Innkalling til styremøte 27. september - Møte 5

Transkript

1 Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: Vår ref. 2012/67-0 Tlf.: Dykkar dato: Dykkar ref.: Medlemmane i styret for Høgskulen i Bergen Innkalling til styremøte 27. september - Møte 5 Vi viser til møteplanen og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Torsdag 21. juni kl til kl Møtested: Styrerommet (rom A 526) i Nygårdsgt : Styret møter Studentparlamentet : Styremøte : Lunsj : Styremøtet held fram Medlemer av styret som ikkje kan møte, må snarast gje melding til administrasjonen v/ståle Berglund på , e-post: stale.berglund@hib.no. Varamedlemmene møter berre etter nærare innkalling. Då det ikkje er særleg tilgang på parkeringsplassar ber vi styremedlemmene som kjem i eigen bil om å parkere denne i Bygarasjen. Med venleg helsing Ole-Gunnar Søgnen Rektor Audun Rivedal høgskuledirektør Postadresse: Postboks 7030, N 5020 Bergen Tlf: post@hib.no Besøksadr. Nygårdsgt Bergen Bankgironr.: Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo

2 STYRESAKER MØTE 5/2012 Sak 69/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 70/12 Møtebok frå møte 3/2012 Sak 71/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker (ref: 12/67) (ettersendast) Sak 72/12 Styret møter Studentparlamentet (ref. 12/67) Sak 73/12 Fullmakt til godkjenning av rekneskapen for 2.tertial 2012 (ref. 11/6879) Sak 74/12 Budsjettforslag 2014 (ref. 12/3829) Sak 75/12 Sak 76/12 Sak 77/12 Sak 78/12 Studentopptaket 2012/2013. Sluttrapport og nærare vurdering (ref. 11/4133) Handlingsplan for internasjonalisering (ref.11/2302) Fornying av kommunikasjonsplattform og designprofil for Høgskulen i Bergen/det framtidige universitetet Status for utvikling av ph.d-studium knytt til Avdeling for lærarutdanning Sak 79/12 lokale lønsforhandlingar med verknad frå 1. september 2012 (ref.12/3279) SAK 80/12 Sak 81/12 Sak 82/12 Internkontrollsystem for forskingsprosjekter under helseforskingslova og personopplysningslova Statlig leiarlønspolitikk for NCE SUBSEA Oppretting og utlysing av professorstillingar til doktorgradsområda Sak 83/12 Personalsak u.off. jfr. offentleglova 13, og forvl. 13. Eventuelt Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl dagen før styremøtet.

3 SAK 71/12 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker 1. Orienteringssaker v/rektor og v/høgskuledirektør Utsendte referatsaker og orienteringssaker: 2. Brev frå KD : Avvikling av prosjekt metningsdykking ved HiB (vedlegg 1) 3. Brev frå KD : Dosent Veiledning (Vedlegg 2) 4. Brev frå KD : Supplerende tildelingsbrev Statsbudsjettet 2012 Kap.281 post 01 SAK-midler til barnehagelærerutdanning (vedlegg 3) 5. Brev frå FAD : Offentlige anskaffelser- justerte terskelverdier (vedlegg 4) 6. Brev frå NCE Subsea : Vedr oppsigelse av engasjement (vedlegg 5) 7. Brev frå FAD : Hovedtariffavtalen i staten 1.mai april 2014 lokale forhandlinger per 1. september 2012 (vedlegg 6) 8. Brev frå KD : Rapport fra beredskapstilsyn ved Høgskolen i Bergen (HiB) (vedlegg 7) 9. Brev frå KD : Supplerende tildelingsbrev - Statsbudsjettet 2012 Kap. 260 post 50 SAK-samarbeid i UH-nett vest og Tekno Vest (vedlegg 8) 10. Brev frå KD : Norsk akademisk fagspråk (vedlegg 9) 11. Brev frå KD : Søkere til høyere utdanning med vitnemål som er avvist i nasjonal vitnemålsdatabase (vedlegg 10) 12. Brev frå KD : Regjeringens eierpolitikk åpenhet og dialog med statens eierskap (vedlegg 11) 13. Referat frå møte på verksemdsnivå (vedlegg 12) 14. Brev frå KD : NoU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen (lenke til rapporten) (vedlegg 13) 15. Brev frå Riksrevisjonen : Orientering om nytt rammeverk for Riksrevisjonens revisjon (vedlegg 14) 16. Brev frå UHR : Likestillingsprisen 2012 utlysning (vedlegg 15) 17. Referat frå møte på verksemdsnivå (vedlegg 16) 18. Brev frå NOKUT : Høgskolen i Bergen: Godkjenning av system for kvalitetssikring av fagskoleutdanningen (med vedlegg). (vedlegg 17) 19. Brev frå KD : Praktiske og estetiske fag i høgare utdannffig, oppfølging av Hordalandkonferansen 2011 (vedlegg 18)

4 Fullmaktsaker: 20. Oppfølging av Styresak 50/2012: Disponering av Møllendalsveien Oppfølging av styrevedtak punkt 2 fullmaktsak. (vedlegg 19) Utlagde saker referatsaker og orienteringssaker som vil vere tilgjengelege i møtet 21. Årsrapport 2011 Nyskapingsparken (vedlegg 20) 22. brev frå KD Tilgang til data fra Felles Studentsystem (vedlegg 21) Referatsaker og orienteringssaker på bordet: 23. Referat frå informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte på verksemdsnivå

5 SAK 72/2012 STYRET MØTER STUDENTPARLAMENTET (ref. 12/67) Dokument i saken Ingen Saken gjelder Styret møtte våren 2012 de tre avdelingene ved høgskolen. Ved første møte i høstsemesteret er turen kommet til Studentparlamentet ved HiB. Vurdering Studentparlamentet ved HiB består av totalt 17 representanter valgt fra alle HiBs avdelinger. Valgene skjer etter retningslinjer i UH-loven. Formålet med studentparlamentet er å ivareta studentenes interesser ved HiB og fremme studentenes syn overfor de ulike organene ved HiB. Studentparlamentet har et eget styre som består av: Leder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder Internasjonalt- og fagpolitisk ansvarlig Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Velferdspolitisk ansvarlig Kontakt- og informasjonsansvarlig Leder er frikjøpt på fulltid, mens de to nestlederne er frikjøpt 50% hver. Studentparlamentet oppnevner studentrepresentanter til en rekke verv i råd og utvalg nedsatt ved HiB. Gjennom studieåret avholdes det flere kurs, konferanser og seminarer rettet mot studenter og tillitsvalgte ved HiB. Studentparlamentet jobber nasjonalt gjennom Norsk Studentorganisasjon (NSO). Lokalt har de tett kontakt med de øvrige utdanningsinstitusjonene i Bergen og ikke minst gjennom Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) hvor de er representert i velferdstinget SiBs øverste organ. Studentene prioriterer selv de problemstillinger de ønsker å orientere styret om og hvilke saker de arbeider med.

