Tre hovedfunksjoner for vurdering: Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system. Vurdering for sergfisering og seleksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "30.05.13. Tre hovedfunksjoner for vurdering: Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system. Vurdering for sergfisering og seleksjon"

Transkript

1 Læring, Kunnskap og Vurdering i NORM prosjektet for Gardermoen samling mai 2013 Professor Astrid Birgitte Eggen, UiA Tre hovedfunksjoner for vurdering: Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system Vurdering for sergfisering og seleksjon Vurdering for læring og undervisning (Gipps, 1994) Vurderings regimer Kunnskapsløftet Psykometrisk Vurdering Summativ bruk av resultat Kontekstualisert Vurdering Formativ Summativ Individuell vurdering Formativ bruk av resultat Kriterier som referanse Kriterier som referanse Ipsative referanser 3 3 1

2 Å lære med vekt på formagv vurdering Hvilke vurderingskriterier (normer) skal vi legge vekt på i læringsarbeidet? Hvordan skal eleven være delakgg i å sepe ord på egen læring og egne uxordringer (jfr modellen Gl HaYe og Timperley)? Hvordan skal eleven kommunisere depe Gl læreren? Hvilke mål skal læreren og eleven sepe opp sammen for neste læringsoppgave? Hvilke akgviteter skal eleven gjennomføre? Hvordan skal eleven vise sin læringsfremgang? Hvordan skal læreren vise elevens læringsfremgang? Vurderings- områder Kommunikasjon mopakerperspekgvet, personlig stemme, overskri\er Innhold fagkunnskap (avh. av fag og tekspype), relevant informasjon, utdyping, beskrivelser, kreagvitet, selvstendighet Tekstoppbygging makrostruktur, presentasjon av fakta, inndeling, tekstbinding Språkbruk ordvalg, fagterminologi, setningsoppbygging, variasjon, direkte tale... RePskriving og formverk den språklige overflaten TegnseYng den språklige overflaten Bruk av skri\mediet grafisk uxorming, skri\, mulgmodalitet... Eksternal Å kombinerte det formagve og FOR LÆRING summagve AV LÆRING tesgng Norm prosjektet SOM LÆRING Internal Evaluering som testteoretisk Ipsativ evaluering Internasjonal Undervisnings og læringsdrevet Individuell Diagnostisk Mappe 6 2

3 Vurderingsspråket Vurdering Verdier Kriterier Validitet /gyldighet Reliabilitet/pålitelighet Syn på Kunnskap Syn på Læring Læreplan Demokrati Mening Motivasjon/interesse Tilpasset opplæring Astrid BirgiPe Eggen Hensikter Ytre kontroll ytre belønning 7 Indre kontroll medbestemmelse Behaviorisme kognitive Summativ sosiokulturelle Formativ Ytre mogvasjon Indre mogvasjon Vurdering av læring. Ingen elevmedvirkning Publikum er utenfor skolen Tider: periodisk, fastsap langt i forveien Bruker karakterer, prosenter Relaterer Gl kriterier og standarder Vurdering for læring Ser fremover, brukt Gl å bestemme neste trinn i undervisning og læring Publikum er lærere og elever i klasserommet Tider: kongnuerlig Bruker ord Gl å Glpasse Glbakemelding Relaterer Gl elevens progresjon Elevmedvirkning er nødvendig (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). Vurdering som læring DeliberaGv/frigjørende Elevmedbestemmelse og dialogisk (Dobsen, Eggen og Smith, 2009) Astrid BirgiPe Eggen 9 3

4 Behaviorisme Stimulus Individ Respons Imsen 1998:30, Behaviourisme Kunnskap handler om det observerbare Læring defineres som ytre, observerbar axerd For å forstå læring, må vi repe fokus mot det som påvirker individet, og den axerd som følger av påvirkningen Læring skjer ved akkumulering av små kunnskapsbiter Læring må organiseres sekvensielt og hierarkisk Vurdering av læring SGmulus og respons Feedback som begrep og prinsipp, straff og belønning Prøver med oppstykking av kunnskapen i biter Målformulering som utgangspunkt for vurdering Overførings er begrenset, undervises derfor eper hvert mål Tester gis o\e for å sikre mestring før en går videre MoGvasjon er ytre og er basert Astrid BirgiPe på Eggen posigv forsterkning Vurdering av læring. Ingen elevmedvirkning Publikum er utenfor skolen Tider: periodisk, fastsap langt i forveien Bruker karakterer, prosenter Relaterer Gl kriterier og standarder uavhengig av eleven (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). 12 4

