Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: Nils Fr. Wisløff rådmann Trond Julin fung.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: 15 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: BUDSJETT UTEN TALL/ETISK BUDSJETT 2004 INNSTILLING TIL: BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Saken legges fram til debatt Nils Fr. Wisløff rådmann Trond Julin fung. kommunaldirektør

2 Saksutredning: 1. Bakgrunn I forbindelse med innføring av ny politisk styringsstruktur fra , ble det lagt opp til en mer omfattende prosess for arbeidet med økonomiplan enn tidligere. Prosessen tar utgangspunkt i års- /styringshjulet: Virksomhetsplaner 1.kvartal 4.kvartal Bystyret vedtar budsjettet Rådmannen utarbeider forslag til budsjett/økonomiplan 3.kvartal 2.kvartal Dialog politikere viksomheter/ brukerråd Dialogseminar i bystyret Strategibehandling i bystyret Bystyrekomitemedlemmer gjennomførte dialogmøter i kommunens brukerrettede virksomheter. Dette er videreført i Årets dialogmøter er oppstarten i økonomiplanarbeidet for Innspill og synspunkter bystyret får gjennom dialog med brukerne i virksomhetene, skal være med å gi politikerne innspill og kunnskap om kommunens tjenesteproduksjon, og brukernes tilfredshet med tjenestene. Referatene fra dialogmøtene er rådmannens bakgrunnsmateriell for saksutredning for budsjett uten tall. Politikerne skal behandle budsjett uten tall / "verdiretningen" i kommende budsjett 17. juni. 2. Styringsmessig utgangspunkt De føringer og målsettinger som blir gitt som følge av politisk behandling av denne saken, vil bl.a. være med å danne grunnlaget for utarbeidelse økonomiplanen som skal sluttbehandles av bystyret 25. november i år. Økt kunnskap om kommunens samlede tjenesteproduksjon gir politikerne et bedre grunnlag for politiske prioriteringer. Det er viktig å holde fast ved at verdiretningen på budsjett uten tall må henge sammen med de prioriteringer som er lagt til grunn i utviklingen av Drammen, slik det kommer til uttrykk i Kommuneplan for Drammen , slik at kommunen har konsistens i sine prioriteringer. Rådmannen har gjennomgått referatene fra dialogmøtene med tanke på hvorvidt det er trender i disse møtene som spesielt bør trekkes fram, eller generelle avvik fra de satsinger som ligger til grunn i Kommuneplanen. Rådmannen har ikke kunnet lese slike klare signaler ut av referatene. Kommunenplanens formål er å synliggjøre de strategiske og overordnede valgene, slik at de løpende store og små enkeltsaker henger sammen med de strategiske overordnede visjoner og mål. Kommuneplanen foreslår at det legges tilrette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5% pr år, og at kommunen styrer sin boligpolitikk etter dette målet. Tyngden i denne utviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære

3 områder. Den økonomiske situasjon som Drammen kommune befinner seg i, sammen med den vekst som er forutsatt i Kommuneplanen, tilsier at kommunen må sikre seg økonomisk handlefrihet for å ta høyde for de utfordringer og investeringer i infrastruktur mv. som økt vekst innebærer. Prioriteringer av nye tiltak bør derfor etter rådmannen vurdering sees i lys av dette. Drammen kommune har som kjent slitt med svært vanskelig økonomi de seneste årene, og det er derfor i vedtatt økonomiplan for perioden lagt til grunn betydelige innsparingstiltak innenfor driftsbudsjettet. Selv om økonomistyringen pr. idag synes å være under rimelig god kontroll, vil det ikke være rom for noe større vekst i programområdenes driftsrammer de nærmeste årene. I denne forbindelse vises til gjeldende økonomiplan som forutsetter ytterligere tilpasninger fom for å bringe balanse i driftsbudsjettet. Det er dessuten grunn til å minne om målsettingen om et årlig netto driftsoverskudd i bykassen på minimum 60 mill. kr (tilsvarer ca. 3% av brutto driftsutgifter). For de to nærmste årene må netto driftsresultat delvis benyttes til inndekning av regnskapsunderskuddet fra 2002 på 83,7 mill. kr. Utover i den kommende økonomiplanperioden vil det dessuten være avgjørende for gjennomføringen av nødvendige investeringer i ny infrastruktur at man har en viss grad av egenfinansiering fra driftsbudsjettet, jfr. forutsetningene i gjeldende økonomiplan om å begrense veksten i bykassens lånegjeld. 3. Dialogmøtene Det er gjennomført dialogmøter i perioden 8.april tom 6.mai i virksomhetene. Bystyrepolitikere, brukere, ansatte og virksomhetsleder har gjennomført samtaler med brukere av tjenestene. Samtalene har hatt en uformell karakter og hovedmålet har vært å få brukerne i tale, og skape en ny arena for bystyremedlemmenes ombudsrolle. Politikernes rolle har vært å være lyttende og spørrende til innbyggernes opplevelser og vurderinger av kommunens tjenester. Det er skrevet referater fra alle dialogmøtene (eget vedlegg). I 2002 ble det i forbindelse med innføring av balansert målstyring valgt fokusområder og utarbeidet felles målekart ( jfr økonomiplan s. 30) for kommunen. Enkelte virksomheter har utarbeidet unike målekart, og virksomhetenes årsplaner konkretiserer ytterligere målsettingene. Dialogmøtene tatt utgangspunkt i disse styringsdokumentene og ev. serviceerklæringer, bruker og medarbeiderundersøkelser. Referatene er forsøkt skrevet i en felles mal for alle virksomheter for å kunne lette og gi bedre oversikt i videre saksforberedelse. Formannskapet har i forbindelse med prosjektet balansert målstyring (nytt styringsverktøy og styringsinformasjon fra og med januar 2003) valgt 5 fokusområder. I arbeidet med å systematisere og få oversikt over tilbakemeldingene har rådmannen brukt fokusområdene. I skjemaet som brukes i prosessen videre, er tiltakene fra dialogmøtene innen byutvikling og brukere tatt med. Det betyr ikke at tiltak innen de andre fokusområdene ikke blir ivaretatt. Rådmannen følger opp innspill gjennom den administrative styringen av kommunen, og politikere har med seg erfaringer inn i det løpende politiske arbeidet. Dialogmøtene vil ha utgangspunkt i det nære, og brukere vil ofte ha fokus på konkrete tiltak. Dette vil gi innspill til to nivåer. Ofte vil tiltakene være enkle og mulige å gjennomføre innenfor virksomhetenes egne rammer, og gi virksomhetsleder nyttige innspill til å forbedre sine tjenester overfor brukerne innenfor egen myndighetsramme. Noen tjenester kan bli bedre gjennom f.eks. en annen arbeidsform eller en annen organisering, uten at det krever øknomiske ressurser. Innspill som krever større endringer eller

4 økonomiske rammer og prioriteringer, vil gi innspill til den politiske prosess i budsjettarbeid for I forbindelse med evalueringsarbeidet for ny politisk styringsstruktur høsten 2002, kom det fram ønsker om å utvide dialogmøteplassene. For å imøtekomme dette ønsket ble det avsatt tid til rådsorganer / paraplyorganisasjoner i bystyrekomiteenes aprilmøte. Det er avholdt 4 slike møter med rådsorganer: eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, innvandrerrådet og ungdomsrådet. Disse referatene er lagt inn under de bystyrekomitéer som avholdt møtene. 4. Budsjett uten tall prosess I arbeidet med budsjett uten tall er det viktig at politisk miljø og administrasjonen sammen bidrar til en god prosess. Politikernes oppgaver Politikernes hovedoppgave vil være å utøve politikerrollen gjennom å foreta nødvendige prioriteringer på bakgrunn av av dialogmøtene i virksomhetene, gjeldende styringsdokumenter, kommuneplan for Drammen som sluttbehandles , samt kommunens økonomiske situasjon. Valgte prioriteringer vil være retningsgivende for det videre arbeidet med budsjett for 2004 og økonomiplan Prosessen må legge til rette for god partimessig behandling av budsjett uten tall. Arbeidet med budsjett uten tall avviker noe fra den tradisjonelle måten å behandle saker i politiske organer. Samtlige bystyrekomiteer engasjeres i arbeidet og bystyrekomiteenes rolle som politiske verksteder tydeliggjøres. Arbeidet bør være konsensusorientert, hvor dialog og samarbeid på tvers av partiene står sentralt. Politisk prosess - hovedelementer Aktør Handling Tid Bystyre Bystyret får utdelt dokumentasjon som gir en oppsummering av / dialogmøtene. Grunnlagsmateriale for videre politisk behandling frem mot budsjett uten tall. Partiene Partiene behandler oppsummeringen fra dialogmøtene. Partiene utarbeider hovedsatsingsområder/ hovedprioriteringer Gruppeledermøte Bystyrekomiteene Gruppelederne tilstreber å utforme et fellesdokument som settes under debatt i bystyremøte Bystyrekomiteene behandler oppsummeringen fra dialogmøtene. Bystyrekomiteene velger anslagsvis 8-10 hovedsatsingsområder/ hovedprioriteringer som legges frem for bystyret i møte / ev. ekstra møte i perioden mellom Bystyre Bystyret behandler bystyrekomiteenes valg av hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer. Budsjett uten tall

