Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte



Like dokumenter
METODISKE SAMTALER MED BARN OG DERES VIKTIGE VOKSNE OM DET VANSKELIGE

Metodiske samtaler med barn og deres viktige voksne. Haldor Øvreeide

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus

Den vanskelige samtalen med barn på deres premisser

Innhold. Del 1. Kapittel 1 Innledning De enkelte kapitlene... 20

Samtalen om det vanskelige med barn og foreldre

Barns utviklingsbetingelser

Fra bekymring til handling

Last ned Barn og unge i psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barn og unge i psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Relasjonelle konsekvenser

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Last ned Barn og unge i psykoterapi: bind 2. Last ned

Emosjoner, stress og ledelse

BIBSYS Brukermøte 2011

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Ledelse og hverdagsrehabilitering KS nettverk Vigdis Galaaen Helse og omsorgssjef Hamar kommune

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

Innhold. Innledning... 13

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Tromsø. Oktober 2014

Utfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen

Marte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Innhold. Turist og guide i eget og andres land Introduksjon... 15

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen

MU-samtaler med mening en vitalisering

Kvalitet i barnehagen

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Intervensjoner: Prinsipper

Voksnes læring motivasjon og motstand

«Med tillit som bærebjelke»

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Et relasjonelt perspektiv på barns utvikling

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser


Lederkonferanse 6 juni Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Innhold. Innledning Om bokens oppbygning og om vårt samarbeid... 16

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren Lars Ueland Kobro

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Et godt hjem Gunnar Eide Torunn Fladstad

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

Trenerhelga i Nordland november 2010 Anne Fylling Frøyen

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Konstruktivistisk Veiledning

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Dialogens helbredende krefter

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Hvordan bygge gode egenskaper i møte med alvorlig syke pasienter. Erik Kvisle fagspl. Nevrokir voksen rh

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

å fange inn og fange opp elever som enten tar dårlige valg, eller som ikke får til det som er ønsket og forventet.

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Familieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist

Hvordan avdekker vi mobbing?

Transkript:

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no

Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog mellom to prosjekter Barnets iboende og utfoldende utviklingskapasitet barnet søker omsorgspersoner foreldre Samfunnets behov for sosialisering og regenerering samfunnet institusjonaliserer foreldre i en rolle Foreldre er derfor «valgt» både av barn og samfunn

Utvikling er transaksjonell 1. faktor: Barnets egenskaper temperament etc. 2. faktor: Foreldrenes egenskaper, innstilling/forståelse Interaksjonens karakter (transaksjonen) bestemmes av 1. og 2. faktor, som så, gjennom feed forward, danner en selvstendig 3. faktor: Et mønster om påvirker og organiserer atferden i neste episode Barnet, (vi), har en innebygd «forforståelse» i relasjoner. Med en gang det har vært interaksjon, så finnes en også en relasjon som skaper et element av repetisjon i neste interaksjon. 3. faktor generaliseres raskt i en relasjonen, men også på tvers av relasjoner

To metodiske hovedlinjer 1. Veiledning til foresatte for å optimalisere deres daglige omgang med barnet ut fra kunnskap om utviklingsstøttende dialog, òg forståelse av foreldres rolle. Utgangspunkt i interaktive øyeblikk video eller beskrivelser. 2. Triangulert samtale med barn og foreldre for å fremme dialogkvalitet og utviklingsstøttende narrativer. Utgangspunkt i relevante tema og erfaringer 1 og 2 kan kombineres felles for begge er at metoden forankres i barnet som erfarende og kooperativt vesen

Tre faglige fokus Prosess dialog relasjonell regulering av følelser og kognitive prosesser mellom foreldre og barn (og mellom foreldre og omgivelsene) Struktur/makt roller, avhengighet og maktutøvelse i trekanten barn foreldre samfunn («vi andre») Produkt relasjon/tilknytning og narrativ grunnlag for å være konstruktivt handlende/samhandlende som barn og foreldre

Prosess/dialog Medopplevelse/intersubjektivitet er nødvendig for presis utviklingsstøttende dialog mellom foreldre og barn Prosessprinsipper er allmennmenneskelige egenskaper som skaper grunnlag for relasjonell aksept og preferanse (tilknytning) og psykologisk ekspansjon (utvikling) Prosessprinsippene er også uttrykk for en tilpasningskompetanse

Dialog Intersubjektivitet / medopplevelse / erkjennelse av Din tilstand Utløser felles ressurser Støtte / ivaretakelse / ny kunnskap tilknytning / lojalitet

