PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING Bakgrunn Planprosess (så langt) Vurdering av behov for konsekvensutredning RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Andre retningslinjer Eksisterende planer i området BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og planavgrensning Eiendom og eierforhold Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Landbruk Eksisterende infrastruktur Kjente registreringer Risiko- og sårbarhetsanalyse BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Arealtabell Beskrivelse av overordnet plangrep Endringer i forhold til gjeldende planer Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Landbruk/natur/friluftsområder Hensynssoner ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Planskjema Vurdering av konsekvenser av planforslaget Vurdering etter Naturmangfoldloven VURDERING AV INNKOMNE MERKNADER - OPPSTART Offentlige høringsinstanser Organisasjoner, foreninger og interessegrupper Berørte parter og naboer VURDERING AV INNKOMNE MERKNADER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Offentlige høringsinstanser Berørte parter og naboer FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn KONTUR AS fremmer på vegne av Gjøvik Kommune, v/teknisk Drift Bymiljøseksjonen forslag til reguleringsplan for Nygard Topp. Hensikten med planen er å bedre de lokale vegforholdene, både for motorisert trafikk og myke trafikanter. Planen skal: Legge til rette for ensidig fortau langs Nygardsbakken fra Midtre Nygards veg, og opp til Sveumvegen. Åpne for riving av låven i krysset mellom Sveumvegen og Nygardsbakken 30. Breddeutvide vegen delvis langs Sveumvegen 30, Sveumvegen 10 og Toppvegen 10 for å bedre siktforholdene. Stenge Kalkvegen mellom krysset med Sveumvegen og krysset med Nygårdsbakken, for annen biltrafikk enn til eiendommer langs vegen, samt regulere avkjørsler som skal videreføres og hvilke som skal opphøre. Behov for reguleringsplanen Krysset mellom Nygardsbakken og Sveumvegen har vært svært uoversiktelig på grunn av en gammel låve som blokkerte sikten, i tillegg til at Sveumvegen er smal. Låven er nå revet, men sikten kan bedres ytterligere ved at vegen breddeutvides og frisiktsoner fastsettes. Langs Nygardsbakken er det behov for fortau, da flere ferdes til fots i området. Det er i dag fortau frem Midtre Nygards veg, som avgrenser planområdet i nord. Det nye fortauet vil knytte seg på det eksisterende fortauet. 1.2 Planprosess (så langt) Nødvendige avklaringer med planavdelingen i Gjøvik kommune ble fattet i forkant av varsel om oppstart uten et formelt oppstartsmøte, men det ble gitt en tilslutning til oppstart av planarbeid. Oppstart av planarbeidet ble varslet i Gjøviks blad den 3.november 2015, og i Oppland Arbeiderblad den 4. november Varslingsdokumentene ble også gjort tilgjengelige på kommunens nettsider. Frist for tilbakemeldinger ved varsel om oppstart ble satt til 4. desember Offentlige myndigheter, interessenter og naboer ble varslet via brev Oppstartsmøte ble avholdt på Gjøvik rådhus. 1.3 Vurdering av behov for konsekvensutredning Detaljreguleringen er vurdert til ikke å falle inn under kriteriene i forskrift om konsekvensutredninger. Planen faller ikke inn under KU- forskriftens 2, planer som alltid skal behandles etter forskriften, eller 3, planer som skal vurderes nærmere. Konklusjonen er fattet på bakgrunn av at planen i all hovedsak er i tråd med overordnet arealplan, og at planen ikke faller inn under kriterier gitt i vedlegg II og III fordi planens konsekvenser er å anse som små. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

4 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 2.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, For å fremme en bærekraftig utvikling legger regjeringen hvert fjerde år frem nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De nasjonale forventningene spenner rundt tre hovedområder: gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Målet for retningslinjen er at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Dette skal gjøres gjennom å gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. I tillegg skal retningslinjen gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser. Nasjonal gåstrategi Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal gåstrategi. Målet er å gjøre det tryggere og triveligere å være fotgjenger, og dermed få flere til å gå mer. Strategien har to hovedmål: Det skal være attraktivt å gå for alle, og flere skal gå mer. 2.2 Regionale føringer Forventninger til kommunal arealplanlegging fylkesmannen i Oppland oktober 2015 Jordvernstrategi for Oppland Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel gjelder for området. Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde, forslag Oppdatert og justert plan av «Plan for hovednett for sykkel i Gjøvik 2001/2», som ble utarbeidet i samarbeid mellom Gjøvik kommune og Statens vegvesen Oppland. Denne planen inneholder føringer og retningslinjer for hovednettet for sykkel i Gjøvik. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

