Skolebilde skoleåret

Transkript

1 Skolebilde skoleåret Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Moen Elever Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning. (Skolens ledelsesressurs regnes ikke inn her.) , , ,7 Årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning Årsverk assistenter, vernepleiere, m.fl , , ,23 Kjønn undervisningspersonalet Per Antall Kvinner 10 Menn 3 Alder undervisningspersonalet Per Antall < >60 2 Fagkompetanse undervisningspersonalet Alle fag er dekket Ja Nei Skolen mangler følgende fagkompetanse: Eksamensresultater ungdomstrinn samlet karaktersnitt Norsk hovedm. skriftlig Norsk sidemål skriftlig Matematikk skriftlig Engelsk skriftlig Grunnskolepoeng ungdomstrinn Begge kjønn Jenter Gutter Elevundersøkelsen Indeks hentet fra Skoleporten Faglig utfordring 4,3 4,3 Faglig veiledning 3,6 3,9 Mobbing på skolen 1,1 1,5 1,2 Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Skolen har gjennomført/gjennomfører alle punktene i den kommunale sjekklisten. Ja Nei Nasjonale prøver i lesing 5. trinn Gjennomsnitt siste 5 år Prosentandel elever nivå 1 Prosentandel elever nivå 3 15,3 33,1

2 Del II Side 2 Del II Skolekontorets tilbakemelding etter skolevurderingsbesøket skoleåret (Fylles ut av skolekontoret etter skolevurderingsbesøket.) Tidspunkt for skolevurderingsbesøket: Elevrådet gir uttrykk for at de er godt involvert i arbeidet med elevenes psykososiale miljø med allmøtene i gymsalen de har arrangert konkurranse om antimobbeslagord de opplever at det er lite mobbing på skolen de opplever at det er høyt læringstrykk, særlig fra 5. trinn liker språkdusjingen de opplever at det leses mye det som kan bli bedre er: klare forventninger til hva elevene skal ha gjort i løpet av timen med mulighet for å starte på leksene, lese i pultboka osv. hvis man blir ferdig de ønsker å jobbe mer i mindre grupper bl.a. ved at klassen deles når man har to lærere FAU gir uttrykk for at de har vært involvert i LMH arbeidet de har hatt gruppearbeid med skole hjemsamarbeid som tema på foreldremøtene de er opptatt av hvordan FAU skal skaffe seg inntekter når den typen loddsalg de tidligere har hatt, ikke lenger er tillatt FAU opplever at rektor involverer FAU leder og klassekontakter ved hendelser der dette er naturlig Fokusområder skoleåret Læringsmiljø Hadeland et dialogpreget skole hjem samarbeid videreutvikling av utviklingssamtalen, ønsker å komme bort fra enveis informasjon felles mal for innkalling til utviklingssamtalen med punkter for samtalens innhold og mulighet for foreldreinnspill Elevenes psykososiale miljø mobbing systemtenkningen i videreutviklingen av et godt psykososialt miljø: jevnlige allmøter i gymsalen med felles temaer som språkbruk, kroppsspråk osv., med strukturert elevinvolvering og utfordringer fra rektor involvering av elevrådet, bl.a. gjennom rektors jevnlige møter med dem og med elevrådsleder og nestleder bruk av analysemodellen i jobbingen med det sosiale miljøet, her også brukt en positivt formulert problemstilling

3 Del II Side 3 Elevenes læringsutbytte fokuset på læring resultatene på kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes til drøfting og læring i kollegiet å uttrykke skriftlig forventningene til elevene og deres læring kortere kurs for elever som strever, spesielt mht. lesing repeteringsuker Særlig nyttig for de andre skolene Strukturen og systemtenkingen i arbeidet med et godt psykososialt miljø Bruken av pultbok med 30 min lesing hver morgen/i løpet av dagen Skolens videre arbeid Bør vurdere å uttrykke setningen om Moens elevkultur mer konkret. Videreføre fokuset på å ivareta de flinkere elevene. Videreutvikle kurs også inn mot regning. *****

