging og støze fra bydelen KriNske vinklinger i media ble opplevd som belastende, skepnske foreldre og ansaze Påkostede bygg medførte krinkk fra andre barnehager i eldre bygg
Tradisjonell innredning Lite igjen av ideen om et mangfoldig og rikere fysisk miljø eller verkstedpedagogikk og «rommet som den tredje pedagog» Tradisjonell innredning (m ez unntak) Samme barnehage m ulik ledelse: «Bygget jobber mot oss» (lav konseptuell koherens) «Jeg elsker de4e bygget» (stor grad konseptuell koherens) se4 inn to bilder
Samme rom.
Ledererfaringer (fagledere/styrere) Udordringer Mer krevende å lede base og sone barnehager Krever struktur og kompetanse i personalet Krever god informasjonsflyt Krever bevisst fokus og tydelig fysisk miljøet Behov for kompetanseutvikling og veiledning PosNv erfaring Oppnår en mer synlig og transparent pedagogikk Bedre utnyzelse av faglig kompetanse i personalet Barna glede av nye relasjoner Personalet mer samarbeidende i en mer helhetlig organisasjon OBS: Ingen ville Nlbake Nl avdelinger
Hovedresultater - oppsummerende Vi fant lite konseptuell og strukturell koherens mellom planlegging av byggene og etablering av den pedagogiske hverdagen og innholdet i de nye byggene Barnehagelærere trenger å forstå byggets organisering for å kunne medvirke i planlegging og realisere bruken av bygget opnmalt Det kan være behov for veiledning i bruk av bygg En undervurdering av konsekvensene av det arkitektoniske grepet med å endre insntusjonens bygningstypologi
Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? Forskningen vår viser at arkitekturens og byggets funksjon som støzespiller for pedagogikken svekkes når de pedagogiske ideene bak udormingen ikke samsvarer med ideene Nl de som arbeider i de pedagogiske rommene. Selv om et mer inspirerende miljø for barna var intensjonen, svekkes gjennomføringen av mangel på koherens (meningsfull sammenheng) mellom planlegging og realisering.
Arkitektur og pedagogikk i samspill eller motspill? Funnene viser nødvendigheten av at barnehageutbyggere og eiere, planleggere, arkitekter, fagledere/styrere og øvrige barnehageansaze involveres og forstår hverandre i dialog om byggets intensjoner, udorming og bruk. Koherens er nødvendig i alle ledd. Det hjelper lite med nye visjoner, gjennomtenkt planlegging og udorming hvis intensjonene blir borte i transporten fra plan Nl realisering.
Arkitektur og pedagogikk i samspill? Architecture has always had a powerful role in our experience, since archtecture shapes the pedagogy, it is one of the strongest influences. So when you make architecture your actually renew the pedagogy: the architecture is not only the architecture of the building, but it determines and modifies the pedagogical architecture (Vecchi, 2010:98)
Noen spørsmål Al diskusjon Finnes det en tro på at bygninger er selvforklarende? Lite bevissthet om at byggets affordance er relasjonelt og kulturelt konstruert? Lite bevissthet om byggets påvirkningskrat? Undervurderes tradisjonens krat/diskursenes krat i insntusjonen? Kan samndige endringsprosesser utnulle hverandre? Etablering og ledelse av nye barnehager - en undervurdert prosess? Hvor er den 3 pedagog i norske barnehager? Kan tverrfaglig veiledning bidra Nl bedre prosesser? Hvilket ansvar har profesjonsutdanningen? Hva mener pedagoger og hva mener arkitekter er gode barnehager?