5 2.4 Andre retningslinjer Statens vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming Statens vegvesens håndbok V122 Sykkelhåndboka Statens vegvesens håndbok V129 Universell utforming av veger og gater 2.5 Eksisterende planer i området Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble sist revidert den Planområdet er avsatt til «boligbebyggelse nåværende», «veg nåværende» og «LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag - nåværende». Området blir også omfattet av ulike hensynssoner: «infrastruktursone: krav vedrørende infrastruktur» (hele planområdet), «reguleringsplan skal fortsatt gjelde» (for reguleringsplanen «Nygardsjordet» og «høyspenningsanlegg, inkl. høyspentkabler» (diagonal stripe gjennom planområdet): Figur 1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (til venstre) og reguleringsplan Nygårdsjordet. Det eksisterer en reguleringsplan innenfor planområdet, Nygardsjordet, vedtatt , plan-id Planen omfatter en liten del av planområdet (langs Nygardsbakken). Denne delen av planen er regulert til offentlig veg med fortau og annen veggrunn. Reguleringsplanen for Nygård - Topp vil erstatte denne planen langs Nygardsbakken. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

6 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og planavgrensning Figur 2: Kartet viser hvor planområdet ligger i Gjøvik kommune, Planområdet ligger i Hunndalen i Gjøvik, ikke langt fra tidligere Nygård stasjon. Vegene som omfattes av planen er Nygardsbakken, Sveumvegen, og Kalkvegen. Planen avgrenses i nord ved Midtre Nygards veg. Området som omkranses av de tre vegene består av dyrka mark og enkelte boliger. Mot nord, vest og sør utenfor planavgrensningen ligger det også boligområder. Figur 3: Flyfoto med planområdet markert. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

7 Figur 4: Skråfotoet viser planområdet sett fra vest. Figur 5: Bilder fra planområdet fra Google Maps. Bildene kan være noe utdatert pga dato. Øverst venstre: Nygardsbakken sett mot sør. Øverst høyre: Kalkvegen sett mot øst. Nederst venstre: Sveumvegen sett mot nord-øst. Nederst høyre: Nygardsbakken sett mot nord. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

8 3.2 Eiendom og eierforhold Eiendommene som er listet opp under inngår i planområdet. Kolonnene som er markert grå blir direkte berørt av planforslaget. Eiendom Eier 65/27 Privat 65/41 Privat 65/175 Privat 65/167 Privat 64/2 Privat 65/23 Privat Mnr mangler Gjøvik kommune Figur 6: Kartet viser eiendomsgrenser og gnr/bnr i og rundt planområdet. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

9 3.3 Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Terrenget i planområdet stiger mot sør-øst. Fra Sveumvegen er det stedvis fin utsikt, og en kan se Mjøsa i det fjerne mot nord-øst. Figur 7: Utsikt over Mjøsa mot nord-øst fra Sveumvegen. 3.4 Landbruk Eiendommen gnr. 64 bnr. 2, som ligger mellom Nygardsbakken, Sveumvegen og Kalkvegen, er avsatt som LNF i kommuneplanens arealdel. Tomta består i stor grad av fulldyrka jord (5,9 dekar). Den sørligste delen, og et tynt belte rundt den fulldyrka jorda er jorddekt fastmark (2,5 dekar). Det sistnevnte arealet er også registrert som dyrkbar mark (areal som egner seg for oppdyrking til fulldyrka jord) hos Skog og landskap. Lengst sør i LNF-området er det et område som er klassifisert som bebygd. Dette på grunn av en gammel låve som stod på eiendommen, som i dag er revet. Figur 8: Gårdskart fra Skog og landskap. Gul farge er fulldyrka mark. Lys grønn farge er jorddekt fastmark. Lys rød farge er bebygd areal. Gjennomsiktig røde firkanter betyr dyrkbar mark. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

10 Den fulldyrkede jorda er klassifisert som «svært god jordkvalitet», og «jordressursklasse med små begrensnninger». Erosjonsrisiko er «middels.». For jorddekt fastmark/dyrkbar mark finnes ingen slike registreringer. 3.5 Eksisterende infrastruktur Bebyggelse Bebyggelsen i området består av frittliggende boligbebyggelse. Langs Nygardsbakken ligger det boliger på vestsiden, med avkjørsel ut på denne vegen. Kalkvegen har bebyggelse med avkjørsler på begge sider av vegen. Langs Sveumvegen er det kun en avkjørsel til en gammel låve som nylig er revet. Trafikk/adkomst Nygårdsbakken er vegen som fører inn i boligområdet når en kommer fra riksveg 4 fra nord. Kalkvegen fortsetter mot øst for planområdet mot boligområdene på Kopperud. Sveumvegen fortsetter sørover og binder området sammen mot boligfeltene i sør. Vegene i området har en fartsgrense på 30 km/t. Fortau Det er i dag etablert fortau på vestsiden av Nygardsbakken frem til Midtre Nygards veg (frem til den nordligste delen av planavgrensningen). Det nye fortauet vil knytte seg på det eksisterende fortauet her. Gang-/sykkelveger Revidert plan for «Hovednett for sykkel, plan for Gjøvik byområde» ble vedtatt desember Ingen av hovedrutene for sykkel går gjennom planområdet. Rute R2 går imidlertid like i nærheten. 3.6 Kjente registreringer Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller arter av stor forvaltningsinteresse i planområdet. Det er ikke gjort noen registreringer i forhold til barnetråkk innenfor planområdet. Like nord for planområdet, langs vegene Løkkevegen og Nygardsbakken er det registrert barnetråkk. Det er ikke registrert spesielle miljøforhold (støy, støv, stråling, vann- og grunnforurensning). På bakgrunn av utsjekk mot NVE s kart anses ikke området som skred- eller flomutsatt. 3.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse Planforslaget for Nygård Topp fremstår samlet som lite konfliktutsatt. Det er ingen hendelser som er vurdert å være sannsynlige/svært sannsynlige og ha alvorlige/svært alvorlige konsekvenser. To punkter er vurdert som mindre sannsynlig, men med svært alvorlige konsekvenser, disse gjelder anleggsfasen. Se tilhørende ROS-analyse for utdypning. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