5 Kognitiv teori Stimulus Individ Respons, KogniGve læringsteorier Forklarer læring som indre individuelle prosesser Individuell kunnskapsutvikling Tolking og vurdering av sgmuli De indre prosessene mellom påvirkning og handling Hvordan organiseres kunnskapen, hva skjer når vi husker, tenker og løser problemer? Modeller for bearbeiding av sgmuli / informasjon Begrepsutvikling, læringsstrategier Vurdering for læring og problemløsningsmetoder Utgangspunktet er den enkelte elevs ståsted Metakognisjon og selvregulering Indre mogvasjon Forståelse, anvendelse komplekse oppgaver, taksonomier PrakGske prøver Vurdering for læring Ser fremover, brukt Gl å bestemme neste trinn i undervisning og læring Publikum er lærere og elever i klasserommet Tider: kongnuerlig Bruker ord Gl å Glpasse Glbakemelding Relaterer Gl elevens progresjon Elevmedvirkning er nødvendig (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). Vurdering som læring DeliberaGv/frigjørende Elevmedbestemmelse og dialogisk (Dobsen, Eggen og Astrid BirgiPe Smith, Eggen 2009) 15 5

6 Fokus på individet Indre strukturer, Representasjoner, tankeprosesser Fokus på individet som deltaker i sosial og kulturell kontekst., Bråten 2002, kap Sosiale læringsteorier Læring er meningsskaping og deltagelse i praksisfellesskap. Læringen kan best forstås som sosiale og kulturelle prosesser. Læring foregår allgd i en kontekst. Konteksten er en integrert del av læringsprosessen Hvordan personer lærer og situasjonen de lærer i er del av det de lærer Fokus for oppmerksomhet: samspillet mellom personer, kontekst og redskap Interaksjon, dialog, gruppeprosjekter Vurdering for og Refleksjon om læring, undervisning, som læring ElevdelakGghet Den nærmeste utviklingssonen Situering av vurderingsmetoder i kontekst Vurderingssituasjoner gjenspeiler læringssituasjoner Former for Glbakemeldinger for læring Mappevurdering Formål: å redusere gapet mellom eksisterende forståelse/kunnskap og ønsket mål Elever: økt innsats og arbeid for mer effekgve innlæringsmetoder og Lærere: Sørge for passende uxordringer justere forventninger og spesifikke mål StøPe elever i å nå målene gjennom effekgve læringsstrategier, læringsmåter etc. EffekGve fremovermeldinger omfaper: Feed- up- hva er mip mål? Feed back- Hvordan gjør jeg det? Feed forward- hva er neste skrip? Hvordan skal jeg jobbe med det? Oppgaven Prosessen Selvregulering Personlig mesgng 18 HaYe & Timperley,

7 Eksternal Å kombinerte det formagve og FOR LÆRING summagve AV LÆRING tesgng Norm prosjektet SOM LÆRING Internal Evaluering som testteoretisk Ipsativ evaluering Internasjonal Undervisnings og læringsdrevet Individuell Diagnostisk Mappe 19 Hva er en standard/norm? Kriterium Kriterium 2 Dobsen, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspek3ver på elev- og lærlingsvurdering. Oslo: Gyldendal akademisk. Eggen, A. B. (2003). Sigma; A case of teacher reflecgon within formagve student assessment. In E. Forsberg (Ed.), Skolan och tusenårsski=et. En vänbok 3l Ulf P. Lundgren. Uppsala: Department of Teacher EducaGon, Uppsala University. Eggen, A. B. (2004a). Alfa and Omega in Student Assessment; Exploring Iden33es of Secondary School Science Teachers: University of Oslo: Unipub Eggen, A. B. (2004b). Teacher Assessment Literacy Beyond TechnicaliGes and IntuiGon. Studies in Educa3onal Policy and Educa3onal Philosophy(2). Eggen, A. B. (2004c). Alfa og Omega for elevvurdering. Bedre skole(4). Eggen, A. B. (2006). VerdseYng gjennom vurderingspraksis. In J. Møller & O. Fuglestad (Eds.), Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Eggen, A. B. (2007). Vurderingskompetanse og definisjonsmakt. Norsk Pedagogisk Tidsskri=. Eggen, A. B. (2010a). PISAs gyldighet blant lærere og skoleledere. In E. Elstad & K. Sivesind (Eds.), PISA: Visjoner og diskusjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Eggen, A. B. (2010b). Vurdering som sosial kunnskapskonstruksjon i skolen - et spørsmål om demokrag! In C. Lundahl & M. Folke- Fichtelius (Eds.), Bedömning i och av utbildning. Prak3k, poli3k, principer. Lund: StudentliPeratur. Eggen, A.B. (2010c). Samarbeid mellom kompetansemiljøer, skoleeiere og skoler praksiser med ulike anliggender? I Ekholm, Lund, Roald og Tislevoll (Eds). Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget Eggen, A. B. (2011) Vurdering for skoleutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Eggen, A.B. (2011) Agency as the Ability and Opportunity to ParGcipate in EvaluaGon as Knowledge ConstrucGon. European EducaGonal Research Journal. 10:4 ( ) 7

