REGULERINGSPLAN E6 HAVNEKRYSSET-KVITHAMMAR STJØRDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 REGULERINGSPLAN E6 HAVNEKRYSSET-KVITHAMMAR STJØRDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dat Rev

2 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 2 INNHOLD 1 Forord 3 2 Prosjektets omfang og målsettinger 5 3 Planbeskrivelse 3.1 Planavgrensing Vegstandard Endringer i forhold til vedtatt plan Kulturminner Kartgrunnlag Trafikktall 10 4 Vurdering av om lokalvegkryssinger skal være over eller under E6 4.1 Kryssing ved Gråelva Vikanvegen Kryssing ved Kvithammar Sammendrag 14 5 Konsekvenser i forhold til gjeldende plan 5.1 Konsekvenser som er vurdert 5.2 Landbruk Kulturlandskap Støy Grunnforhold/Stabilitet/Erosjonssikring Gang-/sykkeltrafikk Trafikk på lokalveger Anleggskostnader Samfunnssikkerhet 19 Side 6. Grunnerverv 19

3 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 3 1 FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for E6 Havnekrysset-Kvithammar i Stjørdal kommune og ønsker nå en formell behandling av denne. Planen innebærer endring av vedtatt reguleringsplan E6 Værnes- Kvithammar fra Melding om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Trønder-Avisa og i Stjørdalens Blad Det er gjennomført oppstartmøte med Stjørdal kommune , og det ble avholdt et samrådsmøte med deltakere fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Stjørdal kommune og Statens vegvesen Det er utarbeidet et planprogram for reguleringsprosessen. Planprogrammet har gjennomgått formell planprosess, og ble vedtatt i kommunestyret Dette fastsetter hvilke konsekvenser som skal vurderes i denne reguleringsplanen. Den formelle behandlingen av reguleringsplanen med konsekvensutredning skjer i samsvar med plan- og bygningslovens Reguleringsplanen vedtas utlagt til offentlig ettersyn av komite plan i Stjørdal kommune Reguleringsforslaget legges ut til offentlig ettersyn i seks uker Det bekjentgjøres på Stjørdal kommunes hjemmesider og ved annonser i aviser at planen er utlagt til offentlig ettersyn på angitte steder. Publikum, grunneiere, organisasjoner og rettighetshavere som berøres innbys gjennom denne annonseringen og eventuelle tilsendte brev til å komme med merknader til planen innen en fastsatt frist. Planen sendes samtidig til behandling i fylkeskommunen og statlige organer som har sine fagområder å ivareta i området. Merknader og endringsforslag sendes: Stjørdal kommune, Postboks 133, 7501 Stjørdal, eller pr. e-post til postmottak@stjordal.kommune.no Merknader til planen bør inneholde hvorfor og hvordan planen ønskes endret. Planforslaget var utlagt til høring Innkomne merknader, sammen med eventuelle faglige kommentarer til disse, legges deretter fram til behandling i komite plan i Stjørdal kommune. Når planen er ferdigbehandlet i komite plan, legges den fram for Stjørdal kommunestyre til godkjenning. Vedtaket kunngjøres med tre ukers klagefrist. Klageinstans er Fylkesmannen.

4 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 4 Reguleringsplanen består av: 1. Juridisk del: - Plankart - Reguleringsbestemmelser 2. Planbeskrivelse Konsulentfirmaet RG-prosjekt AS har utarbeidet planen, oppdragsansvarlig er Arne Ramstad. Planansvarlig hos Statens vegvesen er Lars Erik Moe. Spørsmål vedrørende reguleringsplanen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/lars Erik Moe Tlf.: E-post: lars.moe@vegvesen.no Stjørdal kommune v/julie Bjugan Tlf.: E-post: julie.bjugan@stjordal.kommune.no