11 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Arealtabell Arealtabell Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse (7) 6,7 Sum areal denne kategori: 6, Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) Annen veggrunn - grøntareal (12) 1,7 Fortau (2) 0,7 Veg (14) 5,5 Sum areal denne kategori: 8, Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Areal (daa) LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet 8,4 næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Sum areal denne kategori: 8,4 Totalt alle kategorier: 23, Beskrivelse av overordnet plangrep Planforslaget legger opp til breddeutvidelse av deler av Sveumvegen og utvidelse av vegarealer langs Nygardsbakken slik at det blir plass til å etablere fortau på vestsiden. Valget om at fortau skal etableres på vestsiden er gjort på bakgrunn av to årsaker. Den første er at fortauet som kommer nordfra langs Nygardsbakken ligger på vestsiden, og det mest praktiske i forhold til dette vil være å fortsette fortauet på samme side av vegen. Den andre årsaken er at boligbebyggelsen langs Nygardsbakken ligger på vestsiden av vegen, noe som medfører at det tryggeste for disse er at fortauet ligger på samme side. Dersom fortauet hadde ligget på østsiden, ville beboerne ha måttet krysse vegen for å komme seg til fortauet. Valget er altså tatt først og fremst av sikkerhetshensyn. Det er også regulert en breddeutvidelse av deler av Sveumvegen. Det nye arealet er tatt fra eiendommen gnr. 64 bnr. 2. Arealet som blir omregulert er avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel, og «jorddekt fastmark» og «dyrkbar mark» hos Skog og landskap. Sveumvegen utvides ved krysset med Nygårdsbakken, og noe videre nordover. Den resterende delen av Sveumvegen som ligger innenfor planens avgrensning, blir stadfestet slik situasjonen er i dag. Ved krysset mellom Kalkvegen og Sveumvegen vil dagens fysiske situasjon forbli den samme. Den delen av Kalkvegen som ligger mellom Sveumvegen og Nygårdsbakken planlegges stengt for gjennomkjøring, og vil dermed kun være åpen for kjøring til eiendommene langs REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

12 veien. Avkjørsler som skal stenges i Kalkvegen er markert med symbol i plankartet. Frisiktssoner og avkjørsler blir også fastsatt i planforslaget. Den gamle låven er markert med linjesymbol for bebyggelse som forutsettes fjernet. Denne låven er allerede revet, men den er markert slik i kartgrunnlaget for ordens skyld, da den er er tegnet inn i det sist oppdaterte situasjonskartet. 4.3 Endringer i forhold til gjeldende planer Planforslaget utgjør ikke store endringer av gjeldende planer. Nygardsbakken er regulert til vegformål fra før av, men den regulerte vegbredden vil utvides noe inn mot eiendommen 64/2, slik at det blir plass til fortau. Arealet som blir lagt til vegen er utenfor den eksisterende reguleringsplanen. Resten av planområdet er ikke regulert i reguleringsplan fra før. Landbruksarealet er avsatt som «LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag nåværende» i kommuneplanens arealdel. En liten del av dette arealet vil bli endret til vegformål/annen veggrunn i den nye reguleringsplanen, som følge av breddeutvidelsen av Sveumvegen. Dette er beskrevet ytterligere under «konsekvenser av planforslaget», punkt 6.2 Landbruksinteresser. 4.4 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse, BFS1-7 BFS1 er eksisterende frittliggende småhusbebyggelse. Området er kun tatt med i planen fordi det ligger innenfor de tre vegene som skal reguleres. Planen har dermed ingen konsekvenser for boligeiendommene i praksis. Det er lagt inn bestemmelse om at kommuneplanens arealdel skal gjelde for området. 4.5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Offentlig veg, o_veg1-6 Offentlig veg, o_veg1 Veg, o_veg1, er Nygardsbakken, som er regulert til et overordnet vegformål, som omfatter både vegens kjørebane. Offentlig veg, o_veg2 Veg, o_veg2, er Kalkvegen. For denne vegen stadfestes dagens situasjon, hvor vegarealet er regulert til veg, mens arealet mellom vegen og eiendomsgrensene reguleres til annen veggrunn. Kalkvegen stenges for gjennomkjøring gjennom planbestemmelse 5.2. Offentlig veg, o_veg3 Veg, o_veg3, er Øvre Nygards veg. For denne vegen stadfestes dagens situasjon, hvor vegarealet er regulert til veg, mens arealet mellom vegen og eiendomsgrensene reguleres til annen veggrunn. Offentlig veg, o_veg4 Veg, o_veg4, er Sveumvegen. Denne vegen breddeutvides forbi Toppvegen 10. I tillegg stadfestes dagens situasjon, hvor dagens kjørebane reguleres til veg, mens arealet frem til arealressursgrensen for «dyrket mark» reguleres til annen veggrunn. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

