Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune Budsjett Økonomiplan og handlingsplan til 2018 Rådmannens forslag Side 1

Side 2

Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft... 9 1.4 Administrative ressurser... 10 1.5 Dokumentets oppbygging... 10 2 Kommunens rammebetingelser... 12 2.1 Befolkningsutvikling... 12 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune... 15 3 Sentrale budsjettforutsetninger... 16 3.1 Statsbudsjettet Hovedtrekk... 16 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)... 18 3.3 Andre statstilskudd... 20 3.4 Pensjonskostnad... 20 3.4.1 Spesielt om premiefond... 21 3.5 Barnehager... 22 3.6 Vedlikehold... 23 3.7 Avsetning til disposisjonsfond... 24 3.8 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet... 24 3.8.1 Finansinntekter... 24 3.8.2 Finansutgifter... 25 3.9 Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet:... 30 4 Hovedoversikter... 31 4.1 Sammendrag driftsbudsjett... 31 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet)... 31 4.2 Enhetenes driftsbudsjett... 32 4.3 Antall årsverk utlønnet... 34 4.4 Sammendrag investeringsbudsjett... 35 4.4.1 Investeringsbudsjett -2018... 35 5 Skatt og finans... 37 5.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 37 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 38 5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet... 38 6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat... 40 6.1.1 Utviklingstrekk... 40 6.1.2 Risikoområder... 40 6.1.3 Visjon... 40 6.1.4 Mål... 40 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 41 Side 3

6.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 41 7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 42 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner... 42 7.1.1 Utviklingstrekk... 42 7.1.2 Risikoområder... 43 7.1.3 Visjon... 43 7.1.4 Mål... 43 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester... 44 7.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 45 7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 47 7.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 48 8 Oppvekst og utdanning... 50 8.1 Visjon... 50 8.2 Grunnskole... 50 8.2.1 Utviklingstrekk... 50 8.2.2 Risikoområder... 50 8.2.3 Mål... 51 8.3 Målekort for organisasjon og tjenester... 55 8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 60 8.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 61 8.4.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 62 8.5 Barnehage... 63 8.5.1 Utviklingstrekk... 63 8.5.2 Risikoområder... 63 8.5.3 Mål... 64 8.6 Målekort for organisasjon og tjenester... 67 8.6.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 68 8.6.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 69 8.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste... 70 8.7.1 Utviklingstrekk... 70 8.7.2 Risikoområder... 70 8.7.3 Mål... 70 8.8 Målekort for organisasjon og tjenester... 72 8.8.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 73 8.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 73 8.9 Barnevern / Røykenmodellen... 74 8.9.1 Utviklingstrekk... 74 8.9.2 Risikoområder... 74 8.9.3 Mål... 74 8.10 Målekort organisasjon og tjenester... 76 8.10.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 77 8.10.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 77 9 Helse, sosial og omsorg... 78 Side 4

9.1 Visjon... 78 9.2 Nav Sosialtjenester... 78 9.2.1 Utviklingstrekk... 78 9.2.2 Risikoområder... 78 9.2.3 Mål... 78 9.3 Målekort for organisasjon og tjenester... 79 9.3.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 80 9.3.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 80 10 Helsetjenester... 81 10.1.1 Utviklingstrekk... 81 10.1.2 Risikoområder... 81 10.1.3 Mål... 81 10.2 Målekort for organisasjon og tjenester... 82 10.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 83 10.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 84 10.3 Pleie og omsorg... 85 10.3.1 Utviklingstrekk... 85 10.3.2 Risikoområder... 85 10.3.3 Bestiller utfører modellen... 85 10.3.4 Mål... 87 10.4 Målekort organisasjon og tjenester... 88 10.4.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 89 10.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 91 10.4.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 92 11 Plan og tekniske tjenester... 93 11.1 Visjon... 93 11.2 Kommunale veier... 93 11.2.1 Utviklingstrekk... 93 11.2.2 Risikoområder... 93 11.2.3 Mål... 93 11.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 94 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 94 11.2.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 95 11.3 Vann og avløp... 98 11.3.1 Utviklingstrekk... 98 11.3.2 Risikoområder... 98 11.3.3 Mål... 99 11.3.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 99 11.3.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 100 11.3.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 100 11.4 Brann- og redningstjenesten... 103 11.4.1 Utviklingstrekk... 103 11.4.2 Risikoområder... 103 11.4.3 Mål... 103 11.5 Målekort organisasjon og tjenester... 104 Side 5

11.5.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 105 11.5.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 105 11.5.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 106 11.6 Plan, bygg og oppmåling... 107 11.6.1 Utviklingstrekk... 107 11.6.2 Risikoområder... 107 11.6.3 Mål... 107 11.7 Målekort organisasjon og tjenester... 108 11.8 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 109 11.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 109 11.8.3 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett... 109 12 Kultur, idrett og næringsutvikling... 110 12.1.1 Utviklingstrekk... 110 12.1.2 Risikoområder... 110 12.1.3 Visjon... 111 12.1.4 Mål... 111 12.2 Målekort organisasjon og tjenester... 112 12.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett... 113 12.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet... 114 12.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett... 115 13 Sektorovergripende innsatsområder... 117 13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse... 117 13.1.1 Visjon... 117 13.1.2 Mål... 117 13.2 Miljø... 118 13.2.1 Visjon... 118 13.2.2 Mål... 118 14 Kvalitetsarbeid... 120 14.1 Handlingsprogrammet... 120 14.2 Målekort tjenestekvalitet... 120 15 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene... 121 15.1 Vann... 121 15.2 Avløp... 122 15.3 Plan... 123 15.4 Bygg... 124 15.5 Oppmåling... 125 15.6 Feiing og brannforebyggende aktivitet... 126 16 Økonomireglement... 127 17 Vedlegg... 130 17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall... 130 17.1.1 Overordnede nøkkeltall... 130 Side 6

17.1.2 Grunnskole... 131 17.1.3 Barnehage... 132 17.1.4 Barnevern... 133 17.1.5 Sosialtjenester... 134 17.1.6 Helsetjenester... 135 17.1.7 Pleie og omsorg... 136 17.1.8 Kommunale veier... 137 17.1.9 Vann og avløp... 137 17.1.10 Plan, bygg og oppmåling... 138 17.1.11 Kultur, idrett og næringsutvikling... 139 17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i... 140 17.3 Prisliste... 141 Side 7

1 Innledning Årets budsjettforslag viser at Røyken kommune har en god økonomi. Det foreslås derfor ingen kutt i og det er funnet rom for flere styrkninger. Mange av disse styrkninger følger opp saker der politikerne gjennom året har igangsatt nye viktige prosjekter som vil komme befolkningen til gode. Det er funnet rom for full finansiering av alle disse tiltak i budsjettforslaget. Det er også foreslått enkelte styrkinger av pleie og omsorg, samt at det foreslås å kompensere fullt ut for vekst i barnetall i skoler og barnehager. Alle enheter får også kompensert fullt ut for lønns- og prisvekst. Samtidig gjør summen av alle nye politiske vedtak at handlingsrommet i budsjettet er brukt opp før forslaget fremlegges, og det tydeliggjøres at man særlig fra 2017 må foreta enkelte tilpasninger i driften for å finansiere alle tiltak. Det er fremdeles mange gode formål som ikke får alt det vi ideelt sett kunne ønsket. Det vil det heller ikke være mulighet for innen de midler stat og kommunesektor i Norge har til disposisjon fremover. For at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester i de kommende år er det derfor viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine budsjettrammer. 1.1 Ansattes innsats En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger og at det hele døgnet, hver dag i året, ytes en formidabel innsats av kommunens ansatte. 1.2 Hovedprioriteringer Det er mange områder som får styrket budsjettene. Rådmannen vil særlig peke på: Svømmehall Det settes av midler til å bygge ny svømmehall i Røyken. Denne svømmehallen er etter bearbeidelse av prosjektet blitt vesentlig større en det som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling. Budsjettavsetningen er derfor økt til 14. mill kr. pr år for å dekke husleie til REAS. Veivedlikehold Politiske føringer knyttet til veivedlikehold er fulgt opp og det høye tempo i veivedlikehold videreføres. Vedtak om større prosjekter som Bakkekroken og Hurumveien følges opp, i tillegg til flere mindre prosjekter. Rehabilitering av skoler Spikkestad ungdomsskole bygges ut for over 200 mill. kr. Dette er over 60 mill. mer enn avsatt i fjorårets budsjett. Økningen skyldes vedtak om å bygge 7 i stedet for 4 parallellers skole. Budsjettavsetningen er derfor økt til 12 mill pr år for å dekke husleie til REAS. Side 8

Flere omsorgsplasser Det legges som følge av politisk vedtak opp til å etablere 10 nye sykehjemsplasser på Bråset i. I tillegg vil man åpne 27 omsorgsboliger på Spikkestad i 2016. Forebyggende arbeid og helsearbeid. Budsjettet prioriterer forebyggende arbeid. Tidligere vedtatte stillinger fullfinansieres, og tjenestene styrkes på flere områder, både mot barn, unge og eldre. Særlig gledelig er at det legges opp til å styrke psykisk helse ved å etablere en psykologtjeneste samt styrke psykososialt team for barn og unge. Gode sentrum og uteområder Det legges opp til å videreføre satsingen på å etablere gode sentrumsområder med trygge gangveier, torg / møteplasser og bedre belysning for å nevne noe. Midler foreslås avsatt til å følge opp tidligere intensjonsvedtak som Elveparken i Slemmestad, Spikkestad torg og kulturbygg / kirke, gangvei-ring i Røyken / Midtbygda, midler til å bygge ut flere gangveier. Flere barnehageplasser Det settes av midler til flere barnehageplasser for at kommunen fortsatt skal ha 100 % dekning, også til de grupper der vi ikke har plikt til å tilby dette. Det settes av 5 mill. mer til barnehagene i, økende til 15 mill. i 2018. Nye brannbiler Brannberedskapen foreslås styrket gjennom kjøp av ny brannbil i (levering 2016) og kjøp av høydeberedskapsbil (stigebil) i 2018. 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft Som påpekt i flere år har budsjettet til Røyken hatt en rekke risikoområder. Mange områder er adressert og fjernet, mens nye punkter er lagt inn etter risikoanalyse. Områder der risikoen etter rådmannens mening er vesentlig redusert: I forhold til budsjettene fra de siste 3 år er flere store risikoområder tatt bort: Vedlikehold av bygg Underskudd inneværende år som eventuelt vil dras med videre. Veivedlikehold. Disposisjonsfond. Kommunen må ha en buffer for å takle plutselig økonomiske endringer. Uten dette vil f. eks en rask økning i antall sterkt pleietrengende føre til at vi må kutte brått i skoler, barnehager eller omsorg (nesten alle utgiftene våre går til disse sektorene). For få år siden hadde vi ikke et slikt fond. Gjennom stram styring og god skatteinngang har fondet nå snart et tilfredsstillende nivå. Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det satt av penger til økt innbyggertall i og 2016. Prognoseverktøyet er også mer presist. Områder der risikoen er redusert, men fremdeles er til stede: Side 9

Renterisiko: Gjelden eksponerer kommunen for renterisiko. I fireårsperioden er denne risikoen lav pga fastrenteavtaler, men på sikt er risikoen stor. Områder der risikoen ikke er redusert Røyken kommune har allerede i dag en høy gjeldsgrad. Som følge av betydelige investeringer de neste fire årene, både i kommunen og i regi av REAS, vil gjeldsgraden øke ytterligere. Dette medfører at en økende andel av kommunens handlingsrom vil bli brukt til å betjene renter og avdrag. Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det ikke satt av tilstrekkelig med midler mot slutten av perioden for å møte veksten. Pga store investeringer vil dette særlig være en utfordring i fra 2017 / 2018. Rekruttering av spesialistkompetanse: På flere områder ser vi at det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell og ledere. Store pensjonsforpliktelser truer nivået på antall ansatte (gjelder hele offentlig sektor) Manglende bruk av ny omsorgsteknologi. Endringer i skatteregimet. Røyken avviker på mange områder fra landssnittet, og varslede endringer i skatteregimet kan slå relativt mye ut for Røyken avhengig av vektingen av de ulike parameterne. Eksempler er kommunalt skatteøre og redusert småkommunetillegg som vi kan tjene på, mens omlegging av selskapsskatten er noe vi kan tape på. Kommunens kloakksystemer ikke er i stand til å takle befolkningsøkningen, men her er det lagt inn nok penger i handlingsprogrammet. Utfordringen er å få prosjektert og iverksatt tiltak. Nye områder: Røyken er en kommune med mange utfordringer og mye press. Følgelig er det mange komplekse saker som må avklares i Røyken sett i forhold til de fleste kommuner av samme størrelse. Over tid må dette føre til ordninger der sentrale politikere får mulighet til å bruke mer tid på å sette seg inn i saker for derigjennom å kunne være tydelige premissleverandører i en tidlig fase. Det er etablert interkommunalt selskap for vei, vann og avløp med Lier og Hurum (VIVA). I en oppstartsfase vil kapasitetsutfordringer her kunne forsinke gjennomføring av prosjekter. 1.4 Administrative ressurser Røyken kommune bruker svært lite midler på administrasjon, og har i de siste årene konsekvent ligget blant de kommuner som bruker minst pr. innbygger til dette området. Kommuner som liggerover oss på listen er stort sett større kommuner som da har flere ansatte å spille på og / eller har mindre vekst. Handlingsprogrammet legger opp til fortsatt å bruke lite ressurser på dette området, slik at vi ikke binder unødvendige midler her. Samtidig vokser innbyggertallet nå med 2 til 2,5 % i året, hvilket indirekte medfører en tilsvarende effektivisering av administrasjonen. Det foreslås like vell noe redusert administrasjon utover i perioden. Summen av dette, samt årlig vekst, vil redusere administrativ kapasitet noe utover i perioden. 1.5 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Side 10

Kommunens virksomhet er inndelt i 17 programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av dokumentet. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Mål for området (handlingsplan for til 2018). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan for til 2017. Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt i. De målene som direkte kan måles i måltall/nøkkeltall er flyttet til et eget målekort. Som vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt ut. Målet for sykefravær er satt til 6,5 % for hele kommunen. Derfor vil dette være måltallet for alle områdene, selv om noen områder ligger under dette i dag. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden til 2018. Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett. Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Tiltak 1 inneholder også en justering mellom enhetene og finansområdet når det gjelder andelen av pensjonskostnaden som belastes enhetene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i og vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden 2012-2018 for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2018 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra. Ifølge investeringsreglementet skal kommunestyret vedta en investeringsramme pr prosjekt. Det skal ikke budsjetteres med samleposter. Alle beløp i er derfor konkretisert til enkeltprosjekter. I 2016 2018 vil det kunne være enkelte samleposter som må konkretiseres gjennom rullering av planer i løpet av. Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte programområdene. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner finnes på www.ssb.no. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i -priser. Side 11

2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste 5 årene. 2010 2011 2012 Periodens vekst 0-5 år 1500 1494 1496 1531 1589 5,9 % 6-15 2833 2874 2842 2884 2881 1,7 % 16-66 12595 12865 13127 13380 13740 9,1 % 67 + 1966 2031 2129 2283 2411 22,6 % Totalt 18894 19264 19594 20078 20621 9,1 % Årlig vekst 0,77 % 1,96 % 1,71 % 2,47 % 2,70 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,1 % de siste 4 årene. Det siste året var det høyeste med 2,7 % vekst. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet. Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale forhold godt nok. Kommunen anskaffet derfor et eget prognoseprogram i - Kompass. I dette programmet beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men kan være et alternativ til SSB sin modell. Det kan legges inn selvvalgte vekstrater i KOMPASS. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en modell som gir gjennomsnittlig 2,0 % årlig vekst i perioden frem til 2034. For økonomiplanperioden -2018 er den årlige veksten ca 2,4 %. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot 2018. Får og kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2008 i figuren. Side 12

I SSBs prognose beregnes det ca 1,9 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges opp til 2,4 %. De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene. Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet. Fra 2011 har denne gruppen vært økende. SSBs prognose indikerer liten endring i antallet fremover, mens KOMPASS indikerer en årlig vekst på 2-3 %. Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo. Side 13

Vi ser at kullene varierer litt i antall, men det har ikke vært noen underliggende vekst-trend av betydning de siste 5 årene. Trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen er den samme fremover. Det vil si en svak vekst de neste fire årene. KOMPASS-modellen anslår at denne trenden blir noe kraftigere enn SSB sine tall. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er mellom 0 og 2 %. Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst på hele 4-6 %. I likhet med fjorårets plan, har rådmannen basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i økonomiplanen når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter, utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg. Side 14

2.2 Økonomisk status i Røyken kommune Røyken kommune har de siste årene hatt en stram, men bærekraftig økonomi. I perioden 2011 til har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 53 mill. Dette er midler som vil komme innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. Det bør fortsatt budsjetteres med noe årlig avsetning til disposisjonsfond fremover, men rådmannen mener at det er forsvarlig å nedjustere avsetningene noe fra forrige økonomiplan. I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme, men realistiske rammer. Det er imidlertid noen programområder som melder om overskridelser som må adresseres i budsjettet for. Dette gjelder i første økonomisk sosialhjelp, antall barn i barnehage og lavere inntekter enn budsjettert innenfor plan, bygg og oppmåling. I perioden 2011 til var merinntekter fra skatteinngangen sterkt medvirkende til at kommunen fikk overskudd som kunne tilføres premiefond. I er denne trenden snudd, og i år er det antatt å bli en inntektssvikt på 2,0 mill. Kommunen må derfor være forsiktig med å budsjettere skatteinngangen for høyt i. I vil imidlertid merforbruket i virksomhetene dekkes av at pensjonskostnaden har gått vesentlig ned etter overgangen fra Storebrand til KLP. I følge pensjonsprognosene vil denne besparelsen gradvis bli mindre utover i perioden fordi økt antall pensjonister og lavt rentenivå vil føre til en kostnadsvekst fremover. Det er vedtatt et ambisiøst investeringsprogram for de neste fire årene. Dette gjelder sentrumsutvikling, veiprosjekter og husleie til ny skole, svømmehall og kulturhus/kirke. Røyken kommune vil, sammen med REAS derfor få en svært høy gjeldsgrad i løpet av perioden. Det vises til kapittel 3.10. Dette medfører at kommunen utover i perioden vil komme til et punkt hvor det ikke blir mulig å styrke budsjettrammene innenfor pleie- og omsorg og skole like mye som befolkningsveksten skulle tilsi. Det vil ikke bli mindre penger til drift i sektorene, men de må betjene et større antall brukere uten at dette kompenseres fullt ut i budsjettrammene. Side 15

3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet Hovedtrekk Regjeringen Solberg la frem sitt forslag til statsbudsjett 08.10.. Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet for, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak av rådmannen. I forslaget til statsbudsjett for er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 6,2 mrd., hvorav 4,4 mrd er vekst i frie inntekter. Dette er omtrent som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapet 12.06.14). For kommunene er det beregnet en realvekst i frie inntekter på 3,9 mrd. Dette skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,5 mrd (usikkert anslag) Styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser: 0,2 mrd Satsing på mer fleksible barnehageopptak: 0,1 mrd Dette innebærer at regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren totalt gir kompensasjon for utgifter som følger av befolkningsvekst, men lite rom for nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 37,6 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i. Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Side 16

Område Makspris i barnehage settes til 2.580,- pr mnd Prosentvis opptrapping av minste tillatte tilskudd til private barnehager økes fra 96 til 98 %, Helårseffekt Subsidiering av foreldrebetaling i barnehagene Redusert etterspørsel kontantstøtte Barnevern, økt egenandel i statlige barneverninstitusjoner Adopsjon, flytting av utredningsansvar fra kommuner til Bufetat Nytt valgfag 10. trinn (helårsvirkning av utvidelse i ) Frukt og grønt opphører fra 1/8- Kulturskoletilbud i sfo opphører fra 1/8-,helårsvirkning Endring av ansvar for produksjon og utsending av valgkort Styrking av NAVkontaktsenter Redusert egenandel for personer på dobbeltrom i sykehjem Rett til brukertstyrt personlig assistanse Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar -1182-1182 Rammen til barnehagene reduseres som en følge av økt foreldrebetaling 476 476 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet 422 422 Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet -922-922 Midlene trekkes inn fra Barnehageområdet 624 624 Merutgiften avhenger av antall barneverninstitusjoner til enhver tid, og er vanskelig å forutse. Kompensasjonen er gitt videre til barnevernet. -17-17 Midlene inndratt fra Barnevernet 258 258 Midlene ligger inne i forslag til skolemodell for. -417-417 Midlene er inndratt og trekket er innarbeidet i skolemodellen -134-134 Beløpet foreslås inndratt fra kulturskolen -68 68 Midlene inndras fra Politisk sekretariat -45-45 Midlene er inndratt fra rammen til NAV 59 59 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten 1136 1136 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten 900 900 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten 19 19 Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. Side 17

I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 3,3 % og veksten i varer og tjenester til 2,4 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 3,0 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført i kommune. Dette innebærer også at alle gebyrer er økt med 3,0 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett er antall innbyggere pr 01.07.14. (467,1 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 34,5 mill). o Vekst-tilskudd (ny ordning fra ): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,6 % får dette tilskuddet. (7,9 mill) o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Trekk på 12,0 mill) Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Røyken pr 01.11.14 skal skatte til Røyken i. (559,3 mill) Totalt blir dette ca 988,2 mill i frie inntekter i. Med unntak av inntektsutjevningen er rammetilskuddet for kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er en prognose basert på siste tre års gjennomsnittlig skatt pr innbygger. Det er videre regnet inn ett års befolkningsvekst (2,4 %) for å ta høyde for at antallet skatteytere øker fra til. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet avhenger av den gjennomsnittlige skatteinngangen pr innbygger i Røyken målt opp mot landsgjennomsnittet. Prognosen for inntektsutjevning er også basert på siste tre års gjennomsnitt for skatt pr innbygger. Side 18

Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra til for kommunene i Buskerud. Som det fremgår, er Røyken blant kommunene med høyest vekst. Dette skyldes befolkningsveksten som har vært ca 2,4 %. De siste årene har regjeringens skatteanslag vært satt konservativt, og skatteinngangen i kommunene har blitt høyere enn forutsatt. I har imidlertid trenden snudd, og kommunesektoren ligger an til å få en inntektssvikt på 2,1 mrd, eller 0,7 % av samlede frie inntekter. Som det fremgår av tertialrapporten, er ikke inntektssvikten i Røyken like stor som i resten av kommunesektoren. Prognosen for er en inntektssvikt (skatt og inntektsutjevning) på 2,0 mill, eller 0,2 % av samlede frie inntekter. I statsbudsjettet for har regjeringen kompensert 2,1 mrd gjennom skatteøret for den beregnede inntektssvikten i. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om denne kompensasjonen er stor nok. Skatteinngangen i kommunesektoren har ligget lavere enn regjeringens siste anslag i både august og september. Hvis kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, vil dette forplante seg til. Siden Røyken kommunes inntektssvikt så langt i år er noe lavere enn de nasjonale tallene, velger rådmannen og legge budsjettet i tråd med de nasjonale anslagene, til tross for at disse er usikre. Anslaget på frie inntekter i 2016-2018 baserer seg på befolkningsprognoser. Også i årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på en alternativ befolkningsprognose til SSBs prognose. Det er redegjort for denne i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst. Årlig befolkningsvekst i perioden 2016 2018 er anslått til ca 2,4 %. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca 20-25 mill årlig i perioden 2016 til 2018. Når vi legger den høyeste befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten. Side 19

Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det imidlertid ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor lagt inn kutt i enkelte rammer fra og med 2016, som må spesifiseres ytterligere ved neste rullering av økonomiplanen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden til 2018, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. bud prognose 2016 2017 2018 Rammetilskudd 423 386 426 400 428 848 436 802 447 313 453 208 Skatt 534 341 529 300 559 305 572 763 585 490 598 455 Sum frie inntekter 957 727 955 700 988 154 1 009 565 1 032 803 1 051 663 Av økningen fra til utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca - 22 mill. Beløpene fra til 2018 er i -priser. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: Flyktningtilskuddet baserer seg på et årlig mottak av 20 flyktninger, i henhold til kommunestyrevedtak. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i 2016. Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonsutgifter som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 96,6 mill. pr 31.12.. Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Side 20

Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Regjeringen har dessuten gjort enkelte systemendringer med virkning fra som vil bidra til å øke pensjonskostnadene i årene fremover. Dette er: Reduksjon av forholdstallet mellom diskonteringsrente og antatt lønnsvekst. Økte amortiseringskostnader som følge av at amortiseringstiden på premieavvik går ned fra 15 til 7 år. De to siste punktene gjennomføres for å redusere det opparbeidede premieavviket i kommunenes regnskaper. I statsbudsjettet er kostnadsveksten i anslått til 0,5 mrd for kommunesektoren. I følge pensjonsberegningene til KLP vil kostnaden øke med 6,5 mill i Røyken neste år. Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra 01.01.13. et var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I ble pensjonskostnaden 13 mill lavere enn budsjett. Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen fra medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 7,0 mill i. 3.4.1 Spesielt om premiefond I juni ble KLP sitt regnskap for klart. Som en del av årsoppgjøret foretar KLP beregning av pålagte oppreserveringer for den enkelte kommune. Den delen av avkastningen som ikke går til oppreservering, overføres til premiefond hos den enkelte kommune. Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommune har normalt brukt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Denne beregningen ble gjort for første gang av KLP for Røyken nå i, ettersom pensjonsordningen ble overført fra Storebrand i fjor. Beregningen viser at Røyken har oppreservert ca 20 mill mer enn behovet. Dette gjorde at det heller ikke var nødvendig med noen ytterligere oppreservering i, slik de andre KLP-kundene måtte. et er at det totalt er overført 44,6 mill til premiefond i. Av dette er ca 35 mill ekstraordinært på grunn av økonomiske utslag ved flyttingen fra Storebrand. Disse midlene kan Røyken altså benytte til å dekke pensjonspremie i eller senere år. Dette er gode nyheter, som medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse 44,6 mill kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Dersom kommunen velger å benytte hele beløpet til å dekke premie i vil det som sagt, være gunstig for kommunens premieavvik og fremtidige pensjonskostnader. Dette vil imidlertid påvirke tilskuddet til private barnehager, fordi denne tilskuddssatsen skal beregnes på bakgrunn av betalt Side 21

pensjonspremie. Konsekvensen vil bli ca 15-20 mill lavere tilskudd til private barnehager i. Rådmannen foreslår derfor at det benyttes jevnt beløp fra premiefond de neste 4 årene. Pensjonspremieprognosen for er relativt forutsigbar, fordi den baserer seg på faste aktuarberegninger. Vi har bedt KLP om å presentere prognoser for hele 4-årsperioden. Dette har de så langt ikke klart. Den budsjettposten som er lagt inn fra 2016-2018 er derfor usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av premiefond vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for private barnehager fra og med 2011. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Regjeringen har hatt en opptrappingsplan som på sikt skal sikre at alle private barnehager mottar 100 % tilskudd. Opptrappingen mot dette finansieres i de årlige statsbudsjettene. Regjeringen har satt minstesatsen for til 98 %. Kostnaden er kompensert i statsbudsjettet. Inneværende år er det 7 ordinære barnehager og 3 familiebarnehager som ikke mottar 100 % tilskudd, av totalt 27 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår å fortsatt følge regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle barnehagene bli 1 mill med dagens barnetall. Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i representerer et brudd med tidligere år der kommunene har basert seg på de kommunale barnehagenes budsjett. Fra skal tilskuddssatsene beregnes på bakgrunn av to år gamle regnskapstall i de kommunale barnehagene. Dette gir en sterkere forutsigbarhet både for kommunen og de private barnehagene. Grunnlaget justeres med deflator for og. Samtidig benyttes maksprisen for foreldrebetaling i tildelingsmodellen, som diktert av Utdanningsdirektoratet. Maksprisen blir for økt med 100 kroner utover deflator, og settes dermed til 2580 kroner pr måned. Dette gir følgende satser for : Ordinære barnehager (100 %) Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd nasjonal sats Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd nasjonal sats Små barn 161 022 9100 164 030 9500 Store barn 75 788 9100 76 546 9500 Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. For er disse fastsatt til kr 9500. Side 22

Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i og. Familiebarnehager (100%) Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd Små barn 148 200 12 000 152500 12000 Store barn 113 200 12 000 116300 12000 3.6 Vedlikehold REAS har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner for kommunens formålsbygg. Selskapets egen vurdering er at det bør settes av 130 kroner per kvm årlig for å få et vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. Dette ble lagt fram for formannskapet som egen sak i. Med et samlet bygningsareal på 88000 kvm svarer det til nærmere 11 millioner årlig. Vedtatt økonomiplan for -2017 gir rom for at det brukes 8,2 millioner i, dvs. 93 kroner pr kvm. Husleiebetalingen til REAS gir rom for at det kan brukes 4,5 millioner kroner til ytre vedlikehold i. I tillegg så ligger det inne en styrking av ordinær bevilgning til vedlikehold med 1,5 millioner for 2016 2018. Formannskapet har tidligere vedtatt at 7 millioner kroner i spillemidler for Midtbygdahallen skal brukes til å finansiere et styrket vedlikehold. Midlene kommer i tillegg til ordinære bevilgninger, og utbetales med 3,5 millioner kroner i og formentlig med 3,5 millioner i. Samlet disponibelt til vedlikehold blir da: Vedlikehold 2016 2017 2018 Sum 8000 6000 6000 6000 Kr. per kvm 81.- 68.- 68.- 68.- Dersom spillemidlene ikke utbetales til den tida som er forutsatt, så vil REAS mellomfinansiere slik at vedlikeholdet kan gjennomføres som planlagt. Det gjennomføres i løpet av oppgradering av ventilasjonsanlegget på Røyken ungdomsskole og oppgradering av Røykenhallen, hver seg i størrelsesorden 10 millioner kroner. Sammen med utbyggingen av Spikkestad ungdomsskole betyr det også at deler av det påviste vedlikeholdsetterslepet hentes inn. Selv om midlene til vedlikehold reduseres fra 98 kroner pr kvm i via 81 kroner til 68 kroner for årene 2016-18, så er det etter rådmannens vurdering forsvarlig sett i sammenheng med de betydelige investeringene som gjøres i /15. Side 23

3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr 31.12. utgjorde disposisjonsfondet 31,1 mill. Etter at mindreforbruket fra er overført til disposisjonsfond, vil fondet være omtrent 53,8 mill i (prognose). Budsjettforslaget legger opp til følgende utvikling av fondet de neste 4 årene. 2016 2017 2018 31,3 53,8 56,6 58,9 55,4 63,5 Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr 31.12. hadde kommunene i Norge gjennomsnittlig 6,3 % av brutto driftsinntekter på disposisjonsfond. Røyken kommune hadde ca 3,0 %. Røyken kommune planlegger vesentlige investeringer de neste årene til skole, svømmehall, kirke og vei. Vi bør derfor fortsette oppbyggingen av disposisjonsfond de neste årene som egenkapital til disse investeringene. 3.8 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Eksterne finanstransaksjoner er transaksjoner som er forbundet med renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i eksterne finansinntekter og eksterne finansutgifter. 3.8.1 Finansinntekter Eksterne finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden 2018 er dette budsjettert slik: Side 24

Det er forutsatt at man i gjennomsnitt har 100 mill.kr i bankinnskudd pr. år i planperioden. Det er videre forutsatt at rentenivået er 2 % i og økende til 3,25 % mot slutten i perioden. Videre er det forutsatt at det utbetales utbytte fra: Røyken Eiendomssutvikling AS med 4 mill.kr i og 6,2 mill.kr pr. år i resten av planperioden Lindum Oredalen AS med 1,5 mill.kr pr år i hele planperioden Det anslås at det blir innbetalt ca 0,8 mill.kr pr. år i renter på lån til Boligstiftelsen. Dette er renter som videre innbetales til Kommunalbanken da utlånet til Boligstiftelsen er et rent formidlingslån der långiver er Kommunalbanken. Det er tatt opp 3 lån til selskapet - i 2003, 2008 og 2011. Disse utgjør til sammen ca 26 mill.kr. 3.8.2 Finansutgifter Eksterne finansutgifter er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld. Kostnadsnivået i tilknytning til betjening av gjeld svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Figuren under viser Røyken kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne (eks REAS og Boligstiftelsen): Side 25

Samlet gjeld øker fra ca 530 mill.kr i til nesten 820 mill.kr i slutten av perioden. Det er særlig lån tilknyttet VA-området som utgjør den største andelen. Startlån som er et rent formidlingslån i utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko øker fra 163 mill.kr i til 217 mill.kr i 2018. Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 20 mill.kr. Annen gjeld er finansiering av veier, brann og beredskap, sentrumsutvikling, IKT samt annet inventar/utstyr. Denne andelen øker utover i planperioden noe som i særlig grad skyldes investeringer på vei. Dette går også tydelig frem av graden under, som viser årlig netto økning i låneporteføljen til ulike formål. Det er «annen investering» som øker mest i og 2016. Startlån øker også forholdsvis mye i, men har en prosentvis reduksjon de neste årene. Investeringer i VA-sektoren er særlig høye i 2016 og 2017. Det aller meste av Røyken kommunes eiendomsmasse ligger i Røyken Eiendom AS (REAS). De lån som tas opp der betjenes av kommunen gjennom husleie. Det er også en gjeldsforpliktelse som hviler på Røyken kommune gjennom garantivedtak. REAS har et omfattende investeringsprogram i årene Side 26

fremover der det aller meste lånefinansieres. Det gjør at Røykens gjeldsforpliktelse er betydelig større enn det som fremgår at kommunens regnskap og budsjetter. Dersom man hensyntar den gjeldsutvikling som REAS skisserer for de neste årene, vil Røyken kommunes samlede gjeldsforpliktelse ligge i overkant av 2.1 mrd. kr. Gjeldsforpliktelsen i REAS betjener Røyken kommune gjennom sine husleiekontrakter med selskapet. Deler av kommunens lånegjeld eks. REAS er gjeld som er tilknyttet en formidlingsordning. Startlån er en slik type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad. Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsrom mellom låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som utbetales av kommunen (til Husbanken). De senere år har det vært budsjettpraksis på at dette hensyntas slik hva gjelder netto renteutgifter: Netto renteutgifter som i utgangspunktet skal være lik 0 budsjetteres med en netto utgift på 1 mill.kr pr. år i planperioden. En del av dette kan imidlertid sees opp mot økt bankinnskudd og derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd. Side 27

En vesentlig risiko knytt til høy lånegjeld er renteutviklingen. Renteeksponeringen ved 2 % økning i rentenivået er for Røyken sitt vedkommende følgende: Her vises renteeksponeringen med og uten REAS. Tallene bygger på følgende forutsetninger: Startlån og gjeld tilknyttet VA trekkes ut av låneporteføljen. Grunnen er at økte renter her skal i prinsippet tilsvares av økte renter på utlån og VA-gebyrer. VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån og tidligere. VA-delen forutsetter at hele det budsjetterte investeringsbeløp i perioden også regnskapsføres (det er kun faktisk regnskapsføring som legges tilgrunn for beregning av kapitalkostnader på VAområdet) Forholdet mellom fast og flytende rente er lik for hele perioden. Her legges fastrenteandelen i siste finansrapportering til grunn. Legges disse forutsetningene til grunn er renteeksponeringen hva gjelder kommunens egen låneportefølje liten. Trekkes REAS inn i vurderingen blir eksponeringen en del høyere. Med tallene for vil eksponeringen tilsammen utgjøre ca 2,4 mill.kr. I 2018 vil den være 3,2 mill.kr. Dette er allikevel ikke avskrekkende høyt sett på bakgrunn av stor gjeldsforpliktelse. Dette har sammenheng med at nesten 90 % av REAS sin låneportefølje er bundet til fast rente gjennom flere SWAP-avtaler. Side 28

Kommunens egen fastrenteprofil anslås å være følgende i planperioden. Ved siste finansrapporteringen var andelen fastrente 38 %. Det er en god sikring sett i forhold til risikoelementet i ulike rentescenarier. Foreløpig er det liten grunn til å gjøre endringer i valgt strategi. Fastrenteandelen må imidlertid være gjenstand for kontinuerlig vurdering med utgangspunkt finansmarkedene og utviklingen der. I all vesentlig grad er kommunens finansutgifter knyttet opp mot renter og avdrag på gjeld tilknyttet kommunale investeringer. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på renter og avdrag tilknyttet kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld t.o.m 2018 (ekskl startlån og Boligstiftelsen): 2016 2017 2018 Renter eksisternede lån 8 857 9 672 10 228 10 524 Renter nye lån i perioden 843 4 074 8 781 12 649 Renter SWAP 3 105 2 937 2 769 2 599 SUM renter 12 805 16 683 21 778 25 773 Avdrag eksisterende lån 25 953 25 953 25 953 25 953 Avdrag nye lån i perioden 1 086 4 458 8 758 11 594 SUM avdrag 27 039 30 410 34 711 37 546 Nettopp på grunn av renteeksponeringen er det i perioden lagt inn en økning i forhold til dagens effektive rente (flytende) på 0,5 % hvert år i planperioden. I 2018 er det derfor lagt inn en forutsetning om at renten ligger i området 4,2 %. Renter SWAP i oversikten over gjelder inngåtte rammeavtaler. Side 29

3.9 Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Det legges opp til følgende budsjettering av eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: 2016 2017 2018 Overføring fra drift til pensjonsinnskudd KLP 1 900 1 900 1 900 1 900 Opptak startlån 20 000 20 000 20 000 20 000 Låneopptak VA 16 520 70 650 67 750 30 500 Låneopptak øvrige investeringer 48 647 66 487 32 987 18 752 I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for de ulike ordningene (fellesordning, sykepleierordning og folkevalgtordning) som er plassert hos pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav tilsvarende 1,9 mill.kr hvert år. Det legges opp til at dette finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Videre er det som allerede nevnt budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 20 mill.kr til utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag både det som kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten i investering. Oversikten over viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift. Figuren nedenfor viser budsjetterte finansinntekter i perioden til 2017. De blå søylene viser renteinntekter fra bankinnskudd. Denne inntekten øker som følge av at kommunens likviditet er i bedring og det oppnås renteinntekter på kommunens disposisjonsfond. De røde søylene viser renteinntekter som følger av videreformidling av lån. Nedgangen fra til skyldes at REAS skal innfri et lån fra kommunen på 25,5 mill i løpet av høsten. Utover i perioden vil renteinntektene fra videreformidlingslån øke som følge av økte startlån. Renteinntektene fra videreformidlingslån har en tilsvarende renteutgift. Side 30

4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett 4.1.1 Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 31

4.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Oppr. Virksom(T) Regnskap Bud. B B 2016 B 2017 B 2018 Folkevalgte organer og politisk sekr. 7 306 7 121 8 284 7 244 7 994 7 244 Rådmannen 1 973 3 167 1 760 1 760 1 760 1 760 Assisterende rådmann 8 257 10 147 11 053 10 740 10 390 10 390 Personalavdelingen 12 184 12 564 13 791 14 141 14 141 14 141 IKT og kvalitet 25 210 25 746 27 353 26 703 26 703 26 703 Skatt/finans -14 349 36 574 32 405 37 071 39 592 40 619 Økonomienhet 6 167 6 345 6 411 6 411 6 411 6 411 Eiendom- og boligavdeling 113 926 130 100 137 317 149 603 161 903 162 053 Kommunalsjef oppvekst 1 929 2 071 2 547 2 547 2 547 2 547 Barnehageområdet sentralt 128 383 133 179 141 697 144 848 147 305 152 057 Grunnskoleområdet sentralt 17 384 21 608 22 845 21 536 22 725 23 243 PPT 6 237 6 322 6 515 6 515 6 515 6 515 Barneverntjenesten 19 677 24 476 27 396 27 796 27 946 27 996 Frydenlund barneskole 13 807 14 589 14 762 14 732 14 702 14 702 Hyggen oppv.senter 7 900 8 187 8 392 8 378 8 365 8 365 Midtbygda barneskole 27 793 26 201 26 681 26 644 26 607 26 607 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 22 021 22 293 22 183 22 140 22 097 22 097 Bødalen oppv.senter 25 636 24 915 24 319 24 289 24 259 24 259 Spikkestad barneskole 19 857 19 994 21 550 21 504 21 458 21 458 Røyken ungdomsskole 16 236 16 060 18 007 18 007 18 007 18 007 Slemmestad ungdomsskole 29 449 29 334 30 048 30 048 30 048 30 048 Spikkestad ungdomsskole 19 915 19 050 19 680 19 680 19 680 19 680 Røyken barnehage 4 789 4 639 4 729 4 729 4 729 4 729 Slemmestad oppv.senter barnehage 5 976 5 859 5 921 5 921 5 921 5 921 Bødalen oppv.senter barnehage 4 412 4 528 4 495 4 495 4 495 4 495 Hyggen oppv.senter barnehage 3 082 3 032 3 125 3 125 3 125 3 125 Åpen barnehage 746 924 951 951 951 951 Kommunalsjef Helse og omsorg 3 115 3 653 3 772 3 772 3 772 3 772 Helsetjenesten 27 789 29 874 32 760 33 221 33 252 33 252 Sosialtjenesten 23 308 23 029 26 100 25 600 25 100 25 100 Hjemmebaserte tjenester 4 930 3 250 3 707 3 532 3 532 3 532 Tjeneste for funksjonshemmede 386 590 1 126 931 931 931 Psykisk helse 2 301 0-9 -9-9 -9 Bestillerenhet 202 796 210 890 206 147 209 405 212 486 216 138 Kultur, idrett og næringsutvikling 13 428 16 238 16 737 16 237 16 237 16 237 Bibliotektjenesten 4 879 5 287 5 157 5 357 5 157 5 157 Kultur 6 871 7 423 7 651 7 736 7 736 7 736 Kulturskoletjenesten 3 501 3 565 3 544 3 544 3 544 3 544 VAR - Kapitalinntekter 0-21 390-17 735-21 469-25 753-34 221 K-teknikk vann -6 337 0 0 0 0 0 K-teknikk avløp -10 962 0 0 0 0 0 K-teknikk vei 10 808 17 135 17 748 16 248 16 248 16 248 K-teknikk miljø 70 381 2 312 2 312 2 312 2 312 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 5 815 4 027 7 258 6 963 6 991 6 991 Brann- og redningstjenesten 15 864 17 070 16 888 16 888 16 888 16 888 844 462 940 046 977 384 991 830 1 008 803 1 009 734 Side 32

Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Bestillerenheten har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og har derfor en budsjettramme på kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde lenger bak i dokumentet. Fra 01.01. blir Helsestasjonen og Psykososialt team for barn&unge flyttet til Programområdet Barnevernstjenesten. Tallene vises i henhold til gammel organisering, mens måldelen har innarbeidet organisasjonsendringen. Side 33

4.3 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen. 31.12. 31.10. Folkevalgte og politisk sekr (inkl ordfører) 3,0 3,0 Rådmann 1,0 1,0 Assisterende rådmann 7,0 7,0 Personalavdeling 10,7 9,5 IKT og kvalitet 15,7 14,7 Skatt/finans 0 0 Økonomiavdeling 9,0 9,0 Boligkontoret. 1,7 1,7 Kommunalsjef oppvekst (inkl sltkoordinator) 2,0 2,0 Barnehageområdet sentralt 8,1 8,1 Grunnskoleområdet sentralt 1,1 1,0 PPT 9,6 8,0 Barneverntjenesten 14,2 19,6 Frydenlund barneskole 30,2 31,7 Hyggen oppvekstsenter 23,4 23,8 Midtbygda barneskole (inkl mottaksklasse) 55,8 55,1 Slemmestad og Nærsnes oppvs 58,3 53,5 Bødalen oppvekstsenter 59,8 62,5 Spikkestad barneskole 40,8 38,5 Røyken ungdomsskole 26,2 27,7 Slemmestad ungdomsskole 52,7 46,2 Spikkestad ungdomsskole 28,9 30,5 Røyken barnehage, inkl åpen bhg 12,6 13,3 Kommunalsjef helse og omsorg 1,5 1,5 Helsetjenesten (inkl legevakt) 34,9 32,4 Sosialtjenesten 13,5 14,5 Hjembaserte tjenester 68,5 73,5 Tjenester til funksjonshemmede 74,3 73,9 Psykisk helse 21,3 21,3 Bestillerenhet 7,9 9,6 Kommunalsjef kultur, idrett 1,0 1,0 Bibliotek 6,7 6,9 Kultur 5,6 7,0 Kulturskole 4,8 5,0 Kommunalteknikk 24,2 26,7 Plan, bygg og oppmåling 20,1 24,5 Brann- og redningstj 20,0 23,3 Sum 776,1 788,5 Side 34