5 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 5 2 PROSJEKTETS OMFANG OG MÅLSETTINGER Statens vegvesen ønsker å justere den vedtatte reguleringsplanen fra 2007 med bakgrunn i følgende: Ta ut kryss (rundkjøring) nord for Gråelva i opprinnelig reguleringsplan, slik at man får en mer framtidsrettet løsning med høyere skiltet hastighet over en lengre strekning. Etablere en planskilt kryssløsning ved Kvithammar som gir mulighet for tilknytninger til E6 i begge retninger, samt mulighet for reetablering av rasteplassen (regulert bort i gjeldende plan). Lage et tydeligere skille i Havnekrysset mellom landveg i nord og mer bypreget hovedveg med lavere hastighet mellom Havnekrysset og Halsøen. Fjerne saktegående kjøretøy (traktor og lignende) fra E6 på strekningen fra Gråelva til Kvithammar med henvisning til tilbud på lokalvegnettet. Busser kan bruke lokalvegsystem fra Kvithammar til Stjørdal sentrum. Tiltaket tilstrebes gjennomført uten økt beslag av dyrkajord. Denne reguleringsplanen omfatter ny E6 og tilstøtende lokalveger på strekningen fra Havnekrysset til Kvithammar i Stjørdalkommune.

6 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 6 3 PLANBESKRIVELSE For detaljer vedrørende de ulike løsninger som er vurdert vises det til hovedpunkt 4 og Planavgrensing Planen omfatter ny E6 på strekningen fra Havnekrysset til Kvithammar med kryss, tilhørende lokalveger og gang-/sykkelveger. Som planavgrensing er i utgangspunktet brukt ytre grense i vedtatt reguleringsplan. Disse grensene er utvidet på de steder hvor den nye løsningen krever mer plass. Der hvor det blir areal til gode er dette regulert til samme formål som tilstøtende areal. Dette er for det meste landbruksareal. Det er regulert nødvendig areal langs ny E6 som er tiltenkt brukt i anleggsperioden og som deretter skal tilbakeføres til opprinnelig formål. Dette gjelder for det meste landbruksareal. Område M4 er en utvidelse av areal regulert til offentlig byggeområde, barnehage, i plan for Kvislabakken barnehage vedtatt Reguleringsbestemmelsene for denne planen skal gjelde for M Vegstandard E6 4-felts motorveg 3,0 m midtdeler 3,5 m kjørefeltbredde 1,5 m vegskulder Lokalveg over E6 ved Gråelva 3,5 m kjørefeltbredde 0,5 m vegskulder 2,75 m fortau Vikanvegen 2,75 m kjørefeltbredde 0,5 m vegskulder 2,75 m fortau Lokalveg over E6 ved Kvithammar 3,25 m kjørefeltbredde (2,75 m vest for rasteplass) 0,5 m vegskulder 2,75 m fortau

7 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 7 Ramper i kryss 3,5 m kjørefeltbredde 0,75 m vegskulder 3.3 Endringer i forhold til vedtatt plan Horisontalkurvatur: På strekningen fra profil 3180 til profil 3570 er horisontalkurvaturen justert mot vest, med maks forskyvning på ca 4 m i profil Dette skyldes at kravet for geometri er strengere på fri vegstrekning enn inn mot rundkjøringa i den vedtatte planen. Vertikalkurvatur: Vurdering av om lokalveger skal føres under eller over E6 er beskrevet i eget notat. Hovedtrekkene i dette notatet er gjengitt i kapittel 4. Konklusjonen er at alle lokalveger skal føres over E6. Ved kryssingspunktene er E6 senket i forhold til vedtatt reguleringsplan for å få en så god tilpasning til terreng/landskap som mulig. Ved kryssing nord for Gråelva og Vikanvegen er E6 senket ca 0,5 m. I skjæring profil er høyde beholdt uendret. Fra profil 4300 og nordover mot kryss ved Kvithammar er linja senket, med maks. senking ca 4,5 m fra profil 4700 til profil Dette for at lokalvegen over E6 ikke skal bli en barriere i terrenget, og for å redusere arealinngrepet. I profil 5100 er linja i nivå med eksisterende E6. Kryss og kryssinger: Rundkjøring nord for Gråelva er tatt ut. Planen legger opp til at det skal bygges et planskilt kryss ved Kvithammar med alle kjørebevegelser, dvs. nordgående og sørgående ramper. Videre bygges planskilt kryssing over E6 nord for Gråelva samt for Vikanvegen. Disse kryssingene innebærer ingen tilknytning til E6. I forbindelse med kryssingen nord for Gråelva er det i planen også båndlagt arealer for en eventuelt senere etablering av sørgående ramper med tilknytning til E6. Dette er omtalt i planens rekkefølgebestemmelser. Løsningen innebærer påkjøring for trafikk sørover og avkjøring for trafikk sørfra. Disse rampene erstatter i tilfelle sørgående ramper i krysset ved Kvithammar (i planfasen er dette alternativet omtalt som Delt løsning ). Avstanden mellom kryssene (Kvithammar og nord for Gråelva) er for kort til at det i et slikt tilfelle kan tillates to fullverdige planskilte kryss med alle kjørebevegelser. Delt løsning vil ikke bli bygd som del av vegprosjektet E6 Trondheim - Stjørdal, og aktualisering av løsningen betinger en utbygging i dette området i et slikt omfang at det forsvarer nevnte tilknytning til E6 på bekostning av sørgående ramper på Kvithammar.