6 Innstilling til Vedtak: Styret takker for møtet med Studentparlamentet (SP), og tar til etterretning de sakene SP arbeider med. Audun Rivedal høgskoledirektør Ståle Berglund rådgiver

7 SAK 73/2012 FULLMAKT TIL GODKJENNING AV REGNSKAPET FOR 2. TERTIAL 2012 (ref. 11/6879) Dokumenter i saken: 1. Regnskap for 2011 og delårsrapportering i 2012 brev fra KD ( ) 2. Delårsregnskap for 2. tertial 2012 brev fra KD ( ) 3. Sak 39/12 Fullmakt til godkjenning av regnskapet for 1. tertial Sak 51/12 Endelig årsregnskap Høgskolens regnskap per 1. tertial 2012, ref. sak 46/12 vedlegg 3 6. Orientering om regnskapsstatus per juli 2012 (vedlegg 1) Saken gjelder: Høgskolens regnskap for 2. tertial 2012 skal være klart og rapportert til Kunnskapsdepartementet (KD) innen Alle års- og delårsregnskap skal godkjennes av styret eller den styret bemyndiger før de innrapporteres til KD, jf. brev fra KD Styret har tidligere delegert tilsvarende fullmakt, jf. sak 39/12. Vurdering: Det er ikke praktisk mulig å ferdigstille regnskapet for 2. tertial innen styremøtet Det foreslås derfor at rektor gis fullmakt til å ferdigstille og godkjenne regnskapet for 2. tertial Det er enda tidlig å kommentere regnskapstatus for 2. tertial uten betydelig forbehold. Men regnskapet per juli er tilfredsstillende og viser en tilsvarende positiv utvikling sammenlignet med samme periode i fjor. For mer detaljer, se vedlegg 1. Styret vil bli orientert om regnskapet for 2. tertial 2012 på møtet Forslag til vedtak: 1. Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne høgskolens regnskap for 2. tertial Audun Rivedal høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør

8 SAK 73/2012 Vedlegg 1 Til: Høgskolestyret Fra: Høgskoledirektør Dato: ORIENTERING OM ØKONOMISTATUS PER I denne saken vil regnskapet per 31. juli 2012 bli presentert og kommentert, og er basert på kommentarer fra enhetene og aktuelle nøkkeltall hentet fra regnskapet. Regnskapet for høgskolen samlet etter juli er tilfredsstillende og viser en positiv utvikling sammenlignet med samme periode i fjor. Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) per fordelt på hver driftsenhet. Høgskolen fikk for 2012 tildelt 175,27 mill. kr. i utstyrsbevilgning til nybygget, i tillegg til midlene (85 mill. kr.) høgskolen mottok i Av disse er det i 2012 per juli brukt om lag 16 mill. kr., totalt om lag 24,44 mill. kr. Utstyrsbevilgningen er i denne saken videre ikke inkludert. (Alle tall i 1000) Kontokl. 3 Driftsinntekter Kontokl. 4 Invest. og vedlikehold Kontokl. 5-9 Samlet regnskap Budsjett Avvik Korrigert avvik Prognose AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles SUM I tabellen er resultatavvikene gitt i forholdet mellom nettoforbruket og budsjettet. Høgskolen har per et mindreforbruk på om lag 28,7 mill. kr. som er om lag 7,2 % av budsjettet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2011 var et mindreforbruk på om lag 13,6 mill. kr. Mindreforbruket består i stor grad av ubrukte fellesmidler, om lag 12 mill. kr., i tillegg til om lag 7 mill. kr som er overført til Metningsdykkerprosjektet. Men både AL og AHS har betydelig mindreforbruk i perioden. Etter korrigering for periodiseringsfeil og andre feil viser tabellen over at mindreforbruket på 28,7 mill. kr er redusert til 5,9 mill. kr. Her er da ikke inkludert ufordelte midler (7,4 mill. kr.), ubrukt strategisk reserve (3,8 mill. kr) eller høgskolens akkumulerte egenkapital (21 mill. kr.), som er avsetninger som er budsjettert i siste periode. Alle enheter, med unntak av AL og DU, har prognoser som tilsier mindreforbruk eller budsjettbalanse per Situasjonen ved DU er spesielt bekymringsfull og uten budsjettstyrking vil DU

9 overskride budsjettet med 18 %. Etter juli måned er den samlede prognosen per på om lag 28 mill kr. Økningen i lønnsutgifter var på om lag 5,55 % fra juli 2011 til juli 2012, mens endringen i nettoforbruk var 3,66 %. Økningen i budsjett for den samme perioden var 7,61 %. Ordinære driftsinntekter var per ,1 % lavere enn i samme periode i Samlede lønnsutgifter utgjør om lag 65,5 % av de totale driftsutgiftene, mot 64,3 % for samme periode i Nedenfor følger noen kommentarer til den økonomiske situasjonen per fra budsjettenhetene. Avdeling for helse- og sosialfag Regnskapsrapporten viser et mindreforbruk på 4 mill. kr. Om lag 3,3 mill. kr av disse er ubenyttede øremerkede midler. Korrigert regnskap gir et mindreforbruk på om lag 0,7 mill. kr. per juli. Avdelingen har et mindreforbruk av kostnader for arbeidskraft per juli. Hovedårsaken til dette er at avdelingen i vår var rammet av streik. Mindreforbruket av driftskostnader skyldes i hovedsak at budsjettet er fordelt lineært over tolv måneder. Det forventes at driftskostnadsavviket jevner seg ut i løpet av året. Avdelingen har en plan for bruken av investeringsmidlene, og har allerede iverksatt en god del innkjøp. Avdelingen har til hensikt å benytte høgskolens tildeling av strategiske midler til IKTinvesteringer og investeringer til vitenskapelig utstyr og inventar i Avdelingen viderefører fokus på økonomistyring, og forventer budsjettbalanse ved årsslutt, med eventuelt mindreforbruk knytte til øremerkede ubrukte midler. Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen har et regnskapsmessig merforbruk på om lag 1,05 mill. kr. Korrigert for kjente periodiseringsfeil er merforbruket per mars på om lag 1,01 mill. kr. Avdelingen har hatt noe lavere omposterte lønnskostnader til eksterne prosjekter enn budsjettert, samt høyere utgifter til bl.a. overtid. Regnskapet for Dykkerutdanningen (DU) viser et merforbruk på om lag 1 mill. kr. Lekteren man tidligere har brukt i dykkerutdanningen har måttet kondemneres, og man har sett seg nødt til å leie inn en dykkebil, en båt samt en dykkeklokke for å kunne fullføre de utdanningene med opptatte studenter. Alle stillinger er besatt, og man har også sett seg nødt til å ha noe innleid personale. Utdanningen forventer et merforbruk på om lag 2,8 mill. kr ved årsslutt. Avdeling for lærerutdanning Avdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 4,3 mill. kr. Dette er i hovedsak på grunn av periodiseringsfeil i forhold til budsjett og regnskap. Det korrigerte avviket per er om lag 0,1 mill. kr. Under streiken i vår hadde avdelingen reduserte lønnsutbetalinger, og i ettertid har det vært behov for en høyere bruk av overtid enn normalt som ikke er belastet regnskapet enda. Foreløpige prognoser fra EVO kontoret signaliserer en vesentlig reduksjon i inntekter (ompostering lønn) fra eksternt finansiert virksomhet, hvilket også bidrar til en utfordrende økonomisk situasjon ved avdelingen.