4.4 Sammendrag investeringsbudsjett 4.4.1 Investeringsbudsjett -2018 Investeringer som har en verdi på over 100.000,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belaster derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden 2018, samt hvordan dette er finansiert. 1 Oppr. bud 2 Rev. Bud 3 Forslag 4 Forslag 2016 5 Forslag 2017 6 Forslag 2018 Adm, eiendom og 8 209 9 171 7 282 7 357 7 507 7 132 fellesfunksjoner Skole 2 000 2 000 6 000 2 000 2 000 2 000 Pleie- og omsorg 1 700 5 298 1 050 100 0 0 Kommunale veier 19 990 48 621 35 140 37 580 21 400 7 500 Vann og avløp 42 260 59 040 16 520 70 650 67 750 30 500 Brann- og redningstjenesten 0 0 2 200 3 150 0 4 020 Plan, bygg og oppmåling 0 548 0 0 0 0 Kultur 1 900 8 247 1 375 4 200 0 0 Startlån 30 000 30 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Mellomfinansiering av kirken 15 000 Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Salg av eiendom/aksjer Lån til investeringer 0-1 340-30 000 - -68 319-0 -1 340-30 000 - -131 598 0-1 900-20 000 0-67 667 0-3 400-20 000 - -136 637 0-1 900-20 000 - -96 757 0-1 900-20 000 - -49 252 Sum 0 0 0 0 0 0 Kolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgning det enkelte år. Kolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet for skatt og finans. Årsaken til at revidert vei-budsjett i er nesten 30 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra i pågående prosjekter og overføring av 5,0 mill fra driftsbudsjettet til asfaltprosjekter. Side 35

PROGRAMOMRÅDENE Side 36

5 Skatt og finans 5.1.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett -924 863-924 863-924 863-924 863 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk -10 610-10 610-10 610-10 610 2 Justering av utbytte REU -2 200-2 200-2 200-2 200 3 Avsetning lønnspot 14 900 14 900 14 900 14 900 4 Besparelse lønnsoppgjøret i -1 000-1 000-1 000-1 000 5 Red/økte pensjonskostnader ift -7 000-3 000 1 000 2 000 6 Egenkapital til innskudd til KLP 560 560 560 560 7 Endring rammetilskudd -5 462-13 416-23 927-29 822 8 Endring skatteinntekt -24 964-38 422-51 149-64 114 9 Endring andre generelle statstilskudd -2 676-1 573-62 -310 10 Endring rente og avdragskostnader 4 027 12 380 22 954 30 806 11 Endring renteinntekter -78-1 377-2 908-4 134 12 Avsetning til disposisjonsfond -4 704-5 228-10 996 581 13 Endr. kapitalinntekter VA og interntjenester 3655-79 -4 363-12 831 14 Ustyr/Inventar til kirke/kulturbygg - finasieres av disposisjonsfond 0-1 500 0 0 15 EK-innskudd til KLP - BBO, finansieres av disposisjonsfond -850 0 0 0 16 Ustyr/inventar til kirke/kulturbygg 0 1 500 0 0 17 EK-innskudd til KLP - BBO 850 0 0 0 18 Inntekter fra Hurum vedr kommunesamarbeid -2 300-2 300-2 300-2 300 Forslag -962 714-976 228-994 964-1 003 335 5.1.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Lønnskompensasjon ligger sentralt i påvente av resultatet av årets lønnsforhandlinger i kommunen. Enhetene er blitt kompensert for generell prisvekst på varer og tjenester. Andelen pensjonskostnader som belastes enhetene er satt opp fra til. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS ligger inne i budsjettnivået fra tidligere år med 4,0 mill. Utbyttekravet økes til 6,2 mill fra. 3. Det avsettes midler sentralt til å dekke lønnsoppgjøret i og. Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjøret er klart. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 3,3 %, i hht deflatoren i statsbudsjettet. 4. Lønnsoppgjøret i i kap. 4 ble 0,2 % lavere enn deflatoren. Dette gir en besparelse i forhold til avsetningen som ble gjort i. 5. Det er lagt inn reduserte pensjonskostnad i første del av plan perioden og avsetning til å dekke økte pensjonskostnader i slutten av perioden. Se egen omtale i kapittel 3. 6. Kommunen har pensjonsordningen sin i KLP. Det kreves at kommunen yter et årlig egenkapitalinnskudd. Dette innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men Side 37

kan ikke lånefinansieres. I er innskuddet på 1,9 mill.kr. Dette er en økning på 0,5 mill fra nåværende nivå. Det må derfor settes av midler til finansieringen av økningen over driftsbudsjettet. 7. Økning i rammetilskudd fra budsjett. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 8. Økning i skatteinntekt fra budsjett. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 9. Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale. 10. Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett. Se egen omtale i kapittel 3. 11. Endring i finansinntekter fra budsjett. Se egen omtale i kapittel 3. 12. Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra opprinnelig budsjett. I opprinnelig budsjett er det budsjettert med 7,5 mill til disposisjonsfond. Se også egen omtale i kapittel 3. 13. Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Overføringene går ned i som følge av lavere gjennomføringstakt i VAinvesteringer enn budsjettert. Overføringen øker fra 2016 som følge av økte investeringer på VA-området utover i planperioden. 14. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016. Rådmannen foreslår å finansiere dette over disposisjonsfondet. 15. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av pensjonsleverandør. (Røykens andel). Dette er foreslått finansiert av kommunes disposisjonsfond. 16. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016 som overføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Se tiltak 14. 17. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av pensjonsleverandør. Tiltaket finansieres fra disposisjonsfond, se tiltak 15. 18. Inntekter fra Hurum kommune vedrørende kommunesamarbeidet og felles ledergruppe, som vedtatt i. 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Skatt og finans Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 94 238 155 988 129 818 X X Sum driftsinntekter -929 943-1 016 463-1 064 099 X X Netto driftsutgift -835 705-860 475-934 281-946 681-962 714 5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Side 38

Nr Tiltak Budsjett Budsjett inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 1 Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp -1 340-1 340-1 340-1 900-1 900-1 900-1 900 2 Overføring fra drift til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad 0 0 0 0-1 500 0 0 3 Lån til investeringer -68 319-132 598 - -67 667-136 637-96 757-49 252 4 Husbanklån (videreformidles) -30 000-30 000-30 000-20 000-20 000-20 000-20 000 Sum -99 659-163 938 - -89 567-160 037-118 657-71 152 5.1.3.1 Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Posten styrkes med 0,5 mill fra til på bakgrunn av prognose fra KLP. 2. Det er avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i. Budsjettposten foreslås finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. 3. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. Kommunen har ca 53,0 mill på disposisjonsfond som kan disponeres som egenkapital til investeringer. Fondet er fortsatt ikke større enn hva kommunen bør ha for å kunne dekke uforutsette utgifter. Renteinntekten på bankinnskudd er dessuten omtrent på samme nivå som tilsvarende låneopptak på kommunale vilkår. Det foreslås derfor ikke å benytte vesentlige midler fra disposisjonsfond som finansiering av investeringer i perioden. 4. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. Pr. 31.12. har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I har vi fått innvilget 18,8 mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra Husbanken er redusert. Dette fører til lavere overføring til kommunen. Side 39

6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 6.1.1 Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, og de folkevalgte må ha oversikt og kjennskap til både samfunnsutvikling, lokale forhold og tjenesteproduksjon. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken. 6.1.2 Risikoområder Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte. 6.1.3 Visjon Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å gjenvinne et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. 6.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Politisk sekretariat skal administrere virksomheten til de folkevalgte og legge til rette for at de kan utøve sin rolle som politikere, beslutningstakere og ombudsmenn på best mulig måte. 2 Sikre at innbyggere får god informasjon, godt innsyn og tilgang til beslutningsprosesser og saksdokumenter. Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler. Alt innhold under fanen politikk på kommunens hjemmeside er oppgradert og redigert. Sekretariatet bruker sosiale medier (Facebook) aktivt som informasjonskanal. Side 40

6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 7 121 7 121 7 121 7 121 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 155 155 155 155 2 Valgkostnader 750 0 750 0 3 Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter 126-24 -24-24 4 E-politikerløsninger 100 30 30 30 5 Streaming av politiske møter 100 30 30 30 6 Endring av ansvar for produksjon og utsending av valgkort -68-68 -68-68 Forslag 8 284 7 244 7 994 7 244 6.1.5.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst, samt justert pensjonstrekk. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i med 0,75 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. 3. Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter. 4. Papirløse/elektroniske møter for folkevalgte 5. Kjøp av overføringsutstyr til streaming av politiske møter 6. Departementet overtar produksjon og utsendelse av valgkort. Dette er en jobb som tidligere har vært gjort av kommunen, ref. Statsbudsjettet. 6.1.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 6 067 7 931 7 230 X X Sum driftsinntekter -215-625 0 X X Netto driftsutgift 5 852 7 306 7 230 7 230 8 284 Side 41

7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av personalavdeling, økonomiavdeling, rådmannens stab, innkjøpsfunksjonen, sivil beredskap samt kommunalavdeling for IKT og kvalitet med servicetorg og dokumentsenter. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Fra 1. august er det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder innleie og utleie av formålsbygg. Eiendomsavdelingen er avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas av rådmannen v/ass.rådmann og kommunalsjefene. Boligkontoret er overført til bestillerenheten i forbindelse med avviklingen av eiendomsavdelingen. Det er inngått avtale med REAS om at REAS gjennomfører ny konkurranseutsetting av renholdet i, og om at REAS overtar forvaltningen av ny renholdskontrakt fra 1.1.. 7.1.1 Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med andre kommuner, i følge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det har vært gjennomført en egen lederskole som har gitt innføring i regler og rutiner for personalforvaltning og fraværsoppfølging. Denne følges opp med et obligatorisk lederutviklingsprogram som avsluttes høsten. Grunnleggende lederopplæring videreføres for nye ledere og ledere som ønsker repetisjon/oppdatering. Det avholdes også jevnlige kurs innenfor områdene økonomi/regnskap og innkjøp. Kvalitetsstyring er et satsingsområde for kommunen. Kommunalavdeling for IKT og kvalitet har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet. Røyken kommune har i arbeidet med en handlingsplan for Kvalitet som skal gjelde fra -2018. Vi har også startet forberedelser til ISO-sertifiseringen som skal skje i. De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard og det gjennomføres i løpet av /15 tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole som henter inn deler av vedlikeholdsetterslepet. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Det gjelder særlig Røyken ungdomsskole, samtidig som det bør utarbeides en plan for rehabilitering av Bødalen oppvekstsenter. Side 42

7.1.2 Risikoområder Røyken kommune har en rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Kommunen har fortsatt en stram økonomi. Det bør settes av driftsmidler til å håndtere uforutsette kostnader og fremtidige investeringer. 7.1.3 Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Innadrettede oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og åpen som mulig. 7.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kommunen har et behov for sikre større tilgang på boliger for ulike grupper. Ved utbyggingsprosjekter skal kommunen gjøre en aktiv vurdering av muligheter for erverv av tomt eller boliger Øvrige mål er flyttet til målekortet. Løpende Rapport til helse- og omsorgsutvalget 1 g pr år Side 43

7.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per 31.08.14 Mål Sykefravær 8,5 % 8,04 % 4,32 % 6,01 % 6,12 % 6,5 % Avvik (KSS): - meldt - lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 91 90 63 60 34 26 4,6 4,6 4,9 4,9 i januar 4,8 4,8 5,0 4,8 i januar 5,1 5,1 5,0 5,0 i januar 100 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per 31.08.14 Lærlinginntak 6 5 6 11 10 Vedlikeholdsetterslepet i kommunens formålsbygg er innhentet innen 8 år (Start ) Disposisjonsfondet skal økes hvert år Svartid Knutepunktet - Økonomiavdelingen - Lederteam - Personalavdelingen - Kvalitet og IKT 116/ m2 98/m2 (i hht plan) Mål Kr 81/ m2 31,1 mill 53 mill 56,5-2,5 d 2,9 d 2,0 d 4,5 d Mindre enn 21 dager Side 44

7.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett, inkludert overføring 193 792 193 792 193 792 193 792 til REAS 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 4 531 4 531 4 531 4 531 2 Justering av Husleie 2 665 2 665 2 665 2 665 3 50 % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum -840-840 -840-840 4 Innsparing ny forsikringsavtale -40-40 -40-40 5 Manglende lønnsdekning for stillinger i Rådmannens stab 250 587 587 587 6 Bortfall av forsikringsutbytte Gjensidige 100 100 100 100 7 Redusere stillinger i stab -700-1 350-1 700-1 700 8 100 % årsverk Bemanningssentral 350 700 700 700 9 Opplæring og vedlikehold av GAT 130 130 130 130 10 50 % personalrådgiver 400 400 400 400 11 Reduksjon eiertilskuddet D-ikt -400-400 -400-400 12 Ferdigstille fjernarkivering i 0-350 -350-350 13 Tilbakeføring av generelle småkutt i prosjektmidler, IKT 400 100 100 100 14 100 % informasjonsrådgiver 800 800 800 800 15 Husleie, svømmehall 0 2 500 14 000 14 000 16 Husleie, rehabilitert Spikkestad us 5 050 12 111 12 111 12 111 17 Arealeffektivisering -300-300 -300-300 18 Foreta vinduspuss hvert annet år -150 0-150 0 19 Husleie til Paviljong BBO (legevakt, fysio, ergo) 50 250 250 250 20 Økt vedlikehold av formålsbygg 0 1 500 1 500 1 500 21 Innsparing ny forsikringsavtale -729-729 -729-729 22 Reservekraft til beredskapsformål 125 250 450 450 23 ROS Arena AS, tillegg energiutgifter i hht leieavtale 50 50 50 50 24 Økte leieutgifter Halldrift AS 360 360 360 360 25 Husleie kirke/kulturbygg, Spikkestad 0 750 1 500 1 500 26 Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad -350-350 -350-350 27 50 % årsverk støtte til Komm.sjef oppvekst 400 400 400 400 Forslag 205 945 217 618 229 568 229 718 7.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon for alle utgifter, med unntak av husleie til REAS, samt justert pensjonstrekk. 2. REAS husleiene er budsjettert med 2,0 % prisvekst i tråd med husleieavtalene. 3. 50 % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum kommune 4. Ny forsikringsavtale gir innsparing på ansvarsforsikringen 5. Manglende lønnsdekning for dagens antall stillinger i Rådmannens stab. Halvårseffekt i. 6. Ved overgang til nytt forsikringsselskap bortfaller utbytteutbetaling fra Gjensidige. Side 45

7. Reduserte stillinger i stab utover i planperioden på grunn av naturlig avgang og effektivisering i staben. 8. Rådmannen foreslår opprettelse av Bemanningssentral hos Personalavdelingen for å bedre rekrutteringen innen helse- og omsorg. Finansieringen skjer ved en tilsvarende nedjustering av Helse og omsorg sitt budsjett. 9. Oppgaver og vedlikehold av turnusprogrammet GAT er blitt overført til personalavdelingen 10. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir mulighet for å styrke personalavdelingen med 0,5 personalrådgiver (egen sak i ). 11. Det er avtalt en justering av kommunens andel av kostnader i DIKT. Andelen i nedjusteres med 0,4 mill.kr. Samlet nedjustering er fra på 1,2 mill.kr pr år. 12. Prosjektet fjernarkivering i sluttføres i og prosjektmidlene tas ut av rammen. 13. Som et ledd i innsparingstiltakene som ble vedtatt for administrasjonen i, ble det foretatt en nedjustering av budsjettet til avtaler og prosjekter innen IKT med 0,4 mill. Midlene foreslås tilbakeført i. 14. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for informasjonsrådgiver. (Vedtatt i ). 15. Det planlegges utbygging av svømmehall i regi av REAS. Beløpet skal dekke kommunens husleieøkning til REAS, med drift fra 1.1.2017. Husleieøkningen dekker en investering på ca 200 mill. I tillegg er det kalkulert med spillemidler og husleieinntekter fra kommersielle arealer, samt innskudd fra Hurum kommune på ca 5 %. 16. Beløpet skal dekke økt husleie til REAS etter åpning av nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole 1.8.. Beløpet gir rom for en 7-parallellers skole med kostnadsramme på 205 mill.kr. 17. Det vil komme en politisk sak om arealeffektivisering av bygg som ikke har fast bruk på dagtid. 18. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. 19. Husleie til nytt bygg ved BBO som skal gi lokaler til fysio, ergo og legesenter. 20. Styrket vedlikehold i kommunale formålsbygg. Det vises til egen omtale i kapittel 3. 21. Ny forsikringsavtale gir innsparing på eiendomsforsikringen. 22. Planverket for kriseberedskap forutsetter bruk av rådhuset og brannstasjonen i krisesituasjoner. Det er behov for å opprettholde strømsforsyning ved strømutfall. Midtbygda utsettes til noe senere i planperioden. 23. Energiutgifter overstiger avtalt nivå ved ROS Arena. Ihht leieavtalen må avtalepartene være med å dekke de økte utgiftene. 24. Økte leieutgifter ved Halldrift AS, Slemmestad pga ny leieavtale. 25. Husleie ny kirke/kulturbygg. Halvårseffekt i 2016. Kommunens andel av investeringen er ca 25 mill.kr, av et totalt investeringsbeløp i kirke/kulturbygg på 60 mill.kr. 26. Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad. 27. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for assistent for Kommunalsjef for Oppvekst (egen sak i ). Side 46

7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Administrasjon og fellesutgifter Regnskap 2012 Regnskap Forslag Sum driftsutgifter 222 453 218 849 208 880 X X Sum driftsinntekter -45 298-44 532-8 808 X X Netto driftsutgift 177 155 174 317 200 072 200 372 205 945 Oversikt pr enhet Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Regnskap 2012 Regnskap Forslag Rådmannen 2 735 1 973 3 278 3 278 1 760 Assisterende rådmann 7 582 8 257 11 696 11 696 11 053 Personalavdelingen 10 950 12 172 12 819 12 819 13 791 IKT og kvalitet 26 327 25 212 26 256 26 256 27 353 Økonomienhet 6 366 6 167 6 408 6 408 6 411 Overføring REAS, renhold 118 826 113 880 130 157 130 157 137 317 Kommunalsjef oppvekst 2 071 1 863 2 312 2 612 2 547 Kommunalsjef Helse og omsorg 2 298 3 115 5 207 5 207 3 772 Kultur, idrett og næringsutvikling 1 679 1 940 1 940 1 940 Netto driftsutgift 177 155 174 317 200 072 200 372 205 945 Under IKT og kvalitet ligger driftstilskudd til DIKT. Under personalavdelingen ligger utgifter til personalforsikringer. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter. Side 47

7.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Budsjett inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 1 Kjerneinvestering DIKT 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 1 866 2 Nettverkspunkter og vedlikehold IKT 300 300 3 Lønns- og personalsystem 1 150 1 476 1 476 4 Utviklingsinvesteringer via DIKT 1 866 1 758 2 077 1 866 1 866 1 866 1 866 5 Startlån (videreformidling) 30 000 30 000 30 000 20 000 20 000 20 000 20 000 6 Egenkapitalinnskudd KLP 1 340 1 340 1340 1 900 1 900 1 900 1 900 7 DIFI-prosjekt 436 436 8 Evakueringssenter krisehåndtering 100 108 100 9 LMS (ny skoleportal) 500 500 420 10 Ladestasjon for el-biler 400 400 400 11 Utskiftning av PC-er 987 987 987 500 500 500 500 12 Ny velferdsteknologi 0 0 0 150 225 375 13 Digitalisering av byggesaksarkivet 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum 38209 39171 39402 27282 27357 27507 27132 7.2.3.1 Kommentarer til enkeltposter 1. Dette er et årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. 2. Denne posten skulle dekke uforutsette utgifter og behov innen IKT-området. Fra er den tatt bort. 3. Nytt lønns- og personalsystem ble innført i. Dette ble finansiert gjennom investeringsmidler i D-IKT. Det ble budsjettert med 0,3 mill til lokale tilpasninger. Prosjektet er avsluttet. 4. Dette er et investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene 5. Pr. 31.12. har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I har vi fått innvilget 18,8 mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra Husbanken er redusert, dette fører til lavere overføring til kommunen. 6. Årlig egenkapitaltilskudd til KLP. Budsjettposten må økes med 0,5 mill på bakgrunn av prognose fra KLP. 7. 7.-10. Prosjektene gjennomføres i. 11. Utskiftning av PCer er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. Vi ser imidlertid at PCer ikke skiftes ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte i D-IKT. For å få fortgang i utskiftningen foreslås det en årlig bevilgning på IKT-budsjettet Side 48

12. Det økende antallet eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil muliggjøre at kommunen kan begynne å ta ibruk enkle elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 13. Byggesaksarkivet i Røyken kommune er i dag ikke digitalisert. Prosjektet innebærer å tilrettelegge for at byggesaksdetaljer blir tilgjengeliggjort for innbyggerne (det vises til egen formannskapssak i ). Side 49

