KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR KOLLEKTIVTRASÉ FRA SANDNES SENTRUM TIL VATNEKROSSEN, PLAN

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : : E: 143 N02 : Tanya B. Worsley : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR KOLLEKTIVTRASÉ FRA SANDNES SENTRUM TIL VATNEKROSSEN, PLAN VARSEL OM OPPSTART OG HØRING AV PLANPROGRAM. SAKEN GJELDER Rogaland fylkeskommune har i samarbeid med Sandnes kommune satt i gang plan- og utredningsarbeid for kollektivtrasé fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen. Hovedformålet med planarbeidet er å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk på strekningen gjennom etablering av kollektivfelt. En utvidelse av trafikkareal gjennom etablerte områder vil ofte by på konflikter mellom ulike interesser. Området mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen er tett bebygd og består av boliger, handel, næring og kulturminner. I vestlig del av planområdet vil en utvidelse av vegen potensielt være i konflikt med kulturhistorisk bebyggelse og planlagt næringsutvikling. Som en del av planprogrammet er det derfor utarbeidet et forprosjekt for å vurdere ulike traseer / løsninger for den vestlige delen av planområdet (strekningen fra sentrum til Skoleveien). Plan og bygningslovens 4-1 og 4-2 stiller krav til at det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplaner. Hensikten med planprogrammet er å avklare rammer og premisser for kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Rogaland fylkeskommune er forslagsstiller og tiltakshaver for planarbeidet. Sandnes kommune er planmyndighet for plan- og utredningsarbeidet. Gjennom denne saken tar kommuneplankomiteen stilling til om det skal varsles oppstart av planarbeidet, og om utarbeidet planprogram og forprosjekt skal legges ut til offentlig ettersyn. SAKSBEHANDLING Forslag til planprogram mottatt Behandling av planprogram, KPK Videre behandling: Varsling av planoppstart / høring av planprogram Fastsettelse av planprogram 1. gangs behandling av kommunedelplanen Offentlig ettersyn 2. gangs behandling av kommunedelplanen Side 1 av 11

2 BAKGRUNN FOR SAKEN Gjennom Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren er Sandnes øst pekt ut som en viktig langsiktig utviklingsretning. Fylkesdelplanen legger opp til at Sandnes øst skal betjenes trafikalt av en fremtidig bybane, bro over Gandsfjorden og tunnel gjennom Ulvanutane. I forbindelse med behandling av planprogrammet for kommunedelplan for bybane Stavanger Sandnes ble det fattet følgende tilleggsvedtak: Formannskapet , sak 117/10, punkt 2: En framtidig bybane er en viktig forutsetning for å bygge ut Sandnes øst. For å få avklart og fastlagt traseen for strekningen Sandnes sentrum Vatnekrossen, som første etappe av bybanetraseen i Sandnes øst, ber formannskapet rådmannen om at det blir gjennomført en kommunedelplan for denne første etappen av kollektiv- /bybanetraseen fra sentrum til Vatnekrossen. Formannskapet ber om at det planarbeidet som Vegvesenet nå skal gjennomføre for å legge til rette for kollektivfelt på samme strekningen blir samkjørt og lagt inn i kommunedelplanen. Presisering: Planarbeidet som formannskapet viser til i sitt vedtak, utarbeides i regi av Rogaland fylkeskommune, ikke av Statens vegvesen. Bystyret , sak 5/11, punkt 3: Bystyret viser til møtet i formannskapet, , hvor det i pkt 2 ble gjort vedtak om oppstart av en kommunedelplan for første etappe av kollektiv-/bybanetraseen fra sentrum til Vatnekrossen. Bystyret anbefaler at det utarbeides: 1. En framdriftsplan for gjennomføring av planarbeidet. 