Event. forfall til hele eller deler av møtet, behov for overnatting e.a. praktisk meldes til

Transkript

1 Til høgskolestyret Lillehammer, 22. april 2014 Innkalling til møte i Høgskolestyret april 2014 Til: Bente Ohnstad, Jens Uwe Korten, Kari Broberg, Jan Grund, Synnøve Brenden, Peter Nicolai Arbo, Marit Roland Udnæs, Geir Haugsbakk, Tore Maritvold, Kari Ringi og Lasse Heggedal Kopi: Anja Rynning Veum, Dag Harald Claes, Øyvind Tønnesson, Hans Anders Hanslien, Ingrid Tvete, Ragnhild Vartdal, Vegard Gjertsen, dekaner og seksjonsledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, Studentsamskipnaden i Oppland og Lillehammer studentorganisasjon. Tid: Tirsdag 29. april kl Onsdag 30. april kl Dialogmøter med påfølgende middag Ordinært styremøte med påfølgende lunsj Sted: Høgskolen i Lillehammer, møterom Ø201 på plan 2. Event. forfall til hele eller deler av møtet, behov for overnatting e.a. praktisk meldes til kristin.korsvold@hil.no. Med vennlig hilsen Bente Ohnstad Rektor Geir Bergkastet Direktør Vedlagt saksliste Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: Faks E-post: post@hil.no

2 Dagsorden tirsdag 29. april Kl Kl Kl Kl Lunsj Dialogmøte med tillitsvalgte og hovedverneombud: Innledning ved personal- og org.direktør Lars Petter Mathisrud 10 min Kort presentasjon fra de enkelte organisasjoner (max 10 minutter, totalt 50 min): o Rolf Borgos (Forskerforbundet) o Gro Vasbotten (NTL) o Anne Sigfrid Grønseth (Akademikerne) o Kine Strandsveen (Parat) o Hovedverneombud Turid Thomassen Tilbakemelding til styret 30 min Pause Dialogmøter med avdelingene: Innledning ved prorektor Jens Uwe Korten ASV ved dekan Tone Haraldsen ØKORG ved dekan Finn Olsen Pause med kaffe og biteti APS ved dekan Kjell Ivar Iversen TVF ved dekan Hege Michelsen DNF ved dekan Thomas Stenderup Det er satt av en halvtime på hver avdeling/enhet beregnet til ca 10 minutters innledning og 20 minutter dialog med styret. Grunnlagsdokumenter: Handlingsplaner for 2014: styremoeter Kl Middag på HiL. Dekaner, tillitsvalgte og hovedverneombud inviteres til å spise middag sammen med styret. S.U. innen 24. april. 2

3 Dagsorden onsdag 30. april 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av protokoll fra møtet i høgskolestyret 11. mars (vedlegg 1) 3. Hendt siden sist 4. Referatsaker 17/14 a Protokoll fra møte i læringsmiljøutvalget (LMU) b Referat fra møte i Studienemnda c Protokoll fra avd.styremøte APS d Protokoll fra avd.styremøte ØKORG e Protokoll fra avd.styremøte TVF deles ut møtedagen f Brev fra KD av vedr. rapporteringskrav for årsrapport 2014 g Brev til KD av og svar av vedr. korrigering av avlagt årsregnskap 2013 etter revidering h Brev fra KD av vedr. kartlegging av forskningsetiske retningslinjer og svarskjema fra HiL av i Konkurransegrunnlag åpen anbudskonkurranse Kunnskapssenter for kulturnæringene Fra Kulturdep. av j Brev fra Riksrevisjonen av vedr. revisjon av årsregnskapet 2013 U.off. jf.rr. lov 18(2) k Nyhetsbrev fra KD av vedr. ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler l Supplerende tildelingsbrev fra KD av styrking av kapasitet i UHsektorens etter- og videreutdanningstilbud for lærere m På rektorfullmakt i perioden: Sammensetning av sakkyndig komité Vurdering av søkere på stilling som professor/førsteama. i pedagogikk. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité Søknad om opprykk til førsteamanuensis. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité vurdering av søkere på stilling so førstelektor/høgskolelektor i vernepleie. Godkjent Beslutningssaker 18/14 Regnskap /14 Strategisk studieportefølje ved Avdeling for TV-fag (TVF) 20/14 Tilsettingssak førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor på Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap mindretallsanke. U.OFFENTLIGHET 21/14 Høgskolens styringsordning valgt eller tilsatt rektor - prosess 22/14 Videre utvikling og styrking av innovasjonssatsingen 23/14 Samarbeidsavtale med Høgskolen i Gjøvik og NCE Raufoss / Sintef Raufoss Manufacturing 24/14 Gjennomføring av styreevaluering