8 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager og pedagogisk psykologisk tjeneste, samt barnevern. 8.1 Visjon Trygghet, læring og mestring. 8.2 Grunnskole 8.2.1 Utviklingstrekk Det er betydelig økt fokus på hva som har størst effekt på elevenes læring. internasjonal forskning (Hattie metastudie av 52000 studier på 83 millioner elever) konkluderer med at lærer og lærers interaksjon med elevene er den viktigste faktor. For Røyken kommune innebærer dette fortsatt arbeid med å frigjøre læreres ressurser i størst mulig grad til praksisfeltet i klasserommet. Dette følges opp i praksis i klasserommet gjennom metodikken skolevandring. Det er dessuten nødvendig med tydelige ledere som evner å være tett på lærerne i det daglige. Fokuset på analyse av resultater og tallmateriale øker. Vurdering av tiltak og justeringer av praksis for stadig å oppnå bedre effekt for elevenes læring er viktig. Dette foregår i styringsdialog og resultatoppfølgingssamtaler mellom kommunenivå og enhet, hvor ledelse og lærere med ansvar for læring i sin klasse deltar. Dette forsterkes av at lærere deltar i resultatsamtaler med kommunenivå. Fortsatt satsing på ungdomstrinnet for å øke motivasjon og gjennom hele skoleløpet hindre frafall i videregående skole. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Røyken-modellen gir økt satsing på forebygging og tidlig innsats for elever som har behov for andre tjenester i kommunen. Dette betyr på sikt at pedagogene har sin kjernevirksomhet på pedagogikk og kan ha tillit til at andre enheter i kommunen samarbeider med skolen for å bistå elever og foresatte som har behov for andre tjenester. Røyken kommune deltar i et utviklingsarbeid der politikk og administrasjon sammen bygger opp systemer og strukturer for dialog, der fokus er å gi økt læringsutbytte hos elevene. Utviklingsarbeidet har tittelen Sammen om læringsledelse. Behandling av skolenes tilstandsrapporter er en viktig del av systemet. Arbeidet har fundament i skoleforskning på hvordan kommuner lykkes som skoleeiere. Voksne med behov for logopedhjelp eller annen voksenopplæring er økende. 8.2.2 Risikoområder Det er en risiko at anerkjente forskningsresultater ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Risikoen for at utviklingsfokus preges av synsing i for stor grad. Derfor er målene i denne handlingsplanen innrettet mot faktorer som har dokumentert effekt for læring: Side 50

Evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser for elever og lærere Klare standarder for god undervisning Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Økt læringsutbytte og gode resultater for elevene er avhengig av foresatte. Skolen må ha et gjensidig godt og konstruktivt samarbeid der foresatte blir ansvarliggjort og skolen sørger for tydelige forventningsavklaringer. Å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere og skoleledere. De store lærergruppene som ble utdannet i 70- og 80- tallet nærmer seg etter hvert pensjonsalderen. Dette betyr at det arbeides strukturert, langsiktig og systematisk for å stadig få bedre omdømme gjennom metodikken tett på. Metodikken skal bidra til at lærernes gjerning sees og at det tas på alvor at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er en risiko for at klasser ikke har pedagoger med tilstrekkelig utdanning i vikarsituasjoner. Det er fortsatt risiko for frafall for elever i videregående skole. Dette betyr fortsatt behov for økt samhandling med videregående skole og med NAV. 8.2.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine individuelle ferdigheter i grunnleggende lesing, regning og engelsk. Frekvens på måling: 1 gang pr. år høst Målemetode: Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet Kun fritak for nasjonale prøver for elever som av pedagogiske hensyn ikke bør delta. 2 Elevene på 10. trinn skal oppnå bedre resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen enn det beste av de tre foregående år. 2016 2017 2016 2017 Se målekort nedenfor Se målekort nedenfor 3 Alle elever fra Røyken kommune som velger sin utdanning på Røyken videregående skole, gjennomfører videregående opplæring 2016 0 elever avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). 2017 Side 51

4 Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Fokus på nettvett og digital mobbing på sosiale medier som feks. Instagram, facebook og snapchat. Informasjon og bevisstgjøring av lærere, elever og foreldre. Frekvens på måling: 1 gang pr. år 2016 2017 på elevundersøkelsen: 5 Se målekort nedenfor Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best- ingen har følt seg mobbet siste måned 5 Elevene i Røyken skal trives sammen med elever. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 6 Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 2016 2017 2016 2017 Minst 4,8 sammen med elever Se målekort nedenfor Minst 4,8 på begge mål Se målekort nedenfor 7 SFO: Foresatte skal oppleve kvalitet i alle ledd; bredde i aktivitetstilbudet, sunt kosthold, tett oppfølging med fokus på de ansattes holdninger. Se målekort nedenfor Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som inneholder SFO og skole brukertilfredshet skala 1 5 der 5 er best. Målefrekvens: 1 gang hvert andre år 8 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning. Målemetode: GSI- oktober 9 Foreldrene skal oppleve at: - skolen informerer om barnets utvikling - de informerer skolen om barnets utvikling - de er informert om hva som skal tas opp i 2016 2017 2016 Mindre enn 5 % av elevene i barnetrinnet og mindre enn 5 % av elevene i ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Se målekort nedenfor Minst 80 % svar Side 52

konferansetimen -avtalene fra konferansetimene følges opp av lærer og av foreldre - lærerne stiller krav og forventninger til faglig og sosial læring for sitt barn og gir veiledning til barnet og foreldre Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som inneholder både SFO og skole brukertilfredshet skala 1 5, der 5 er best. Målefrekvens: 1 gang hvert andre år 10 Deltakerne i rådsorganene (SU/FAU/SMU) og elevrådene i skolene skal oppleve involvering og skal rutinemessig og minst to ganger pr. skoleår utførlig behandle skolens resultater og forbedringer som fører til høyere læringseffekt for elevene. Nasjonale prøver skal analyseres og innspill til tiltak skal diskuteres i rådsorganene. Målemetode: Spørreundersøkelse ved hver skole til rådsmedlemmene 2017 2018 Se målekort nedenfor Deltakerne skal oppleve at målene blir effektuert ved hver skole 11 Pedagogisk personale skal kjenne målene i kommunens vedtatte handlingsplan. Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse m.fl. blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder, elevene. Som en del av presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og veiledning (individuelt og i fellesskapet). 100 % skal kjenne målene 100 % av skolene skal ha system for å sikre at enhver pedagog kjenner målene og ansvaret 100 % av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med påfølgende refleksjoner og evt. endringer i praksis Målemetode: Kommunens medarbeiderundersøkelse Dokumentasjon av system i skolens tilstandsrapport Loggføring på den enkelte skole over skolevandring 12 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Snitt 4,8 Se målekort nedenfor Side 53

13 Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 14 Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 2016 2017 2016 2017 2016 2017 Minst 4 i snitt Se målekort nedenfor : 4,7 : 5 15 Spikkestad ungdomsskole bygges Ny skole åpnet på Spikkestad august 16 Det utredes ny storskole i Bødalen i hht. kommunestyrevedtak. 2017 Gjennomført Mulige tomter og veier må kobles mot kommuneplanen i Kapasitet og løsningsforslag må fremmes i 2017 17 For å forberede elevene på karakterer på ungdomsskolen, skal det innføres et forsøksprosjekt med karakterer i basisfagene norsk, engelsk og matematikk i 7. klasse for skoleåret /15. Hensikten er å sikre at elevene får tydeligere tilbakemeldinger på hvor de står faglig, og samtidig gjøre overgangen til karakterer på ungdomsskolen lettere. For å se om det har en effekt å innføre karakterer i det siste året på barneskolen, ønsker vi å knytte oss til en forskningsinstitusjon som kan bistå kommunen. Høgskolen i Buskerud er aktuell i så måte. 18 Tilbud om voksenopplæring i hht. Opplæringsloven er en realitet Målemetode: Registrering av voksne som har rett på og har tatt i bruk tilbudet om voksenopplæring Innført. Forutsetningen er at departementet innvilger forsøkssøknaden, som ble sendt våren. Det er enten opprettet egen voksenopplæring eller avtale med en annen kommune om kjøp av tjenestene Side 54

8.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per 31.08.14 Mål Sykefravær 8,04 % 8,65 % 7,67 % 6,37 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 345 344 261 249 165 109 250 Medarbeider undersøkelsen -Total barnetrinn -Totalt ungdomstrinn (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,4 4,7 4,3 foreligger januar 5,0 på trivsel 5 på fornøydhet med samarbeid med kollegaene 5 på trygghet 5 på fornøydhet med ledelse 5 på utviklingsmuligheter Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,7 4,9 i januar 5,1 5,1 5,0 4,6 i januar 5 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Nasjonale prøver 5. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1 -leseferdighet, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå - 24,5 % 28,9 % 22,5 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -regning, mestringsnivå 1-29,1 % Foreligger sen høst, Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Side 55

-regning, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå 20,8 % 17,8 % etter gjennomf øring av nasjonale prøver Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1 -engelsk, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå - 22,5 % 28,9 % 22,5 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 8. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 38,8 % 24,9 % 39,6 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 8. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 32,9 % 31,9 % 27,3 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 8. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1/2 -engelsk, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 36,1 % 31,3 % 28,0 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Side 56

Nasjonale prøver 9. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 50,2 % 20,4 % 49,2 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 42,7 % 16,4 % 46,7 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -engelsk mestringsnivå 1 /2 -engelsk mestringsnivå 4/5-36,1 % 31,3 % 28,0 % Foreligger sen høst, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Avsluttende eksamen 10. trinn: -norsk hovedmål, skriftlig Avsluttende eksamen 10. trinn: -norsk sidemål, skriftlig Avsluttende eksamen 10. trinn: norsk, muntlig Avsluttende eksamen 10. trinn: -matematikk, skriftlig 3,7 3,6 3,5 Bedre enn 3,7 3,3 3,2 3,1 Bedre enn 3,3 4,7 4,7 4,1 Bedre enn 4,7 3,0 3,1 3,1 Bedre enn 3,1 Avsluttende eksamen 10. trinn: 4,4 Bedre enn 4,4 Side 57

-matematikk, muntlig 4,1 3,7 Avsluttende eksamen 10. trinn: -engelsk, skriftlig 3,8 3,8 3,6B Bedre enn 3,8 Avsluttende eksamen 10.trinn: -engelsk, muntlig 4,7 4,6 4,4 Bedre enn 4,4 Avsluttende eksamen 10.trinn muntlige fag -naturfag, muntlig -samfunnsfag, muntlig 4,0 4,4 4,5 Bedre enn 4,5 4,7 4,5 4,4 Bedre enn 4,7 tysk, muntlig Ingen oppe til eksame n 4,5 Ingen oppe til eksamen Bedre enn 4,5 Fransk eller spansk muntlig Ingen oppe til eksame n Ingen oppe til eksame n Ingen oppe til eksamen Bedre enn 4,5 religion, livssyn, etikk, muntlig Ingen oppe til eksame n 4,7 4,7 Bedre enn 4,7 Antall elever som avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). - - Her må det fylles inn tall 0 Elevundersøkelse Ingen elever skal oppleve å bli mobbet 4,65 4,78 Foreligger pr. des 5,0 Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen 4,42 4,51 Foreligger pr. des - - Foreligger pr. des 4,8 4,8 Side 58

Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen - - Foreligger pr. des - 3,23 Foreligger pr. des - - Foreligger pr. des - - Foreligger pr. des 4,8 4,8 4,7 4,7 Brukerundersøkelse SFO (bedrekommune.no) Fra kommunal foreldreundersøkelse skole/sfo for å øke svarprosenten. - I hvor stor grad er du fornøyd med trivselen til barnet ditt? - I hvor stor grad er du fornøyd med tryggheten til barnet ditt? -I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i SFO? 5,1 5,0 4,2 5,0 4,7 3,6 4,8 4,7 3,6 Undersøkelsen gjennomføres i nov/des 5,0 5,0 5,0 Behov for spesialundervisning -Elever i barnetrinnet -Elever i ungdomstrinnet (GSI oktober) 9,24 % 10,84 % 5,86 % 10,4 % Foreligger etter 1. oktober 5 % Kommunal foreldreundersøkelse Fra kommunal foreldreundersøkelse skole/sfo for å øke svarprosenten Bbrukertilfredshet -Svarprosent -Gjennomsnitt svarverdi 43 % 4,17 Undersøkelsen gjennomføres i nov/des 80 % svar 4,5 Side 59

8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 202 230 202 230 202 230 202 230 1 Priskompensasjon, justering av 2167 1883 1883 1 883 pensjonstrekk 2 Videreføring av skolemodell med 3 737 3 737 3 737 3 737 elevtall for høsten. 3 Avsetning til elevtallsvekst 625 1500 4689 7207 4 Skolemodell 1 % nedjustering 0 0-2 000-4 000 5 Oppgaveendringer hensyntatt i 159 159 159 159 skolemodellen 6 Redusere rammen til inventar til -500-500 -500-500 skolene 7 Prisjustering SFO, 1 % over deflator -200-400 -600-600 8 Frie plasser i SFO/Barnehage 150 0 0 0 9 Ny giv U-skole, bevilget for ett år i -150-150 -150-150 10 Voksenopplæringstilbud 250 500 500 500 11 Erstatningsordning til omsorgssvikt i 0-2 000-2 000-2 000 barnevernsinstitusjoner Forslag 208 468 206 959 207 948 208 466 8.4.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 2. Skolemodellen er videreført fra budsjett med elevtallet for våren. Vekst i antall barn gir en oppjustering på 3,0 mill. kr. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. Det er lagt inn en effektivisering i skolemodellen på 1 % i 2017 og 2018. På grunn av store investeringer i kommunen er det ikke mulig å legge inn like mye midler pr elev som volumveksten skulle tilsi. 5. Det ble innført valgfag i 10. klasse fra høsten, og helårsvirkningen tas fra inn i skolemodellen. Fra høsten ble tilskuddet til frukt og grønt fjernet og helårsvirkningen tas fra inn i skolemodellen. Dette er effekter av statsbudsjettet. 6. Rådmannen foreslår å redusere inventarammen fra 1 mill til 0,5 mill.kr på det sentrale skolebudsjettet. 7. Det foreslås at egenbetaling for SFO justeres med 1 % utover deflator årlig. Det vil si en prisøkning på 4 % i 8. Det er økning i kostnader til friplasser innen SFO. 9. Ny giv U-skole var en ett års bevilgning i budsjettet. Side 60

10. Voksenopplæringstilbudet forslås videreført og gis en økt bevilgning i planperioden. 11. Kommunestyret vedtok fra en erstatningsordning for tidligere omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner. Omfanget av erstatninger er usikkert. Beløpet er satt etter erfaringstall fra Hurum kommune. Bevilgningen fases ut fra og med 2016. Bevilgningen har blitt lagt på grunnskoleområdet sentralt, men som en adskilt post, og holdes adskilt fra skolebudsjettet. 8.4.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Grunnskole Regnskap 2012 Regnskap Sum driftsutgifter 231 246 243 055 234 342 X X Sum driftsinntekter -42 601-43 720-31 307 X X Forslag Netto driftsutgift 188 644 199 334 203 035 202 935 208 468 Fordeling pr enhet Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Grunnskoleområdet sentralt 15 068 16 788 19 695 19 395 22 845 Frydenlund barneskole 13 106 13 807 14 736 14 736 14 762 Hyggen oppvekstsenter (skole) 7 697 7 852 8 544 8 544 8 392 Midtbygda barneskole 26 252 27 685 26 399 26 599 26 681 Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter (skole) 20 728 22 021 22 404 22 404 22 183 Bødalen oppvekstsenter (skole) 25 012 25 636 25 021 25 021 24 319 Spikkestad barneskole 18 824 19 598 20 339 20 339 21 550 Røyken ungdomsskole 15 572 16 325 16 995 16 995 18 007 Slemmestad ungdomsskole 27 069 29 617 29 590 29 590 30 048 Spikkestad ungdomsskole 19 317 20 005 19 312 19 312 19 680 Netto driftsutgift 188 644 199 334 203 035 202 935 208 468 Side 61

8.4.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Bud -14 inkl overførte midler Prognose 2016 2017 2018 1 Elev-pcer 2 000 2 000 1 680 2 000 2 000 2 000 2 000 2 Møbler til Spikkestad ungdomsskole 0 0 0 4 000 Sum 2 000 2 000 1 680 6 000 2 000 2 000 2 000 8.4.3.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-pcer videreføres med samme årlige beløp. 2. Det er satt av 4,0 mill til innkjøp av inventar og utstyr til ny Spikkestad ungdomsskole i. Side 62

8.5 Barnehage 8.5.1 Utviklingstrekk Foresatte har større forventninger til kvalitet, faglig innhold i barnehagene samt kompetanse hos personalet. Foresatte er mer engasjerte og aktive i forhold til drift og innhold. Dette stiller større krav til hensiktsmessig informasjon og samarbeidsarenaer. Nasjonale føringer synliggjør krav til innhold og nødvendig kompetanse for å oppnå økt kvalitet. Forebygging, tverrfaglighet, tidlig innsats samt helhetlig utdanningsløp for barnet fra barnehage til og med videregående skole. Det forskes mer på kvalitet og faglig innhold i barnehagen/for førskolebarn både nasjonalt og internasjonalt.. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2011/nordiskbarnehageforskning.html?id=661787 Økt antall av de minste barna rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og fysiske forhold. Økt befolkningsvekst fører til større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak. 8.5.2 Risikoområder Dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærere er fortsatt høyt. Pr. januar var det innvilget 22 dispensasjoner fra utdanningskravet. Likeverdighetskravet mellom private og kommunale barnehager gir en ekstra økonomisk utfordring for de kommunale barnehagene bl a på grunn av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Barnet og/eller foresatte får ikke tidlig nok hjelp til å avdekke og forebygge vansker i tidlig alder. Det arbeides med stort trykk i Røyken gjennom Røykenmodellen for å hindre denne risikoen. Side 63

8.5.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever trygghet, læring og mestring. Målemetode: 1. Årsmelding pr 15.12. hvert år. (nasjonal) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt) Skal inneholde vurdering av: *Planverktøy inkludert system for evaluering, vurdering og refleksjon. * Kvalitetssikringssystem. * Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd med måleindikatorene. 3. Brukerundersøkelse hvert 2. år (Bedrekommune.no). 4. System for foreldresamarbeid (rådsorganer og individuelt foreldresamarbeid) 2016 2017 Innholdet i barnehagene kjennetegnes av satsingsområdene: Natur- og sanseopplevelser Samhandling og gode relasjoner Gode matvaner og fysisk aktivitet Språk og kommunikasjon 2 Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen 2016 2017 Brukertilfredsheten på måleindikatorene skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Brukertilfredshet hos foreldre skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Side 64

Målemetode: 1. Brukerundersøkelse hvert 2. år. (Bedrekommune.no) Ingen barn opplever å bli krenket i barnehagen 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. Skal inneholde vurdering av *Arbeid med antimobbeplan 3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus på inkludering 4. System for foreldresamarbeid (se mål 1) Gjennomførte barnesamtaler for alle skolebegynnere: Alle barn skal trives og oppleve å være inkludert i fellesskapet i barnehagen 3 Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og faglig rustet til å begynne i 1. klasse. Målemetode: 1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse. 2. Tidlig registrering av språk (TRAS) 3. Overgangsrutiner 2016 2017 Alle barnehager skal ha implementert plan for språkstimulering. Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. Planen skal inneholde konkrete tiltak for hver aldersgruppe. Elevene i 1. klasse ligger over nasjonal bekymringsgrense. Gjennomførte overgangsrutiner etter kommunal mal for alle barnehagene i kommunen 4 Alle barnehager har kvalifisert personale i alle stillinger. løpende Gjennomføring av språknettverk. Systemene gjennom Røykenmodellen er tatt i bruk av alle barnehager. Antall dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærer reduseres. Årsmelding 2011: 32 Side 65

Årsmelding 2012: 36 Årsmelding : 22 Årsmelding : 11 5 Kvalitet i barnehagene Barnehageportal Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å velge det tilbudet som passer deres familie best. Det er et mål at det etableres en barnehageportal for alle barnehagene i Røyken for å lette oversikten. Barnehageportalen skal utformes etter mal av Asker kommunes barnehageportal. 6 Videreføre stipend til assistenter som utdanner seg til førskolelærere Det er et mål å heve kvaliteten i barnehagene. Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi får på plass nok faglærte ansatte. Røyken har fremdeles altfor mange dispensasjoner i barnehagene. For å møte dette tilbys ansatte assistenter utdanningsstipender. Beløpet tilsvarer fem stipender a 80.000 kr. Hver assistent som får stipend, fortsetter å jobbe 50 prosent (og tar utdanning 50 prosent av tiden), men lønnes tilsvarende en 80 prosent stilling. Det skal inngås kontrakter om bindingstid som reflekterer omfanget på videre/etterutdanningen. Andel av fagarbeidere og andre yrkesgrupper i barneveilederstillinger økes. Innført i 1. halvår. Forutsetningen er at man har tekniske tilstrekkelige løsninger for å få dette effektuert. 10 stipend deles ut (5+3 i / og 2 i ) Side 66

8.6 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 14,9 % 8,08 % 9,29 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 29 29 26 26 14 12 20 Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Røyken barnehage Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge Barnehage Foreldre/foresatte totalt (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. 4,6 4,6 4,5 4,7 i januar 4,8 4,8 4,6 4,9 i januar 5,1 5,1 5,0 5,1 i januar Røyken 2012 per område per område per område 5,0 5,0 5,0 Mål 5,0-5,0 5,0 4,8-4,8 4,8 5,2-5,1 5,2 Side 67

8.6.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 152 161 152 161 152 161 152 161 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 4 663 4 663 4 663 4 663 2 Volumvekst i barnehage 3 129 6 730 9 187 13 939 3 Minstetilskuddssats økes 476 476 476 476 4 Økt maksimalpris barnehage -1 182-1 182-1 182-1 182 5 Subsidiering av foreldrebetalingen i Barnehagen 422 422 422 422 6 Barn som går i barnehage i annen kommune enn hjemkommunen 800 800 800 800 7 Frie plasser Barnehage 450 0 0 0 Forslag 160 919 164 070 166 527 171 279 8.6.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Laveste tilskuddssats for private barnehager økes fra 96 % til 98 % fra høsten. (Effekt av statsbudsjettet). 4. I statsbudsjettet foreslås det å øke maksimalprisen i barnehagene. Dette vil gi økte inntekter i barnehagene. Budsjettmidler trekkes derfor inn fra rammen. 5. Subsidiering av foreldrebetalingen i barnehager for familier med lav inntekt. Regjeringens forslag skal gi en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. 6. Økende antall barn som går i barnehage i andre kommuner enn Røyken kommune. 7. Det er stadig flere familier som søker og får bevilget friplass i barnehage, og kostnadene øker derfor sterkt. Ordningen foreslås avviklet fra 2016, og avløses av regjeringens forslag til subsidiering av foreldrebetaling i barnehagen for foresatte med lav inntekt. Side 68