2. En organisering av planarbeidet med angivelse av prosjektansvaret. FORHOLD TIL ANDRE PLANER OG PLANPROSESSER Vedtatte overordnede planer: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) Fylkesdelplanen (vedtatt ), skal være retningsgivende for det kommunale planarbeidet. Fylkesdelplanen har som mål å begrense arealbruken, og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Gjennom fylkesdelplanen er Sandnes øst pekt på som en viktig langsiktig utviklingsretning. Fylkesdelplanen legger opp til at Sandnes øst skal betjenes trafikalt av en fremtidig bybane, bru over Gandsfjorden og tunnel gjennom Ulvanutane. Fylkesvegbudsjett Handlingsprogram for 2012 Planlegging av kollektivfelt i Skippergata er vedtatt av Fylkestinget i forbindelse med behandling av planleggingsprogrammet for fylkesvegene. Side 2 av 11

3 Kommuneplan for Sandnes I kommuneplanen (vedtatt ) er Skippergata og Hanaveien vist som nåværende veger. Tilgrensende arealer er vist som boligbebyggelse, sentrumsformål, næringsbebyggelse, tjenesteyting, og kombinertbebyggelse og anlegg (alle nåværende). Hele planområdet er vist som hensynssone båndlegging for regulering etter PBL hensikten men båndleggingen er å sikre at regulering av bybane (høyverdig kollektivtilbud) ikke blir forhindret av andre reguleringsprosesser. Kommunedelplan for Sandnes sentrum Den vestlige delen av planområdet inngår i sentrumsplanen (vedtatt ). Berørt areal er vist som boligbebyggelse, kombinert bebyggelse og anleggsformål, veg og båndleggingssone for regulering etter lov om PBL. Velbevart i Sandnes? Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes I kommunedelplanen (vedtatt ) er Hana beskrevet som et område som er rikt på kulturminner som dekker et vidt spekter med hensyn til alder, type, næring og sosial tilhørighet. Flere av kulturminnene, både enkeltvis og i miljømessig sammenheng, har høy verneverdi. I planen er en rekke med enkle, mindre bolighus fra århundreskiftet langs Skippergata, og Fogdahuset som ligger på sørsiden av Skippergata, øst for Havanna, trukket frem som et verdifullt kulturhistorisk miljø. Fogda huset er fredet. Fredet, verneverdige og bevaringsverdige bygninger i området er vist på kartutsnittet under. Figur 1: Kartutsnitt fra kdp for kulturminner og kulturmiljøer i Sandes Masterplan for Sandnes øst Masterplanen ble vedtatt 27. april 2010, og er en rammeplan som bygger på hovedprinsippene i FDP-J: samordning av byvekst, natur- og landbruksinteresser, sterk arealøkonomisering og samordning av arealbruk og transport for å styrke kollektivtrafikken. Utviklingen av Sandnes øst i samsvar med FDP-J vil innebære lokalisering av boliger og servicefunksjoner for en befolkning på personer samt et større antall arbeidsplasser. En forutsetning for at området skal bygges ut, er at det etableres en høyverdig kollektivforbindelse mellom området og Sandnes sentrum. Side 3 av 11

4 Igangsatte overordnede planer: Kommunedelplan med konsekvensutredning for fv 44 Gandsfjordforbindelsen Hensikten med planarbeidet er å avklare framtidige vegtransportårer mot nye utbyggingsområder i Sandnes Øst. Det er utredet to hovedalternativer: a) bro over Gandsfjorden b) bruk av eksisterende E39 og Rv. 13. Planen har vært på høring og avventer pågående behandling av Konseptvalgutredningen før den kan sluttbehandles. Kommunedelplan med konsekvensutredning for bybane Stavanger - Sandnes Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for en etablering av bybane i korridoren mellom Stavanger sentrum og Sandnes sentrum, som er definert som en del av grunnstrukturen for en fremtidig bybane. Gjennom planarbeidet skal det sikres tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å plassere holdeplasser og traséer. I Sandnes sentrum er endestasjonen for bybanen definert til å være ved Vågen vgs. Planprogrammet ble vedtatt av bystyret Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner: Det