10 Avdelingen forventer et underskudd på om lag 1,6 mill.kr ved årsslutt. Sentraladministrasjonen Regnskapet for Sentraladministrasjonen (SA) viser et mindreforbruk på om lag 1,1 mill. kr. Da er tallene for bibliotek, Mediesenteret og strategiske midler/fellestiltak holdt utenfor. Dette skyldes i stor grad budsjetterte stillinger som fremdeles er vakante. Disse er enten utlyst eller skal utlyses fortløpende. Det forventes budsjettbalanse ved årsslutt. Bibliotekets (BIB) regnskap viser et mindreforbruk på om lag 0,28 mill. kr. Dette fremkommer i all hovedsak på bakgrunn høyere inntekter enn budsjettert på offentlige refusjoner/sykepenger. Mediesenterets (MS) samlede påløpte kostnader per var om lag 2,7 mill. kr., noe som gir et merforbruk på om lag 0,25 mill. kr. Ekstern finansiert virksomhet (EFV/BOA) utgjør hoveddelen av Mediesenterets virksomhet, og for at budsjettet skal gå i balanse forutsetter dette en BOA-omsetning på om lag 3,8 mil. Kr. Prognose for samlet BOA-omsetning baserte på allerede innhentede oppdrag for 2012 er på om lag 4,6 mill. kr. per juli. Målet er å oppnå et overskudd på 0,15 mill. kr. Den eksternt finansierte virksomheten Høgskolen hadde en omsetning innen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per juli på om lag 27,4 mill. kr, noe som er en reduksjon på om lag 4,8 mill. kr. i forhold til samme periode i Dette skyldes både lavere aktivitet, et uvanlig stort overskudd i 2011 samt at dykkerutdanningen ikke har bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet i Omsetning og resultat/overskudd per enhet og totalt: Omsetning per juli 2012 Omsetning per juli 2011 Overskudd per juli 2012 Overskudd per juli 2011 AL AI AHS MS SA DU Totalt Det er kun AL og AHS som har økt omsetning i år i forhold til i fjor, men det er kun et mindretall av prosjektene som er avsluttet enda, i hovedsak avsluttes prosjekter i tredje tertial. Saksforbereder: Kristine Tangen

11 SAK 73/2012 FULLMAKT TIL GODKJENNING AV REGNSKAPET FOR 2. TERTIAL 2012 (ref. 11/6879) Dokumenter i saken: 1. Regnskap for 2011 og delårsrapportering i 2012 brev fra KD ( ) 2. Delårsregnskap for 2. tertial 2012 brev fra KD ( ) 3. Sak 39/12 Fullmakt til godkjenning av regnskapet for 1. tertial Sak 51/12 Endelig årsregnskap Høgskolens regnskap per 1. tertial 2012, ref. sak 46/12 vedlegg 3 6. Orientering om regnskapsstatus per juli 2012 (vedlegg 1) Saken gjelder: Høgskolens regnskap for 2. tertial 2012 skal være klart og rapportert til Kunnskapsdepartementet (KD) innen Alle års- og delårsregnskap skal godkjennes av styret eller den styret bemyndiger før de innrapporteres til KD, jf. brev fra KD Styret har tidligere delegert tilsvarende fullmakt, jf. sak 39/12. Vurdering: Det er ikke praktisk mulig å ferdigstille regnskapet for 2. tertial innen styremøtet Det foreslås derfor at rektor gis fullmakt til å ferdigstille og godkjenne regnskapet for 2. tertial Det er enda tidlig å kommentere regnskapstatus for 2. tertial uten betydelig forbehold. Men regnskapet per juli er tilfredsstillende og viser en tilsvarende positiv utvikling sammenlignet med samme periode i fjor. For mer detaljer, se vedlegg 1. Styret vil bli orientert om regnskapet for 2. tertial 2012 på møtet Forslag til vedtak: 1. Styret gir rektor fullmakt til å godkjenne høgskolens regnskap for 2. tertial Audun Rivedal høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør

12 SAK 73/2012 Vedlegg 1 Til: Høgskolestyret Fra: Høgskoledirektør Dato: ORIENTERING OM ØKONOMISTATUS PER I denne saken vil regnskapet per 31. juli 2012 bli presentert og kommentert, og er basert på kommentarer fra enhetene og aktuelle nøkkeltall hentet fra regnskapet. Regnskapet for høgskolen samlet etter juli er tilfredsstillende og viser en positiv utvikling sammenlignet med samme periode i fjor. Nedenstående tabell viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) per fordelt på hver driftsenhet. Høgskolen fikk for 2012 tildelt 175,27 mill. kr. i utstyrsbevilgning til nybygget, i tillegg til midlene (85 mill. kr.) høgskolen mottok i Av disse er det i 2012 per juli brukt om lag 16 mill. kr., totalt om lag 24,44 mill. kr. Utstyrsbevilgningen er i denne saken videre ikke inkludert. (Alle tall i 1000) Kontokl. 3 Driftsinntekter Kontokl. 4 Invest. og vedlikehold Kontokl. 5-9 Samlet regnskap Budsjett Avvik Korrigert avvik Prognose AL AI AHS SA MS DU MD HiB-Felles SUM I tabellen er resultatavvikene gitt i forholdet mellom nettoforbruket og budsjettet. Høgskolen har per et mindreforbruk på om lag 28,7 mill. kr. som er om lag 7,2 % av budsjettet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2011 var et mindreforbruk på om lag 13,6 mill. kr. Mindreforbruket består i stor grad av ubrukte fellesmidler, om lag 12 mill. kr., i tillegg til om lag 7 mill. kr som er overført til Metningsdykkerprosjektet. Men både AL og AHS har betydelig mindreforbruk i perioden. Etter korrigering for periodiseringsfeil og andre feil viser tabellen over at mindreforbruket på 28,7 mill. kr er redusert til 5,9 mill. kr. Her er da ikke inkludert ufordelte midler (7,4 mill. kr.), ubrukt strategisk reserve (3,8 mill. kr) eller høgskolens akkumulerte egenkapital (21 mill. kr.), som er avsetninger som er budsjettert i siste periode. Alle enheter, med unntak av AL og DU, har prognoser som tilsier mindreforbruk eller budsjettbalanse per Situasjonen ved DU er spesielt bekymringsfull og uten budsjettstyrking vil DU