5 vedtas anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/ hovedprioriteringer. Bystyre Bystyre vil få utdelt dokumentasjon som gir en oppsummering av dialogmøtene (vedlegg 1). Dette vil være grunnlagsmateriale for videre politisk behandling frem mot endelig bystyrebehandling av budsjett uten tall Bystyrekomiteene Bystyrekomiteene vil i sine møter behandle dokumentene som oppsummerer dialogmøtene. Bystyrekomiteene skal med utgangspunkt i denne dokumentasjonen presentere konkrete prioriteringer/hovedsatsningsområder. Hver bystyrekomite vil ha et spesielt ansvar for å komme med uttalelse på de programområder den enkelte bystyrekomite har fått ansvar for. Bystyrekomiteene skal likevel også ha mulighet til å uttale seg om øvrige programområder. Det vil være viktig å drøfte hva som har vært oppfatningen av det kommunale tjenestetilbudet i dialogmøtene. Bystyrekomiteene kan dessuten drøfte hvordan arbeidet med dialogmøtene har fungert, herunder erfaringer og hovedinntrykk. I forbindelse med kommunens deltakelse i KS'prosjektet "Levende lokaldemokrati" har NIBR deltatt på noen dialogmøter for å følge denne prosessen. Hensikten er å vurdere dette som fora for dialog, og gi innspill til en evaluering og forslag til forbedringer av denne dialogformen. Oppsummeringen av dialogmøtene inneholder et stort antall tiltakstyper. Tiltakene varierer fra mindre tiltak til store hovedsatsningsområder. Det politiske arbeidet i partiene og i bystyrekomiteene bør preges av at det utarbeides hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer med utgangspunkt i oppsummeringen fra dialogmøtene. Videre vil det være viktig å se dette i sammenheng med kommunens overordnede planer så som hovedfokus i Kommuneplanen. Hver av bystyrekomiteene skal i møtene: 1. Avgi en generell uttalelse på de programområdene den enkelte bystyrekomite har ansvar for. 2. Velge anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer på tvers av alle bystyrkomiteers programområder. Valg av hovedsatsningsområder/ hovedprioriteringer kan skje på to måter: Ved å velge blant de tiltak som finnes i vedlagte oppsummering (vedlegg 1). Ved å utarbeide hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer med utgangspunkt i at flere av de tiltak som finnes i vedlagte oppsummering er beslektede eller berører samme tjenesteområde. Bystyrekomitelederne presenterer valg av hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer for bystyret i møte Gruppeledermøte For å legge til rette for størst mulig grad av konsensus i behandlingen av budsjett uten tall bør det avholdes et gruppeledermøte etter bystyrekomiteenes behandling av dialogmøtene i forkant av bystyrets sluttbehandling. Gruppeledermøtet vil være med på å styrke en helhetlig tilnærming i utformingen av budsjett uten tall, jfr. nødvendigheten av å se bystyrekomiteenes behandling av dialogmøtene i sammenheng med sentrale styringsdokumenter, overordnet planarbeid og kommunens økonomiske situasjon. Gruppelederne tilstreber å utforme et fellesdokument som settes under debatt i bystyremøte Bystyre Bystyrets hovedoppgave vil være å utforme et budsjett uten tall som viser hvilke hovedsatsningsområder som skal prioriteres i det videre budsjettarbeidet. Bystyrekomiteenes prioriteringer, resultatet av gruppeledermøtet samt sentrale styringsdokumenter, overordnet planarbeid og kommunens økonomiske

6 situasjon vil være premissgivende for bystyrets endelige budsjettvedtak. Bystyrets vedtak av budsjett uten tall bør innebære valg av anslagsvis 8-10 hovedsatsningsområder/hovedprioriteringer. 5. Videre arbeid Bystyrets behandling av budsjett uten tall vil være første milepæl i arbeidet med å rullere Drammen kommunes økonomiplan for perioden Rådmannen vil i den videre prosess legge opp til en tett dialog med formannskapet, hvor neste milepæl vil være budsjettseminar på Killingen leirskole Rådmannen vil komme nærmere tilbake til arbeidsopplegg og fremdriftsplan for økonomiplan /årsbudsjett 2004, med planlagt endelig budsjettbehandling Vedlegg: 1. Samleskjema tiltak foreslått i dialogmøtene 2. Referatene fra dialogmøtene (eget hefte)