4 6. Orienteringssaker 25/14 Intensjonsavtale med Lillehammer Youth Olympic Games Organizing Committee (LYOGOC) 7. Eventuelt 26/14 Eventuelt 4

5 Vedlegg 1. Protokoll fra møte i Høgskolestyret 11. mars 2014 Kl på HiL Tilstede: Styreleder Bente Ohnstad kom ila sak 11/14 Nestleder Jens Uwe Korten ledet møtet t.o.m. sak 11/14 Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Jan Grund Styremedlem Peter Nicolai Arbo Styremedlem Synnøve Brenden Styremedlem Marit Roland Udnæs Varamedlem Øyvind Tønnesson Styremedlem Tore Maritvold Styremedlem Kari Ringi Styremedlem Lasse Heggedal Direktør Geir Bergkastet Førstekonsulent Kristin Korsvold (sekretariat) Forfall: Styremedlem Geir Haugsbakk Innkalling og sakliste ble godkjent. Ingen merknader til protokoll fra sist møte. To saker ble meldt til eventuelt. Styreleder og direktør oppsummerte viktige hendelser i perioden: Veifinansiering. Lillehammer kommune har oversendt alternativer til avtaler. Etter å ha vurdert alternativene opp mot tilbakemeldingen fra KD av , vil vi velge alternativet som innebærer at vår andel utbetales inneværende år. Vår maksimale forpliktelse er 2 mill. I februar ble det gjennomført en beredskapsøvelse på Starum for høgskolens krisestab og førstelinjetjeneste. Forskningsbygg og idrettshall - status. Tar sikte på å legge fram en sak vedrørende finansiering på styremøtet i juni. Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) gjennomført første felles møte med Høgskolen i Gjøvik i samarbeid med Dialog StatBedrift ved Fylkesmannen. NERA-konferansen (Nordic Educational Research Association) HiL var vertskap for konferansen som hadde tema bærekraftig utdanning. I den forbindelse er det også satt opp en stor fotoutstilling av Patrick Huse i fellesområdet. Konferansen hadde 650 deltakere fra 19 land. Opplandsfond status. Vedtektene er vedtatt i Fylkestinget. Arbeider med samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Gjøvik og Raufoss. Tar sikte på å legge saken fram for styret i april. 1

6 Senter for innovasjon i tjenesteyting har fått innvilget fem millioner fra Regional forskningsfond (RFF) til prosjektet «Municipal Innovation Research for Institutional Development». Prosjektet er et samarbeid mellom høgskolene i Lillehammer og Gjøvik og Sintef på Raufoss. Den norske filmskolen har fått innvilget 1,4 millioner fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid til prosjektet «Orden i kaos en undersøgelse og utvidelse af sproget i den filmiske fortælling». Prosjektet vil undersøke den klassiske dramaturgis begrensninger. 10/14: Referatsaker 10/14 a Referat fra møte i Avd.styret DNF b Referat fra møte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) c Referat fra møte i Avd.styret APS d Referat fra møte i Studienemnda e Referat fra møte i Avd. styret ASV f Brev fra KD av vedr. sakkyndig bedømmelse ved tilsetting i stilling tolkning av regelverk, samt utgående brev fra HiL av g Svarbrev fra HiL til Riksrevisjonen av vedr. årsregnskapet 2013 reiser. U.OFF. 18 (2) h Kopi av brev fra KD til NKS Nettstudier av vedr. NKS Nettstudiers samarbeid med statlige høyskoler om høyere utdanningsstudier og forholdet til egenbetalingsreglementet, samt notat av vedr. status samarbeidet NKS Nettstudier og Høgskolen i Lillehammer i På rektorfullmakt i perioden: Sammensetning av sakkyndig komité Vurdering av søkere på stilling som professor i serviceinnovation ved ØKORG. Godkjent 19/2-14 Beslutningssaker: 11/14: Rapport og planer for 2013 og 2014 Direktør og prorektor gjennomgikk status, samt endringer i plandelen siden sist. Styret berømmet administrasjonen for arbeidet som er lagt ned. Eventuelle skrive- eller språkfeil bes sendes på e-post til direktør. Styret ønsker å melde inn følgende strategiske viktige saker for institusjonen til etatsstyringsmøtet 15. mai: 1. Filmutdanningen, herunder masterprogram i film og fjernsyn 2. Finansieringsmodellen 3. Høgskolestrukturen i Oppland 4. Plassituasjonen og campusutvikling 5. Innovasjonssatsingen ved HiL 2