13 overskride budsjettet med 18 %. Etter juli måned er den samlede prognosen per på om lag 28 mill kr. Økningen i lønnsutgifter var på om lag 5,55 % fra juli 2011 til juli 2012, mens endringen i nettoforbruk var 3,66 %. Økningen i budsjett for den samme perioden var 7,61 %. Ordinære driftsinntekter var per ,1 % lavere enn i samme periode i Samlede lønnsutgifter utgjør om lag 65,5 % av de totale driftsutgiftene, mot 64,3 % for samme periode i Nedenfor følger noen kommentarer til den økonomiske situasjonen per fra budsjettenhetene. Avdeling for helse- og sosialfag Regnskapsrapporten viser et mindreforbruk på 4 mill. kr. Om lag 3,3 mill. kr av disse er ubenyttede øremerkede midler. Korrigert regnskap gir et mindreforbruk på om lag 0,7 mill. kr. per juli. Avdelingen har et mindreforbruk av kostnader for arbeidskraft per juli. Hovedårsaken til dette er at avdelingen i vår var rammet av streik. Mindreforbruket av driftskostnader skyldes i hovedsak at budsjettet er fordelt lineært over tolv måneder. Det forventes at driftskostnadsavviket jevner seg ut i løpet av året. Avdelingen har en plan for bruken av investeringsmidlene, og har allerede iverksatt en god del innkjøp. Avdelingen har til hensikt å benytte høgskolens tildeling av strategiske midler til IKTinvesteringer og investeringer til vitenskapelig utstyr og inventar i Avdelingen viderefører fokus på økonomistyring, og forventer budsjettbalanse ved årsslutt, med eventuelt mindreforbruk knytte til øremerkede ubrukte midler. Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen har et regnskapsmessig merforbruk på om lag 1,05 mill. kr. Korrigert for kjente periodiseringsfeil er merforbruket per mars på om lag 1,01 mill. kr. Avdelingen har hatt noe lavere omposterte lønnskostnader til eksterne prosjekter enn budsjettert, samt høyere utgifter til bl.a. overtid. Regnskapet for Dykkerutdanningen (DU) viser et merforbruk på om lag 1 mill. kr. Lekteren man tidligere har brukt i dykkerutdanningen har måttet kondemneres, og man har sett seg nødt til å leie inn en dykkebil, en båt samt en dykkeklokke for å kunne fullføre de utdanningene med opptatte studenter. Alle stillinger er besatt, og man har også sett seg nødt til å ha noe innleid personale. Utdanningen forventer et merforbruk på om lag 2,8 mill. kr ved årsslutt. Avdeling for lærerutdanning Avdelingen har et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 4,3 mill. kr. Dette er i hovedsak på grunn av periodiseringsfeil i forhold til budsjett og regnskap. Det korrigerte avviket per er om lag 0,1 mill. kr. Under streiken i vår hadde avdelingen reduserte lønnsutbetalinger, og i ettertid har det vært behov for en høyere bruk av overtid enn normalt som ikke er belastet regnskapet enda. Foreløpige prognoser fra EVO kontoret signaliserer en vesentlig reduksjon i inntekter (ompostering lønn) fra eksternt finansiert virksomhet, hvilket også bidrar til en utfordrende økonomisk situasjon ved avdelingen.

14 Avdelingen forventer et underskudd på om lag 1,6 mill.kr ved årsslutt. Sentraladministrasjonen Regnskapet for Sentraladministrasjonen (SA) viser et mindreforbruk på om lag 1,1 mill. kr. Da er tallene for bibliotek, Mediesenteret og strategiske midler/fellestiltak holdt utenfor. Dette skyldes i stor grad budsjetterte stillinger som fremdeles er vakante. Disse er enten utlyst eller skal utlyses fortløpende. Det forventes budsjettbalanse ved årsslutt. Bibliotekets (BIB) regnskap viser et mindreforbruk på om lag 0,28 mill. kr. Dette fremkommer i all hovedsak på bakgrunn høyere inntekter enn budsjettert på offentlige refusjoner/sykepenger. Mediesenterets (MS) samlede påløpte kostnader per var om lag 2,7 mill. kr., noe som gir et merforbruk på om lag 0,25 mill. kr. Ekstern finansiert virksomhet (EFV/BOA) utgjør hoveddelen av Mediesenterets virksomhet, og for at budsjettet skal gå i balanse forutsetter dette en BOA-omsetning på om lag 3,8 mil. Kr. Prognose for samlet BOA-omsetning baserte på allerede innhentede oppdrag for 2012 er på om lag 4,6 mill. kr. per juli. Målet er å oppnå et overskudd på 0,15 mill. kr. Den eksternt finansierte virksomheten Høgskolen hadde en omsetning innen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per juli på om lag 27,4 mill. kr, noe som er en reduksjon på om lag 4,8 mill. kr. i forhold til samme periode i Dette skyldes både lavere aktivitet, et uvanlig stort overskudd i 2011 samt at dykkerutdanningen ikke har bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet i Omsetning og resultat/overskudd per enhet og totalt: Omsetning per juli 2012 Omsetning per juli 2011 Overskudd per juli 2012 Overskudd per juli 2011 AL AI AHS MS SA DU Totalt Det er kun AL og AHS som har økt omsetning i år i forhold til i fjor, men det er kun et mindretall av prosjektene som er avsluttet enda, i hovedsak avsluttes prosjekter i tredje tertial. Saksforbereder: Kristine Tangen

15 SAK 74/2012 BUDSJETTFORSLAG 2014 (ref. 12/3829) Dokumenter i saken 1. St. prp. nr 1 ( ) for budsjettåret Orientering om forslag til statsbudsjett 2012 for universiteter og høgskoler 3. Statsbudsjett 2012 tildelingsbrev Høgskolen i Bergen, KD brev datert Revidert nasjonalbudsjett 2012 endelig tildelingsbrev studieplasser, datert Sak 77/2010 Strategisk plan Sak 118/2011 Budsjettforslag 2013 (vedlegg 2) 7. Sak 6/2012 Rapport og planer Sak 48/2012 Universitetsstatus og fremtidig studieportefølje 9. Innspill til tiltak utenfor rammen 2014 (vedlegg 1) Saken gjelder Departementet har bedt høgskolen om å sende inn forslag til statsbudsjettet Budsjettforslaget skal bestå av to deler: a) tallbudsjettforslaget (innenfor rammen) b) fremtidige satsningsområder (utenfor rammen) Satsningsforslagene benytter departementet i arbeidet med statsbudsjettet. Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og høgskolens særskilte forutsetninger og strategier. Satsningsforslagene skal kort beskrives og kostnadene tallfestes. I henhold til den nye rapporteringssyklusen har departementet bedt underliggende institusjoner om å sende inn budsjettforslag for 2014 innen Rapport for 2012 og planer for 2013 skal rapporteres innen Avdelingene er invitert til å komme med forslag til satsningstiltak. Det er kommet skriftlige forslag fra Avd. for ingeniørutdanning og Avd. for helse og sosialfag, jf. vedlegg 1. Vurdering Innenfor rammen Høgskolen vil få budsjettøkning i 2014, primært som følge av videreføring av nye studieplasser, men også som følge av oppnådde resultater både innenfor undervisning og forskning.