NORM prosjektet. We live in testing times, but we need not be at the mercy of them. (Stobart, G. 2008)

NORM prosjektet. We live in testing times, but we need not be at the mercy of them. (Stobart, G. 2008) NORM prosjektet Hvilket språk om er hensiktsmessig for de praksisene som skal utvikles? Professor Astrid Birgitte Eggen, UiA We live in testing times, but we need not be at the mercy of them. (Stobart,

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner

Detaljer

Utviklingssamtalene som vurdering

Utviklingssamtalene som vurdering Utviklingssamtalene som vurdering Av Astrid Birgitte Eggen Det er for tiden et politisk driv mot å utvikle kompetansen for vurdering i skolen. Denne artikkelen bygger på et sosiokulturelt perspektiv. Det

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen Fremovermelding Diologkonferansen Stord 17.03.03 Tjalve Gj. Madsen 17.04.2013 Mål for økten Deltakerne skal kunne Drøfte egne fremovermeldinger i et læringsteoretisk perspektiv Drøfte muligheter og utfordringer

Detaljer

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan

Detaljer

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

En bedre vurderingspraksis

En bedre vurderingspraksis En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring

Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Melhus, 23.05.11 Utdanningens funksjoner (Biesta 1. Kvalifisering (ekstern validitet) Biesta,, 2009)

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18 Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU Problemstillinger i FIVIS 1. Hvordan kommer skoleeieres,

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:

Detaljer

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

VURDERING, prinsipper og praksis

VURDERING, prinsipper og praksis Stephen Dobson Astrid B. Eggen Kari Smith (red.) VURDERING, prinsipper og praksis Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering stephen dobson astrid birgitte eggen kari smith vurdering, prinsipper og

Detaljer

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering?

Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering? Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering? Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk, PLU @lisevikan Vurdering er meningsskapende virksomhet

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg

Detaljer

Individuell vurdering

Individuell vurdering Individuell vurdering Kursprogram for lærere i grunnskolen Skoleåret 2009 / 2010 Bergen kommune Fagavdeling for barnehage og skole Velkommen til kursprogram! Tema: Individuell vurdering 6 Samlinger fordelt

Detaljer

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015 Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo Endring i en sektor. Endring i systemene Styringslinjen Skoleeier og skoler Endring i praksis Sektoren er løst koblet Endringer

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring Kari Smith professor, Lærerutdanning, Universitetet i Bergen Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring Abstrakt Vurdering (på dansk, evaluering) er blitt et fokus i utdanningsdiskusjoner over

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

for at elevene skal lære

for at elevene skal lære Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen

Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen 050916 Studentaktivitet og arbeidsmåter Hva betyr det å være aktiv? Finnes det en ideell metode for å realisere studentaktivitet? Bransford et al. (2000): «There is

Detaljer

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering for læring - framovermeldinger Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.

Detaljer

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011 Vurdering for læring Lillehammer mars 2011 Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det? Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring

Detaljer

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre

Detaljer

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert. Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av

Detaljer

Tilpasset opplæring forskning og praksis

Tilpasset opplæring forskning og praksis Mette Bunting Tilpasset opplæring forskning og praksis 104449 GRMAT Tilpasset opplaering i forskning og 140101.indd 3 10.06.14 10:16 Forord «Anvendbar kunnskap» og «kunnskapsbasert praksis» er begreper

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser

Detaljer

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Lærernes vurdering et spørsmål om identitet eller rasjonelt anliggende?

Lærernes vurdering et spørsmål om identitet eller rasjonelt anliggende? Lærernes vurdering et spørsmål om identitet eller rasjonelt anliggende? Hanna Kirkbakk Lundborg Veileder Astrid Birgitte Eggen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET: Temaene i Lærerundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de viktigste

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Timeless drama, Shakespeare Trinn: 10 Tidsramme: 6 uker Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Kommunikasjon: Uttrykke seg skriftlig og muntlig

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag:Naturfag Tema: Energi Trinn: 7 Tidsramme: 8-10 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Mål

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen Kunnskapsløftet Den europeiske språkpermen For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til

Detaljer