13 Offentlig veg, o_veg5 Veg, o_veg5, er Toppvegen. For denne vegen stadfestes dagens situasjon, hvor vegarealet er regulert til veg, mens arealet mellom vegen og eiendomsgrensene reguleres til annen veggrunn. Offentlig veg, o_veg6 Veg, o_veg6, er Midtre Nygards veg, som er regulert til et overordnet vegformål, som omfatter kjørebane. Veg, a_veg1-8 Disse områdene er veg med annen eierform, og viser i planenkartet de stadfestede innkjørslene til eiendommene langs Kalkvegen. Annen veggrunn, o_avg1-12 Annen veggrunn, o_avg, er annen veggrunn, grøntarealer for o_veg1-6, som består av nødvendige offentlige arealer for anlegg og sikring av vegen, samt nødvendig trafikkareal som sidegrøfter, fyllinger og skjæringer. Fortau, o_fortau1-2 Fortau, o_fortau1 er nytt fortau langs Nygårdsbakken med en bredde på 2,5 meter. Fortauet er lagt i eiendomsgrensene til boligene på vestsiden av Nygårdsbakken. O_Fortau2 er eksisterende fortau som fortsetter nordover for planområdet. 4.6 Landbruk/natur/friluftsområder Landbruk-, natur- og friluftsområde, LNF LNF1 er de arealer som ikke blir omregulert i planforslaget, som er avsatt til LNFR i kommuneplanens arealdel. En liten del av det eksisterende LNFR-arealet i kommuneplanen blir omregulert til kjøreveg som følge av breddeutvidelse av Sveumvegen. Se mer om dette under «konsekvenser av planforslaget», punkt 6.2 Landbruksinteresser Bestemmelsene for LNFR fra kommuneplanens arealdel er videreført i reguleringsplanens bestemmelser. 4.7 Hensynssoner Sikringssone for frisikt, H140_1-6 Dette er soner for frisikt. Sikten er beregnet ut i fra Håndbok N100 Veg- og gateutforming. Planforslaget inneholder bestemmelser om hva som er tillatt og ikke innenfor frisiktsonene. Frisiktsonene berører privat grunn hovedsakelig ved krysset der den gamle låven stod før, og på motsatt side av vegen ved begynnelsen på Toppvegen. Frisiktsonene synliggjør behovet for en forbedring av sikten i dette området i forhold til slik det var før, da låven lå innenfor frisiktsonen. I dag er låven revet. Det vil være viktig å opprettholde bestemmelser om frisikt i disse sonene for å sikre at sikten forbedres. Enkelte av frisiktsonene går også innenfor annen veggrunn. Bestemmelse om at beplantning ved tilbakeføring av disse arealene ikke skal komme i konflikt med frisiktsoner for disse områdene er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene (jf. 5.4). REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

14 Faresone høyspenning, H370 Faresonen er en videreføring fra kommuneplanens arealdel, og er satt som et belte på 30 meter på hver side av høyspenningsanlegg som går gjennom planområdet. I henhold til kommuneplanens arealdel 15-3 er høyspentlinjen på 66 kilovolt eller mindre. 5. ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS Planforslaget har ikke gjennomgått store endringer etter offentlig ettersyn. Se detaljer i merknadsbehandling i kapittel KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 Planskjema Sjekkliste fra planoppland.no for arealplaner er fylt ut. Planforslaget er hovedsakelig lite konfliktfylt i forhold til nasjonale eller regionale mål og føringer. Planforslaget er delvis i strid med den regionale planen «Jordvernstrategi for Oppland 2007». Dette er redegjort for under punkt 6.2, konsekvenser av planforslaget, landbruksinteresser. 6.2 Vurdering av konsekvenser av planforslaget Overordnet anses konsekvensene av planforslaget som svært beskjedne. Reguleringsplanen åpner ikke for nye utbyggingsområder, samtidig som planprosessen er initiert nettopp for å bedre forholdene kjørende, syklende og gående på vegene innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det foretatt en noe begrenset vurdering av konsekvensene planforslaget medfører i forhold til ordinære vurderinger ved planprosesser. Folkehelse og universell utforming Tiltaket er positivt i forhold til folkehelse med tanke på at nytt fortau skal etableres, da det gjør det tryggere å bevege seg til fots. Universell utforming i forhold til stigningsforhold er vanskelig å oppnå på grunn av at fortauet skal ligge langs vegen, og stigning blir dermed bestemt av kjørevegens stigningsforhold. Fortau blir imidlertid etablert med fast dekke (asfalt), og kantstein som ledelinje. Fortauets markering skal heller ikke bli avbrutt av private avkjørsler. Fortauet videreføres med nedsenket kantstein eller ikke-avvisende kantstein. En slik utforming har også som hensikt å minne bilister om fotgjengere og syklister på fortauet. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