16 Økningen vil, i all hovedsak, være knyttet til videreføring nye studieplasser. I revidert nasjonalbudsjett 2012 fikk høgskolen tildelt 95 nye studieplasser, som gav en tilleggsbevilgning på om lag 3,3 mill. kr. Studieplassene ble fordelt som følger: 1) 15 plasser til helsefag 2) 10 uspesifiserte plasser til master i klinisk sykepleie 3) 50 plasser innen teknologifag 4) 10 plasser til førskolelærerutdanning 5) 10 uspesifiserte plasser til lærerutdanningen Studieplassene i revidert nasjonalbudsjett 2012 kommer i tillegg til de 175 studieplasser høgskolen fikk i statsbudsjettet for Plassene ble videreført i budsjettet for 2012, noe som gav en budsjettvekst på om lag 15,5 mill. kr i De nye studieplassene vil gi økt budsjettvekst både i 2013 og I all hovedsak er alle de «frie» studieplassene (dvs. plasser som den enkelte institusjon selv kan fordele) blitt fordelt på høgskolens ulike mastergradsprogrammer. Som følge av økning i antall studenter og bedre studentgjennomstrømning, venter høgskolen at den samlede studiepoengsproduksjonen vil øke i Økningen vil gi budsjettmessig uttelling i De endelige tallene for våren 2012 foreligger først 15. oktober, men foreløpige tall er positive for alle avdelinger. Det er følgelig noe vanskelig å predikere det endelige resultatet, men et nøkternt anslag vil være en samlet økning på studiepoengsenheter, noe som vil gi en ekstra budsjettuttelling på om lag 5 mill. kr i Strategiske og resultatbaserte forskningsmidler vil også øke i Satsningen som gjennomføres ved høgskolen innenfor FoU, vil gi positiv budsjettuttelling i departementets finansieringssystem (ref doktorgradskandidater, NFR-omsetning, vitenskapelige publ.poeng). For å videreføre arbeidet med en sterkere forskningsbasert kvalitetsutvikling i studietilbudene, og for å sikre et økende erstatningsbehov i den faglige staben er det av stor betydning at departementet tilfører flere stipendiatstillinger til høgskolen. I dag finansieres flere stipendiatstillinger gjennom egne avsetninger over høgskolens ordinære budsjett. Høgskolen har tidligere fått tildelt i alt 20 stipendiatstillinger var det siste året hvor høgskolen fikk nye stipendiatstillinger (2). Høgskolen har derfor forventinger til finansiering av minst fem nye rekrutteringsstillinger i Tabell 1: Budsjettforslag 2014 (innenfor rammen) Høgskolen i Bergen Budsjettforslag 2014 (innenfor rammen) Statsbudsjett Prop. 1 S ( ) videreføring av nye studieplasser /- resultat undervisningskomponenten /- resultat forskningskomponenten nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning) Budsjettforslag * Forslaget er ikke justert for lønns- og prisvekst. ** Alle tall i tusen kr

17 *** Budsjettet er eks. brukerbevilgning til nytt høgskolebygg Utenfor rammen Høgskolens budsjettforslag for 2013, som ble sendt departementet høsten 2011, hadde følgende prioriterte forslag (jf. vedlegg 2): 1. Nye studieplasser innenfor mastergradsprogrammer, totalt 60 plasser: Master i teknologifag Master som spesialiseringsemne innen omsorgsteknologi Master innenfor lærerutdanningene 2. Økonomisk styrking av kunstfagene i lærerutdanningen * 3. Styrking av det økonomiske grunnlaget for kvalifiserende forkurs og realfagskurs i ingeniørutdanningen For budsjettåret 2014 er det kommet følgende forslag til satsningstiltak utenfor rammen (ikke prioritert rekke-følge), jf. vedlegg 1: Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørutdanning: o Etablere videreutdanning i omsorgsteknologi 30 studiepoeng 20 studieplasser o Mastergrad 30 studieplasser Avdeling for ingeniørutdanning o Studieplasser i master i teknologi 20 studieplasser *Det er per kommet brev om avslag på økonomisk styrking av kunstfagene i lærerutdanningen. Vurdering: Departementet har i sine budsjettskriv tidligere presisert at søknader/forslag vedrørende oppretting av nye studier, med tilhørende finansiering av nye studieplasser, normalt ikke skal fremmes som tiltak utenfor rammen. Dersom nye studier skal opprettes så må dette skje ved en omprioritering av ressurser innenfor gitt budsjettramme. For en institusjon med mange aktivitetskrav innenfor de fleste utdanninger, som Høgskolen i Bergen, vil det være begrensede muligheter for en slik intern omdisponering. Samtidig vil regionalt samfunns- og næringsliv stadig etterspørre alternative og manglende studietilbud, eksempler på dette tør være masterstudier i idrett- og folkehelse og masterstudier i undervannsteknologi og energi. I tillegg kommer et økende antall utdanningssøkende som etterspør studieplasser innenfor høgskolens fagområder. Høgskoledirektøren finner det derfor naturlig at forslag om nye studietilbud/studieplasser fremmes som forslag utenfor rammen og viser også til departementets bevilgninger de senere år som understøtter en slik praksis. Når det gjelder forslag om nye studietilbud/studieplasser, så finner høgskoledirektøren at det vil være riktig å prioritere studier/studieplasser på mastergradsnivå. Oppbygning av mastergradsprogrammer er ett av høgskolens satsningsområder og satsningen vil være avgjørende for å ha et tilbud til et stadig økende antall studenter innenfor profesjonsstudiene som etterspør mulighetene for mastergrad. I tillegg kommer høgskolens arbeid med videreutvikling av faglig kvalitet og arbeid mot universitetsstatus. Høgskoledirektøren ser det