er til sammen 16 gjeldende reguleringsplaner / bebyggelsesplaner i planområdet, og 5 reguleringsplaner som er under utarbeidelse. En oversikt over disse er tatt med i planprogrammet. Det er viktig å være klar over at det er flere reguleringsplaner som er vedtatte, men ikke gjennomført. Det gjelder spesielt reguleringsplanen for Havannasenteret. Plan Reguleringsplan for Havannasenteret, Hana Reguleringsplanen (vedtatt ) legger til rette for å etablere lokalsenter med butikker, legekontor, treningssenter mm, samt boliger (i underkant av 200 boliger, inklusiv eksisterende boliger). Bebyggelsen er planlagt helt inntil Skippergata. PLANPROGRAMMETS INNHOLD Planprogrammet redegjør for mål og forutsetninger for planarbeidet, planprosess, medvirkning, avgrensning av planområdet, vurdering av alternativer og utredningsbehov. Mål og forutsetninger Mål for planarbeidet: Å sikre kollektivtrafikkens fremkommelighet mellom sentrum og Vatnekrossen / Sandnes øst Å sikre god fremkommelighet for transportsyklister mellom sentrum og Vatnekrossen / Sandnes øst Å sikre god og sikker fremkommelighet for myke trafikanter i området Å sikre trygg skoleveg i området Å ta vare på kulturhistoriske verdier i området Å sikre nødvendig fremkommelighet for andre trafikantgrupper Målet med konsekvensutredningen er å gi grunnlag for å ta stilling til om tiltaket kan gjennomføres og på hvilke vilkår. Side 4 av 11

5 Forutsetninger: God tilknytning til sentrum for kollektivtrafikk og sykkel God tilknytning til overordnet vegnett Vegutforming i samsvar med Statens vegvesens håndbøker Reduksjon av funksjonen som hovedinnfartsåre for bil inn til sentrum. Det forutsettes at framtidig Gandsfjordbru skal ta noe av dagens trafikk i Skippergata Planprosess Planarbeidet vil omfatte viktige spørsmål innen byutvikling. En utvidelse av trafikkareal gjennom etablerte områder vil ofte by på konflikter mellom ulike interesser. Området mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen er tett bebygd med boliger, handel, næring og kulturminner. Med bakgrunn i dette er kommunedelplan, og ikke reguleringsplan, valgt som planverktøy. Planområde / influensområde Bystyret har bedt om at det blir utarbeidet en kommunedelplan for kollektiv- / bybanetrasé fra sentrum til Vatnekrossen, men da det allerede pågår detaljregulering av Gravarsveien og del av Julie Eges gate i regi av Rogaland fylkeskommune, hvor hensikten er å legge til rette for bedre kollektivframkommelighet, anbefales det at planområdet avgrenses ved krysset Havnegata x Hanaveien / Gravarsveien i sentrum. Planavgrensningen er et resultat av at forprosjektets beskrevne utredningsalternativer skal ligge innenfor grensen med god margin. Plangrensen følger ca. 100 m vest for Hanaveien og Daleveien, nord til småbåthavnen, videre sørover over Hanabanen til Idrettsveien og østover langs Skippergata (ca. 70m fra senterlinje). Grensen er også lagt 70 m på sørsiden av Skippergata fra Rv 13 ved Vatnekrossen og vestover til Eddaveien og Øygard skole. Videre ligger den ca. 70 m sør for alternativ 5 (tunnel-strekning). Figur 2: Kartutsnitt som viser planområdet Normalprofil for trasé På bakgrunn av målene og forutsetningene som er definert for planarbeidet, anbefales det at strekningen planlegges som en firefelts bygate med 1 m midtrabatt. I tillegg legges det opp til tosidig sykkelfelt og tosidig fortau med møbleringssone. Til sammen utgjør dette et tverrprofil på 24,6 m. Side 5 av 11