15 Figur 9 : Nedsenket kantstein (SVV). Figur 10: Ikke-avvisende kantstein (SVV). Barn og unges interesser Planforslaget er positivt i forhold til barn og unge og deres sikkerhet. Planen legger opp til fortau på vestsiden av Nygårdsbakken, som er den siden boligene ligger på langs denne vegen. Valget om å legge fortauet på denne siden er gjort blant annet på bakgrunn av sikkerhet for de som bor i boligområdet. Landbruksinteresser Noe av arealet avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel blir borte grunnet breddeutvidelse av Sveumvegen. Som vist i arealressurkartet fra Skog og landskap (punkt 3.4) er noe av LNFarealet «fulldyrket jord», mens noe er «jorddekt fastmark»/«dyrkbar jord». Grunnen som blir beslaglagt av nytt formål er «jorddekt fastmark» og reguleringsplanen vil dermed ikke utgjøre noen forskjell for dagens dyrka mark. Det som blir beslaglagt er altså jord som er klassifisert som dyrkbar hos Skog og landskap, og som er avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel. Hvor mye LNF som blir beslaglagt er vist i tabellen under: LNF innenfor planområdet Beslaglagt LNF Resterende LNF innenfor i dag planområdet 8949,3 m2 596,2 m2 8353,1 Tabellen viser arealer som er omregulert til veg eller annen veggrunn når en sammenligner med kommuneplanens arealdel. Som nevnt tidligere er det jorddekt fastmark som blir beslaglagt innenfor LNF-formålet, ikke dyrka mark. Forholdet til verneverdig bebyggelse Den gamle låven som stod på gnr. 62, bnr. 2, var SEFRAK-registrert med en antatt oppføring i løpet av 1800-tallet. Låven er markert med linjesymbol for «bebyggelse som forutsettes fjernet» for ordens skyld, men låven er allerede revet. Planen vil derfor ikke få noen konsekvenser for verneverdig bebyggelse eller kulturminner. Landskap og estetikk Tiltaket vil ikke utgjøre noen stor endring av landskapstrekket i området. Trafikk og parkering Planen legger opp til at Kalkvegen stenges for gjennomkjøring. Dette vil medføre at trafikken må kjøre om Sveumvegen og Nygårdsbakken i stedet, noe som vil medføre noe mer trafikk på disse vegene enn i dag, men det er vurdert at disse forholdene ikke vil påvirke området i noe avgjørende negativ retning. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

16 Planforslaget legger også opp til fortau på vestsiden av Nygårdsbakken og utvidelse av Sveumvegen. Dette vil ikke få noe konsekvenser for kjøremønsteret langs vegene. Avkjørslene til de private eiendommene langs Nygårdsbakken vil imidlertid krysse det nye fortauet. Dette skal løses ved etablering av nedsenket kantstein eller ikke-avvisende kantstein (se illustrasjoner fra Statens vegvesen forrige side). 6.3 Vurdering etter Naturmangfoldloven For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Hensikten med reguleringsplanforslaget er å breddeutvide vegarealer og opparbeide fortau slik at ferdselen i området blir bedre for alle parter. Området er allerede utbygd, og det er ikke registrert truede arter eller verdifullt naturmangfold i området. Planforslaget legger derfor ikke til rette for inngrep som vil medføre at naturmangfold blir påvirket i positiv eller negativ retning. Fordi naturmangfold ikke blir berørt av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Punktene er kommentert kort i vedlegg, NML, Vurdering Nygård Topp. 7. VURDERING AV INNKOMNE MERKNADER - OPPSTART 7.1 Offentlige høringsinstanser Fylkesmannen i Oppland, epost datert 1. desember Fylkesmannen viser til og forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. 2. Fylkesmannen forventer også at kap. 1 om prosess og planforberedelse blir fulgt opp. 3. Ved høring av planforslag ber vi om at ett eksemplar av SOSI-fil og pdf-fil sendes til Statens kartverk pr e-post; planhamar@statkart.no Forslagsstillers vurdering: 1. Tas til etterretning. 2. Tas til etterretning. 3. Det legges til grunn at Gjøvik kommune som en del av sin saksbehandling sender over dette. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