7 Styret vedtok: Styret gir sin tilslutning til forslag til Rapport og planer Administrasjonen gis fullmakt til å supplere dokumentet med de endringer som fremkom i møtet før oversendelse til KD innen fristen den 15. mars. 12/14: Master i miljøpsykologi Saken er en oppfølging fra flere tidligere behandlinger hvor det bl.a. har blitt vedtatt at studiet må være fullfinansiert før oppstart. Det ble lagt fram forslag til nytt vedtak som styret stemte over. Det nye forslaget ble vedtatt. Styret vedtok: 1. Styret gir administrasjonen fullmakt til å starte opp Master i miljøpsykologi, forutsatt at oppstartsperioden fullfinansieres gjennom bidrag fra eksterne samarbeidspartnere, eventuelt i kombinasjon med omdisponeringer innenfor avdelingens ordinære budsjettrammer. 2. Det legges til grunn at NOKUTs krav til faglig kompetanse og kapasitet for studiemiljøet imøtekommes. 13/14: Møteplan høsten 2014 Foreslåtte møtedatoer i september og desember ble etter ønske flyttet. Tertialregnskapet må da tas på rektorfullmakt mht leveringsfrist 30. september. Styret vedtok: Styret vedtar følgende møteplan for høsten 2014: Tirsdag 16. september Tirsdag 28. oktober Mandag 15. desember Orienteringssaker: 14/14: Intensjonsavtale med Lillehammer Foundation for the Arts Prorektor orienterte om status og bakgrunn for avtalen. Styret stilte seg positive til samarbeidet. 15/14: Årsrapport 2013 fra råd og utvalg Årsrapporter fra i alt 10 ulike råd og utvalg ble lagt fram for styret til orientering. 16/14: Eventuelt 1. Styret ønsker å få seg forelagt en analyse mht nedgangen i antall publiseringspoeng. Administrasjonen viste til Rapport og planer der dette er omtalt. I tillegg orienterte administrasjonen om at man ønsker å gjennomføre en ekstern evaluering av arbeidstidsordningen for undervisnings- og forskningspersonale. I denne evalueringen vil det være naturlig å få vurdert høgskolens forskningsinnsats både i forhold til arbeidstidsressurser, organisering, ledelse og gjeldende incentivordninger. 3

8 2. Styret ønsker på neste møtet å få seg forelagt en tidsplan mht rektoratvalg og event. ansettelsesprosess. 3. Neste styremøte april legges til HiL med tidsramme lunsj-lunsj. Det legges opp til felles middag på kvelden den 29.ende. 4

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse - 18/14: Regnskap Forslag til vedtak Styret tar regnskapet for 2013 til etterretning og godkjenner forslag til styrets årsberetning for Forutsatt at revisjonsberetningen ikke inneholder merknader, anses regnskapet for 2013 for godkjent. 2. Saksframlegg Avlagt årsregnskap for 2013 ble behandlet av styret før oversendelse til KD (jfr. Sak 3/14) i styremøte den 11. februar Saksfremlegget er basert på det avlagte årsregnskapet og dokumentasjonen i sak 3/14. I tillegg er det vedlagt ytterligere detaljer og vurderinger av komponentene i regnskapet for perioden (vedlegg 2) og kommentarer til resultatene for avdelingene og fellesadministrasjonen (vedlegg 3). I sak 3/14 gjorde styret følgende vedtak: Styret tar det avlagte årsregnskapet for 2013 til etterretning. Rektor og direktør gis fullmakt til å oversende årsregnskapet med ledelseskommentarer til KD innen fristen 15. februar Styret ber om at den videre behandlingen av det reviderte regnskapet for 2013 legges opp slik at det kan endelig behandles og oversendes KD innen den fastsatte fristen etter at revisjonsberetningen foreligger. I etterkant av styrets behandling er regnskapet revidert av Riksrevisjonen. Tilbakemeldingen fra revisjonen etter revideringen av årsregnskapet fremgår av referatsakene. Høgskolens kommentarer vil bli sendt revisjonen innen fristen den 24. april og ettersendt/utdelt i møtet. I følge Kunnskapsdepartementets krav til regnskapsavleggelse for 2013 skal regnskapet settes opp etter reglene i de statlige regnskapsstandardene, og bestå av følgende: Ledelseskommentarer til regnskapet Resultatregnskap Balanseoppstilling Kontantstrømoppstilling etter den direkte metoden Noter Resultatbudsjett Prinsippnote Kontrollark og standardiserte nøkkeltall 1