8 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 8 I pågående utbygging: Kvithammar Gråelva

9 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 9 Eventuell langsiktig løsning Kvithammar: Gråelva

10 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 10 Lokalveger: Det bygges lokalveg over E6 ved Gråelva fram til Sutterø. Vikanvegen føres i bru over E6 ved eksisterende trase. Lokalveg ved Kvithammar føres i bru over E6. Atkomstveg til eiendommen 82/23 (Fjerdingen) fjernes. Rasteplass: Det foreslås at det anlegges rasteplass på vestsida av kryss ved Kvithammar. 3.4 Kulturminner Areal i gjeldende plan er undersøkt i forhold til kulturminner, og Fylkeskommunen ser ikke behov for ytterligere undersøkelser. 3.5 Kartgrunnlag Kartgrunnlaget er basert på Statens kartverks digitale kartverk i EUREF 89 koordinatsystem og høydegrunnlag NN Trafikktall Gjennomsnittlig årlig trafikkmengde pr. døgn (ÅDT) for eksisterende E6 i varierer i dag fra ca 7000 i nord til ca ved Havnekrysset i sør.

11 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 11 4 VURDERING AV OM LOKALVEGKRYSSINGER SKAL VÆRE OVER ELLER UNDER E6 Dette er beskrevet nærmere i eget notat. I denne beskrivelse er hovedtrekkene i vurderingene i notatet gjengitt. 4.1 KRYSSING NORD FOR GRÅELVA Dyrket mark Lokalveg under E6 krever mest areal, både av dyrket mark og øvrig areal. Kryssingspunkt må ligge ca 40 m lenger nord enn ved lokalveg over E6 og skjæringer tar mer areal enn fyllinger. Landskapsbilde Ved lokalveg over E6 vil det bli fyllinger. Topp fylling blir liggende ca 4 m over eksisterende E6. I området er det imidlertid høye bygninger og støyvoller/støyskjermer, så dette påvirker landskapsbildet lite. Fyllingsskråningene vil også bli utslaket der dette er mulig. Støy Lokalveg over vil gi de klart beste støyforholdene. E6 som har den største trafikkmengden vil bli liggende lavere i terrenget og eventuelle ramper vil fungere som støyvoller. Dette vil redusere behovet for støyskjermer. Gang-/sykkeltrafikk Kryssing over E6 vil være den triveligste løsningen for fotgjengere/syklister, og innebærer minst høydeforskjell i forhold til tilstøtende gang-/sykkelveger. For fotgjengere/syklister vil lokalveg over E6 være den klart beste løsningen. Trafikk på lokalveger Forskjellige koblinger til lokalveger på østsida er mulig i begge alternativ. Anleggskostnad Lokalveg under vil gi mest lengdemeter/m2 veg, det må bygges en tett betongkonstruksjon opp til over grunnvannsnivået, overvann må pumpes og det vil også bli mer støyskjermer. Lokalveg under E6 vil bli vesentlig dyrere. Konklusjon Lokalveg over E6 er den beste løsningen.