6 Figur 3: Prinsippskisse for gate/veg med 2 kollektivfelt, 2 felt for biltrafikk, tosidig sykkelfelt og tosidig fortau På delstrekninger vil profilet kunne avvike da hovedutfordringen med prosjektet er knyttet til endringer av, og tilpasning til, eksisterende forhold. Det er plassmangel i forhold til ønsket tverrprofil og standard flere steder, og valg av løsning blir en avveining mellom de positive effektene som en standardheving vil gi, og de negative konsekvensene som følger av denne. Alternativsutredning - forprosjekt Forprosjektet beskriver, vurderer og sammenstiller syv ulike alternativer for kolletkivtrasé på strekningen Hanaveien - Skoleveien. Begrunnelsen for at forprosjektet er begrenset til denne strekningen er at hovedproblemstillingen i prosjektet knytter seg til området vest for Skoleveien, mens det øst for Losveien er langt større fasadeavstand, og dermed færre og mindre konflikter knyttet til utvidelse av gata. Øst for Skoleveien er dessuten vanskelig å se for seg andre alternativer enn at traséen følger eksisterende trasé for Skippergata. Nærmere vurderinger knyttet til østlig del av Skippergata vil bli behandlet i kommunedelplanens konsekvensutredning. Alternativene som er beskrevet i forprosjektet består av: 1. Utvidelse av Skippergata mot nord alternativet medfører blant annet at de bevaringsverdige boligene langs nordsiden av Skippergata må rives. 2. Utvidelse av Skippergata mot sør alternativet medfører blant annet at deler av Havannasenteret må rives. 3. Lysregulering med kollektivprioritering alternativet tillater at både bevaringsverdig bebyggelse og Havannasenteret beholdes som i dag, men betyr at kollektivtrafikk og vanlig kjøretrafikk må dele kjørefelt langs strekningen. 4. Kulvert for biltrafikken under Skippergata alternativet gir inngrep i flere eiendommer mellom Skoleveien og Eddaveien, og det vil sannsynligvis være nødvendig å rive 4 bevaringsverdige hus. 5. Tunnel mellom Gravarsveien / Hanaveien og Skippergata (flere varianter) alternativene vil medføre arealinngrep ved påkoblingspunktene, og det vil sannsynligvis være nødvendig å rive flere bolighus. 6. Omkjøring for biltrafikk via Gangeren alternativet medfører inngrep i eiendommer langs Gangeren, men det vil sannsynligvis ikke være nødvendig å rive bolighus. 7. Tunnel mellom Daleveien og Skippergata alternativet medfører arealinngrep ved påkoblingspunktene, og det vil sannsynligvis være nødvendig å rive 7 bolighus og 1 forsamlingshus. Side 6 av 11

7 Figur 4: Kartet viser de ulike alternativer som er vurdert i forprosjektet, samt vernet (grønn) og bevaringsverdig(gul) bebyggelse i området Forprosjektet konkluderer med å anbefale at alternativ 2 (utvidelse av Skippergata mot sør) og alternativ 3 (lysregulering) arbeides videre med i plan- og utredningsarbeidet, og at de andre alternativene utgår på dette stadiet. 0-alternativ Alternativene som konsekvensutredes skal sammenlignes med et 0-alternativ. 0-alternativet er definert som dagens situasjon, dvs opparbeidet veg- og trafikkareal, samt vedtatte reguleringsplaner. Det er viktig å merke seg at det er flere reguleringsplaner som er vedtatte, men ikke gjennomførte. Det gjelder spesielt reguleringsplanen for Havannasenteret, men også andre steder vil det være konflikter mellom regulert situasjon og en utvidelse av dagens vegareal. Utredningstema Planprogrammet beskriver problemstillinger og utredningsbehov. Følgende tema skal vurderes: - Areal-, by -og næringsutvikling - Bybilde - Kulturminner og kulturmiljø - Trafikkmengder, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet - Nærmiljø / rekreasjon, myke trafikanter, barn / unges interesser og universell utforming - Støy, klima og utslipp - Anleggsperiode og etappevis utbygging - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) - Økonomi Side 7 av 11