54 Oversikt over vedlegg: Vedlegg 1 - Resultatregnskap, balanse, noter og generelle regnskapsprinsipper for HiL (prinsippnote) og kontrollark og standardiserte nøkkeltall. Vedlegg 2 - Detaljer og vurderinger av de viktigste komponentene som påvirker høgskolens økonomi, samt hvordan utviklingen har vært i perioden Vedlegg 3 - Avdelingenes resultater med kommentarer Vedlegg 4 - Styrets årsberetning for Direktørens vurdering Høgskolen i Lillehammer Regnskap Budsjett Avvik Regnskap 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Korrigering jfr prinsippnote* Driftsresultat Finansinntekter /-kostnader Bruk av avsetninger (avregninger) Endring virksomhetskapital Tabell 1 - Årsregnskapet for 2013 (hovedtall) Regnskapet for 2013 viser et overskudd på 10 mill kroner, noe som er 8,7 mill kroner bedre enn budsjett. Overskuddet innebærer at avsetningene øker tilsvarende, noe som bidrar til å gjøre høgskolens økonomi mer robust. I 2013 utgjorde lønnskostnadene 67% av de totale kostnadene. Kostnadene til lønn, husleie og strøm utgjør 79,2 %. Ulempen med at en så stor andel av kostnadene er faste er at det gir lite fleksibilitet i bruk av ressursene, mens fordelen er at det gir stor grad av forutsigbarhet i styringen av virksomheten. Inntektene fra KD utgjør 88% av de totale inntektene. Om lag 42% av bevilgningen fra KD baserer seg på resultatoppnåelsen to år tilbake knyttet til studiepoeng, publiseringspoeng og NFR-inntekter. I vedlegg 2 fremkommer detaljer og vurderinger av de viktigste komponentene som påvirker høgskolens økonomi, samt hvordan utviklingen har vært i perioden Noen hovedtrekk i denne perioden er: Studiepoengproduksjonen har økt med 714 siden De siste tre årene har ikke studiepoengproduksjonen økt så kraftig, og det er grunn til å anta at denne vil stabilisere seg i årene fremover. Økningen i studiepoengproduksjonen har bidratt til at de totale inntektene er økt med 33 % i perioden Antall publiseringspoeng har variert i perioden , fra 111 poeng i 2009, 132 poeng i 2011 og 90 poeng i 2013 Inntektene fra Norges forskningsråd øker gjennom hele perioden. 2

55 I perioden økte totalt antall årsverk ved høgskolen med 30,2 årsverk, hvorav 11,1 årsverk er relatert til stipendiatstillinger. Økningen i antall årsverk sammen med den årlige lønnsveksten, har medført at lønnskostnadene er økt fra 196,5 million kroner i 2009 til 242 million kroner i 2013 (+23 %). Kostnadene knyttet til husleie og strøm er økt med 3,9 million kroner fra 2009 til 2013 (+8,1 %). I vedlegg 3 fremgår det hvordan overskuddet fordeler seg mellom avdelingene. Det er svært positivt at alle avdelingene, SELL og Fellesadministrasjonen er i balanse og overskudd. Årsaken til bedringen i resultatet i forhold til budsjett er knyttet til både økte inntekter og reduserte kostnader. Avvikene er ikke knyttet til spesielle forhold eller vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn for budsjettet for Avdeling Årsresultat 2013 (i tusen kroner) Årsresultat 2012 (i tusen kroner) Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Avdeling for TV-fag (TVF) Den norske filmskolen (DNF) Senter for Livslang Læring (SELL) Fellesadministrasjonen Diverse periodiseringer oppdragsvirksomheten, annet Sum Korrigering i 2012 jf prinsippnote Tabell 2 - Avdelingenes resultater Oversikten over avsetninger og virksomhetskapital (bakerst i vedlegg 2) viser en økning på 9,9 mill kroner sammenlignet med Det innebærer at den nedadgående tendensen de tidligere årene er snudd. Riksrevisjonen gjennomførte revisjonen av årsregnskapet i begynnelsen av mars. I tilbakemeldingene fra revisor er det bedt om kommentarer på to saker; (1) Manglende avslutning av oppdragsprosjekt mot virksomhetskapitalen og (2) Beregning og betaling av merverdiavgift på kjøp av tjenester fra utlandet. (1) Høgskolen har fått avslag fra departementet om å gjøre korrigeringen av oppdragsprosjektene i regnskapet for 2013, slik at disse posteringene vil bli foretatt i regnskapet for Posteringene utgjør om lag kroner og har ikke resultateffekt. 3