18 som rimelig at høgskolen i sitt forslag prioriterer høyest en søknad om opprettelse av en master i teknologi som en videre oppfølging av godkjent opptrappingsplan. Høgskoledirektøren vil i tillegg peke på et etterslep av utstyrsinvesteringer som gjelder dykkerutdanningen i Skålevik. Etter at Stortinget i juni i år vedtok avvikling av Metningsdykkerprosjektet, har den grunnleggende dykkerutdanningen mistet et viktig fundament for faglig opprustning og videreutvikling. Dykkerutdanningen sliter med utrangert materiell og trenger en kraftig opprustning for å ivareta kvaliteten i studietilbudet. Høgskoledirektøren er kjent med at det arbeides ved Avdeling for lærerutdaning med en kartlegging og et budsjettoverslag for dette. Arbeidet er imidlertid ikke kommet langt nok til å kunne presenteres i sin fullstendighet i dette møtet. Høgskoledirektøren velger likevel å nevne dette allerede nå for om mulig å bake dette inn i et endeling budsjettforslag utenfor rammen for Høgskoledirektøren vil også komme tilbake til denne saken i arbeidet med budsjettfordelingen for 2013, eller i en egen sak til styret i løpet av høsten. Sist men ikke minst vil høgskoledirektøren påpeke det faktum at styret har vedtatt Møllendalsveien 6-8 som avlastningsbygg for Kronstad. Reguleringen av nordre del av Kronstadtomten er under arbeid. Styret har tidligere gjort vedtak om å prioritere et avlastningsbygg på Kronstad Nord for å kunne samle all faglig virksomhet på Kronstad. Det er tidligere sendt søknad til KD om å få finansiert et slikt bygg i ett av tre alternativer. Med leie av Møllendalsveien 6-8, har høgskolen i realiteten stilt seg i en kurantbyggposisjon, hvilket betyr at en kan komme utenom den ordinære statlige byggekøen, dersom Statsbygg har likvide midler til å bygge et bygg, ekstraordinært, begrenset oppad til 500. mill. Men uansett må et slikt bygg komme i prioritet og godkjennes politisk. Høgskoledirektøren vil som i tidligere år gjenta behovet for en fullstendig campusutbygging på Kronstad med prioritet å få bygget et tilleggsbygg/kurantbygg for samling av den totale virksomheten på Kronstad. I det lys har et slikt tilleggsbygg førsteprioritet i den videre campusutbyggingen på Kronstad Nord. Det antas at et planlagt bygg på ca m2 kan bygges innenfor rammen for kurantbygg Etter en samlet vurdering vil høgskoledirektøren foreslå at høgskolen fremmer følgende forslag utenfor rammen: 1. Nye masterplasser i alt 90 plasser : Master i teknologifag 20 plasser Master som spesialiseringsemne innen omsorgsteknologi 20 plasser Master i helsefag 30 plasser Master innenfor lærerutdanningene, inkludert idrett/folkehelse 20 plasser 2. Utstyrsinvesteringer og oppgradering av dykkerutdanningen 3. Avlastningsbygg, kurantbygg på Kronstad Nord.

19 Det vises til vedlegg 1 for nærmere faglige begrunnelse og for kostnadsestimat for masterplassene. Innstilling til vedtak: Styret gir rektor og høgskoledirektør fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2014, basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Audun Rivedal høgskoledirektør Jan Ove Henriksen økonomidirektør

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33 Sak 75/2012 Studentopptaket 2012/2013. Sluttrapport og nærmere vurdering (11/4133) Dokumenter 1. Lov om universiteter og høgskoler (univl) 2. Opptaksforskriften 3. Sak 117/2011Egenfinansierte studier i opptaket 2012/13 4. Sak 38/2012 Opptaksrammer og regulering av studier 5. Revidert nasjonalbudsjett 2012, Tabeller vedlegg a. Samlet oversikt over antall studier og søknader b. Oversikt over studier i SO-opptaket c. Oversikt over studier i lokalopptak egenfinansiering og eksternfinansiering Saken gjelder Saken gjelder studentopptaket for studieåret 2012/2013, både egenfinansierte og studier med ekstern finansiering. Studier som startet opp våren 2012 er også tatt med. Dette gjelder i hovedsak studier med ekstern finansiering. Høgskolen tar opp studenter til mastergradsstudier, bachelorgradsstudier, årsenheter, halvårsenheter og videreutdanninger (jf. sak 117/2011). Høgskolen har hatt et svært godt opptak, og alle studiene er fylt opp. Høgskolens søknader og saksbehandling Antall søknader totalt Høgskolen hadde samlet (33.879/2011) søknader til høgskolens studier. Samlet behandlet høgskolen (11.031/ 2011) søknader. I Samordna opptak fikk høgskolen søknader (27.721/ 2011), hvorav høgskolen har saksbehandlet 5084 søknader (4.873/2011). I lokalopptaket har høgskolen tatt opp til deltidsstudier, etter- og videreutdanninger, mastergradsstudier og studier med ekstern finansiering (deltakeravgift og oppdrag). Mengden saksbehandling har vært fordelt på følgende: Videreutdanningsstudier (heltid og deltid) søknader (3.111/2011) Mastergradsstudier 209 søknader (398/2011) Studier med ekstern finansiering (2.649/2011) Antall studier Høgskolen har behandlet søknader til 161 (156/2011) studier. Av disse er 88 (81/2011) studier med ekstern finansiering inkludert oppdrag, og 73 (75/2011) med egen finansiering (jf. vedlegg). I SO-opptaket kan hver søker føre opp inntil 10 søknadsalternativer på søknaden. Å saksbehandle en søker vil i realiteten si at inntil 10 studier må saksbehandles. Noen av studiene har særkrav ved opptak, og søker kan være kvalifisert for noen av studiene, men ikke for alle. 1

34 Spesiell vurdering 557 søkere (626/2011) ba om spesiell vurdering i SO-opptaket. I opptaksforskriften 7-10 Rangering på grunnlag av særskilt vurdering, heter det at «Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at søkerens karakterpoeng [ ] ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner.» Høgskolen har gitt tilbud til 57 søkere (75/2011) etter spesiell vurdering. Alle som fikk studietilbud ble vurdert til å ha likeverdige kunnskaper og ferdigheter med dem som fikk studietilbud etter poengberegning. Realkompetanse 244 søkere (267/2011) søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse i SO-opptaket. I opptaksforskriften 3-1 heter det at «Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse». 36 søkere (41/2011) fikk studietilbud etter vurdering av realkompetanse. Høgskolens basistall for opptak Høgskolen hadde i 2011 et basistall for opptak på studenter. I statsbudsjettet for 2012 fikk høgskolen midler til å videreføre opptaket fra I sak 38/2012 fordelte styret studieplassene. I ettertid har høgskolen fått tildelt nye 95 studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. Samlet har høgskolen etter dette et basistall for opptak på studieplasser. Rektor fikk mandat til å fordele eventuelle nye studieplasser og de ble fordelt som følger: AL: Førskolelærerutdanningen bredde: 7 studieplasser Førskolelærerutdanningen deltid: 3 studieplasser Folkehelsearbeid 5 studieplasser Master undervisningsvitenskap 5 studieplasser AHS: Ergoterapi: Fysioterapi: Master Klinisk fysioterapi: Master i klinisk sykepleie, diabetes Master i klinisk sykepleie (fra januar 13): 5 studieplasser 5 studieplasser 5 studieplasser 5 studieplasser 5 studieplasser AI: Master i programvareutvikling 5 studieplasser Master i Energiteknologi 6 studieplasser Bachelor i ingeniørfag 37 studieplasser Bachelor i bioingeniørfag 2 studieplasser Økningen på ingeniørfag er midlertidig inntil høgskolen får etablert egne mastergradsstudier i teknologiske fag. Tilbud gitt i SO-opptaket Høgskolen hadde studieplasser i SO - opptaket. På bakgrunn av erfaring vet vi at noen søkere faller fra rundt studiestart, og høgskolen overbooket derfor tilbudstallene for å redusere suppleringsopptaket til et minimum etter at studiene er startet. Samlet ga høgskolen studietilbud i hovedopptaket. Etter dette stod det søkere på venteliste til høgskolens studier. 2