8.6.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Barnehage Regnskap 2012 Regnskap Forslag Sum driftsutgifter 154 851 160 513 163 309 X X Sum driftsinntekter -14 023-13 548-10 287 X X Netto driftsutgift 140 828 146 965 153 022 157 922 160 919 Fordeling pr enhet Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Barnehageområdet sentralt 122 338 127 960 133 035 133 035 141 697 Røyken barnehage 4 724 4 789 4 812 4 812 4 729 Slemmestad oppvekstsenter barnehage 5 955 5 976 6 378 6 378 5 921 Bødalen oppvekstsenter barnehage (Sydskogen) 4 282 4 412 4 699 4 699 4 495 Hyggen oppvekstsenter barnehage 2 789 3 082 3 146 3 146 3 125 Åpen barnehage 741 746 952 952 951 Netto driftsutgift 140 829 146 965 153 022 153 022 160 919 De kommunale barnehagenes budsjetter vil bli justert i tråd med antall barn pr 15.12.. Side 69

8.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste 8.7.1 Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid Gode rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats- Røykenmodellen 8.7.2 Risikoområder Det stilles store forventninger til systemarbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Likevel skal det tradisjonelle saksbehandlingsarbeidet /utredningsarbeidet gjennomføres. Dette gir dilemmaer for prioriteringer av tid. Endring i oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene. 8.7.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet; tjeneste, tilgjengelighet, rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid. Brukertilfredshet med tjenesten på punktene i serviceerklæringen er god. Målemetode: Dialogsamtaler 2 PPT bidrar gjennom organisasjon og kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i større grad får dekket sine behov innenfor et ordinært opplæringstilbud. Målemetode: Rapporter på antall henvisninger Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) løpende Antall henvisninger til PPT er stabilt i forhold til barne/elevtallet ca 2,5 % Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp er stabilt i forhold til barnetallet ca 2 % Nedgang i antall vedtak for spesialundervisning, og omfang Side 70

Rapport på antall forespørsler av timer i GSI. 3 PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. Målemetode: PPT melder avvik i kvalitetssikringssystemet i Røyken (KSS) der saksbehandlingstid overskrider 3 mnd. fra sak er registrert i inntak 4 PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en lokal kompetanse som fremmer systemrettet samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet. Målemetode: Ansiennitet i PPT Røyken kommune. løpende løpende Registrering av forespørsel om drøfting/veiledning fra barnehager og skoler. 0 avvik Se målekort under. Flertallet av ansatte i har vært i tjenesten i minst 5 år Side 71

8.8 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 7,33 % 4,44 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 69 69 39 39 2 2 40 Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 5,2 5,2 i januar 4,8 4,8 5,6 5,6 i januar 5,1 5,1 5,7 5,5 i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. - 59 27 2 0 Side 72

8.8.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 6 322 6 322 6 322 6 322 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 194 194 194 194 Forslag 6 515 6 515 6 515 6 515 8.8.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 8.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde PPT Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 6 496 6 523 6 511 X X Sum driftsinntekter -394-286 -4 X X Netto driftsutgift 6 102 6 237 6 507 6 357 6 515 Side 73

8.9 Barnevern / Røykenmodellen 8.9.1 Utviklingstrekk Behandler økt mengde med kompliserte saker Får flere meldinger enn før med bekymring om vold i nære relasjoner Øker satsingen på avvikssystem og saksbehandlingssystemer Øker satsingen på opplæring og kompetanseheving av egne ansatte Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen 8.9.2 Risikoområder Rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det arbeides kontinuerlig fra både de ansatte og ledelsen for et godt arbeidsmiljø, samt at veiledning gjennomføres, som skaper trygghet i svært vanskelige og komplekse barnevernssaker. Barnevernet må ha økonomiske rammer som gjør at saksbehandlere har tiltak å sette inn opp mot familie/barn. Oppbygning av tiltaksbasen i Røykenmodellen er særdeles viktig bidrag for at barnevernet skal komme inn tidlig nok med tiltak. Det må prioriteres kapasitet til å arbeide forebyggende. Siden det er mange barnevernssaker som haster, må det hver dag prioriteres mellom forebyggende arbeid og saksbehandling. 8.9.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og tett samhandling med andre instanser og aktører Røykenmodellen. Nødvendige grep i organiseringsform innføres slik at barna tidligst mulig kan få hjelp. 2 Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en trygg og likeverdig oppvekst Målemetode: 1)Tilsynsrapport 2)Rapporter fra videregående skoler 3)Registrering løpende løpende Barnevernet er aktiv pådriver og deltaker i Røykenmodellen. Barnevernet gir god informasjon til brukerne/foreldregruppen. Barnevernet driver utadrettet informasjonsvirksomhet Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Barn med tiltak i BV fullfører videregående skole Barn med tiltak i BV har minst én fritidsaktivitet Side 74

3 Røyken barnevern har god og riktig kompetanse på fag, handling og relasjon Målemetode: Tilsynsrapport Brukerundersøkelse Internkontroll 2016 Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Brukerundersøkelser brukes aktivt til å forbedre BV-tjenesten. Barnevernet har internkontroll uten avvik. De ansatte får regelmessig faglig veiledning, minst én time hver annen uke. Barnevernet utarbeider og følger overordnet opplæringsplan, både på individ- og organisasjonsnivå 4 Barn og unge med deres foreldre skal ha mulighet til å få rett hjelp til å mestre livet. Flerfaglige tjenester for barn og unge (psykososialt team, helsestasjon /skolehelsetjenesten og flyktningtjenesten, samt barnevern og tiltaksbase er samlet under en enhet- Røykenhuset. Side 75

8.10 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 10,07 % 8,91 % 10,76 % 6,5 % Avvik (KSS): -meldt -lukket 5 5 1 1 2 2 10 Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,6 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,4 5,3 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,3 5,5 i januar 5,0 i januar 5,0 i januar 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Avvik på tilsyn fra Internkontroll 0 Avvik på tilsyn fra Fylkesmannen 0 Side 76

8.10.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 24 476 24 476 24 476 24 476 1 Priskompensasjon, justering av 562 562 562 562 pensjonstrekk 2 Røykenmodellen 1 500 2 300 2 300 2 300 3 Styrking av barnevernet, nedjustering i 0-500 -500-500 2016-2018 4 Økt egenandel institusjoner 624 624 624 624 5 Egenandel kommunepsykolog 250 350 500 550 6 Flytting av utredningsarbeid fra -17-17 -17-17 kommunen til Bufetat Forslag 27 396 27 796 27 946 27 996 8.10.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering, og justert pensjonstrekk. 2. Bemanningsressurs til å jobbe målrettet og forebyggende overfor barn og familier med hjelpebehov, herunder bistå barnehager og skoler. Fra budsjettet ligger det inne 1,4 mill kr. Den foreslåtte oppjusteringen gir et nivå på 2,9 mill kr i. 3. Barnevernet ble styrket med 2,0 mill i forbindelse med 1. tertialmelding. Styrkingen ble videreført i og foreslås videreført til. På sikt forventes det en økonomisk effekt av Røykenmodellen. Styrkingen reduseres til 1,5 mill fra 2016 og ut planperioden. 4. I statsbudsjettet er det innført økte egenandeler for bruk av statlige institusjonsplasser i barnevernet. Kompensasjonen overføres til barnevernet. 5. Egenandel til kommunepsykolog. Det kan søkes om midler fra Helsedirektoratet dersom kommunen stiller med en egenandel. 6. Endring i statsbudsjettet som gjelder flytting av oppgaver til BUF-etat. Rammen til barnevernet reduseres tilsvarende. 8.10.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnevern Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 24 827 23 232 27 474 X X Sum driftsinntekter -3 303-3 479-2 696 X X Netto driftsutgift 21 524 19 753 24 778 20 978 27 396 Side 77

9 Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosialtjenester, legetjenester, boligenhet, hjembaserte tjenester, dagsentre og dagtilbud for funksjonshemmede samt pleie og omsorg i institusjon. 9.1 Visjon Livskvalitet i alle livets faser. 9.2 Nav Sosialtjenester 9.2.1 Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen høye score på mange sosiale variabler, vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottagere av langtids sosialhjelp. 9.2.2 Risikoområder I løpet av har kommunen hatt en sterk vekst i både antall klienter og utbetalinger pr klient. En fortsatt økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En fortsatt negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. Rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer dersom vi ikke klarer å følge utviklingen. 9.2.3 Mål Alle mål er overført til målekortet. Side 78

9.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 5,33 % 7,98 % 10,59 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 2 2 0 0 0 0 15 Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) 4,6 4,6 Ingen svar Ingen svar i januar 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 Ingen svar Ingen svar i januar 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 Ingen svar Ingen svar i januar 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år - - 8 0 NAV har et velfungerende introduksjonsprogram for flyktninger. Andel i arbeid etter endt introduksjonsprogram. - - 50 % Antall flyktninger NAV mottar - 13 25 20 Side 79

9.3.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 23 029 23 029 23 029 23 029 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 460 460 460 460 2 Økte kostnader til sosialhjelp 2 500 2 000 1 500 1 500 3 Husleiekostnader 156 156 156 156 4 Styrking av Statlig NAV sine kontaktsenter -45-45 -45-45 Forslag 26 100 26 600 25 100 25 100 9.3.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2. Sosialhjelpsutgiftene er økende både innenfor NAV og Flyktningtjenesten, og det varsles et merforbruk i. Budsjettposten bør styrkes. Det er aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp og det forventes en nedgang i utgiftene utover i planperioden. 3. Oppfølging av boligsosial handlingsplan. Beløpet skal dekke tomgangsleie for utleieboliger. Tiltaket ble vedtatt i budsjettet og oppjusteres til helårsvirkning for. 4. Endring i statsbudsjettet om styrke kontaktsentra til Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunen. Rammen til NAV reduseres tilsvarende. 9.3.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Sosialtjenester Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 28 801 31 475 31 136 X X Sum driftsinntekter -7 779-7 560-7 863 X X Netto driftsutgift 21 022 23 915 23 273 26 273 26 100 Side 80

10 Helsetjenester Programområdet omfatter kommuneoverlege, legevakt og kommunale døgnakuttplasser. 10.1.1 Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. 10.1.2 Risikoområder En konsekvens av vekst i befolkningen er behov for å øke andelen fastleger. En god plan for utvikling av legetjenesten i kommunen er nødvendig. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Dersom nivået på innleggelser på plassene ikke økes risikerer kommunene at overføringene fra direktoratet og helseforetaket trappes ned. Plassene skal inngå i det ordinære rammetilskuddet til kommunene fra 01.01.2016. 10.1.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste, folkehelse og samfunnsmedisin 1 halvår Plan er med opptrappingsplan er utarbeidet 2 Kommunale plasser for døgnakutt(kad) er kjent og gir et godt tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse Belegget på plassene er over 75 % Side 81

10.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 8,47 % 6,20 % 7,47 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 224 224 226 224 98 84 225 Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,6 4,4 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,3 3,9 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 4,5 4,9 i januar 5,0 i januar 5,0 i januar 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Tilsyn. Antall avvik 3 0 Fornøydhet med helsestasjon, totalt (bedrekommune.no) 5,0 4,9 4,6 5,0 Legevakt-undersøkelse (Easyfact) Side 82

10.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 29 874 29 874 29 874 29 874 1 Priskompensasjon, justering av 1 177 1 177 1 177 1 177 pensjonstrekk 2 Egenfinansiering av kreftkoordinator 93 370 370 370 3 Hverdagsrehabilitering, prosjektmidler 500 200 0 0 4 100 % Fag og kvalitet, Helse og omsorg 800 800 800 800 5 Legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2, 275 275 275 275 økte lønnskostnader 6 Driftstilskudd fysio 190 380 380 380 7 50 % Barnefysio 0 244 325 325 8 Behov for en kommunal fastlege 0 500 1 100 1 100 9 Inntekter fra kommunalt legekontor 0-450 -900-900 10 Utgifter til flytting av legevakt -150-150 -150-150 gjennomført i Forslag 32 760 33 221 33 252 33 252 10.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk. 2. Egenfinansiering av kreftkoordinator. Tilskudd fra Kreftforeningen opphører høsten 3. Prosjektmidler til Hverdags rehabilitering. Dette er tenkt som midlertidige prosjektmidler. et skal føre til endringer av arbeidsmetoder blant ansatte i tjenestene. 4. Fag og kvalitetsstilling ble vedtatt opprettet i og finansieres av midlene fra Hurum. 5. På grunn av befolkningsøkning går legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2. Dette gir økte lønnskostnader, som deles mellom Røyken og Hurum. 6. Økt driftstilskudd. Det er behov for flere fysioterapeuter for å få ned ventetiden og kunne jobbe mer målrettet med rehabilitering. 7. På grunn av befolkningsøkning og økte fødselstall er det behov for å styrke ressursene noe til barnefysioterapeut. 8. Befolkningsøkningen gir behov for økt legedekning. 9. Kommunal lege ved et kommunalt legekontor vil gi inntekter til kommunen 10. Utgift i forbindelse med flytting av legevakt er gjennomført i. Budsjettmidler trekkes tilbake. Side 83

10.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Helsetjenester Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 33 010 42 088 46 258 X X Sum driftsinntekter -6 507-12 735-15 576 X X Netto driftsutgift 26 503 29 352 30 681 30 681 32 760 Side 84

10.3 Pleie og omsorg Området inneholder hjemmebaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede, psykisk helse, tilskudd til sykehjem (Bråset) og bestillerenhet, ergo- fysioterapi, rehabiliteringsteam, hjelpemiddelsentral. 10.3.1 Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må, som et ledd i utvikling av samhandlingsreformen, etablere tiltak som skal virke før, i stedet for og etter sykehusinnleggelser. Det vil være nødvendig å styrke forebyggende tiltak samt øke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten. 10.3.2 Risikoområder Det vil være nødvendig å etablere tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Klarer vi ikke dette vil det få betydelige kostnader betaling for døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Det vil være viktig å etablere forebyggende tiltak for å komme så tidlig som mulig inn hos brukere som enda ikke har behov av omfattende pleie- og omsorgstjenester. For å møte veksten i befolkningen og videreføring av samhandlingsreformen er det avgjørende for sektoren at vi klarer å rekruttere og beholde medarbeidere med nødvendig kompetanse. 10.3.3 Bestiller utfører modellen Røyken kommune innførte bestiller - utfører modell i 2005 på grunn av ønsket om å skille ansvaret mellom tildeling av tjenester og produksjon av tjenester. Modellen ble videreutviklet i 2007 gjennom å innføre innsatsstyrt finansiering. Dette er en stykkprismodell slik at oppgjør skjer i henhold til vedtak om tjenester. Penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger i hovedsak hos Bestillerenheten. Denne enheten fatter vedtak og tildeler tjenester. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører. Eksempler på priser pr tjeneste innenfor Pleie og omsorg for er som følger. Timeprisen dekker både direkte og indirekte kostnader i utførerenheten. Tjeneste Pris pr time Praktisk bistand 482,- Hjemmesykepleie 777,- Hjemme boende Funksjonshemmede 469,- Dagsenter Funksjonshemmede 329,- Dagsenter for Demente/eldre 238,- På bakgrunn av intern priser og prognostisert volum fordeler kostnadene til pleie- og omsorg seg slik i. Side 85

Tjeneste Brutto kostnad % av PLO sitt budsjett Virksomhet 455 Hjembaserte tjenester 44 100 21 % Virksomhet 460 Tjenester til funksjonshemmede 66 400 31 % Virksomhet 470 Demens og psykisk helse 23 900 11 % Bråset (BBO) 71 200 33 % Virksomhet 480 Bestillerenheten 9 000 4 % Sum 214 600 100 % Bestiller-utfører modellen har vært under evaluering og noen justeringer er blitt foretatt for å sikre realistiske rammer for driften i utførerleddet, samtidig som kravet til effektivitet i driften opprettholdes. Side 86

10.3.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Vi har iverksatt en helhetlig plan for rehabilitering 2 Pleie- rehabilitering og omsorg har tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse som gjør oss i stand til å møte de fremtidige utfordringer som endret demografi og videreutvikling av samhandlingsreformen krever. 3 Sektoren har fokus på utvikling av velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og andre sammenhenger der dette kan være formålstjenelig. 4 Det er etablert et felles lager for kort- og langtidsutlån av hjelpmidler på BBO. Lageret er et samarbeid mellom RK og BBO. Vi forebygger i stedet for å behandle Nåværende og fremtidig behov for kompetanse er kartlagt. Plan for utvikling av kompetanse og rekruttering er utarbeidet. Omsorgsteknologi er tatt i bruk og er under stadig utvikling. Hjelpemiddellager er samlokalisert og bemannet 5 Det er utarbeidet en plan for utvikling og opptrapping av ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Antall driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter er vurdert. 6 Det er utarbeidet en plan for utvikling av tiltak og tjenester innenfor rus- og psykiatri (ROP) Når plan er ferdig Når plan er ferdig Side 87

Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær totalt 8,04 % 9,15 % 11,12 % 6,5 % Avvik (KSS) - meldt -lukket 520 520 878 878 713 689 600 Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,4 4,5 i januar 4,8 4,8 4,8 4,9 i januar 5,1 5,1 4,9 5,0 i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Psykisk helse (bedrekommune.no) 3,5 Ikke målt 3,2 5,0 Alle innbyggere over 75 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk 100 % Alle som fyller kriteriene for mottak av kommunal bolig har mottatt tilbud innen 3 mnd etter godkjenning 100 % Side 88

10.3.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 214 729 214 729 214 729 214 729 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 7 104 7 104 7 104 7 104 2 Finansiering av bemanningssentral -350-700 -700-700 3 2 årsverk forebyggende team, helårsvirkning 620 620 620 620 4 1 årsverk Fagkoordinator FuH 620 620 620 620 5 Kompetanseheving i enhet for Funksjonshemmede 70 50 50 50 6 Omsorgsboliger for eldre 0 1250 2500 2500 7 Medfinansiering Bortfall av oppgaver -18 000-18 000-18 000-18 000 8 10 nye plasser på BBO 5 255 5 255 5 255 5 255 9 Økt volum pga økt befolkning (ikke disponert til enkeltvedtak) 0 6 094 12 197 24 371 10 Effektivisering 70 % av volumveksten må effektiviseres 0-4 266-8 538-17 060 11 Omfordele ledige omstruktureringsmidler fra HBT til rehab team -500-500 -500-500 12 1 årsverk Psykososialt team (Barn&Unge) 360 680 680 680 13 Privat avlastning 76 76 76 76 14 Bevilgning Slemmestad eldresenter 150 150 150 150 15 Bortfall av ressurskrevende bruker -2 300-2 300-2 300-2 300 16 Økte kostnad transport/økt volum dagsenter for Demente 300 300 300 300 17 Økte inntekter pga økte plasser på dagsenter for Demente -100-100 -100-100 18 Kvalitetssjef/nestleder BBO 500 500 500 500 19 Kompensasjon husleie Tegelverksveien 15/16, Spikkestad 400 260 260 260 20 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) 1 136 1 136 1 136 1 136 21 Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator 900 900 900 900 Forslag 210 971 213 859 216 940 220 592 10.3.5.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk 2. Finansiering av en sentral bemanningssentral (se budsjettet til personalavdelingen). Finansieringen av denne gjøres i enhet for Funksjonshemmede og Hjemmebaserte tjenester. 3. Midler til forebyggende team ble vedtatt i budsjettet og legges inn med helårsvirkning i. Side 89

4. Midler til fagkoordinator for funksjonshemmede. Stillingen ble vedtatt opprettet i. 5. Økt bevilgning til kompetanseheving innenfor Funksjonshemmede på grunn av flere brukere med sammensatte behov. 6. Midler til bemanning og personalrom/tomgangsleie i omsorgsboliger som skal etableres på Spikkestad. 7. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. (Effekt av statsbudsjettet.) 8. Antall faste sykehjemsplasser på BBO økes i henhold til politisk vedtak. 9. Det er budsjettert med økt volum i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd. 10. 70 % av den forventede volumveksten må effektiviseres. 11. Rådmannen foreslår at 0,5 mill.kr ledige omstruktureringsmidler, som ble tilført Hjemmebaserte tjenester i, blir overført til hverdagsrehabilitering. Se tiltak under helsetjenesten. 12. Øke Psykososialt team med ett årsverk, rettet mot barn og unge. Øke med 1 årsverk for psykososialt team (barn & unge). Røykenmodellen bidrar til at teamet har fått flere arbeidsoppgaver. I tillegg er det mange og sammensatte problemstillinger de må jobbe med i familiene. I perioder står mange barn og unge på venteliste. Kommunen øker i innbyggertall og vi ser en tendens til at flere barn og unge trenger hjelp fra psykisk helse. Samhandlingsreformen tilsier også at mer ansvar legges over til kommuene i årene som kommer. 13. Nye avtaler til private avlaster er utarbeidet og døgnprisen er oppjustert. 14. Politisk vedtatt bevilgning til Slemmestad eldresenter videreføres. 15. Bortfall av en ressurskrevende bruker innenfor Funksjonshemmede. Dette medfører at den statlige refusjonen for spesielt kostnadskrevende tjenester innenfor pleie og omsorg må reduseres. 16. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte transportkostnader. 17. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte inntekter. 18. Midler til kvalitetssjef på BBO ble vedtatt 1. tertial. Bevilgningen videreføres med helårsvirkning (Røykens andel) 19. Husleieinntekter vil ikke dekke kommunens leieutgifter. Kommunen leier boligen fra REAS. 20. I Statsbudsjettet er det innført en rett til å få noen tjenester organisert som personlig assistanse. 21. I Statsbudsjettet er det foreslått at innslagspunktet for refusjonsordningen vedrørende Ressurskrevende brukere skal økes med mer enn deflator. Inntektsbortfallet kompenseres i budsjettrammen. Side 90

10.3.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Pleie og omsorg Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 371 557 397 066 402 160 X X Sum driftsinntekter -161 000-187 230-182 819 X X Netto driftsutgift 210 557 209 836 219 340 220 740 210 971 Fordelingen på de ulike enhetene Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Hjemmebaserte tjenester 9 996 4 930 4 369 5 669 3 707 Tjeneste for funksjonsh. 2 395 386 1 953 3 353 1 126 Psykisk helse 1 051 2 302 607 607-9 Bestillerenhet 197 114 202 218 212 411 211 111 206 147 Netto driftsutgift 210 556 209 836 219 340 220 740 210 971 Side 91