56 (2) Beregning av merverdiavgift på kjøp av tjenester fra utlandet gjennomgås og eventuelt for lite innberettet merverdiavgift vil bli innberettet i De kontrollene som foretas i dag består av gjennomgang av relevante konti og leverandører. Fra og med 2014 vil vi utvide kontrollaktivitetene til blant annet å omfatte kontroll av fakturaer i utenlandsk valuta, og at fakturaer som bokføres mot angitte konti i regnskapet skal til etterkontroll før utbetaling. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra revisor etter revisjonsbesøket og påfølgende korrespondanse, er det ikke noe som tyder på at vi vil få en revisjonsberetning med merknad. Av praktiske årsaker foreslås det at regnskapet for 2013 godkjennes under forutsetning om at revisjonsberetningen er uten merknader. Det er i enkelte sammenhenger, blant annet ved søknader om eksterne midler, behov for en dokumentasjon av godkjent regnskap og styrets vurdering av virksomheten. Til dette bruk er det i vedlegg 4 forslag til styrets årsberetning for 2013, basert på hovedprinsippene i regnskapsloven, men tilpasset høgskolens virksomhet og rammevilkår. Geir Bergkastet Direktør 4

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113 Vedlegg 2 Detaljer og vurderinger av komponentene i regnskapet, samt sammenligningstall for perioden for de mest sentrale komponentene 1. Inntekter Totale inntekter Totale inntekter Diagram 1 Totale inntekter i perioden De totale inntektene har i perioden økt med ca. 33 % (fra 278 million kroner i 2009 til 371 million kroner i 2013). De totale inntektene er økt med 28,7 million kroner fra 341,9 million kroner i 2012 til 370,7 million kroner i Økningen er 6,2 million kroner lavere når en ser det i sammenheng med korrigeringen i regnskapet for 2012, som skyldes endringer i bokføringsreglene av inntekter fra prosjekter. Bevilgningene fra KD og øvrige departementer er 13,7 million kroner høyere enn i Andelen midler fra forskningsrådet (NFR) og Regionalt Forskningsfond (RFF) er 6,1 million kroner i 2013, noe som er 1,7 million kroner høyere enn i Høgskolen har 0,3 million kroner i tilskudd fra EU til undervisning. Resultatbasert undervisningsbevilgning Endringene i inntektene til høgskolen påvirkes i stor grad av studiepoengproduksjonen. Nedenfor vises utviklingen av antall studenter og studiepoengproduksjon i perioden Antall studenter Diagram 2 Antall studenter i perioden

114 Det har vært en jevn vekst av studenter i perioden , hvor høgskolen opplever en liten nedgang i 2013 sammenlignet med Den positive søkerutviklingen i perioden viser at høgskolen er en attraktiv institusjon. Høgskolen arbeider systematisk med å sikre robuste fagmiljøer for å gi studentene et best mulig tilbud. Høgskolen har et bredt spekter av masterutdanninger som sikrer femårige løp, og i tillegg to PhD-utdanninger som styrker tilbudet ytterligere. Studiepoengproduksjon Diagram 3 Studiepoengproduksjon i perioden (Tallene er justert for Den Norske Filmskolen) Den samlede studiepoengproduksjonen for høgskolen viser en jevn økning, noe som vil gi utslag i økte bevilgninger. Økningen i studiepoengproduksjonen fra 2012 til 2013 vil i 2015 gi en økt bevilgning fra KD på ca. 6,5 million kroner (justert for filmskolen som uteksaminerer sine studenter hvert annet år). Resultatbasert forskningsbevilgning Den resultatbaserte forskningskomponenten er den andre resultatbaserte komponenten i departementets finansieringssystem, og fastsettes basert på publiseringspoeng, inntekter fra NFR og RFF, inntekter fra EU og avlagte doktorgrader. Den totale bevilgningen på denne komponenten er en fastsatt ramme, og fordeles relativt mellom institusjonene ut fra oppnådde resultater. Utviklingen vil derfor i stor grad avhenge av hvordan resultatutviklingen er for de aktuelle komponentene ved de øvrige institusjonene. For 2013 utgjorde den resultatbaserte bevilgningen totalt for høgskolen 5,2 million kroner. Nedenfor vises utviklingen i perioden for publiseringspoeng, samt inntekter fra Norges Forskningsråd og Regionale Forskningsfond Publiseringspoeng * Publiseringspoeng 111,2 105,3 132,1 123,9 90 Diagram 4 Publiseringspoeng i perioden *Antall poeng i 2013 med forbehold om endelig registrering 2