8 VURDERING AV PLANPROGRAMMET OG FORPROSJEKTET Organisering og fremdrift Planarbeidet er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune. Formelt er det fylkeskommunen, som er vegholder og ansvarlig for kollektivtrafikken i fylket, som er tiltakshaver for prosjektet, mens Sandnes kommune er planmyndighet. Planlagt fremdrift går frem av tabellen under. Det jobbes om at et planforslag skal foreligge i 4. kvartal 2012, med endelig vedtak av kommunedelplan 2. kvartal Tabell 1: Planlagt fremdrift for prosjektet pr februar 2012 Etter at kommunedelplanen er vedtatt skal det utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. En reguleringsplan er mer detaljert enn en kommunedelplan og fastsetter fysiske rammer for utforming og arealbehov for tiltaket. Bygging av anlegget må sees i sammenheng med utbygging av Sandnes øst og bygging av kollektivtrasé mellom Sandnes sentrum og Stavanger sentrum. Forhold til bybanen Overordnede planer viser strekningen som en fremtidig bybanetrasé, mens formålet for dette planarbeidet er å tilrettelegge for et høyverdig kollektivtilbud mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen, og videre til Sandnes øst, gjennom etablering av egne kollektivfelt. I kommuneplanen og sentrumsplanen er strekningen fra sentrum til Vatnekrossen vist som hensynssone som skal båndlegges i påvente av reguleringen av bybane, samtidig beskriver både kommuneplanen og sentrumsplanen at det skal legges til rette for egne kollektivfelt langs strekningen. Et høyverdig kollektivtilbud mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen er en forutsetning for å bygge ut Sandnes øst. Da det er knyttet en del usikkerheter rundt planleggingen av bybanen, anbefaler byplansjefen at det i første omgang planlegges for kollektivfelt langs strekningen, som siden kan konverteres til bybanetrasé. Dette vil være tilsvarende prosessene som har blitt gjort ved regulering av kollektivfelt i fv 44 Forussletta og fv 509 Oalsgata, og vil etter byplansjefens vurdering være i tråd med kommuneplanen. Mål og forutsetninger som er lagt til grunn for planarbeidet Målene og forutsetningene som er lagt til grunn for plan- og utredningsarbeidet er basert på kommunens overordnede planer og strategier dvs kommuneplanen, kommunedelplan for sentrum (herunder gatebruksplanen), kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Masterplanen for Sandnes øst, samt politiske vedtak om å sikre kollektivtrafikken god fremkommelighet mellom Sandnes sentrum og Vatnekrossen / Sandnes øst. Det er åpenbare konflikter mellom disse planene / strategier som dette planarbeidet må forsøke å løse. Side 8 av 11

9 Etablering av ny infrastruktur er nødvendig for å kunne håndtere utbyggingen av Sandnes øst, men det betyr ikke at alle andre hensyn må vike. Det er viktig å stille spørsmålet hvilken by vil vi ha? Byutvikling handler ikke bare om å se fremover, men å bevare byens historie og identitet, og skape steder som folk ønsker å bo. Målene og forutsetningene som er defineres for plan- og utredningsarbeidet er avgjørende for hvordan dette planarbeidet forholder seg til området / omgivelsene, og avgjørende for hvordan området blir i fremtiden. Byplansjefen anbefaler at målene og forutsetningene som er definert i planprogrammet legges til grunn for plan- og utredningsarbeidet. Forprosjekt / Alternativsvurdering Hensyn til vern av bevaringsverdige arbeiderboliger og godkjent reguleringsplan for ombygging/utbygging av Havannasenteret henholdsvis nord og sør for Skippergatas vestligste del, gir store utfordringer for regulering av Skippergata til firefelts gate med tosidig løsning for syklende og gående. Strekningen det dreier seg om er på ca. 300 m, og strekker seg fra rundkjøringen i krysset med Hanaveien og Daleveien til krysset med Skoleveien. Det ble derfor sett som nødvendig å foreta en grundigere analyse av ulike alternativer for den vestlige delen av Skippergata. Dette er gjort gjennom et forprosjekt hvor hensikten er å grovsile alternativene langs denne strekningen, og forenkle det videre plan- og utredningsarbeidet. Å utarbeide forprosjektet som en innledende del av plan- og utredningsarbeidet, og sende det på høring sammen med planprogrammet, er et bevisst grep for å sikre medvirkning. Gjennom forprosjektet er det vurdert 7 ulike alternativer for strekningen sentrum Skoleveien. 