12 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar VIKANVEGEN Dyrket mark Kryssing over E6 krever minst dyrket mark og kan også bedre tilpasses eksisterende eiendomsgrenser. Landskapsbilde Ved kryssing over E6 vil det bli fyllinger. Topp fylling blir inntil 3 m over eksisterende terreng. Dette er ei lav fylling, og den tilpasses terreng/dyrket mark med slake skråninger slik at den kan nyttiggjøres som dyrket mark inntil 3m fra vegkant. Fyllinga er begrenset i utstrekning og ligger i nærheten av naturlig kant i terrenget. Kryssing over vil redusere behov for støyskjermer. Det vil være liten forskjell på de to alternativenes innvirkning på landskapsbildet. Støy Kryssing over E6 vil gi de beste støyforholdene. E6 vil bli senket i forhold til gjeldende reguleringsplan, og dette vil gi redusert støy på begge sider av E6. Gang-/sykkeltrafikk Kryssing over E6 vil være best for fotgjengere/syklister. Det vil bli minst høydeforskjell, ca 3 m mot 7 m ved kryssing under E6. Kryssing over E6 vil også gi den triveligste løsningen med en åpen løsning over bru i stedet for en trang betongkulvert. Trafikk på lokalveger Den skisserte linja for kryssing under har fri høyde på ca 4 meter. Høyere transporter forutsettes transportert via andre lokalveger og dyrket mark. Kryssing over innebærer uendelig fri høyde. Anleggskostnad Ved kryssing under E6 et må det bygges en tett betongkonstruksjon opp til over grunnvannsnivået og det vil også kreves mer støyskjermer. Overvann må pumpes. Kryssing under E6 vil bli dyrest. Konklusjon Lokalveg over E6 er den beste løsningen.

13 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar KRYSSING VED KVITHAMMAR Dyrket mark Lokalveg over E6 krever minst areal og med landbruksareal på begge sider vil det også innebære minst beslag av dyrket mark. For å redusere forbruket av dyrket mark mest mulig slakes fyllinger ut til 1:8 slik at det legges til rette for dyrkbart areal etter utbygging inntil 3 m fra skulderkant på nye veger. Rasteplassløsning ved lokalveg under E6 vil kreve mer areal enn ved lokalveg over E6, fordi rasteplass må/bør ligge på eksisterende terrengnivå og ikke i skjæring. Landskapsbilde Ved kryssing over E6 vil det bli fyllinger. Topp fylling blir inntil 2 m over eksisterende terreng. Dette er ei lav fylling, og den tilpasses terreng/dyrket mark med slake skråninger. Fyllinga er begrenset i utstrekning. Lokalveg over E6 vil gi minst behov for støyskjermer. Ved lokalveg under blir E6-fylling sør for krysset ca 3 m over eksisterende terreng. Dette kan også tilpasses terreng ved utslaking av fylling. Det vil være liten forskjell på de to alternativenes innvirkning på landskapsbildet. Støy Kryssing over E6 vil gi de beste støyforholdene. E6 vil bli senket og vegskjæring vil redusere støy på begge sider av E6. Gang-/sykkeltrafikk Det er liten forskjell på de to alternativene. Trafikk på lokalveger Det er liten forskjell på de to alternativene. Anleggskostnad Lokalveg over E6 vil gi mindre areal med bru, og også mindre løpemeter/m2-veg. Lokalveg over E6 vil gi den billigste løsning. Rasteplass Ved lokalveg over E6 vil rasteplass lettere tilpasses eksisterende terreng og ny adkomstveg. Det vil også bli minst støy for brukerne av rasteplassen. Konklusjon Lokalveg over E6 er den beste løsningen.