35 Restetorget Ved noen studier sitter høgskolen igjen med ledige studieplasser etter at opptaket er kjørt. Høgskolen har da mulighet gjennom Restetorget å få nye søkere. Gjennom Restetorget fikk høgskolen i år 7 nye studenter til Kommunikasjon, 2 nye studenter til Elektronikk og 1 ny student til Kjemi. Til lærerutdanningen fikk høgskolen 1 ny student til GLU trinn med musikk, 1 ny student til GLU trinn med musikk, og 7 nye studenter til trinn med RLE. Restetorget er et godt tilbud til potensielle søkere som ikke har søkt innen ordinær søknadsfrist og høgskolen får gode søkere via Restetorget. Når høgskolen har ledig studiekapasitet, er det formålstjenlig å kunne tilby nye søkere en studieplass. Klager 2 klager (2/2011) er sendt til Felles klagenemnd i SO. Klagene er ennå ikke avgjort. Avdeling for ingeniørutdanning Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på: Studier Mastergradsstudier (opptak ved annen institusjon) Antall Antall Antall Antall Studieplasser Møtt. Aug. kvinner menn Ingeniørutdanning Bioingeniør Bachelorgradsstudier Videreutd. i logistikk Forkurs for ingeniører (heltid, ett-årig) Realfagkurs (halvårig, våren 2012) Yrkesdykkerutdanning (heltid, ettårig) Enkeltemner i ing.utd Vurdering opptaket AI Høgskolens ingeniørutdanning er den største i landet både med hensyn til antall primærsøkere og antall studietilbud. Studiene har særkrav ved opptak med fordypning i matematikk og fysikk. I hovedopptaket ble det gitt 675 studietilbud til 516 studieplasser og det var 560 kvalifiserte søkere på venteliste. Bachelogradsstudiene på AI som ikke er ingeniørutdanning er landmåling og eiendomsdesign, informasjonsteknologi, bioingeniør og økonomisk-administrativ utdanning. Det er særlig sistnevnte studium som har mange søkere med 195 ja svar til 90 studieplasser og der 161 møtte opp. (se vedlegg b). Erfaringen viser at mange faller fra på dette studiet, særlig første året. Det har med at mange har HiB som 2. prioritet og NHH som 1. prioritet og mange flytter over dit ved ledige plasser, derfor gis det ekstra mange tilbud til dette studiet. Av ingeniørutdanningene så er det særlig bygg og undervannsteknologi som er populære med hhv 110 og 61 som møtte til hhv 90 og 54 plasser. 3

36 Mastergradsstudiene ved AI er samarbeidsmastere der opptaket ikke gjøres ved HiB. Til noen av disse studiene var det få søkere. Som oversikten viser tar høgskolen også opp til forkurs for ingeniører og realfagkurs for å kvalifisere søkerne til ingeniørutdanning. Forkurset går over ett år og målgruppen er søkere som ikke har generell studiekompetanse. Realfagkurset går over ½ år (vårsemester) og målgruppen er søkere med generell studiekompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og fysikk. Begge disse utdanningene har svært god søkning. Høgskolen rekrutterer mange søkere til ingeniørutdanning fra disse gruppene. Betalingsstudier Høgskolen har tatt opp til 22 studier med deltakeravgift på Avdeling for ingeniørutdanningen (vedlegg c). Avdeling for lærerutdanning Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på Studier Mastergradsstudier Undervisningsvitenskap, heltid + deltid Samfunnsfagdidaktikk Antall Studieplasser Studenter Møtt, sept. Kvinner Menn 47 studieplasser 41 stud Grunnskolelærer trinn studieplasser 180 stud Grunnskolelærer trinn studieplasser 152 stud Bachelogradsstudier 363 studieplasser Inkl. førskolelærer heltid og deltid inkl 10 nye irnb 381 stud Videreutdanninger Årsenheter (Drama + Musikk) 42 studieplasser 48 stud Praktisk pedagogisk utdanning 90 studieplasser 87 stud Videreutdanninger, kvartårs- og halvårsenheter 62 studieplasser 227 stud Som i fjor ble grunnskolelærer trinn lyst ut med valgfag og fikk like mange søkere (263/ 265). Vurdering av opptaket AL Høgskolen fikk 10 nye studieplasser til førskolelærerutdanningen i RNB. Disse ble fordelt med 7 til breddemodellen heltid og 3 til deltid over fire år. Høgskolen fikk også nye frie studieplasser som ble gitt til Folkehelsearbeid med 5 studieplasser (6 p.g.a. differansen i finansieringskategori) og master i undervisningsvitenskap med 5 studieplasser. Det var tatt høyde for denne økningen i reguleringssaken (sak 38/12). Høgskolen hadde et godt opptak til de fleste studier på Avdeling for lærerutdanning. Det var god søkning og et godt opptak til grunnskolelærerutdanning på både og trinn. Samlet er de fleste klassene fylt opp. Likevel er det grunn til å peke på at AL går inn i studieåret med 20 ledige studieplasser på trinn. Med frafall gjennom studiet er det høyst sannsynlig at flere studieplasser vil bli stående tomme. Det konstateres at det særlig kunne 4