17 Oppland fylkeskommune, Regionalenheten, Forelagte planforslag vil legge til rette for riving av låven i krysset mellom Sveumsvegen og Nygardsbakken. Den angjeldende låven er SEFRAK-registrert med en antatt oppføring i løpet av 1800-tallet (jr. SEFRAK-id ). Fylkeskommunen vil ikke motsette seg riving, men anbefaler kommunen å ta kontakt med bygningsvernrådgiver Trond Raddum v/mjøsmuseet for vurdering av behov for dokumentasjon av bygningen før riving finner sted. 2. Vi har ikke kjennskap til at forelagte planforslag vil komme i berøring med automatisk fredete kulturminner. Vi minner imidlertid om meldeplikten etter kulturminnelovens 8, og ber om at vedlagt tekst innarbeides som en retningslinje til planens bestemmelser. Forslagstillers vurdering: 1. Låven er allerede revet, og det legges derfor til grunn at Gjøvik kommune har vurdert dette punktet. 2. Vedlagt tekst er innarbeidet som retningslinje i planbestemmelsene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), epost datert Varsel om oppstart viser at det er noen mindre vassdrag/grøfter innenfor planområdet. Disse må hensyntas på en vassdragsteknisk forsvarlig måte for å hindre uheldige hendelser og unngå økt flom-/erosjonsfare for omkringliggende bebygde områder. NVE viser til sikkerhetskrav gitt i TEK og NVEs retningslinjer 2/2011. NVE mener vurderinger og dokumentasjon rundt dette må fremgå av planen. Forslagsstillers vurdering: 1. Planen stadfester i all hovedsak eksisterende vegsystem med grøfter og rør. Det er derfor ikke gjort en nærmere vurdering rundt de nevnte forhold. 7.2 Organisasjoner, foreninger og interessegrupper Eidsiva Nett AS, epost datert Eidsiva Nett AS har luft- og kabelnett på ulike spenningsnivå i forbindelse med strømforsyningen innenfor de aktuelle områdene. I tillegg kan Eidsiva Nett AS ha rør og fibernett i området. Det er viktig at selskapets interesser ivaretas slik at anlegg og tilgangen til disse er sikret også etter at reguleringsplanen er vedtatt og et eventuelt arbeid er utført. Dette er viktig for å sikre strømforsyningen til selskapets kunder samt sørge for at feilretting og vedlikehold kan skje uten unødvendige forsinkelser. 2. Før tiltak settes i gang i området, vil Eidsiva Nett etter forespørsel påvise eksisterende kabler. 3. Alle kostnader som en eventuell utbygging forårsaker på vårt nett, bekostes av utbygger. På forespørsel utarbeider Eidsiva Nett et pristilbud på ombygging basert på de opplysningene vi mottar fra utbygger. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

18 Forslagsstillers vurdering: 1. Det legges til grunn at Gjøvik kommune teknisk drift sørger for å holde nødvendig dialog med Eidsiva Nett i en anleggsfase. Viser også til punkt Legges inn i bestemmelsene. 3. Tas til orientering. 7.3 Berørte parter og naboer Dag Fjelstad, brev datert I dag blir ikke forbudet om tungtrafikk fra Mattisrudsvingen overholdt. At dette området er en 30km/t sone blir tatt lite hensyn til. Dette krysset må passeres av et titalls skolebarn som bor i området (Toppvegen). Etter at Kalkveien blir stengt vil dette krysset få en doblet trafikkbelastning. Hvis det er usikkert om det er økonomi for fortau langs Nygardsbakken, vil det gjøre forholdene for myke trafikanter verre. 2. Fjelstad sitter i et kommunalt politisk utvalg og vet at det i Fylkestinget vil bli tatt opp muligheten for å forlenge bybussen som stopper i Bjørkestien (Kopperud). Etter hva Fjelstad har fått høre har det vært oppe tidligere, men at man ikke fikk revet låven. Mulig at den muligheten burde tas med i planleggingen. 3. I alle fall håper folk i området at det ikke legges opp til at Nygårdsbakken, Sveumsveien og Kalkveien blir en hovedfartsåre mellom Hunndalen og Kopperud. Og at det etableres fartsdumper slik at fartsgrenser overholdes. Det er like naturlig og ikke mye lenger å benytte hovedvei over Kallerud for å komme til Kopperud fra Hunndalen. All tungtrafikk bør også vennes til å bruke Mattisrudsvingen som er en vei som lagt opp for tungtrafikk og går utenom boligfelt. 4. Tungtrafikken fra Kopperud langs Kalkveien mot søppeltomta er også lite miljøvennlig i forhold til at veien er der folk i området må gå for å komme til buss. Her overholdes heller ikke 40km/t sonen. 5. Tross forbud kjøres det hver dag tungtrafikk i Nygårdsbakken. Naboer i strøket skulle også ønske at traktorer også innbefattes av forbudet. En traktor i dag er ikke hva den var for noen tiår siden. I dag er de tungtrafikk i aller høyeste forstand. En mulighet for et forbud? 6. Beboere i området ønsker at det tas hensyn til strøket er et boligfelt og at det blir stadig flere barn og voksne som benytter disse veiene som fotgjengere. Forslagsstillers vurdering: 1. Det er avklart med Gjøvik kommune v/teknisk drift at det er økonomi for fortau langs Nygardsbakken, som vil gjøre vegen tryggere for myke trafikanter selv om trafikkbelastningen skulle øke. 2. Vurdering av fremtidig kollektivnett er ikke en del av planforslagets formål. 3. De nevnte punktene er forhold utenfor reguleringsplanen, som må avklares utenfor/på siden av reguleringsplanen. 4. Tas til etterretning. Endring av tillatt fart faller utenfor reguleringsplanens formål. Den nevnte strekningen ligger også utenfor planavgrensningen. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