14 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar SAMMENDRAG Vurderingene viser at løsningene med lokalveg over E6 vil gi den beste løsningen for alle kryssingene. Alle kryssingene foreslås anlagt vinkelrett på E6. Dette gir de billigste og enkleste brukonstruksjonene.

15 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 15 5 KONSEKVENSER I FORHOLD TIL VEDTATT PLAN 5.1 KONSEKVENSER SOM ER VURDERT Alle konsekvenser av E6-utbyggingen for miljø og samfunn er vurdert i prosessen knyttet til den vedtatte reguleringsplanen. Det som skal vurderes i denne planprosessen er endringer i konsekvenser i forhold til den vedtatte reguleringsplanen. Planprogram som bestemmer hva som skal konsekvensvurderes har vært til offentlig høring og politisk behandling, og det er vedtatt at følgende tema skal vurderes: Forbruk av dyrkajord inkl. driftsmessig konsekvenser Virkning på kulturlandskap Støy Grunnforhold (områdestabilitet) og avrenning Gang-/sykkeltrafikken Trafikk på lokalveger Anleggskostnader Samfunnssikkerhetsforhold 5.2 LANDBRUK Det er beregnet forbruk av dyrket areal for denne planen i forhold til den vedtatte planen. Enkelte steder vil det bli beslaglagt mer dyrket areal. Dette gjelder spesielt ved Kvithammar. Krysset er utformet slik at forbruket av dyrket areal vil bli så lite som mulig. På strekningen fra Gråelva til Vikanvegen blir en god del areal frigitt i forhold til vedtatt plan ved at Vikanvegen føres i bru over E6, og at planlagt trase parallelt med E6 dermed kan fjernes. Samlet sett blir forbruket av dyrket areal redusert med ca 3300 m2 i forhold til vedtatt plan. Ved Vikanvegen blir det lettere for landbruksmaskiner å krysse E6. Den planlagte undergangen i vedtatt plan har bare 3 m fri høyde. Dette berører flere gårdseiendommer som vil få areal på begge sider av ny E6.

16 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 16 Formålsgrenser for vegformål mot eiendommen 88/1 og 88/2, Bioforsk, er justert noe i forhold til vedtatt plan. Blant annet er gang/sykkelvegen flyttet til nordsiden av Fv 38. Det er også regulert inn ei stripe med areal langs lokalvegen for midlertidig bruk i anleggsperioden. Rasteplass vil gi trafikk nærmere eiendommen, men avstand til E6 er den samme. Luftforurensing fra rasteplassen vil bli liten i forhold til bidrag fra E6. De økte inngrepene vurderes som små i forhold til den vedtatte planen. Denne planen vil samlet gi bedre forhold for landbruk enn den vedtatte planen, både når det gjelder arealforbruk og driftsmessige konsekvenser. 5.3 KULTURLANDSKAP Det vil bli lite endringer i innvirkning på kulturlandskapet, men Kvithammar krysset vil bli noe mer framtredende.. Bru nord for Gråelva vil ligge ca 4m over eksisterende E6. I området er det imidlertid høye bygninger og støyvoller, så dette påvirker landskapsbildet svært lite. Fyllingsskråningene vil også bli utslaket der dette er mulig. Brua på Vikanvegen blir liggende ca 3m over eksisterende terreng. Fyllinger på begge sider av E6 utslakes. På Kvithammar er innvirkning på kulturlandskap redusert ved at E6 er senket. Topp fylling blir ca 2 m over eksisterende terreng på vestsida av E6. Alle fyllinger langs E6 og i kryssingsområdene er slaket ut, og det forutsettes at det kan dyrkes inntil 3 m fra nye vegkanter. 5.4 STØY E6 er senket på store deler av strekningen. Dette vil redusere behov for skjermer og voller. Dette vil også redusere støyen for de eiendommene hvor det ikke blir støyskjermer og voller langs E6. Biloppstillingsplasser på planlagt rasteplass ligger ca 130 m fra nærmeste bolighus. Dette er så stor avstand at det ikke anses som nødvendig med støyskjerming mellom rasteplass og bebyggelse. Det er beregnet støy ved de boligene som ligger nærmest ny E6. Dette er vist på tegning X-001. Det er utført supplerende støyberegninger mot Kvislabakken barnehage, frittfeltverdier, 2 m over bakken forutsatt støyvoll som vist i vedlagte tverrprofil. Det kan være aktuelt med en kombinert løsning skjerm og voll.