4 Del III Side 4 Del III Oppfølging av skolevurderingsbesøket skoleåret (Denne delen er en oppfølging av skolens forbedringspunkter fra del II. Fylles ut av skolen og skolekontoret mot slutten av skoleåret.) Skolen har arbeidet videre med følgende: Skolens elevkultur. Denne setningen/dette målet er vi utfordret til å konkretisere litt tydeligere. Det ønsker vi å følge opp på utviklingsmøtene i løpet av mai måned. Videreføre fokuset på å ivareta de flinkere elevene. Vi gjør flere ting enkeltvis og klassevis, men ønsker å samsnakke og samordne dette på en bedre måte, og lære av hverandre. Det handler om tilpasset undervisning, og hva kan vi gjøre bedre i forbindelse med undervisning, organisering eller bruk av ulike læremidler. Er satt på planen for drøfting i mai/juni. Videreutvikle kurs også inn mot regning. Vi har svært gode erfaringer med ulike kurs i lesing, og ønsker å bruke denne erfaringa til også å lage ulike regnekurs. På grunn av flere langtidssykemeldinger inneværende skoleår har vi ikke fått til dette som vi ønsket. Det ser heller ikke ut til at vi kan få til dette fullt ut mot slutten av dette skoleåret. Målet er at en lærer skal prøve det ut på femte klasse i løpet av skoleårets siste to måneder. Elevenes leseflyt og leseforståelse. Etter at siste LUSing dette skoleåret er foretatt og samtlige kartlegginger på trinn er gjennomført nå i mai, vil vi ha en samlet gjennomgang i kollegiet og drøfting gruppevis med hvordan vi ligger an med dette målet og hva vi eventuelt må ta tak i for å gjøre bedre. Skolens kommentar: Vi har prøvd å konkretisere hva vi ønsker skal prege elevkulturen ved skolen og har kommet frem til følgende ordlyd: «På Moen skole er det: Positivt å jobbe. Positivt å gjøre lekse. Positivt å gjøre sitt beste. En selvfølge å være blid og hyggelig mot alle.» Dette skal formidles til elevene på allmøter, i hver klasse, til FAU og på foreldremøtene til høsten. Når det gjelder punktet om å videreføre fokuset på å ivareta de flinkere elevene, har vi ikke fått til noen felles konkrete tiltak inneværende skoleår. Dette kommer imidlertid som et utviklingsmål kommende skoleår under satsingsområdet, "Elevenes læringsutbytte": Hvordan ivareta og følge opp de evnerike og flinke elevene på en bedre måte. Ulike tiltak blir utarbeidet før skolestart. Neste punkt handler om å videreutvikle kurs også inn mot regning. Grunnet omtalte sykemeldinger fikk vi ikke prøvd ut dette på noen klasser inneværende skoleår. Dette er også satt opp som et eget tiltak neste skoleår innenfor satsingsområdet "Elevenes læringsutbytte" med spesielt fokus på lesing og regning". Vi skal få til både lesekurs og regnekurs. Det siste punktet vi hadde satt opp var elevenes leseflyt og leseforståelse. Det har vært en samtale med kontaktlærerne på trinn angående resultatene på kartleggingsprøvene, samt drøfting rundt LUS resultatene på trinn. Vi har en fast repetisjonsperiode ved oppstarten til høsten i alle klasser. Resultatene av alle kartleggingene vi har foretatt denne våren, vil også bli brukt i det videre læringarbeidet og være retningsgivende for hva repetisjonsperioden i de ulike klassene skal ha som fokus. Disse kartleggingene brukes også som grunnlag for å vurdere deltakelse på det første lesekurset til høsten. Skolekontorets kommentar: Skolen har på en positiv måte tatt tak i kommentarene fra skolevurderingsbesøket. Mulige forbedringer er satt i verk inneværende skoleår, og man ser for seg videre oppfølging og utvikling der temaene krever mer langsiktig arbeid. *****

5 Del IV Side 5 Del IV Utdypende kommentarer om skolen skoleåret (Fylles ut av skolen mot slutten av skoleåret. Her kan skolen fortelle kort om forhold som man mener bør komme fram, og som ikke er dekket i del I III.) Noe av det vi satte opp i årets virksomhetsplan, har vi måttet endre noe på og utsette til kommende skoleår, grunnet flere langtidssykemeldinger av ansatte som var sentrale personer i de tiltakene som var planlagt. Det gjelder for eksempel flere lesekurs som var planlagt i år. Grunnet behov for omlegging i en svært stor første klasse ble da leseveileder og ressursen tillagt den stillingen flyttet ned til bruk som "tidlig innsats" i første klasse. Det har hatt god effekt. Arbeidet med å utvikle et dialogpreget skole hjem samarbeid har kommet godt i gang, men vil bli videreført neste skoleår for å sikre at utviklingssamtalene har samme innhold og foreldremøtene gjennomføres etter en omforent mal. Dette skal deretter inn i et årshjul for samarbeidet skole/hjem.