10.3.7 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Bud -14 inkl overførte midler Prognose 2016 2017 2018 1 Samhandlingsreformen, meldingsutveksling 1 336 1 200 2 Ombygging av Bølstadsenteret til dagsenter for demens 120 417 3 Ombyggingskostnader, flytting av hjemmetjenesten 184 184 4 Ombyggingskostnader legevakt 2 800 2 800 2 800 5 Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) 300 458 458 100 100 6 Kjøp av bil med plass til rullestol 350 7 Carport til hjemmebaserte tjenester 300 8 Ombygging av 10 rom Bråset 400 400 0 300 Sum 1 700 5 298 5 059 1 050 100 10.3.7.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. 1-4. Prosjektene sluttføres i. 2. 1-4. Prosjektene sluttføres i. 3. 1-4. Prosjektene sluttføres i. 4. 1-4. Prosjektene sluttføres i. 5. Beløpene gjelder utskiftning til ny versjon av trygghetsalarmer. 6. Innkjøp av bil med plass til rullestol for å ha mulighet til å frakte brukerne på dagsenteret til aktiviteter. 7. Dette er en carport til bilene på hjemmebaserte tjenester. Formålet er å komme hurtigere i gang med å yte en effektiv tjeneste i vinterhalvåret. 8. Dette prosjektet ble vedtatt i. Prosjektet blir dyrere enn antatt og trenger en ekstra bevilgning i. Side 92

11 Plan og tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. VA- og veiområdet er overført til VIVA IKS fra 01.07.14. 11.1 Visjon Vår visjon innen feltet er Hjelpsom og forutsigbar. 11.2 Kommunale veier 11.2.1 Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Belastningen på veinettet vil øke i årene fremover. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer også bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gang- sykkelveier. 11.2.2 Risikoområder Flom, utglidning, ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er mange steder gammelt og trenger utskiftning. 11.2.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Fjerne trafikkfeller og bygging av gang- og sykkelveier Løpende Oppfølging av trafikksikkerhetsplan 2 Oppfølging av ny hovedplan vei, herunder Plan vedtatt og iverksatt. belysning 3 Alle veikart oppdateres Bedre enn gjennomsnittet ifølge statens kartverk 4 Iverksette G/S plan for i området Iverksette plan utarbeidet Slemmestad Bødalen 5 Det skal asfalteres minst 6 km eksisterende kommunal vei pr år, samt betydelig løpende oppgradering/opprusting av veilys. 6 Etablere bestillerfunksjon og rapporteringsrutiner mellom kommunen og VIVA Side 93

11.2.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 17 135 17 135 17 135 17 135 1 Priskompensasjon, justering av 493 493 493 493 pensjonstrekk 2 Økt brøyting 250 250 250 250 3 Reasfaltering av veier (5,0 mill inne i 0-1 500-1 500-1 500 nivået fra ) 4 Kommunalteknisk samarbeid, vei -130-130 -130-130 Forslag 17 748 16 248 16 248 16 248 11.2.4.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk 2. Økt brøyting som følge av flere kommunale veier 3. Kommunestyret bevilget 5,0 mill årlig til løpende reasfaltering av veier. Beløpet er videreført til og med. Fra 2016 er beløpet nedjustert til 3,5 mill årlig fordi det vil være gjennomført omfattende rehabiliteringer i perioden som reduserer det årlige behovet for reasfaltering noe. (Se også investeringsbudsjettet for vei) 4. Det er inngått et interkommunalt samarbeid innen VA og vei med kommunene Røyken, Hurum og Lier i. Den andelen av prosjektkostnaden som ikke var selvkostfinansiert tas ut av budsjettet på vei-området fra. 11.2.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 9 289 13 563 13 688 X X Sum driftsinntekter -940-2 753-1 392 X X Netto driftsutgift 8 349 10 810 12 296 13 046 17 748 Side 94

11.2.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Budsjett inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 1 Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad 6 750 9 299 3 000 1 000 15 000 3000 2 Mortensrud deponi 0 3 026 3 026 3 Opprusting av Slemmestad, 2 500 6 473 3 000 500 4 Gangveier i Slemmestad og Bødalen 0 600 7 000 5 Utbedring av Hurumveien 0 0 0 500 8 500 6 Utbedring av Hyggenveien 0 647 450 7 Trafikksikkerhetsplan 500 500 500 500 500 500 500 8 Skolebakken 0 3 887 2 093 9 Skolebakken bussholdeplass 0 1 327 1 577 10 Skolebakken, busslomme Nord 2 000 2 000 1 390 11 Enkel rehabilitering av vei 0 0 0 2 000 5 000 5 000 12 Asfaltering pendlerparkering Slemmestad 0 0 0 2 000 13 Konvallveien 0 0 0 0 180 14 Åsakerveien 0 0 0 0 760 15 Sagveien 0 0 0 0 140 16 Gangvei Midtbygda 0 7 560 7 008 17 Veilys 0 0 0 1 000 1 000 18 Veilys Fv 11 2 000 2 000 0 19 Trafikksikring Bakkekroken 0 5 379 500 20 Veilys Katrineåsen 0 283 0 21 Fortau Spikkestad 0 0 0 800 22 Gangvei Rv 23 Industriveien 0 0 0 500 7 500 23 Ødegårdsbakken 400 400 100 400 24 Ødegårdslia 340 340 110 340 25 Nordhagenveien 0 0 0 0 400 26 Dagslett 2 000 2 000 2 214 27 Gangveier 1 500 1 500 0 1 600 3 000 28 Gangveiring Røyken/Midtbygda 0 0 0 5 000 29 Adkomst til Myhre Miljøprodukter 0 0 0 1 800 30 Miljøgate Spikkestad 500 500 0 2 600 31 Bøbekken 1 500 1 500 500 15 000 5 000 32 Ny adkomst Øvre Åsaker Gård 2 000 33 Sti fra Bøveien til Bakkeveien 500 Sum 19 990 48 621 25 468 35 140 37 580 21 400 7 500 11.2.6.1 Kommentarer til enkeltprosjekter 1. Beløpet for gjelder forprosjekt for innfartsparkering og torg. Beløp for 2016 og senere gjelder prosjektering og bygging. 2. Prosjektet gjelder overfylling og lukking/tildekking av en gammel fyllplass etter pålegg fra fylkesmannen. Prosjektet sluttføres i. Side 95

3. Opprusting av Boligveien, kulvert, sekkefabrikken, Vaterland. Prosjektet sluttføres i. 4. Dette er et gangveisystem på aksen mellom Sydskogen skole og Torvbråten, og videre til Slemmestad som vil forbinde skolene med idrettsanlegget i Bødalen. Prosjektet inkluderer også kryssing av vei ved KIWI-butikken. 5. Hurumveien har setningsskader mot Åroselva og trenger opprusting. Beløpene er videreført fra forrige økonomiplan. Totalrammen inkluderer gang og sykkelvei vedtatt i økonomiplan -2017. 6. Prosjektet ferdigstilles i. 7. Trafikksikkerhetsplan ligger inne med årlige bevilgninger på 0,5 mill. Tiltak gjennomføres i henhold til trafikksikkerhetsplan og i samarbeid med fylkeskommunen. 8. Prosjektet er ferdigstilt i. 9. Prosjektet er ferdigstil i. 10. Busslomme Nord er bussholdeplassen sør for vegkrysset, nordgående retning. Fylket gir en bevilgning på 2,5 mill til dette prosjektet. Med dette tilskuddet vil prosjektet bli fullført med en fullstendig løsning innenfor de bevilgninger som er vedtatt i. 11. Dette er veimidler som skal prioriteres årlig av Formannskapet. 12. Asfaltering av pendlerparkering for hurtigbåt i Slemmestad på DNBs tomt 13. Disse sto oppført i i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 14. Disse sto oppført i i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 15. Disse sto oppført i i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 16. Prosjektet ferdigstilles med bevilgning gitt i. 17. Utskiftning av veilys er et stort behov. Det er lagt inn 1,0 mill i og 1,0 mill i 2017. Gang/sykkelveier og trafikksikkerhet vil bli prioritert. 18. Veibelysning på fv 11 Krokodden Sundbyveien. Midlene ble bevilget i og prosjektstart er opp til Statens vegvesen. Det er lite sannsynlig med oppstart i. Midlene vil i så fall bli overført til. 19. Prosjektet ble opprinnelig stoppet gjennom politisk vedtak, men ble gjenopptatt i juli. Prosjektering pågår, men det er usikkert om man rekker oppstart inneværende år. Ubrukte midler vil bli overført til. 20. Prosjektet er ferdigstilt, men det pågår for tiden en tvistesak. Det vil ikke pådras mer utgifter ut over advokathonorar. 21. Fortau på Spikkestad gjelder en strekning på 170 meter som ikke ble tatt med i utbyggingsavtalen for området. Bevilgningen sikrer sammenhengende fortau på strekningen (formannskapet 16.4..) Side 96

22. Gangvei fra RV 23 langs Industriveien. Det vises til vedtatt reguleringsplan for ny RV23 Dagslett Linnes og reguleringsplan for Industriveien. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,0 mill. 4 mill forutsettes dekket via utbyggingsavtale. 23. Prosjektet viste seg å være større enn først antatt for at man skal få en fullverdig løsning. Avslutning i begge ender samt tilknytning mellom Ødegårdslia og Ødegårdsbakken er ønskelig for å oppnå riktig kvalitet. Ledningsdimensjon må også økes for å ivareta framtidige krav. Prosjektene Ødegårdslia og -bakken, vei, vann og avløp, kan avsluttes nå med eksisterende bevilgning, med midlertidige avslutninger i begge ender. Dette anbefales dog ikke av VIVA. 24. Samme kommentar som punkt 24. 25. Dette prosjektet må sees i sammenheng med tilsvarende prosjekt på vann og avløp og gjennomføres parallelt for mest mulig rasjonell anleggsdrift. Nordhagenveien sto i forrige økonomiplan oppført i, men foreslås nå flyttet til 2016. 26. Prosjektet blir ferdigstilt i. Dette er veidelen av et anleggsprosjekt som består av vei, vann og avløpsinvesteringer. 27. Bevilgning i var prosjekteringsmidler til investeringene som er ført opp senere i økonomiplanen. Det som står i økonomiplanen på denne posten er restmidler ut over det som er disponert til enkeltprosjekter. 28. Dette er sammenkobling av Røyken og Midtbygda med gangveiring og belysning. Prosjektet omfatter reasfaltering, ny oppgradert ledbelysning og mindre estetiske tilpasninger. 29. Dette er i henhold til vedtak i formannskapet 12. juni og gir en bedre løsning for adkomsten til Myhre Miljøvernprodukter. 30. Politisk vedtatt prosjekt for oppstramming av gatemiljø 31. Opprensing, fjerning av utslipp, heving av vannspeil, etablering av gangveier og elvepark. 32. Ny adkomst til Øvre Åsaker gård for å hindre uønsket tungtrafikk gjennom et boligområde. 33. Sti fra Bøveien til Bakkeveien i hht vedtak i formannskapet. Side 97

11.3 Vann og avløp 11.3.1 Utviklingstrekk Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov også utbedringer i årene som kommer. Samarbeidet om vei, vann og avløp mellom kommunene Røyken, Lier og Hurum VIVA IKS - er igangsatt og skal være operativt fra 1. januar. Kommunen vil i ha en bestillerrolle i forhold til VIVA og det er sentralt at gode strukturer for samarbeide må på plass. Kommunens renseanlegg skal gjennomgås med hensyn til rensemetode og kapasitet. Herunder særlig utfordringen med overløp. I årene som kommer vil strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst gjøre at kommunen må vurdere både ledningsnett og renseanlegg. Ikke minst for å forebygge utslipp til fjordene og i vassdragene. 11.3.2 Risikoområder Vannkapasitetsproblemene noen år fram i tid. Utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser. Kummer som flommer over. Side 98

11.3.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Styrke arbeidet med vann og avløp Iversette hovedplan vedtatt 2 VA kartsystem er oppdatert Løpende Bedre enn landsgjennomsnittet 3 Implementere EUs vanndirektiv Løpende Innført 2020 4 Starte utfasing av nedgravde oljetanker Oppfølging av kartlegging gjort 5 Sikre beredskap for akutt forurensning Evaluering av beredskap innført 6 Registrering og kartlegging og tilsyn ift vann/avløp Løpende Antall tilsynsrapporter 7 Sørge for godt og effektivt samarbeid med VIVA IK Arbeidet i sektoren skal i dette første driftsår fungere minst like godt som før etableringen av IKS. 11.3.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 381 381 381 381 1 Priskompensasjon, justering av 10 10 10 10 pensjonstrekk 2 Opprydding i en utslippsak, årlig 150 150 150 150 3 ENØK-stilling, flyttes til Teknisk 700 700 700 700 4 Komm.sjef for Teknisk og utvikling 1 072 1 072 1 072 1 072 Forslag 2 312 2 312 2 312 2 312 11.3.4.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering av tiltak som ikke er selvkostfinansiert. 2. Opprydding i en årlig utslippssak. 3. Vedtatt ENØK-stilling i budsjett er flyttet fra Brann til Teknisk. 4. Kommunalsjef for Teknisk og utvikling skal følge opp VIVA og Brann og redningstjenesten og finansieres innenfor samarbeidet med Hurum kommune om felles ledelse. Side 99

11.3.5 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Vann og avløp Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 41 421 45 960 62 589 X X Sum driftsinntekter -55 492-60 582-61 665 X X Netto driftsutgift -14 071-14 622 924 924 2 312 Det vises til egen oppstilling lengre bak hvor utgifter og inntekter for selvkostområdene er spesifisert. Kapitalkostnadene for VA-investeringer ble regnskapsført på finansområdet i 2012 og. Regnskapsførte utgifter i 2012 og er derfor ikke sammenlignbart med budsjettet. Fordeling av budsjettrammen på enheter Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag K-teknikk vann -6 505-7 091 260 260 0 K-teknikk avløp -7 609-7 601 283 283 0 K-teknikk miljø 43 70 381 381 2 312 Netto driftsutgift -14 071-14 622 924 924 2 312 11.3.6 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Bud -14 inkl overførte midler Prognose 2016 2017 2018 Vann: 1 Ødegårdsbakken, vann 1800 1800 98 1800 2 Ødegårdslia, vann 1680 1680 106 1680 3 Åsakerveien, vann 2320 4 Nordhagenveien, vann 0 0 0 0 1600 5 Konvallveien, vann 0 0 0 0 760 6 Sagveien, vann 0 0 0 0 680 7 Slemmestad-Bødalen, etappe 1-5, vann 5000 7500 2500 2500 2500 8 Boligveien Slemmestad, rehab ledningsnett 0 2845 2845 9 Dagslettveien, nytt anl. 2500 3401 3187 10 Garantier Årosfjellet 4000 4000 4500 11 Oppfølging i garantitiden, vann 250 250 0 250 250 250 250 12 Forprosjekter, ufordelte midler, vann 0 0 0 1390 6460 9500 15000 13 Kirkealleen, vann 500 500 500 Side 100

14 GVD Adm.tilskudd 500 500 500 500 500 500 Sum vann 16230 22476 14236 8120 15070 10250 15250 Avløp: 1 Ødegårdsbakken, avløp 1800 1800 50 1800 2 Ødegårdslia, avløp 1680 1680 50 1680 3 Åsakerveien Avløp 2820 4 Nordhagenveien, avløp 0 0 0 0 1600 5 Konvallveien, avløp 0 0 0 0 760 6 Sagveien, avløp 0 0 0 0 400 7 Utbedring Slemmestad. Bødalen, etappe 1-5 5000 9987 943 2500 2500 8 Boligveien Slemmestad, rehab ledningsnett 0 2144 2144 9 Dagslettveien, avløp 2500 3832 3832 10 Garantier Årosfjellet 4000 4000 4500 11 Oppfølging i garantitiden, avløp 250 250 0 250 250 250 250 12 Forprosjekter, ufordelte midler 800 800 800 1670 7250 7250 15000 15 Avløpsanlegg, Lahell 10000 10000 0 0 40000 50000 16 Nedbørsmåler 0 0 0 500 17 Østskogen separering 0 2071 2071 Sum avløp 26030 36564 14390 8400 55580 57500 15250 Sum 42260 59040 28626 16520 70650 67750 30500 Prosjekt 1-12 er fellesprosjekter hvor vann og avløp kommenteres samlet. 11.3.6.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Ødegårdsbakken: VA-anlegget er gammelt og dårlig hvor eksisterende anlegg har betydelig lekkasjer med forurensing av grunn og forurensing av Bøbekken. Innlekking av overvann gir store ekstravannmengder til kloakkpumpestasjoner og renseanlegg. Strekningen må oppgraderes for å imøtekomme framtidig økt befolking og utbygging i Slemmestad. Veianlegget er nedslitt og krever omfattende rehabilitering. Dette foreslås utbedret samtidig med VA-anlegget. Prosjektet er påbegynt i og underveis i arbeidet fant man at det er større investeringsbehov for å fullføre anlegget med en fullverdig løsning. 2. Ødegårdslia er tilgrensende Ødegårdsbakken og kommentarene til punkt 1 gjelder også for denne. 3. Punkt 3 6. Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien, Sagveien Ovennevnte prosjekter omfatter en komplett opparbeidelse av både VA og vei. Pga svært dårlige vann- og avløpsledninger, som ligger i veg, og som må utbedres, innebærer dette også at man samtidig må bygge nytt veganlegg. Kostnader i investeringsbudsjettet omfatter vann, avløp og en veikostnad som deles mellom vann, avløp og vei. Kommunen mottar mange henvendelser om dårlig infrastruktur i områdene. Det påløper betydelige årlige driftskostnader. Prosjektene sto i oppført i i forrige økonomiplan, de foreslås utsatt til 2016 i påvente av konklusjoner fra hovedplanarbeid Side 101

7. Utbedring Slemmestad Bødalen etappe 1. 5 Prosjektet startet i og vil kreve videre bevilgning i perioden for å kunne ta hele strekningen. Prosjektet er omtalt i forrige -budsjettet 8. Prosjektet ferdigstilles i. 9. Dagslettveien er et prosjekt av betydelig størrelse som avsluttes i innenfor budsjettramme. 10. Garanti for lån på Årosfjellet utbygging tiltres i med 4,5 mill på vann og 4,5 mill på avløp. 11. Oppfølging i garantitiden. Vi erfarer at det kan komme noe etterarbeid på nye anlegg som ikke dekkes av garantier. Man kan ikke forutse hvilke anlegg dette vil komme på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å legge dette inn i det enkelte prosjekt. Det foreslås derfor at fjorårets avsetting 0,250 mill årlig på hvert område videreføres. 12. Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. 13. Kirkealleen. Prosjektet gjennomføres i. 14. Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket. 15. Lahell renseanlegg er gammelt og trenger totalrehabilitering. Samtidig gjør utbygging i området at kapasiteten på anlegget snart blir for liten. Følgelig må vi enten bygge nytt renseanlegg (eventuelt i samarbeid med Lier) eller bygge anlegg for å overføre kloakken fra vestsiden i kommunen over til VEAS. VIVA vil nå utrede dette. Uansett valg av løsning vil det påløpe betydelige investeringer i planperioden. Det er avsatt 100 mill i perioden, inkludert ubenyttet bevilgning fra. 16. Nedbørsmåler. Dette er en forpliktelse gjennom GVD-samarbeidet for å kartlegge lokal ekstremnedbør. 17. Østskogen separeringsanlegg, Prosjektet sluttføres i. Dette sto ved en feil under vann i -budsjettet. Side 102

11.4 Brann- og redningstjenesten 11.4.1 Utviklingstrekk Røyken brann og redning går inn i året med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Alle stillingene er besatt. Røyken kommune velger fortsatt å drifte eget brann og redningsvesen. Det er ikke prosesser som er igangsatt som vil endre på dette. Hurum kommune velger å kjøpe brannsjef i 50 % stilling fra Røyken kommune. Røykens brannsjef har dermed ansvar for begge kommunene, men de to brannvesenene består uten sammenslåing. Regjeringens kommunereform vil sannsynligvis ha betydning for dette på sikt. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med tid brukt til ulike inntekstbringende arbeid som for eksempel vaktmestertjeneste. 11.4.2 Risikoområder Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Det må planlegges for innkjøp av maskinstige eller brannlift. Dette vil kreve kompetanseutvikling av personell og utbygging av vognhall. Vi ser positivt på mulighetene dette vil gi. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær. Hendelser og ulykker i forbindelse med vann og sjø. Oppgradering av overflateredningsutstyr er gjennomført i, nytt båtmateriell planlegges. Innsatsplaner og øvelsesdokumentasjon skal prioriteres hos brann- og redningstjenesten i. 11.4.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Økt profesjonalisering med personell med god kompetanse og effektivt og moderne materiell. Årlig rapport som sendes DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) Side 103

2 Ansattes faktiske kompetanse skal kartlegges i forhold til krav i forskrift og lovverk. Juni Kompetanse registreres i personalstyringssystemet Gatsoft Dokumentasjon av øvelser og opplæring skjer i Gatsoft. 3 Vi skal gjennomføre forebyggende aktiviteter iht. til forskrift. Forebyggende avdeling skal bli en større bidragsyter i forhold til byggesaker i Røyken kommune. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen. 4 Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne Antall øvelser for den enkelte skal ikke avvike mer enn 15 % fra oppsatt mål. -18 Antall saksbehandlinger og møter -18 Innfasing uten store overraskelser 11.5 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 5,85 % 5,75 % 4,42 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 15 15 18 18 30 26 60 Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,6 i januar201 5 4,8 4,8 4,4 4,7 i januar201 5 5,1 5,1 5,3 5,4 i januar201 5 5,0 5,0 5,0 Side 104