19 5. Det vurderes at traktorer er nødvendig for områdets landbruksvirksomhet. Etter vår vurdering må det påregnes noe bruk av traktor i randsonen av sentrum hvor det også finnes landbruksarealer. 6. Hele hensikten med planen er å bedre forholdene for myke trafikanter, ved å tilrettelegge for etablering av fortau og bedre sikten langs Sveumvegen og krysset der den gamle låven stod. Alle grep som er gjort i planen er gjort med hensyn til myke trafikanter og deres trygghet. Anne Marit og Harald Randen, epost datert I forbindelse med omreguleringen ønsker Randen at kraftlinjen blir lagt i bakken. 2. Randen ønsker også en kompensasjon for at dere skal rive låven, da den brukes til lagring i dag. 3. Da Randen var i møte med Morten Løkken (vegforvalter i Gjøvik kommune, red. adm) lovte han at ved breddeutvidelse, så skulle det ikke tas noe av privat grunn. 4. Randen ble lovet innkjøring til jordet, som er dyrket mark, der låven ligger i dag. Forslagsstillers vurdering: 1. Tiltak på kraftnettet er ikke en del av hensikten med planen. Reguleringsplanen omhandler kun vegtekniske forhold. 2. Låven er allerede revet, og det legges til grunn at Randen og Gjøvik kommune har blitt enige om en eventuell kompensasjon. 3. Det har ikke vært mulig å breddeutvide Sveumvegen uten å gå inn på deres eiendom 64/2. På bakgrunn av innspillet gjennomførte Randen og Gjøvik kommune teknisk drift en befaring høsten 2016 for å avklare disse forholdene. Det legges til grunn at forholdet er avklart og at partene har kommet til enighet. 4. Avkjøring er sikret ved at avkjørselspil er lagt inn i plankartet der låven lå tidligere. Thomas Kalrasten og Vivian Aaskjær, epost datert Vi bor i Toppvegen, og ser virkelig fram til at den gamle låven rives. Den er et faremoment i trafikken, og gjør krysset ved låven veldig uoversiktlig. 2. Krysset Nygardsbakken/Sveumvegen/Toppvegen bør utbedres slik at adkomst til Toppvegen blir enklere. Spesielt med tanke på vinterføre. Det går ikke an å få fart i bunnen av bakken på grunn av krysset/låven. 3. Vil også anbefale utbedring av Toppvegen generelt, da den er både smal og «rund». Det er ikke ordentlig grøfter og vegen renner bort ved kraftig regnvær. Ser at vegen skal breddeutvides ved Toppvegen 10 men hele Toppvegen bør jo det. Forslagsstillers vurdering: 1. Tas til etterretning. Låven er allerede revet før behandling av denne planen, noe som bedrer sikten betraktelig. Ved breddeutvidelsen som denne planen legger opp til, vil krysset bli enda mer oversiktlig. 2. Krysset er utbedret gjennom planforslaget ved at Sveumvegen er breddeutvidet ved Toppvegen 10 og at låven er revet. Dette vil etter vår mening gjøre atkomsten til Toppvegen enklere enn i dag. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

20 3. Utbedring av Toppvegen er ikke en del av hensikten med denne reguleringsplanen. Det er Sveumvegen som skal breddeutvides. En eventuell utbedring av Toppvegen må tas opp uavhengig av dette planforslaget. 8. VURDERING AV INNKOMNE MERKNADER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN 8.1 Offentlige høringsinstanser Fylkesmannen i Oppland, epost datert Vi viser til oversendelse av 9. februar 2017 med høring av detaljregulering for «Nygård Topp» og til vår henvisning til ved varsel om oppstart av planarbeid. 2. Planforslaget beslaglegger i underkant av 0,6 daa dyrkbart areal. Da det blir lagt til rette for forbedring av vegen både for motorisert trafikk og myke trafikanter, aksepterer Fylkesmannen dette. I forbindelse med gjennomføring av tiltakene, kan det være nyttig å se til dekningskart for beregnede flomveier ( 3. Vi har ut over dette ingen vesentlige merknader til planforslaget. Forslagsstillers vurdering: 1. Tatt til orientering. Vi mener at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland, blir ivaretatt. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. Statens vegvesen, epost datert Statens vegvesen har ikke merknader til planforslaget. Forslagsstillers vurdering: 1. Tas til orientering. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), epost datert I perioder med store saksmengder har NVE Region Øst ikke alltid ressurser til å behandle alle arealplaner som sendes oss på høring. Denne planen er en av disse. 2. Pbl og TEK 10 setter tydelige krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. NVE har inntrykk av at kommunene i stor grad følger opp ansvaret for at fare for flom og skred er ivaretatt i arealplaner. Manglende uttalelse fra NVE Region Øst betyr kun at NVE ikke har vurdert planen. Kommunen må dermed selv ta ansvar for de vurderinger og vedtak som fattes. Dersom kommunen er usikker på kravene i TEK 10 er ivaretatt, vil vi selvfølgelig bistå kommunen dersom vi får en konkret forespørsel om dette. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