3 av alternativene er basert på at både kollektivtrafikk og vanlig biltrafikk skal gå i Skippergata i dagens trasé, 3 av alternativene leder biltrafikken utenom strekningen enten gjennom tunnel eller kulvert (kollektivtrafikken følger Skippergata i dagens trasé), og ett alternativ er basert på omkjøring for biltrafikken via Gangeren (kollektivtrafikken følger Skippergata i dagens trasé). Vurderingskriteriene i forprosjektet er tett knyttet til målene og forutsetningene som er definert for planarbeidet. Forprosjektet anbefaler at alternativ 2 (utvidelse av Skippergata mot sør) og alternativ 3 (lysregulering) arbeides videre med i konsekvensutredning for kommunedelplan, og at de andre alternativene utgår på dette stadiet. Byplansjefen vurderer alternativet som leder biltrafikken via Gangeren til å gi svært uheldige konsekvenser for nærmiljøet / tilgrensende bolig, og er enig i at dette alternativet siles vekk allerede nå. Alternativene som er basert på å lede biltrafikken vekk fra vestlig del av Skippergata enten via tunnel eller kulvert vurderes av byplansjefen til å være ugunstig i forhold til trafikkavviklingen ved påkoblingspunktene spesielt ved påkobling i Hanaveien og Daleveien hvor det er sannsynlig at det vil oppstå køer med tilbakeblokkering til sentrum. For boligområdene rundt Skippergata er det viktig at Skippergata ikke blir hovedforbindelsen for vanlig biltrafikk fra Sandnes øst og til (og gjennom) sentrum på sikt bør derfor Skippergatas funksjon være å betjene lokal trafikk, ikke å være en gjennomfartsåre. Byplansjefen er derfor enig at disse alternativene siles vekk allerede nå. Alle alternativene som er basert på at alle trafikantgrupper skal følge dagens trasé i Skippergata har ulemper / konflikter. Dersom vegens tverrsnitt skal bestå av 2 kollektivfelt, 2 felt for vanlig biltrafikk, tosidig sykkelfelt og tosidig fortau, må Skippergatas tverrsnitt utvides fra 14,5 m til ca. 25 m. En slik arealutvidelse vil enten gå på bekostning av de bevaringsverdige husene på nordsiden av vegen, eller deler av eksisterende og planlagt bebyggelse ved Havannasenteret. Alternativt, kan dagens tverrsnitt beholdes, men det betyr at Side 9 av 11

10 kollektivtrafikk må dele kjørefelt med vanlig biltrafikk langs strekningen, og det blir minimumsløsninger for gående og syklende. Kollektivtrafikken kan sikres prioritering gjennom signalregulering, men alternativet løser ikke arealbehovet til en ev fremtidig bybane (kurven på svingen fra Hanaveien til Skippergata vil sannsynligvis være for krapp). Med henvisning til kommunens overordnede planer og strategier, er byplansjefen enig i de vurderingene som er gjort i forprosjektet om at alternativet som medfører riving av de bevaringsverdige husene bør utgå på dette stadiet. Det medfører at det er alternativ 2 (utvidelse av Skippergata mot sør / Havannasenteret) og alternativ 3 (dagens tverrsnitt beholdes og kollektivtrafikken prioriteres gjennom signalregulering) som tas med videre til neste trinn i plan- og utredningsarbeidet. Utredningstema Problemstillinger og utredningsbehov som er beskrevet i planprogrammet kapittel 5 vurderes til å gi et godt grunnlag for det videre plan- og utredningsarbeidet. Selv om dette i utgangspunktet er et samferdselsprosjekt, er det viktig å understreke at en vesentlig del av konsekvensutredningen vil være å vurdere hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for