Dialogens to tema Det relasjonelle og emosjonelt orienterte jeg-du tema Det saksorienterte tema verden utenfor relasjonen Det første tema bærer det andre

Dialogprinsipper Følger toner seg inn til barnets psykologiske tilstand mentaliserer implisitt/eksplisitt Relevans utløser (skaper) nysgjerrighet og gir relevant informasjon og struktur Subjektplass - tid / rom og anerkjennelse barnet gis mulighet til reaksjon og selvorganisering Samregulering skaper rytme turtaking mellom to subjekter Ledelse viser ansvar og omsorgsintensjoner som voksen tar en hierarkisk tilpasset posisjon

Struktur Foreldrerolle sosiale forventinger omsorgstriaden Foreldreposisjon barnets perspektiv og barneperspektivet Attribuering subjekt og ansvarsforståelse Foreldreetikk

Avhengighet / overgivelse Barnets avhengighet gjør tilknytning nødvendig Tilknytning vokser ut av dialog / kooperasjon Det er behov og egenskaper på begge sider av tilknytningsrelasjonen

NB: Barnets avhengighet og tilpassingskompetanse kan maskere barnets behov og egenskaper, særlig i relasjoner og situasjoner med sterk avhengighet og trussel om avvisning Det maktsvake barnet er under et vedvarende tilpasningspress

Omsorgstriaden kontroll Foreldre «Vi» engasjere/fasilitere assistere/kompensere Barn

Barnets perspektiv / barneperspektivet

Innramming av nærmeste utviklingssone

Foreldreansvaret Rollen har: Personen har: oppgaver mål og ytelser erfaringer, følelser og aspirasjoner Vi rolle for forvente utfordre rolle Foreldre person anerkjenne gi gyldighet person Vi må stille oss innenfor erfaringen til personen og utenfor oppgaven i rollen

Intern og ekstern etisk legitimitet for foreldreatferd

Produkt Relasjonelle mønstre «feed forward» egenskaper Personnarrativer Fortellinger

Dialogerfaring skaper mønster Dialogpotensialet kan bryte mønster DIALOGERFARINGEN ORGANISERER -«FEEDS FORWARD» - REPETISJONER + - Dialogerfaring Dialogpotensial POTENSIALET KAN ORGANISERE EN NY START

Barnet danner mening i relasjoner

Fortellingens implisitte relasjonelle kvalitet Medopplevelse kan erfares av barnet gjennom deltakelse her og nå og/eller i en deltakende fortelling, og er grunnlag for «historien om meg» «Historien om meg» er derfor først og fremst en historie om «meg og andre» En utfordring i våre møter med barn er å gjøre barnets udelte, tabuiserte, ensomme erfaring til en fortelling delt mellom barnet og viktige andre, slik at erfaringen kan integreres in en historie som gir selvrespekt

Utviklingsstøttende fortelling 1 Beskrivelse hvem hva hvor når hvordan hvorfor Følelse den personlig gyldige erfaringen opplevelsen Mestring utfordringen som overkommes gjennom egen handling eller, NB!, attribueres til andres omsorg I fortellingen som vi etablerer med barnet, skal de voksne fremstå som forpliktet til å støtte barnet slik at det får erfare mestring, omsorg og utvikling i en relasjonell kontekst

Utviklingsstøttende fortelling 2 Fange inn barnets opplevelse og erfaring og gi denne gyldighet (jeg-format) Beskrive barnets sammenheng Styrke barnets selvrespekt Lede barnet og relasjonen videre (vi-format)

Til å lese Hafstad, R., Øvreeide, H. (2011). Utviklingsstøtte. Foreldrefokusert arbeid med barn (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Svensk utgave på Studentlitteratur. Dansk utgave på Hans Reitzel Forlag) Øvreeide, H., Backe Hansen, E. (2002). Fagetikk i psykologisk arbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (svensk utgave på Studentlitteratur) Øvreeide, H. Hafstad, R. (2007). Det tredje ansikt i barns relasjoner. I Haavind, H. og Øvreeide, H. (red). Psykoterapi med barn og unge. Del I : Utvikling og forståelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hafstad, R., Øvreeide, H. (207). Marte Meo metoden. Hånd i hanske. I Haavind H. og Øvreeide, H. (red). Psykoterapi med barn og unge. Del II: Fremgangsmåter og forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bøker på www.hoyskolefolaget.no Se også etter svenske og danske utgaver på www.studentlitteratur.se og www.hansreitzel.dk