115 Norges Forskningsråd inkl. RFF Norges Forskningsråd inkl. RFF Diagram 5 Inntekter fra Norges Forskningsråd og Regionale Forskningsfond i perioden Kostnader Lønnskostnader Totale lønnskostnader Totale lønnskostnader Diagram 6 Totale lønnskostnader i perioden Lønnskostnadene i 2013 utgjorde 242,1 million kroner (232,7 million kroner i 2012), noe som er en økning på 9,4 million kroner (+ 4,0 %) fra Økningen i lønnskostnadene er i hovedsak relatert til generell lønnsvekst. Lønnskostnadene i 2013 utgjorde 67,1 % (66,4 % i 2012) av de totale kostnadene. Antall årsverk ,7 320,4 308,5 290,2 297, Diagram 7 Antall årsverk i perioden I perioden økte totalt antall årsverk ved høgskolen med 30,2 årsverk. Tekniske og administrative stillinger har økt med 17,9 årsverk, mens vitenskapelige stillinger økte med 3

116 12,3 årsverk. Når det gjelder de vitenskapelige stillingene utgjør 11,1 årsverk økning i stipendiater. Driftskostnader og avskrivninger Totale driftskostnader og avskrivninger Totale driftskostnader Diagram 8 Totale driftskostnader og avskrivninger i perioden Driftskostnadene utgjorde 110,5 million kroner (108,3 million kroner i 2012), noe som er en økning på 2,2 million kroner. Avskrivningene er redusert med 1,4 million kroner fra 9,3 million kroner i 2012 til 7,9 million kroner i De totale driftskostnadene har ligget på om lag samme nivå de siste årene, til tross for at antall studenter og ansatte har økt. Den økte aktiviteten har så langt vært mulig gjennom effektivisering. Som en konsekvens av denne veksten er vi nå kommet til et punkt hvor kostnadene knyttet til plassmangel, logistikk, økt bruk og slitasje på arealer, utstyr mv. vil måtte øke fremover Husleie og strøm Husleie og strøm Diagram 9 Husleie og strøm i perioden Andelen som husleie og strøm utgjør av totale driftskostnader er 44 % i 2013 (45 % i 2012). Antall kvadratmeter vi leier har økt i perioden uten at bevilgningen til HiL er kompensert tilsvarende, mens de øvrige driftskostnadene har blitt redusert. 3. Investeringer Investeringer utgjorde 8,3 million kroner i 2013 (7,2 million kroner i 2012). Investeringene er relatert til film- og fjernsynsutdanningene 3,8 million kroner, IT og bygningsmessig drift 4,3 million kroner og idrettsstudiet 0,2 million kroner. Avskrivningene i 2013 utgjorde 7,9 million kroner. 4