17 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar GRUNNFORHOLD/STABILITET/EROSJONSSIKRING Det er registrert en kvikkleiresone "Kvithammar" (110 mål) som ligger øst for planområdet. Denne er definert med bakgrunn i kvartærgeologiske kart, flyfoto, topografiske kart, befaring og en dreie-/trykksondering. Dreie-/trykksonderingen tilsier et ca. 2 m tykt kvikkleirelag i ca. 11 m dybde. Utstrekningen av nevnte sone er usikker, men det er klart at sonens kritiske stabilitet vender østover mot bekkedalen. Nærmeste avstand fra sonen til senterlinje for ny E6 slik den er kartlagt er ca. 200 m. Det er tidligere foretatt boringer langs trase for ny E6, deriblant noen boringer inntil 30 m øst for senterlinjen, uten at noen av disse viser kvikkleire. Nevnte registreringer, samt utførte boringer i planområdet, tilsier at den løsning som fremmes som reguleringsendring ikke vil innebære nevneverdig endring av stabiliteten i området i forhold til vedtatt reguleringsplan. I forkant av videre detaljprosjektering vil det bli foretatt nødvendige sonderinger for nærmere å avklare sonens utstrekning. Ut fra sonderingene vil det bli vurdert behov for nærmere prøvetaking og stabilitetsberegning. Det vil også bli foretatt supplerende undersøkelser mht. fundamentering og setningsvurderinger. Det vil bli utarbeidet en geoteknisk rapport med nr. Ud 450Q-08. Etablering av ny E6 innebærer at det må etableres to-sidig overvannssystem langs hele strekningen med utløp til Gråelva. Utarbeidet forprosjekt tilsier utløp av en 500 mm overvannsledning på hver side av ny E6. Utløpene må legges helt ned mot elvebunnen for å gi nødvendig fall på ledningen. Ny E6 utgjør et betydelig areal med tette flater slik at avrenning og overflatevann tidvis vil innebære en betydelig vannføring i disse ledningene. Området rundt utløpene må derfor erosjonssikres i tilstrekkelig grad for å unngå utgraving i elva. Flomtopper i elv og overvannsledninger forventes å korrespondere relativt godt. Lengden av ledningenes nedslagsfelt, samt lange strekninger med svært lite fall vil gi forsinkelser som tilsier at det ikke vil oppstå perioder med mye vannføring i ledningen kombinert med lite vannføring i elva. Overvannsledningenes vanntilførsel vil til enhver tid være svært liten sammenlignet med vannføringen forøvrig i Gråelva. Med bakgrunn i dette ser en ikke behov for erosjonsforebyggende tiltak i elva nedstrøms for utløpet av disse overvannsledningene. Planen innebærer brukonstruksjoner over Gråelva tilsvarende det som fremgår av tidligere vedtatt reguleringsplan. Det er tidligere utarbeidet forprosjekt som for E6 viser 2 parallellførte bruer med lengde ca. 50 m. Disse vil bli i 3 spenn, hvilket innebærer 2 par søyler for hver bru ute i elva. Lysåpning i midtspennet utgjør ca. 2,3 x 19,0 m. Ny bru over Gråelva anlegges på samme sted som eksisterende bru. Dette er i brakkvannssonen hvor det er relativt liten hastighet på vannmassene. Eksisterende bru har 2 spenn med midtstilt søyle. Landkarene er plassert nærmere elvebredden enn tilfellet er for ny prosjektert bru, og vegen vil bli liggende på samme nivå (dvs. tilnærmet samme lysåpning under brua). Det er ikke registret erosjonsproblemer i bruas levetid. Det påpekes også at Glava AS har en internkryssing (bru med 3 søyler) over Gråelva noen meter nedstrøms for E6. Det er heller ikke registret erosjonsproblemer forbundet med denne brua.