21 3. Vedlagt er også ei sjekkliste knyttet til NVEs ansvarsområder som kan benyttes i forbindelse med planarbeid. Sjekklista er ment brukt som et generelt hjelpemiddel for å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av relevante forhold knyttet til faren for flom, erosjon eller skred. Forslagsstillers vurdering: 1. Tas til orientering. 2. Det er gjennom planprosessen vurdert at planforslaget ikke er utsatt for, eller medfører, flom- og skredfare. 3. Tas til orientering. Sjekklista er gjennomgått i planprosessen. 8.2 Berørte parter og naboer Morten Hoel, epost datert En presisering som kanskje bør inn: stenging av Kalkvegen, her bør det presiseres at dette gjelder den delen fra krysset Sveumvegen til krysset Nygårdsbakken. Dette fordi Kalkvegen fortsetter bortover til Kopperud og siden skissene innbefatter mer enn krysset så kan det oppfattes som at vegen mot Kopperud også vil bli stengt for annen trafikk enn til eiendommene. Tror vel ikke det er hensikten. 2. I tillegg til foreslåtte tiltak så mener jeg at følgende bør også utbedres: Når Kalkvegen mellom Sveumvegen og Nygårdsbakken blir stengt vil det gå mye mer trafikk i Sveumvegen. For de som ferdes der til fots eller med sykkel vil det ikke bli noe utbedringer ser det ut til. Det vil fortsatt være like skummelt å gå på venstre side av vegen. Når det planlegges å breddeutvide vegen bør det også anlegges et fortau i Sveumvegen. Det er svært mange i området Kopperud som går tur/løper/sykler fra Kopperud langs Kalkvegen og Sveumvegen til Skoglundfeltet og Dalborgen. Dette bør ses i sammenheng med behovet for en gang/sykkelsti langs Kalkvegen fra krysset ved Sveumvegen til Kopperud. 3. Videre burde det beskrives mer i detalj hvordan det er tenkt løst i krysset Kalkvegen/Sveumvegen som er en stor utfordring for både bilister og myke trafikanter. Forslagsstillers vurdering: 1. Det stemmer at det kun er delen av Kalkvegen som ligger mellom krysset med Sveumvegen og krysset med Nygårdsbakken som skal stenges. Det legges inn presiseringer av dette i planbeskrivelsen og 1 i planbestemmelsene. 2. Et fortau langs Sveumvegen er ikke en del av hensikten med denne reguleringsplanen. Deler av Sveumvegen breddeutvides innenfor planområdet for å gjøre området mer oversiktlig, slik at situasjonen vil forbedres noe. Et eventuelt fortau langs Sveumvegen må tas opp uavhengig av dette planforslaget, slik at behovet kan vurderes, og evt. planlegges med tanke på hele Sveumvegen, og ikke bare den delen som er innenfor denne planens begrensning. Det samme gjelder gang- og sykkelveg langs Kalkvegen til Kopperud. Alle innspill videreformidles til Gjøvik kommune, teknisk drift. 3. I krysset mellom Kalkvegen og Sveumvegen er dagens situasjon stadfestet, men vegen stenges for gjennomkjøring gjennom reguleringsbestemmelsene, 5.2. Det vil derfor ikke bli endringer av den fysiske utformingen av krysset. Siktlinjer er lagt inn i planforslaget slik at sikten i krysset blir ivaretatt. Det er noe uklart for oss hva som er REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22

22 en stor utfordring med dette krysset, men en endring av dette krysset har ikke vært hensikten med planarbeidet. Innspillet videreformidles til Gjøvik kommune, teknisk drift. Vi legger også inn en presiserende tekst om hva som skjer i dette krysset i planbeskrivelsen FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER Overordnet anses konsekvensene av planforslaget som svært beskjedne. Reguleringsplanen åpner ikke for nye utbyggingsområder. Planprosessen er initiert for å bedre forholdene for kjørende, syklende og gående på vegene innenfor planområdet. Planforslaget åpner for breddeutvidelse av Sveumvegen og nytt fortau på vestsiden av Nygardsbakken. Det er vurdert at det er tilstrekkelig i dette tilfellet å regulere til ett overordnet vegformål i stedet for kjøreveg og fortau, for å gi større fleksibilitet under utførelsen. Forslagsstiller mener at planforslaget bør fremstå som ønskelig for både kjørende, syklende, gående og beboerne i området. REGULERINGSPLAN FOR NYGÅRD TOPP -- PLANBESKRIVELSE Side av 22