arealutviklingen, bybildet, kulturminnene og nærmiljøet. Etablering av et kollektivtilbud med høy kvalitet vil gi muligheter innenfor området, men vil også medføre arealinngrep i private eiendommer. Det gjøres oppmerksom på at utredninger innenfor temaet trafikkmengder, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet, vil være på et overordnet nivå. Det betyr at konsekvenser for tilstøtende vegnett skal vurderes, og eventuell omlegging av boliggater skal beskrives, mens konsekvenser for E39, Gandsfjord bru og Rv 13 ikke vil bli utredet. Byplansjefen anbefaler at det vurderes å utvide utredningstemaet til å omfatte en vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for det overordnede vegnettet eksempelvis: vil tiltaket bety at Gandsfjord bro må være på plass, eller at Rv 13 må utvides til 4-felt, for at trafikksystemet skal fungere? Utbygging av tiltaket vil medføre en relativt lang byggeperioden og konsekvensutredningen skal derfor omfatte anleggsperioden og beskrive avbøtende tiltak. Trafikksikkerhet og fremkommelighet for myke trafikanter og fremkommelighet for kollektivtrafikk og andre kjøretøyer i anleggsperioden og i den endelige situasjonen skal inngå som en del av utredningen. I utredningstemaet økonomi legges det opp til at det skal lages et grovt kostnadsestimat, som ikke tar med kostnader knyttet til grunninnløsning, erstatning mm. Det bør vurderes å utvide temaet til å omfatte utarbeidelse av en samfunnsøkonomisk analyse, og at kostnadsestimatet også tar med kostnader knyttet til blant annet grunninnløsning. Dette for å få et realistisk bilde av hva prosjektet vil koste, og gjøre det mulig å sammenligne alternativene. Medvirkning Arbeidet med kommunedelplan for kollektivtrasé fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen blir en av de viktigste byutviklingsprosessene i tiden fremover. Medvirkning og forankring i denne prosessen er derfor viktig. Planprogrammet legger opp til åpne informasjonsmøter i høringsperiodene samt samarbeid med regionale myndigheter og andre organisasjoner. Da denne planen er en kommunedelplan, er det ikke krav om å varsle hver enkelt grunneier direkte. For å sikre at grunneiere får informasjon om planarbeidet, anbefaler byplansjefen at det sendes ut brev til alle grunneiere i planområdet for å informere om når informasjonsmøter vil finne sted, og hvor informasjon Side 10 av 11

11 om prosjektet kan finnes. Før planprogrammet fastsettes bør det også foreligge en informasjonsplan. OPPSUMMERING Planprogrammet for kommunedelplan for kollektivtrasé fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen vurderes til å gi et godt grunnlag for det videre plan- og utredningsarbeidet. Planarbeidet anbefales igangsatt og planprogrammet anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. KONKLUSJON Forslag til VEDTAK: 1. Det varsles oppstart av arbeid med kommunedelplan for kollektivtrasé fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen. Samtidig legges planprogram datert og forprosjekt datert ut til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2. RÅDMANNEN I SANDNES, Hans Kjetil Aas kommunaldirektør Mette Paavola byplansjef Vedlegg: 1. Planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for kollektivtrasé fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen, høringsutgave datert Forprosjekt for kommunedelplan med konsekvensutredning for kollektivtrasé fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen datert Forporsjekt tegningshefte datert Kopi til: 1. Utvalg for byutvikling (melding) 2. Rogaland fylkeskommune v/ samferdselsseksjonen / Åsne Nord-Varhaug, Postboks 130, 4001 Stavanger 3. Norconsult AS v/ Peter Sonnenberg, Postboks 130, 4065 Stavanger Side 11 av 11