7 Vedlegg 1 Samleskjema Budsjett uten tall Fokusområder Tiltak Programomr. Drift Invest Brukere Andel P-automater med kortbetaling ønskes økt ut over dagens nivå på 30%. Er tatt høyde for dette i økonomiplan Viktig å beholde rammene, for å kunne imøtekomme brukernes ønske/behov om utskifting av dagens myntautomater. Behandling av innsendte, private reguleringsplaner vil bli prioritert. Viktig for å oppfylle tidsfrister i service-erklæring og for å nå krav om gebyrfinansiering (inntekts-krav). Fremkommeligheten for bevegelseshemmede i byen må bedres. Må tas bedre hensyn til ved planlegging. Dårlig drenering langs gang/sykkelveiene i parken bør utbedres Mange bruker Bragernesåsen om vinteren. Brøyting og strøing av turveiene er ønskelig. Grusbanen på Gulskogen bør bygges om til kunstgressbane Dagens støtteordninger til idrettslagene som eier og driver egne anlegg bør forbedres Ing. Ludvigsens gate bør asfalteres i år. Gjeldende økonomiplan legger til grunn full gebyr-finansiering av alle typer byggesaker fra og med Det er ikke anledning til å gebyrfinansiere bl.a. seksjoneringssaker (statlig takst)og klagesaksbehandling. Omfanget av dette er usikkert og i 2003 blir all saksbe-handlingstid kartlagt. Deler av byggesaksbehandlingen i år er også etterslep av tidligere års gebyrbelagte saker og vil etterhert avta helt. Disse forholdene må finansieres av bykassen. Det er stor usikkerhet i byggemarkedet og mengden saker vil trolig avta ut over året og neste år. Et selvkostbudsjett som innen byggesaksbehandling vil svinge med konjunktursvingningene i markedet og +/- i budsjettet vil følge med fra år til år. Ekstern markedsføring mot konsulenter og entreprenører 04/07 X Øke tilgjengeligheten av kart- og registerdata gjennom 04/07 X X digitaliseringsprosesser til beste for servicetorget og øvrige brukere. lokale helsestasjoner i bydelene viktig i forhold til forebyggende 05 X X perspektiv, for store helsestasjoner ikke ønskelig(nedleggelse av Åssiden helsestasjon) Øke kapasiteten i skolehelsetjenesten 05 X Forbedre informasjon om rusmidler til ungdom fra skolehelsetjenesten 05 X Styrke tilbud til reumatikere, særlig barn fysioterapitjenester viktigste 05 X tiltak Styrke fysioterapitilbud til slagpasienter ved gjenopptrening 05 X Gebyrfinansiering av bevillingssaker, baseres på takster bestemt av dept. Helse X I gjeldende økonomiplan er det lagt opp til at denne forvaltningsoppgaven skal gå i ballanse. Det er usikkert om dette målet kan nås, da erfaringstall først vil foreligge noe lenger ut i inneværende år. Det ønskes at amatørkulturlivet i større grad skal kunne få benytte lærerne 06 X ved kulturskolen. Eventuelt ved at de kunne ha en bit av sin stilling i disse virksomhetene. Aktivitetstilbudet og kulturtilbudet til ungdom mellom 16 og 18 år oppleves som for dårlig. Sommeren er en kritisk periode. X