117 Investeringsbudsjettet for 2013 var på 7,6 million kroner, inkludert de planlagte ekstraordinære investeringstiltakene i teknisk utstyr og bygningsmessige tiltak. Investeringene i 2013 ble noe høyere enn avskrivningene. Deler av de ekstraordinære investeringene i IKTinfrastruktur (totalbevilgning på 5 million kroner) og bygningsmessige tiltak (bevilgning på 0,7 million kroner) er av praktiske årsaker utsatt til 2014, noe som vil bidra til å øke nivået på investeringer tilsvarende. På slutten av året mottok høgskolen en ekstraordinær bevilgning fra KD på 2,5 million kroner til utstyr til film- og fjernsynsutdanningene. Disse investeringene er under planlegging og vil bli gjennomført i Når en ser flere regnskapsår i sammenheng, er det bra samsvar mellom nivået på investeringer og kalkulert verditap på inventar og utstyr (avskrivninger). De ekstraordinære investeringene til IKT-infrastruktur og utstyr til film- og fjernsynsutdanningene bidrar også til å ta igjen etterslep på investeringer. 4. Avsetninger og virksomhetskapital Avsetninger Avsetningene er uttrykk for tidligere års over- og underskudd og det er knyttet forpliktelser til store deler av beløpene. Økningen i avsetningene på 9,9 million kroner fra 2012 til 2013 er en konsekvens av det ordinære driftsresultatet. Høgskolen i Lillehammer PhD (BUK, SIT, Visuelle medier) Ubenyttet stipendiatbevilgning Teknisk plattformskifte Reserven Forskningsutvalget og Mediepedagogisk senter Investeringer i kantine/studentvelferd Fellesadministrasjonen Avdeling for pedagogikk og sosialfag Avdeling for samfunnsvitenskap Den norske filmskolen Avdeling for TV-fag Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Senter for livslang læring Akkumulert underskudd nedlagt avdeling Sum avsetninger Tabell 1 Avsetninger (tall i hele tusen) Opptjent virksomhetskapital Virksomhetskapitalen er overskudd fra oppdragsvirksomheten. Økningen i virksomhetskapitalen på 0,2 million kroner er en konsekvens av periodens resultat (overskudd av oppdragsvirksomheten). Høgskolen i Lillehammer Endring Virksomhetskapital Tabell 2 Virksomhetskapital (tall i hele tusen) 5

118 Gaver og gaveforsterkningsmidler Av høgskolens gave- og gaveforsterkningsmidler ble det i 2013 bokført 0,8 million kroner. 3,4 million kroner av gaver og gaveforsterkningsmidler er ikke inntektsført ved utgangen av Likviditet Høgskolens likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av 2013 har høgskolen en kontantbeholdning i Norges Bank på 106,3 million kroner (91,5 million kroner i 2012). Likviditeten er økt med 14,8 million kroner i forhold til regnskapsårets begynnelse, noe som bl.a. henger sammen med at høgskolen gikk med overskudd i

119 Vedlegg 3 Kommentarer til avdelingene og fellesadministrasjonens resultater I oversikten for avdelingene og fellesadministrasjonen fremkommer både det totale driftsresultatet, og hvordan dette fordeler seg mellom den bevilgningsfinansierte og eksternfinansierte virksomheten. HiL totalt Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Driftsresultat Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Korr jfr prinsippnote* Driftsresultat Driftsres. HIL totalt Tabell 1 Driftsresultat per for HiL totalt fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) *Korrigeringen skyldes endringer i bokføringsreglene av inntekter fra prosjekter. Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) APS Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Avregninger Resultat APS Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Korr jfr prinsippnote Resultat TOTALT APS Tabell 2 Driftsresultat per for APS fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) Periodens resultat etter avregninger er på 0,1 millioner kroner. Avregningene utgjør 4,4 millioner kroner og består av avregninger til BUK og interne tiltak. I tillegg er det foretatt periodiseringer knyttet til oppdragsvirksomhet med 1,3 millioner kroner. Bevilgningsfinansiert virksomhet Inntektene er 3,7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes at overføringer fra SELL kommer som en kostnadsreduksjon gjennom interne overføringer og ikke blir bokført som inntekt. 1