Indikator tjenestekvalitet Norge ROS-analyse for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS. Røyken 2012 per område per område per område 2 6 Mål 10 15 11.5.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 17 070 17 070 17 070 17 070 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 449 449 449 449 2 Nødnett 50 50 50 50 3 ENØK-stilling overført til Teknisk -700-700 -700-700 4 Salg av Brannsjefstillingen til Hurum -400-400 -400-400 kommune 5 Brann beholder inntektene på 50 % 400 400 400 400 Brannsjefstilling 6 Deltids brannpersonell 19 19 19 19 Forslag 16 888 16 888 16 888 16 888 11.5.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisstigning, samt justering av pensjonstrekk. 2. Midler til drift av nytt nødnett. 3. ENØK-stilling vedtatt i budsjett, overføres fra brann til Teknisk. 4. 4.-5. Hurum og Røyken kommune deler brannsjef. Det foreslås at brannvesenet får beholde inntekten fra Hurum for å styrke driftsbudsjettet og opplæringsbudsjettet. 6. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende. 11.5.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Brann og redningstjenesten Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 24 703 25 538 24 242 X X Sum driftsinntekter -8 589-8 774-7 423 X X Netto driftsutgift 16 114 16 763 16 819 16 819 16 888 Side 105

11.5.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Bud -14 inkl overførte midler Prognose 2016 2017 2018 1 Båt 0 0 0 250 2 Kommandobil 0 0 0 450 3 Brannbil 0 0 0 1 500 3 000 4 Vaskeanlegg i vaskehall 0 0 0 150 5 Høydeberedskapsbil 4 020 Sum 0 0 0 2 200 3 150 0 4 020 1. Ny aluminiumsbåt til erstatning for den gamle. 2. Utskifting av eldre kommandobil for å opprettholde beredskapen 3. Ny brannbil. Dette er et spesialprodukt med lang bestillingstid. Bilen finansieres over to år siden det er nødvendig å anskaffe chassis før påbyggingsjobben kan starte. 4. Eksisterende vaskeanlegg er ikke godt tilpasset brannvesenets behov. 5. Ny høydeberedskapsbil er nødvendig for å opprettholde nødvendig beredskap overfor nye høyhus som er under planlegging/oppføring. Finansiering av høydeberedskapsutstyret vil skje i samarbeid mellom Hurum og Røyken kommuner. Side 106

11.6 Plan, bygg og oppmåling 11.6.1 Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken er i gang med en rullering av arealdelen for å kunne tilrettelegge for videre vekst og utvikling av kommunen som en attraktiv bo og næringskommune. Planen forventes vedtatt i løpet av. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. Veksten vil hovedsakelig bli prioritert i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros, slik det er definert i gjeldende kommuneplan. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og nye arbeidsplasser i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt. 11.6.2 Risikoområder Det er fortsatt et etterslep i saksbehandlingen fra tidligere år som ikke er tatt fullt igjen. Dette er ikke i tråd med kommunens policy og medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Saksmengde og kompleksitet i sakene er økende pga at Røyken er en attraktiv kommune å bosette seg i. Dette gir fare for trege responstider og omdømmetap. Markedet for kompetent arbeidskraft på denne sektoren er særlig utfordrende. 11.6.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Saksbehandlingsfrister skal overholdes Avvik 2 PBO har enhetlig saksbehandling Antall avvik 3 Motiverte og kompetente medarbeidere gir riktige tjenester Brukerundersøkelser viser score over landsgjennomsnittet 4 Byggesaksarkivet er skannet 2016 Alle fysiske mapper er skannet 5 Kommuneplanens arealdel er revidert Vedtak 6 En overordnet kystsoneplan skal være Vedtak vedtatt. Planen skal i hovedsak sikre arealer for fremtidige båthavner og hurtigbåtanløp, kysstien, samt fastlegge byggegrenser mot Drammensfjorden og Oslofjorden. Kartlegge stengsler for allmennheten i strandsonen. 8 Reguleringsplan for Hallenåsen (ny hovedveiadkomst Ø. Hallenskog) vedtas av Kommunestyret. 2016 Vedtak Side 107

11.7 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 5,85 % 5,75 % 5,82 % 6,5 % Avvik, meldt -lukket 28 28 15 15 16 12 100 Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,5 i januar 4,8 4,8 4,7 4,8 i januar 5,1 5,1 5,0 5,3 i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Svartid Knutepunktet 2,5 d 21 dager 1.gangsbehandling maks 12 uker etter mottatt komplett planmateriale Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker 100 % 100 % 10 % 20 % Brukerundersøkelse byggesak, gjennomføres (bedrekommune.no) Side 108

11.8 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 4 027 4 027 4 027 4 027 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 485 485 485 485 2 Dagens gebyrregulativ gir ikke full 2796 2351 2379 2379 selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet 3 Planarbeid gang og sykkelveier -50 300 300 300 4 Plan kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros) 0-200 -200-200 Forslag 7 258 6 963 6 991 6 991 11.8.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisstigning og justering av pensjonstrekk for andelen som ikke er selvkostfinansiert. 2. Dagens gebyrregulativ gir ikke full selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet. Som alternativ til å øke gebyrene, tilføres det kommunale midler til området. Dette medfører ingen endring av antall stillinger på områdene. 3. Planarbeid rundt gang og sykkelveier. Rammen styrkes. 4. Planarbeid av kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut så snart prosjektet avsluttes. 11.8.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Plan, bygg og oppmåling Regnskap 2012 Regnskap Forslag Sum driftsutgifter 16 330 19 923 22 964 X X Sum driftsinntekter -16 671-16 499-18 223 X X Netto driftsutgift -341 3 423 4 741 6241 7258 11.8.3 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Budsjett inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 1 Utvikling av kartsystem, 0 109 66 3D 2 Oppdatering av 0 164 96 kartverk, ortofoto 3 Plandialog, 0 275 0 byggesaksdialog Sum 0 548 162 0 0 0 0 Det er ikke foreslått nye investeringer i perioden. Side 109

12 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken. 12.1.1 Utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbud speiler Røykensamfunnets kvaliteter men har også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i åren som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Byer gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker og bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, tilgjenglighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved å blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke f.eks ikke har flater for isidrett og svømmeidrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen 12.1.2 Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Er sårbar ifht at de fleste tjenesteområder er dekket opp med én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Næringsutvikling: Røyken er I dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi pga beliggenhet fortsette å være i mange år. Høy befolkningsvekst gjør at bare det å ikke øke andelen utpendlere vil kreve betydelig næringsutvikling. Side 110

Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen. Det må tilrettelegges for å utvide handelstilbudet for å hindre handelslekkasjer. Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst. 12.1.3 Visjon Visjon for kultur: MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE I visjonen legger en til grunn at Røyken samfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring: En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Hovedmål Legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling av nye og eksisterende bedrifter i Røyken Strategi Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Åros og Røyken Næringspark 12.1.4 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Strategisk kulturplan vedtatt Plan ferdig til politisk behandling våren 2 Ny driftsorganisasjon for Svømmehallen skal fremmes for politisk behandling 3 Kulturskolen og Biblioteket skal gjennomføre brukerundersøkelser 4 Geotek skal planlegges i perioden - 16, delrapport etter første planleggingsår leveres formannskapet 5 Øke antall nye arbeidsplasser med 5 % pr år 6 Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssynsåpent seremonirom etableres på Spikkestad. Sak ferdig nov. Gjennomført, rapportert politisk høst delrapport leveres formannskapet nov/des løpende Statistikk fra Brønnøysundsregisteret Byggestart Side 111

12.2 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Sykefravær 8,04 % 8,63 % 4,87 % 0,88 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket 6 4 5 5 8 6 20 Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 5,0 5,0 i januar 4,8 4,8 5,1 5,2 i januar 5,1 5,1 5,5 5,2 i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Svartid Knutepunktet - - 60 timer 48 timer Kulturskolen -elever -foresatte 5,2 5,0 5,3 5,1 5,0 5,0 (bedrekommune) Øke antall ny arbeidsplasser - - + 6,1 % + 5 % Side 112

12.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak 2016 2017 2018 0 Opprinnelig budsjett 32 514 32 514 32 514 32 514 1 Priskompensasjon, justering av -1 080-1 080-1 080-1 080 pensjonstrekk 2 Hurtigbåtsatsing nedjusteres i -300-500 -500-500 3 Egenandel til prosjekt kreative -200-200 -200-200 Slemmestad 4 Styrking av kirkegårdsdrift 300 0 0 0 5 Underbudsjettering av andre 300 300 300 300 trossamfunn 6 Selvbetjening utlån og montering av -280-280 -280-280 alarm utført i Slemmestad 7 Selvbetjening utlån og montering av 0 200 0 0 alarm Midtbygda 8 Oppgradering av skilting kyststien 0-25 -25-25 gjennomført i 9 Grunnlovsjubileumet gjennomført -100-100 -100-100 10 Kostnader vedrørende Høvikvolden 30 40 40 40 11 Økning av budsjettet for kulturdagene 0 100 100 100 12 50 % Gartner 100 100 100 100 13 Kulturskole i SFO opphører, -134-134 -134-134 helårsvirkning Forslag 31 150 30 935 30 735 30 735 12.2.1.1 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst, samt nedjustering av pensjonstrekk. Kommunalsjef for Kultur og næring er flyttet til eget ansvar og ligger innenfor Programområdet Administrasjon og fellesutgifter. 2. Hurtigbåtsatsingen nedjusteres i og trekkes helt ut av rammen i resten av planperioden 3. Prosjekt Kreative Slemmestad ble igangsatt i 2012. Prosjektet avsluttes i og budsjettmidler trekkes tilbake. 4. Styrking av kirkegårdsdriften i. Styrkingen er altså videreført på nivået som ble vedtatt av kommunestyret i fjor. 5. Underbudsjettering av tilskudd til andre trossamfunn. Andre trossamfunn gis tilsvarende tilskudd pr medlem som kirken. Samlede tilskudd øker sterkt og det er nødvendig å styrke denne posten. 6. Selvbetjening utlån og montering av alarm i biblioteket utført i Slemmestad i. 7. Selvbetjening utlån og montering av alarm Midtbygda i 2016. Utlånsautomat og elektronisk kundebehandling skal gjøre kundene mer selvhjulpne. 8. Oppgradering av skilting på kyststien og oldtidsveien videreføres i. Tas ut av budsjettrammen i 2016. 9. Grunnlovsjubileum er gjennomført. 10. Driftskostnader vedrørende investeringer på Høvikvolden. Side 113

11. Det foreslås å øke budsjettet for kulturdagene. 12. Budsjettmidler til gartner i sommerhalvåret. 13. Kulturskole i SFO opphørte høsten. Helårsvirkningen ligger inne i budsjett. 12.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kultur, idrett og næringsutvikling Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter 37 579 38 941 35 337 X X Sum driftsinntekter -10 114-11 856-3 775 X X Netto driftsutgift 27 465 27 085 31 562 31 562 31 150 Kultur, idrett og næringsutvikling Virksomhet Kultur, idrett og Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett pr 30.09 Prognose pr. 2. tertial Forslag næringsutvikling 12 821 12 420 14 823 14 823 14 797 Bibliotektjenesten 4 863 4 879 5 419 5 419 5 157 Kultur 6 886 6 284 7 643 7 643 7 651 Kulturskoletjenesten 2 894 3 501 3 677 3 677 3 544 Netto driftsutgift 27 464 27 085 31 562 31 562 31 150 Side 114

12.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett Budsjett inkl ovf. midler Prog. 2016 2017 2018 1 Forprosjekt, ny kirke- /kulturbygg Spikkestad 0 5 000 1 500 2 Inventar, utstyr og kirkeorgel til ny kirke- /kulturbygg Spikkestad 1 500 3 Rehabilitering av Røyken kirke 500 500 500 500 4 Påbygging av garasje på driftsbygningen (kirken) 450 450 450 5 Ny bil til parkavdelingen 150 150 150 6 Nye skitraseer 200 200 200 7 Bord og benker til friområder 500 500 500 8 Sandpåfylling Jerdalsstranda, Propsen og Hyggenstranda 100 100 100 9 Hernestangen, servicebygg 0 853 853 10 EU-prosjekt opplevelser, turvei 0 37 37 11 Tåje friluftsområde 0 262 150 12 Oslofeltet geologisenter 0 195 100 13 Forprosjekt nytt bibliotek og geologisenter GEOTEK 1 000 1 000 14 Rehabilitering av taket på låven, Hernestangen bygdetun 225 15 Røyken kirke; utvendig malingsfjerning, utvendige fuge- og pussreparasjoner 1 200 16 Ny tursti Kjekstadmarka 150 Sum 1900 8247 4540 1375 4200 0 0 12.2.3.1 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er prosjekteringsmidler til nytt kombinert kirke- og kulturbygg i Spikkestad. Bygget skal eies med halvparten hver at Røyken eiendomsselskap og Røyken Kirkelige fellesråd. Det vises til egen kommunestyresak i. 2. Dette er inventar, utstyr og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad. 3. De siste 500 tusen til rehabilitering av Røyken kirke i henhold til en oppussingsplan Side 115

4. 4.-10 Prosjektene er gjennomført eller gjennomføres i. 11. Det er gjenstående midler fra tidligere år på dette prosjektet. Gjennomføringen er avhengig av at områdereguleringen i Slemmestad er ferdig 12. Det er ikke behov for tilføring av nye investeringsmidler. Eventuelt ubrukte midler overføres til. 13. I forbindelse med detaljregulering av Vaterlandskvartalene er det utarbeidet analyse for kommunens videre satsning for å erstatte dagens lokaliteter med nye funksjonelle og fremtidsrettede areal. Kommunen leier i dag areal gjennom Slemmestad Brygge AS (bibliotek/geologisenter/cementmuseum, kulturskole) disse arealene vil være gjenstand for fornying i kommende år. Kommunen må nå utarbeide forslag til areal og bygningsmasse for sine aktiviteter og i første omgang se på geologi og biblioteket. Midlene trengs til arkitektutforming og detaljprosjektering. 14. Taket er i dårlig forfatning, sutakplater er lagt feil og vanninntregning med råteskader kan bli konsekvens uten gjennomføring 15. Prosjektet består i kjemisk fjerning av utvendig plastbasert overflatebehandling på vegger, utvendig reparasjon av fuger, pussreparasjoner og oppgradering av takrenner og beslag 16. Tursti mellom Vesledammen og Tretjern i Kjekstadmarka. Side 116

13 Sektorovergripende innsatsområder 13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse 13.1.1 Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser 13.1.2 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet også i nære relasjoner Det innføres avviksmeldingssystem på kommunens internettsider hvis personer har følt seg utrygge ved å ferdes i Røyken, men som ikke er tilstrekkelig alvorlig til å politianmeldes Det er nøye informert til innbyggere om Avvikssystem Meld fra på kommunens internettsider 2 Innbyggere i Røyken har god tilgang til informasjon om trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende innsats i kommunen 3 For å ivareta trygghet i lokalsamfunnet, må det være systematisk samhandling mellom politi og kommunen v/slt-koordinator, skoler og barnevern(tiltaksbase) 4 Politi, offentlig myndigheter, varehandle, næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i Buskerud har en samordnet innsats mot nasking og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og 2016 2017 2018 Kommunens hjemmesider inneholder informasjon om innsats fra ulike aktører, slik som næringsdrivende, frivillig sektor, politi, psykisk helse mv. Faste møter mellom SLT og politi minst hver 14 dag som avdekker status på kriminalitet, rus mv der kommunen kan sette inn tiltak i tillegg til politiets arbeid. Se indikator under mål 4 Side 117

oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for nasking og tyveri. 5 Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken kommune har en felles strategi for innsats i forhold til antisosiale miljøer og problemområder. Problemorientert politiarbeid skal samordnes med kommunens innsats. Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask respons i forhold til avtalte frister Avtale med responstider foreligger. Iverksetting og oppfølging er beskrevet i politirådets referater 13.2 Miljø 13.2.1 Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris. 13.2.2 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle løpende Utredningspunkt i forbindelse med plan-, regulerings- og utbyggingssaker. alle saker som fremmes til politisk 2 Fortsette arbeidet med at Røyken kommune konverterer bygg til bærekraftige energikilder som jordvarme (REAS mål) løpende behandling. Skal vurderes i hvert tilfelle av nybygg og utbedring av eksisterende bygg 3 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen. Arbeid er igangsatt, nytt utvalg nye medlemmer 4 Øke antall tilknytninger til offentlig avløp, særlig fra fritidshus og hytter. - 2018 løpende Rapport til bygningsrådet i forbindelse med VA-plan 5 Det etableres en jordvarmesentral på Spikkestad. Sentralen skal om mulig dekke varmebehov for ROS Arena, Spikkestad ungdomsskole, grendehus og kunstgressanlegg. Arbeidet skal startes i forbindelse med skolerehabiliteringen og forutsettes gjennomført i samarbeid med idrettslaget ROS. 6 Det skal gjennomføres et arbeid med sikte på å utvikle Røyken sentrum som et kollektivknutepunkt for Hurumhalvøya. Anlegg satt i drift Side 118

Herunder skal utredes bussterminal, pendlerparkering, samt muligheter for et bedre gjennomgående kollektivnett for hele Hurumhalvøya. Arbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med busselskapene, Jernbaneverket og Buskerud fylkeskommune. 7 Det skal gjennomføres et prosjekt for å få matebusser fra Bødalen til hurtigbåten i Slemmestad. 8 Befolkningsveksten som er anslått for kommunene rundt Oslofjorden de kommende 20-30 årene gjør det nødvendig å se nærmere på økt persontransport/ pendling over Oslofjorden. Røyken kommune skal være pådriver for at det interkommunale samarbeidet om et utvidet, fremtidsrettet hurtigbåttilbud på Oslofjorden intensiveres i. I fase 1 utarbeidet kommunene Røyken, Bærum, Asker, Frogn, Nesodden og Hurum under ledelse av Røyken en utredning med tittelen "Hurtigbåtforbindelse Oslofjorden - grunnlag for økt rutetilbud?". I fase 2 av samarbeidet skal Røyken i løpet av gjennomføre en konferanse i samarbeid med partnerkommunene og relevante aktører der vi konkretiserer hvordan båttilbudet for pendlere på fjorden kan bygges ut. Det settes av midler i budsjettet for til dette. Hovedhensikten med utvidet fergetilbud vil være å gi et supplement til kollektivtrafikken i Stor-Oslo, gi bedre fremkommelighet for innbyggerne og å avlaste veinettet. Løpende Konferanse gjennomført, rapport til Formannskapet 2 g pr år. Side 119

14 Kvalitetsarbeid 14.1 Handlingsprogrammet Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sertifisering av kommunen i henhold til ISO 9001 2 Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet(iso 27001) og Samfunnsansvar (ISO 2600) 2016 Godkjent av DNV Sak til kommunestyret 14.2 Målekort tjenestekvalitet Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 per område per område per område Mål Avvik 1355 1536 646 1500 ROS-analyser - 12 4 12 Brukerundersøkelser - 5 5 15 Internrevisjoner - 5 2 8 Prosesskartlegging - 20 8 40 Side 120

15 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Selvkostområder er områder der kommunen tar gebyrer for å dekke utgiftene. Det er strenge lovreguleringer for hvor mye kommunen kan ta i gebyrer. Gebyrer fra et område kan kun brukes til dette området, ikke brukes til å finansiere ordinær drift. I tabellene under finnes utviklingen i gebyrer, hvor mye av driften gebyrene kan dekke og nivået på selvkostfondet til det aktuelle området. Dersom kommunen i ett enkelt år tar inn mer i gebyrer enn man har utgifter til på dette området settes pengene på selvkostfond. Innen 5 år skal pengene enten være brukt til formålet, eller tilbakebetales brukerne i form av reduserte gebyrer. Dersom selvkostområdet går i underskudd (større utgifter enn inntekter) kan man bruke av opparbeidet fond fra tidligere år. Har man ikke slikt fond må merforbruket dekkes av kommunens ordinære drift. Alle endringer i gebyrer for er inkludert 3 % prisstigning slik at når en avgift for eksempel er foreslått økt med 5% så er realveksten 2%. Ut fra investeringer i sektorene og selvkostfondenes størrelser er det store variasjoner i prisutviklingen på de ulike gebyrene. Noen følger prisstigning, noen går opp og noen går ned. Samlet sett går avgiftstrykket til en normalfamilie ned. 15.1 Vann 100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres. VANN. Alle priser i mill kr Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling 2011 2012 2016 2017 2018 Kjernprodukt Driftutgifter 15,3 16,8 21,5 20,3 22,2 22,8 23,4 24,0 Kjerneprodukt kapitalkostnader 5,7 5,7 6 6,5 7 8,3 9,5 10,7 Interntjenester driftutgifter 0,7 0,7 0,9 1 0 0 0 0 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0 0 0 Sum kostnader 21,8 23,3 28,5 27,9 29,2 31,1 32,9 34,7 Gebyrinntekter 24,8 25,7 24,7 25,4 26,5 27,8 29,2 30,7 Andre inntekter * 0,8 3,1 2,5 2,5 2,5 2,5 2,6 Sum inntekter 25,6 25,7 27,8 27,9 29 30,3 31,7 33,3 Selvkostresultet 3,8 2,4-0,7 0-0,2-0,8-1,2-1,4 Fond pr 1.1-1,2 2,6 5 4,3 4,3 4,1 3,3 2,1 Fond pr 31.12 2,6 5 4,3 4,3 4,1 3,3 2,1 0,7 PRISER VANN, alle priser i kr: Pr m3 vann kr 10,70 kr 11,05 kr 11,49 kr 12,10 kr 12,55 kr 13,14 kr 13,71 kr 14,49 Fastledd kr 730 kr 754 kr 776 kr 805 kr 833 kr 854 kr 893 kr 933,00 Tilknytning kr 25 000 kr 25 813 kr 26 587 kr 27 650 kr 27 650 kr 27 650 kr 27 650 kr 27 650 Kalkylerente 3,24 % 2,44 % 2,63 % 2,78 % 2,62 % 3,12 % 3,62 % 4,12 % Side 121