8 Virksomheten ved Victoria Kulturhus ønskes utvidet for å nå flere grupper 06 X

9 Brukere Tiltak Programomr. Drift Invest Det utrykkes bekymring for Masala produksjonsverksted på Fjell sin 06 X videre drift Drammens Teater ønsker bistand fra kommunen for å styrke samarbeidet 06 X med fylkeskommunen Det meldes om behov for et badetilbud i basseng med varmt vann 06 X Det meldes om behov for en svømme-stevne arena som ikke er for dyr 06 X Det er ønske om å subsidiere "riktige" brukere av badet. 06 X Inneklima i nåværende bilblioteksbygg oppleves som for dårlig. 06 X Bibliotektilbud på bo og servicesentrene 06 X Tildele tid og ikke definerte oppgaver ved hjemmehjelp brukerdefinert 09 X innhold, medvirkning i utforming av tjenestetilbudet (innhold, når det skal gjøres mv.) Brukermedvirkning ved utarbeidelse av serviceerklæringer 09 X Forbedre informasjon til brukerne om omsorgstjenestene 09 X Utvide åpningstider, særlig i helgene på kafeteriaene i omsorgstjenesten 09 X Styrke grunnbemanningen i bo-og servicesentrene på dagtid og særlig på 09 X kveld/natt Flere kjøkkenassis tenter til bo- og servicesentrene 09 X Flere ansatte i hjemmetjenestene 09 X Dagsentre er et viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende eldre 09 X Styrke tilbud om avlastning,hjemmeboende eldre 09 X Fokusere omsorgstilbud til språklige minoriteter ivaretas deres behov 09 X Behov for mer avlastning til foreldre med hjemmeboende psykisk 09 X utviklingshemmede Stort behov for tilpassede boligløsninger, støttekontakter, avlastning og 09 X X fritidstilbud for psykisk utviklingshemmede Behov for bedre koordinering av tjenester til brukere med sammensatte 09 X behov Salg av varmmat til omkringliggende kommuner 09 "Middagsbuss" for eldre 09 Konnerud skole ønsker avklaring i forhold til paviljongen på skolen 12 X Konnerud skole ønsker å opprette et miljøverksted i den gamle 12 X rektorboligen Renholdet på skolene og barnehagene er for dyrt i forhold til den 12 X kvaliteten som leveres. Oppleves som at man betaler for en vare man ikke får. Hallermoen skole har behov for ny Lavvo 12 X Skolene ønsker en eller annen form for brukerråd, men det er ingen 12 entydighet i ønske om modell En eventuell leirskolefinansiering må ikke tas av skolenes driftsmidler 12 X Bedre/ mer svømmeundervisning 12 X Plan for oppdatering av gamle skoler til inventar og læremidler ønskes, 12 X X samt egen plan for vedlikehold av skoler og barnehager. Behov for skolering av elevrådsrepresentanter 12 X Polenturer bør være et tilbud til alle elever på ungdomstrinnet. 12 X Skolebibliotekene bør opprustes. Hver elev bidrar med en bok til eget 12 bibliotek. Behov for styrking av vikarbudsjettene på skolene for å sikre kontinuitet 12 X for elevene Elever ved flere skoler uttrykte ønske om mer styrking på undervisning i 12 X X IKT. Behov for økte driftsrammer og flere voksne i barnehagene 12 X Arealnormene i barnehagene må ikke endres 12

10 Standarden og vedlikeholdet på utelekeplassene til barnehagene på 12 X X Strømsø er for dårlig. Dagsenter for rusmisbrukere 13 X X Brukere Tiltak Programomr. Drift Invest Tiltakene i Senter for Rusforebygging må opprettholdes og senteret må få 13 X til til videre oppfølging av klientene Sosial- og barnevernsvaktas rolle som koordinator videre i systemet bør 13 X ikke svekkes. Sosialsenteret må få realistiske budsjettrammer som sikrer den hjelp 13 X brukerne har krav på. Sosialsenteret har behov for økt bemanning. 13 X Viktig at Sosialsenterets medarbeidere fortsatt tilbys ekstern veiledning 13 X Revidere gebyrmodell vann, avløp avklare fremtidig bruk av 14 X X vannmålere. Forståelige fakturaer. Automatisk telefontjeneste utenom åpningstidene opplyse om ulike 7/14 X vakttelefoner o.l. Måleravlesning for vannmålere bør kunne meddeles kommunen pr telefon X X og internett Bedre kontroll og tilsyn med utslipp fra spredt bebyggelse 14 X Informasjonstilbudet for VA -kunder må bedres 7/14 X Byutvikling Laserscanning for forbedring av høydedata i kart Kommunedelplan for sentrum (Verneplan inngår). Nødvendig med kjøp av kompetanse på områder som ikke dekkes opp av eget personale. Begrensede muligheter innen dagens budsjett. Planarbeide omkring byaksen. Fokus nå: Strømsø-siden. Ny X reguleringsplan Strømsø torg Behov planmidler og etterhvert investeringsmidler Reguleringsplan Skamarken Opparbeidelse av elvebredden langs jernbanen. X Behov investeringsmidler Reguleringsplan havna/ Holmen tilrettelegging for byutvikling i Nybyen-området. Behov planmidler Videreføring av sentrumsringen Øvre Sund bro, Kreftingsgate og Bj.Bjørnsons gate. (VPD) Behov investeringsmidler Tilfartsvei Vest andre veiprosjekter (VPD) For å styrke elevgrunnlaget ved skolen ønsker foreldrene ved Skoger 04 skole at Knive I og Eikhaugen legges til Skoger. Oppfølging av Vannmiljøstrategi for Drammen : Plan for tilrettelegging for båtliv, Fullføring av kommunedelplan for Drammenselva, Rekreasjons- og friluftsplan for Drammensfjorden (strandsonen) Flere parker/grønne lunger bør etableres i sentrum. Viktig når arbeider med byfortetting Forbedre og ivareta fysisk tilgjengelighet for funksjonshemmede til rekreasjonsområder, ny busstasjon Strømsø og Servicetorget Nettbuss ønsker at P-betjenene er operative når bussene går, dvs Vil kreve økte lønnsmidler Interkommunalt samarbeide et satsingsområde 04/07 X Brukerrepresentantene mener det nødvendig å tenke langsiktig når 06 X kulturlivet skal utvikles. Institusjonen må ha stabile rammebetingelser de kan leve med. Det utrykkes ønske om at samarbeidet med fylkeskommunen på kulturområdet bør intensiveres. 06 X