18 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar 18 Erosjonssikring rundt søyler, landkar og utløp av overvannsledninger vil bli prosjektert etter Vegvesenets Håndbok 016, "Geoteknikk i vegbygging" og valgt løsning forutsettes konferert med NVE før utførelse. Planen legger til rette for at det skal kunne etableres en sti under brua på begge sider av elva for å bedre atkomsten langs elvebredden. Ut over overnevnte kan en ikke se at planen vil innebære noen endring mht. vassdraget i forhold til dagens situasjon. 5.6 GANG- OG SYKKELTRAFIKK Det vil i det nye planforslaget bli tre kryssingsmuligheter på strekningen i forhold til to i vedtatt plan, ved Gråelva, i Vikanvegen og på Kvithammar. Ved Kvithammar er det separat gang-/sykkelveg med fortau over brua, mens det ved Gråelva og langs Vikanvegen er planlagt fortau. Kryssing over E6 gir også en lysere og lettere løsning enn i gjeldende plan. I det nye planforslaget er det også tatt med videreføring av gang-/sykkelveg langs E6 mot nord fra Kvithammar. Denne vil bli koblet mot gang-/sykkelveg som er under planlegging videre nordover langs E TRAFIKK PÅ LOKALVEGER Med kryss på Kvithammar vil trafikken på eksisterende E6 fra Kvithammar til Kvislabakken bli større enn hva som følger av vedtatt plan. På denne strekningen er det både gang-/sykkelveg og støyskjermer, så den aktuelle trafikkøkningen anses som uproblematisk. Trafikkmengden vil selvsagt bli vesentlig mindre enn i dag. I Innherredsvegen vil trafikken øke ved bygging av kryss på Kvithammar. Økningen vurderes imidlertid som akseptabel med de fartsreduserende tiltakene som allerede er på plass. På Kvithammar vil krysset forenkle adkomst til E6. Ved Kvislabakken barnehage er busslomme/snulomme justert og tilpasset ny veggeometri. Atkomst til Sutterø vil bli ivaretatt med bru over E6 nord for Gråelva i tillegg til eksisterende atkomst fra Havnekrysset.

19 Reguleringsplan E6 Havnekrysset-Kvithammar ANLEGGSKOSTNADER Det er foretatt et grovt kostnadsoverslag av de løsninger som framgår av planforslaget. Dette tilsier en kostnadsøkning i størrelse mill. i forhold til vedtatt reguleringsplan. Status for prosjektet E6 Trondheim-Stjørdal pr. dato tilsier at dette kan fullfinansieres innenfor de opprinnelige rammer. 5.9 SAMFUNNSSIKKERHET For vurdering av stabilitet vises til pkt DSB s (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Sjekkliste for kommunale arealplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner er gjennomgått uten at det er funnet forhold som bør utredes utover det som er nevnt ovenfor. Endringer i forhold til den vedtatte planen vil ikke endre konsekvenser i forhold til samfunnssikkerhet. 6 GRUNNERVERV Kjøp av grunn og andre erstatningsspørsmål blir normalt avgjort ved minnelige avtaler mellom grunneierne og Statens vegvesen. Dersom forhandlingene ikke fører fram, vil rettslig skjønn være aktuelt. Det vil som en hovedregel bli ervervet grunn til 1 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot, eller minimum 3 meter fra vegkant. Endelig oppgjør vil bli utregnet med bakgrunn i oppmåling etter at vegen er ferdig. Det vil i samråd med grunneierne bli gjort frivillige makeskifte/justeringer av eiendomsgrenser slik at mindre "jordlapper" som skyldes reguleringsplanen, innløses og tillegges tilstøtende eiendommer for å få fornuftige eiendomsgrenser etter at tiltaket er gjennomført.