Kommentarer Opprettelse av VIVA IKS: Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill fra dagens nivå til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA IKS. Priser for innkjøp av vann fra Glitrevannverket: Tilbakemelding fra Glitre vannverk er at er prisøkning følger generell prisstigning.. Nye tilknytninger: Forutsetter 108 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger i. 15.2 Avløp 100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres. AVLØP. Alle priser i mill kr Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling 2011 2012 2016 2017 2018 Kjernprodukt Driftutgifter 18,7 18,6 21,5 24,3 26,4 27 27,8 28,5 Kjerneprodukt kapitalkostnader 6,8 6,6 6,3 6,9 7,6 10 12,9 20,3 Interntjenester driftutgifter 1,1 0,9 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0,1 0 0 0 0 Sum kostnader 26,7 26,2 28,9 32,3 34,0 37,0 40,7 48,8 Gebyrinntekter 26,4 25,3 26,1 27,2 29 31,5 35 40,6 Andre inntekter * 3,5 4,4 6,2 4,7 4,8 4,9 5,1 5,2 Sum inntekter 29,9 29,7 32,3 31,9 33,8 36,4 40,1 45,8 Selvkostresultet 3,2 3,5 3,4-0,4-0,2-0,6-0,6-3 Fond pr 1.1-1,9 1,3 4,8 8,2 7,8 7,6 7 6,4 Fond pr 31.12 1,3 4,8 8,2 7,8 7,6 7 6,4 3,4 PRISER AVLØP. Alle priser i kr. Pr m3 vann kr 14,90 kr 15,38 kr 15,84 kr 16,60 kr 17,55 kr 19,67 kr 21,75 kr 25,14 Fastledd kr 730 kr 754 kr 776 kr 815 kr 864 kr 850 kr 956 kr 1 123,00 Tilknytning kr 25 000 kr 25 813 kr 26 587 kr 27 915 kr 27 915 kr 27 915 kr 27 915 kr 27 915 Kalkylerente 3,24 % 2,44 % 2,75 % 2,78 % 2,62 % 3,12 % 3,62 % 4,12 % * Inkludert renter fra selvkostfond Kommentarer Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill kr til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA IKS. Nye tilknytninger: Forutsetter 107 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger i Kapitalkostnader: Den store økningen i kapitalkostnader skyldes investeringsprosjekter for håndtering av avløpet fra Spikkestadområdet. Side 122

15.3 Plan Plansak Selvkost Totalt Etterkalkyle Prognose Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 16202 Samlede gebyrinntekter 1 681 644 1 500 000 1 814 495 1 868 930 1 924 998 1 982 748 16* Øvrige salgsinntekter 2 390 200 000 206 000 212 180 218 545 225 102 17* Refusjoner 103 883 42 300 43 569 44 876 46 222 47 609 195* Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 1 787 917 1 742 300 2 064 064 2 125 986 2 189 766 2 255 459 10* Lønn 2 315 941 5 652 653 6 114 109 6 328 103 6 549 586 6 778 822 11*+12* Varer og tjenester 683 665 991 900 1 021 657 1 052 307 1 083 876 1 116 392 13* Tjeneste som ertatter ep 0 93 000 95 790 98 664 101 624 104 672 14* Overføringer -143 847 170 000 0 0 0 0 15* Finans eks 155 og 159 857 0 Diverse aktivitetsendringer 3 519 900 Direkte driftsutgifter 2 856 616 6 907 553 7 231 556 7 479 073 7 735 086 7 999 886 Avskrivning 0 857 2 967 2 967 2 967 2 967 Avskrivning framtidige inv 0 0 54 400 54 400 54 400 54 400 Kaklulatorisk rente 56 107 272 231 161 61 Kaklulatorisk rente framtidige inv 0 6 414 5 940 4 923 3 362 Direkte kapitalkostnader 56 964 64 053 63 538 62 451 60 790 Indirekte driftsutgifter, netto 598 020 736 876 762 666 789 360 816 987 845 582 Indirekte avskrivning 41 161 37 256 69 150 43 279 30 873 13 484 Indirekte kalkulatorisk rente 2 770 2 149 3 299 2 174 1 181 430 Sum indirekte kostnader 641 951 776 281 835 115 834 813 849 041 859 496 Sum driftsutgifter 3 498 623 7 684 798 8 130 724 8 377 424 8 646 578 8 920 172 Renter Selvkostfond -122 274-58 522-42 183-42 183-50 234-66 334 Subsidiering fra kommunen 0 6 001 020 5 654 000 6 293 621 6 507 046 6 731 047 Subsidiering av selvkostområdet 454 843 0 0 Sum resultat -1 832 980 0-0 0 0-0 Kostnadsdekning 25 % 25 % 25 % 25 % Framført underskudd pr 1. jan -1 551 613-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052 Bruk av/avsetning til fond -58 439 0-0 0 0-0 Framført underskudd pr 31.12-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052 Gebyrsatsene økes med generell prisvekst på 3 %. Dette innebærer at anslagsvis 25 % av kostnadene til planarbeid dekkes av gebyrinntekter. Budsjettet til kommunen foreslås styrket tilsvarende. Side 123

15.4 Bygg Byggesak Etterkalkyle Prognose Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 16202 Samlede gebyrinntekter 7 308 434 8 228 627 8 475 486 8 729 750 8 991 643 9 261 392 16* Øvrige salgsinntekter 5 663 197 455 203 379 209 480 215 764 222 237 17* Refusjoner 657 390 791 274 815 012 839 463 864 646 890 586 195* Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 7 971 487 9 217 356 9 493 877 9 778 693 10 072 054 10 374 215 10* Lønn 8 050 392 7 623 253 7 890 067 8 166 219 8 452 037 8 747 858 11*+12* Varer og tjenester 858 929 360 590 371 408 382 550 394 026 405 847 13* Tjeneste som ertatter ep 313 091 250 000 257 500 265 225 273 182 281 377 14* Overføringer 22 750 21 952 22 611 23 289 23 988 24 707 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter 9 245 162 8 255 795 8 541 585 8 837 283 9 143 233 9 459 790 Direkte kapitalkostnader 0 0 0 0 0 0 Indirekte driftsutgifter, netto 1 352 508 1 207 770 1 250 042 1 293 793 1 339 076 1 385 944 Indirekte avskrivning 112 836 101 998 69 150 43 279 30 873 13 484 Indirekte kalkulatorisk rente 7 591 5 888 3 299 2 174 1 181 430 Sum indirekte kostnader 1 472 935 1 315 656 1 322 491 1 339 246 1 371 130 1 399 858 Sum driftsutgifter 10 718 097 9 571 451 9 864 076 10 176 529 10 514 363 10 859 648 Renter Selvkostfond 27 128-1 641-8 601-10 242-11 883-13 525 Subsidiering fra kommunen 0 355 736 378 800 408 078 454 192 498 957 Sum resultat -2 719 482-0 0-0 -0 0 Kostnadsdekning 96 % 96 % 96 % 96 % Framført over-/ underskudd selvkost 2 pr 391 1.1. 217-328 265-328 265-328 265-328 265-328 266 Bruk av/avsetning til fond -2 719 482-0 0-0 -0 0 Framført underskudd pr 31.12-328 265-328 265-328 265-328 265-328 266-328 265 Ca 96 % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene i økes med 3 %, tilsvarende deflator. Side 124

15.5 Oppmåling Oppmåling Etterkalkyle Prognose Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 16202 Samlede gebyrinntekter 2 731 222 2 000 000 2 500 000 2 575 000 2 652 250 2 731 818 16* Øvrige salgsinntekter 353 552 650 000 669 500 689 585 710 273 731 581 17* Refusjoner 167 761 186 366 191 957 197 716 203 647 209 757 195* Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter 3 252 535 2 836 366 3 361 457 3 462 301 3 566 170 3 673 155 10* Lønn 2 158 661 3 174 892 3 286 013 3 401 024 3 520 060 3 643 262 11*+12* Varer og tjenester 380 689 522 120 537 784 553 917 570 535 587 651 13* Tjeneste som ertatter ep 224 028 0 0 0 0 0 14* Overføringer 0 10 000 10 300 10 609 10 927 11 255 15* Finans eks 155 og 159 2 967 0 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter 2 766 345 3 707 012 3 834 097 3 965 550 4 101 521 4 242 167 Avskrivning 49 994 52 961 2 967 2 967 2 967 2 967 Avskrivning framtidige inv 0 0 54 400 54 400 54 400 54 400 Kaklulatorisk rente 2 167 1 068 272 231 161 61 Kaklulatorisk rente framtidige inv 3 787 6 414 5 940 4 923 3 362 Direkte kapitalkostnader 52 161 57 816 64 053 63 538 62 451 60 790 Indirekte driftsutgifter, netto 414 719 555 740 575 191 595 322 616 159 637 724 Indirekte avskrivning 33 891 30 657 69 150 43 279 30 873 13 484 Indirekte kalkulatorisk rente 2 282 1 770 3 299 2 174 1 181 430 Sum indirekte kostnader 450 892 588 167 647 640 640 775 648 213 651 638 Sum driftsutgifter 3 269 398 4 352 995 4 545 790 4 669 863 4 812 185 4 954 596 Renter Selvkostfond -41 576-58 522-42 183-50 234 0-66 334 Subsidiering fra kommunen 0 1 575 151 1 226 516 1 257 796 1 246 015 1 347 775 Sum resultat -58 439 0-0 -0-0 -0 Kostnadsdekning 74 % 74 % 74 % 74 % Framført over-/ underskudd selvkost -1 pr 551 1.1. 613-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052 Bruk av/avsetning til fond -58 439 0-0 -0-0 -0 Framført underskudd pr 31.12-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052-1 610 052 Gebyrsatsene økes med 3 % fra til. Dette innebærer at ca 75 % av kostnadene til oppmåling dekkes av gebyrer. Budsjettrammen til kommunen er styrket tilsvarende. Side 125

15.6 Feiing og brannforebyggende aktivitet Gebyrendring -7,0 % -5 % 0 % 0 % Etterkalkyle Prognose Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet 2018 16202 Samlede gebyrinntekter 3 422 396 2 999 568 2 789 598 2 650 118 2 650 118 2 650 118 Samlede Driftsinntekter 3 422 396 2 999 568 2 789 598 2 650 118 2 650 118 2 650 118 10* Lønn 884 972 882 615 954 507 987 915 1 022 492 1 058 279 11*+12* Varer og tjenester 61 778 105 000 108 150 111 395 114 736 118 178 13* Tjeneste som ertatter ep 1 224 030 1 550 000 1 596 500 1 644 395 1 693 727 1 744 539 14* Overføringer Direkte driftsutgifter 2 170 780 2 537 615 2 659 157 2 743 704 2 830 955 2 920 996 Indirekte driftsutgifter, netto 353 614 406 253 420 472 435 188 450 420 466 185 Indirekte avskrivning 35 276 32 017 21 698 13 572 9 674 4 212 Indirekte kalkulatorisk rente 2 378 1 846 1 033 680 369 134 Sum indirekte kostnader 391 268 440 116 443 203 449 440 460 463 470 531 Sum driftsutgifter 2 562 048 2 977 731 3 102 360 3 193 145 3 291 418 3 391 527 Renter Selvkostfond 41 516 57 583 51 805 49 928 38 086 15 976 Renter selvkostfond 50 011 45 814 36 206 17 465 Avsetning+/bruk - -260 957-493 098-603 214-725 432 Sum resultat 901 864 79 420 0 0 0 0 Selvkostfond pr 1. jan 1 128 767 2 028 342 2 107 761 1 846 804 1 353 706 750 492 Bruk(-) av /avsetning (+) til fond 899 575 79 419-260 957-493 098-603 214-725 432 Selvkostfond pr 31.12 2 028 342 2 107 761 1 846 804 1 353 706 750 492 25 060 100 % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene reduseres med 7 % sammenlignet med. Selvkostfondet bygges gradvis ned de neste fire årene, i tråd med gjeldende regler. Side 126

16 Økonomireglement Det foreslås ingen endringer fra. Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. 1. Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hvert programområde. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Rådmannens budsjettforslag skal gi informasjon om budsjettrammen til hver enkelt enhet, sammenlignet med året før. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike programområdene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. Side 127

2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og investeringsbudsjett iht kommunelovens 45 og budsjettforskriftens 4. Alle investeringer med en kostnadsramme på over 300.000 skal vedtas av kommunestyret. Det skal vedtas en økonomisk ramme pr prosjekt. 2.2 Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i investeringsbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Der det er flere enheter innen et programområde, kan rådmannen flytte midler mellom disse for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for det enkelte programområde. Rådmannen gis videre myndighet til å budsjettjustere inntekter og utgifter innenfor programområdet, så lenge nettorammen ikke endres. Rådmannen kan endre nettorammene for programområdene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Budsjettjusteringer mellom programområdene skal legges frem for formannskapet som vedlegg til tertialrapporten. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere inntil kr 300.000 fra driftsbudsjettet til investeringsprosjekter, samt flytte inntil 300.000 mellom investeringsprosjekter så fremt dette ikke endrer vedtatte mål eller selvkostberegninger. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom programområder forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Side 128

Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsberetnignen skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsberetningen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret og gjennomgå resultatet for den enkelte enhet. Årsberetningen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsberetningen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 3.4 Sluttregnskap for investeringsprosjekter Det skal utarbeides sluttregnskap for alle prosjekter med en kostnadsramme over 2 mill.kr. Regnskapet skal forelegges formannskapet. Dersom kostnadsrammen overstiger 5 mill. kr skal det forelegges kommunestyret. 4 Håndtering av overskudd og underskudd Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. Side 129

17 Vedlegg 17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall Flere nøkkeltall finnes på www.ssb.no. 17.1.1 Overordnede nøkkeltall Netto lånegjeld i % av driftsinntekter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb., konsern Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 82 % 124 % 71 % 65 % 77 % 177 224 383 337 344 18 33 94 60 78 3394 3341 3792 3917 3681 Netto lånegjeld i Røyken kommune er inkludert REAS. Utviklingen er bekymringsfull, ikke minst med tanke på investeringer som er vedtatt for de neste 4 årene. (Vei, sentrumsutvikling, kulturbygg, svømmehall, ungdomsskole) Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring og kontroll enn gjennomsnittlig. Utgiften gikk opp fra 2012 til på grunn av at det ble arrangert valg i. Utgiftene til administrasjon er også lavere enn gjennomsnittet. Side 130

17.1.2 Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202,214), per elev i grunnskolen, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202,214), per elev i grunnskolen, konsern Korr. Brto driftsutgifter til skolelokaler (222) pr elev Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr kommunal bruker Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 23,1 23,0 18,6 19,2 21,4 98119 101770 98433 95284 97564 7,7 7,3 8,3 9,0 8,8 1273 1173 1358 1371 1355 1129 874 893 895 884 27541 28311 16934 15981 16049 11355 14133 8887 9545 8153 15,9 15,3 13,7 14,1 13,8 28189 29221 26409 24082 24844 Røyken kommune har høyere andel enn andre kommuner når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette skyldes blant annet at Røyken har en ung befolkning. Andel elever med spesialundervisning har blitt redusert. Dette er et kontinuerlig arbeid for å skape tilpasset opplæring/organisering/tilrettelegging på den enkelte skole for at elever skal ha mulighet til tilpasset opplæring uten å være definert som spesialundervisning. Korrigerte brutto utgifter til skolelokaler er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes dels at renter på lån til skolebygg er en del av husleien Røyken betaler til REAS, mens den er en finansutgift i andre kommuner. Andelen skolebygg som er an nyere dato er også høy i Røyken. Side 131

17.1.3 Barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel av brutto utgifter som er til tilrettelagte tiltak Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 97,9 98,5 95,8 95,7 94,7 173413 180070 167142 159275 160256 73,1 80,3 87,3 88,6 88,7 20,1 18,9 9,5 10,5 10,8 Dekningsgraden er høyere enn i andre kommuner. Andelen med fulltidsplass er også høyere enn gjennomsnittet. Dette medfører høyere utgifter pr barn enn gjennomsnittet. Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra utdanningskravet enn andre kommuner. Andelen av utgiftene som går til tilrettelagte tiltak er fortsatt høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner. Dette er også en forklaring på hvorfor totale driftsutgifter pr barn ligger over landsgjennomsnittet. Side 132

17.1.4 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), prosent Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 4423 3972 7290 8476 6922 39,5 44,4 33,4 31,6 32,8 12,7 8,3 13,1 13,8 13,3 47,8 47,3 53,6 54,6 53,8 3,0 3,0 4,8 5,2 4,7 41734 38551 42503 43153 40300 Andelen barn med barneverntiltak er lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er også lavere enn landsgjennomsnittet. Til tross for at tjenesten har hatt ubesatte stillinger i, er saksbehandlerkapasiteten vesentlig bedret fra 2012. Utgiften har gått ned fra 2012 til. Barnevernet har vært igjennom en stor omstillingsprosess. Arbeidsmetoder er endret, og tidlige hjelpetiltak/forebyggende tiltak har vist god effekt. Side 133

17.1.5 Sosialtjenester Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Netto driftsutgifter til 901 940 3322 3162 2663 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til råd, 611 566 1207 1086 1159 veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år Netto driftsutgifter til 290 359 1533 1673 1244 økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutg. til tilbud til - 15 582 403 261 pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år Gjennomsnittlig stønadslengde 3,3 4,4 - - - Andel mottakere med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntektskilde 43,9 50,2 46,6 - - Kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet når det gjelder sosialhjelpsutgifter. Dette bør sees i sammenheng med at dette er en kommune med nybygging og vekst, der innbyggere med familie og arbeid etablerer seg. Antall mottakere og gjennomsnittlig stønadslengde har imidlertid gått opp. Denne utviklingen har fortsatt utover i, og er en bekymring inn mot budsjettarbeidet for. Side 134

17.1.6 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 1375 1498 2132 2083 1884 1006 1081 1476 1394 1286 6,9 6,7 10,2 9,7 9,2 7,9 8,2 8,9 9,9 9,1 45 61 91 93 94 Kommunen lå fortsatt lavere enn gjennomsnittet i når det gjelder driftsutgifter pr innbygger innenfor kommunehelsetilbudet. To fastlegehjemler tilføres i budsjett. Helsestasjonstjenesten ble styrket i budsjett. Tjenesten har imidlertid slitt med sykefravær og ledige stillinger. Side 135

17.1.7 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 67-79 år Plasser i institusjon i prosent av mottakere av plotjenester Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 24,3 23,0 29,8 30,4 28,7 385393 382151 352815 331432 359416 66 63 74 72 76 62 57 71 74 67 16,5 16,7 18,4 14,4 14,5 16 16 23 21 25 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter er noe lavere enn gjennomsnittet. Dette gjenspeiler at kommunen har en relativt ung befolkning. Netto driftsutgifter pr innbygger over 80 år er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan være en indikasjon på at det kan være effektiviseringsmuligheter ved å se på hvordan tilbudet til denne gruppen dimensjoneres. En delforklaring kan imidlertid også være at det totale antallet personer over 80 år er relativt lavt i Røyken. Andelen over 80 år som bor i institusjon er noe over gjennomsnittet i Buskerud. Ved å etablere omsorgsboliger vil kommunen kunne gi et godt tilrettelagt tilbud i eget hjem lengre, uten at institusjonsplass blir nødvendig. Side 136

17.1.8 Kommunale veier Netto driftsutgifter i kr pr. meter Andel kommunale veier uten fast dekke Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 162693 170707 99600 143612 98569 6,8 13,1 33,1 17,4 24,8 Netto driftsutgifter pr meter til vei gikk noe opp fra 2012 til og er høyere enn landsgjennomsnittet. Veibudsjettet og asfaltering er prioritert høyt de siste årene. Andelen veier uten fast dekke er svært lav i Røyken, dette gir også lavere driftskostnader. 17.1.9 Vann og avløp Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 85,3 87,7 84,2 84,0-1138 1248 1024 1216-3152 3305 3559 4150 3450 25 25 30 34-0,27 0,27 0,26 0,24-89,7 87,4 84,6 84,5-882 1246 884 909-2500 2620 3206 3292 2465 Gebyrene for avløp er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for spillvannsnettet et noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen fornyet ledningsnett er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel et etterslep i gjennomføringen av investeringer i denne sektoren. Andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning er høy i Røyken. Årsgebyr for vannforsyning er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Side 137

17.1.9.1 Brann- og redningstjenesten Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Årsgebyr feiing og tilsyn 538 538 396 490 387 Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger (Beredskap mot brann og ulykker) 901 947 631 678 568 Netto driftsutgifter pr innbygger er relativt høyt i Røyken fordi vi har et kasernert brannvesen som skal betjene en relativt liten befolkningsgruppe. 17.1.10 Plan, bygg og oppmåling Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 0,41 1,15 1,09 1,30 0,89 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmåling (kalenderdager) 110 100 - - - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling er økt de siste årene i Røyken kommune. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppmåling har gått ned fra 2012, men etterslepet av saker er fortsatt for høyt. Side 138

17.1.11 Kultur, idrett og næringsutvikling Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 889 1074 1921 1644 1591 Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) 0,7 0,7 0,5 0,6 0,5 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 102 92 185 170 141 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 38 65 34 38 36 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 150 191 261 229 282 Røyken kommune bruker mindre midler på kultur enn gjennomsnittlig. Kulturskolen hadde lavere kostnad pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det gis imidlertid kommunalt tilskudd til lokale lag og foreninger på nivå med landsgjennomsnittet. Bibliotektjenesten ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Side 139

17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er familiebarnehager. I gikk 10 barnehager med overskudd og 12 med underskudd. Ser vi samtlige barnehager under ett ble det totale resultatet på -4,3 millioner kroner. Det er imidlertid verdt å merke seg at én av barnehagene alene hadde 4,3 millioner i underskudd. Kommunen huser flere typer barnehager der syv barnehager samles under KANVAS-paraplyen, tre tilhører FUS, én tilhører ULNA, tre er familiebarnehager og åtte er frittstående. KANVAS-barnehagene står for et samlet underskudd på 6,3 millioner kroner. Nærmere 2,9 millioner av dette underskuddet skyldes rentekostnader. Disse barnehagene betaler videre en ikke ubetydelig sum til den sentrale KANVAS-administrasjonen relatert til revisjon, regnskap og rådgivning. Den samlede kostnaden relatert til dette punktet beløper seg til nærmere 2,3 millioner kroner i. Familiebarnehagene gikk svært godt i. Det samlede overskuddet ble på 1,4 millioner, hvorav 1,35 millioner ble tatt ut i utbytte. Når det kommer til pensjon ser det ut til at KANVAS-barnehagene og FUS-barnehagene har de beste ordningene. Pensjonskostnaden ligger her på 4-5 % av lønnskostnadene. Visse frittstående barnehager ser ut til å ha en svært lav sats. Samtidig har to av barnehagene ikke oppgitt pensjonstall. Side 140