11 Brukerne mener at forfallet i bygningsmassen på Drammens museum må 06 X stoppes. Behov for ny sal på Drammens teater ble understreket. 06 X Foreldrene ved Skoger skole ønsker gangvei fra kirken til skolen 06 X Man mener det er for få lekeplasser for barn i Drammen 06 X Ungdomsklubb savnes på Gulskogen. 06 X Byutvikling Tiltak Programomr. Drift Invest Det meldes om behov for rimeligere scener/ kulturarenaer enn Drammens 06 X teater. Teaterets leiepriser må ikke øke. Ønske om større kveldsaktivitet ved byens skoler. 06 X Det er ønske om nytt bibliotekbygg 06 X Nytt bad oppfattes som svært viktig for byutviklingen. Det gamle er snart 06 X ubrukelig. Etablering av Marienlystbadet vil være et viktig tilbud til 06 X funksjonshemmede Det er ønske om en mer aktiv markapolitikk med sikte på å bevare ut 06 X bevare artsmangfold og friluftskavliteter. Man bør verne en del uberørte naturområder i marka. 06 X Ønske om gjennomgående grøntstruktur mellom Kjøsterudjuvet, bekken 06 X og elveparken. Ønsker innsats mot forsøpling og hærverk i den bynære marka. 06 X Ønske om utvidelse av p- plass på Landfalltjern. Alternativt forslag om at 06 X veien til Landfalltjern burde stenges og erstattes med bussrute. Ønsker turvei fra Bera til Turheisen 06 X Inspill om at Rolighetsløkka bør bli liggende som naturområde for X omgivelsene Ønske om videreutvikling av løypenettet på Konnerud. 06 X Ønske om at opprenskning av Svensedammen fullføres. 06 X Bruk av brostein i stedet for asfalt/betongdekke reduserer 11 X framkommeligheten for bevegelseshemmede Et godt parkeringstilbud som ikke er for dyrt er viktig for brukerne av 11 X badet Skolene på Konnerud har behov for flere klasserom 12 X XX Gymsalen ved Galterud skole ønskes utbedret. 12 X Foreldrene ved Øren skole ønsker en utbygging av skolen 12 X Gymsalen på Skoger skole ønskes utbygget 12 X Danvik barnehage ønskes utvidet. Bedre garderobeforhold 12 X Elevene ved flere skoler ønsker en bedre tilrettelegging for ulike 12 X aktiviteter i skolens nærområde. Strømsø barnehageområde trenger flere barnehager. Utvidelse av 12 X X eksisterende barnehager er ikke ønskelig Bragernes barnehageområde mangler plasser til barn under 3 år 12 X Barnehagene bør få bruke de kommunale tilbudene som Drammenshallen, 12 X Turnhallen, kunstgressbanen og museet gratis. Introduksjonssenteret har behov for økt romkapasitet. Får det når 12 Ressurssenteret flytter ut? Sosial- og barnevernsvaktas rolle som akkutt-tjeneste bør markedsføres 13 Redusere overløpsutslipp, bedre badevannskvaliteten 14 X X Fornyelse av avløpsnettet må intensiveres 14 X Tilknytning av spredt bebyggelse til kommunalt avløp 14 X

12