37 være plass til flere studenter på grunnskolelærer 1.-7.trinn med RLE og musikk og GRL trinn med musikk. Dette er en tendens som ble registrert også ved opptaket i Til grunnskolelærer er det 180 studenter som har møtt til 200 studieplasser. De fleste av valgfagene var ute på restetorget og ved studiestart var det kun kroppsøving (11) og samfunnsfag (2) som hadde venteliste. Til denne grunnskolelærerutdanningen var det derfor ikke mer å hente. Til grunnskolelærer så hadde alle unntatt musikk og norsk venteliste. (se vedlegg b) Betalingsstudier Høgskolen har tatt opp til 41 studier med deltakeravgift på Avdeling for lærerutdanning (vedlegg c). Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen har tatt opp studenter fordelt på Studier Antall Studieplasser Studenter Møtt Kvinner Menn 60 studieplasser Mastergradsstudier * (lokalopptak) Bachelorgradsstudier Videreutdanninger (egenfinansierte, lokalopptak) *Opptak til MA i klinisk sykepleie skjer høsten 2012 for oppstart våren Høgskolen fikk nye studieplasser til helsefagene som ble fordelt med 15 til mastergradsstudiene, 5 til fysioterapi- og 5 til ergoterapiutdanningene. I reguleringssaken hadde styret allerede tatt høyde for denne økningen (sak 38/12). Betalingsstudier Høgskolen har tatt opp til 17studier med deltakeravgift på Avdeling for helse- og sosialfag (vedlegg c). Vurdering opptaket AHS Helse- og sosialfagutdanningene har som vanlig, svært god søkning. Poengsummen ved studietilbud er relativt høy, noe som betyr at disse søkerne har et bredt valgområde for utdanning. Alle bachelorgradsstudiene hadde venteliste ved studiestart (vedlegg b). Mastergradsstudiene (lokalopptak vedlegg c) Høgskolen har hatt opptak til følgende mastergradsstudier: AHS: Klinisk fysioterapi 20 studieplasser Klinisk sykepleie, Helsesøster (30 studieplasser) og Diabetessykepleie (20 studieplasser). Videre vil høgskolen ta opp til påbyggingsstudium januar 2013 med 20 studieplasser. AL Undervisningsvitenskap heltid 20 studieplasser 5

38 Undervisningsvitenskap deltid 15 studieplasser Samfunnsfagdidaktikk 12 studieplasser AI har ikke eget opptak til mastergradsstudiene, men har 45 studieplasser i samarbeidsprosjektene med andre institusjoner. Samlet vurdering Høgskolen ønsker de beste søkerne. Et høyt antall førsteprioritetssøkere er da et godt utgangspunkt, slik som høgskolen har. Men også mange som har høgskolen på lavere prioritet og har høy poengsum får studietilbud hos oss. Dersom disse sier ja til å stå på venteliste til høyere prioriterte studier ved andre studiesteder, kan de fort bli uaktuelle for opptaket til våre studietilbud. Dette er bakgrunnen for at høgskolen har et relativt høyt overbookingstall på studier med høy poengsum i hovedopptaket. En annen grunn er at en del studenter faller fra studiet i løpet av første semester når de oppdager at studiet ikke svarer til forventningen. Dette er en type frafall som høgskolen må ta høyde for i dimensjoneringen av tilbudstallene. Høgskolen har god kompetanse for å vurdere balansen mellom overbooking og frafall på ulike fagområder, slik at en treffer best mulig i forholdet antall studieplasser og studenter som møter fram til studiestart og som tar høyde for frafall i månedene etter studiestart. I analysen er det også referert til tall for betalingsstudier. Disse tallene er noe mangelfulle ettersom flere av betalingsstudiene har senere oppstart og det mangler derfor tall for frammøtte studenter. Disse er derfor ikke kommenterte nærmere. Høgskoledirektøren viser til utredningen og mener at høgskolen har gjennomført et godt studentopptak i høst. De fleste studietilbudene er fylt opp og antall klagesaker er på et minimum i forhold til opptaksomfanget. Det er likevel grunn til å følge nøye enkelte studier og vurdere tiltak. GLU 1-7 er tidligere nevnt som eksempel på at en «tar ut» hele søkergrunnlaget uten å fylle opp studieplassene. Dette tilsier at avdelingen må særlig vektlegge arbeidet med å hindre videre frafall seinere i studiet. Enkelte mastergradsstudier oppnådde ikke et tilstrekkelig antall søkere. Også her må det derfor gjøres en ekstrainnsats for å ta godt hånd om de som har startet studiet, samt å bedre rekrutteringsarbeidet fram til neste opptak. Høgskoledirektøren viser her til styremøtet 7. nov. hvor det kommer det en egen sak med analyse og status for høgskolens mastergradsstudier. Etter en samlet vurdering konstaterer høgskoledirektøren at høgskolen også i år har gjennomført et godt opptak med få unntak. De avvikene som forekommer er godt forklart. Bredden i studietilbudene og dimensjoneringen av det enkelte studium er i godt samsvar med føringer fra departementet og med befolkningens etterspørsel. Innstilling til vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til orientering. Audun Rivedal høgskoledirektør Margareth Haagensen utdanningsdirektør 6

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Sak 76/2012: HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING (ref 11/2302) Dokumenter Strategisk Plan for Høgskolen i Bergen Årsplan for Høgskolen i Bergen 2012 Styresak 825/2011: Etablering av arbeidsgruppe for utarbeiding av handlingsplan for internasjonalisering Rapport «Kobling»: Bakgrunnsinformasjon til utarbeiding av handlingsplan for internasjonalisering Brev fra høgskoledirektøren : Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe for handlingsplan for internasjonalisering Styresak 49/2012: Handlingsplan for internasjonalisering Høring: Handlingsplan for internasjonalisering Høringsuttalelser Vedlegg 2: Avdeling for Ingeniørutdanning, Avdeling for Helse- og sosialfag, Avdeling for lærerutdanning med tillegg, Studentparlamentet, Bibliotekdirektøren, Forskningsdirektøren Handlingsplan for internasjonalisering (Vedlegg 1) Saken gjelder I styremøtet 21. juni ble utkast til handlingsplan for internasjonalisering lagt frem for styret til orientering og for innspill (sak 49/2012) og gjorde slikt vedtak: Saken ble drøftet. Styret ber om at momenter som kom fram under drøftingen og fra senere høringsuttalelser innarbeides og at saken legges fram til endelig vedtak i septembermøtet. Høringsfristen i organisasjonen ble utsatt fra 30. mai til 3. september på grunn av streiken i mai-juni. Forslag til handlingsplan har vært på høring i avdelingene, Studentparlamentet, Utdanningsutvalget og FoU-utvalget og tjenestemannsorganisasjonene. Det ble invitert til å komme med innspill på planen i sin helhet og særlig i forhold til følgende punkter: Målsettingene for de ulike målområdene Suksessfaktorene Tiltakene er det noen tiltak som mangler eller noen man mener bør tas ut? Ansvarsfordeling Alle høringsinstanser som har uttalt seg er positive til handlingsplanen og noen av punktene som understrekes som særlig viktige er: avsette tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre tiltakene utvikle informasjon på engelsk generelt og de engelske nettsidene spesielt styrke kobling mellom utdanning og forskning behov for sterkere spissing