120 Lønnskostnadene er 1,7 millioner kroner høyere enn budsjettert og det skyldes at antall studenter har økt på avdelingen og som en konsekvens av dette har de måttet øke bemanningen. Andre kostnader er 1,9 millioner kroner lavere enn budsjettert og henger delvis sammen med de interne overføringene. I tillegg har avdelingen hatt mindre forbruk til praksis som utgjør 0,7 millioner kroner. Eksternfinansiert virksomhet Avvikene på den eksternfinansierte virksomheten skyldes en noe større aktivitet på dette området. Dette får konsekvenser ved at både inntekter og kostnader øker. Totalt sett har avdelingen oppnådd et lite overskudd på den eksterne driften. Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) ASV Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Avregninger Resultat ASV Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Resultat TOTALT ASV Tabell 3 Driftsresultat per for ASV fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) Periodens resultat etter avregninger er på 2,5 millioner kroner. Avregningene utgjør 0,8 millioner kroner og innbefatter annum, driftskostnader stipendiater og små driftsmidler. Bevilgningsfinansiert virksomhet Inntektene er stort sett i henhold til budsjett. Merinntektene på 0,4 millioner kroner skyldes småoppdrag som ikke er budsjettert. Lønnskostnadene er 3,0 millioner kroner lavere enn budsjettert. Av dette kan 0,9 millioner kroner føres tilbake til for høyt sats på pensjonsavgiften i budsjettverktøyet. Resten er innsparing på lønn knyttet til vakanser, lavere forbruk på eksterne timelærere, gjesteforelesere og sensorer som utgjør 1,6 millioner kroner og ikke budsjettert refusjon av sykepenger som utgjør 0,4 millioner kroner. Driftskostnadene er 0,8 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette kan tilbakeføres til høyere aktivitet i prosjekter og bruk av stipendiat- og annumsmidler. Eksternfinansiert virksomhet Periodisering av prosjekter i budsjettet ligger under avregning av statlig- og bidragsfinansiert aktivitet, mens periodiseringen i regnskapet ligger under andre inntekter. Ved riktig postering ville avviket vært utliknet. Lønnskostnadene er i tråd med budsjett. Driftskostnadene er 0,2 millioner kroner lavere enn budsjett og skyldes mindre forbruk på prosjektene. 2

121 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) ØK.ORG Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Avregninger Resultat ØK.ORG Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Resultat TOTALT ØK.ORG Tabell 4 Driftsresultat per for ØKORG fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) Periodens resultat etter avregninger er på 0,5 millioner kroner. Avregningene utgjør 0,2 millioner kroner og består av avregninger på interne tiltak. I tillegg er det foretatt periodiseringer knyttet til oppdragsvirksomhet med 0,2 millioner kroner. Bevilgningsfinansiert virksomhet Inntektene er noe høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at et av prosjektene ble budsjettert under eksternfinansiert virksomhet, men er inntektsført på bevilgningsfinansiert virksomhet. Lønnskostnadene er noe lavere enn budsjettert og skyldes i hovedsak sykepengerefusjoner og endringer i bemanning. Avviket i andre kostnader skyldes i hovedsak interne overføringer som bidrar til å redusere de bokførte kostnadene tilsvarende. Eksternfinansiert virksomhet Avvikene på den eksternfinansierte virksomheten skyldes noe større aktivitet, ved at avdelingen har fått flere småprosjekter i løpet av året. Dette får konsekvenser ved at både inntekter og kostnader øker. Et par prosjekter ble avsluttet i 2013 med et litt bedre resultat enn budsjettert. Totalt sett har avdelingen oppnådd balanse på den eksterne driften. Avdeling for TV-fag (TVF) TVF Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Avregninger Resultat TVF Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Resultat TOTALT TVF Tabell 5 Driftsresultat per for TVF fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) 3

122 Periodens resultat etter avregning er på 2,3 millioner kroner. Avregningene er på 0,3 millioner kroner og består av avregninger på interne tiltak. Bevilgningsfinansiert virksomhet Inntektene er i tråd med budsjett. Lønnskostnadene er 1,1 millioner kroner lavere enn budsjettert og skyldes i hovedsak innsparinger i forbindelse med permisjoner, sykepengerefusjoner, samt utsatt oppstartdato ved nyansettelser. Driftskostnadene er også 1,2 millioner kroner lavere enn budsjettert og skyldes i hovedsak utsatt investering av teknisk materiell. Investeringene vil bli gjennomført i løpet av Eksternfinansiert virksomhet Avdelingen har noen inntekter utover bevilgning, men disse er i stor grad knyttet til å finansiere studentproduksjoner som genererer tilsvarende kostnader. Dette er direkte knyttet til undervisningen og er derfor rapportert som en del av den bevilgningsfinansierte virksomheten. Den norske filmskolen (DNF) DNF Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Avregninger Resultat DNF Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Resultat TOTALT DNF Tabell 6 Driftsresultat per for DNF fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) Totalt sett er regnskapet for Den norske filmskolen som forutsatt. Filmskolen har styrt mot et planlagt overskudd for å kunne avsette midler til studentproduksjoner i 2014 (eksamensfilmer). Filmskolen styrer på denne måten annet hvert år for å takle de faste naturlige svingningene i kostnadene. Bevilgningsfinansiert virksomhet Avviket på inntekter utgjør 1,0 millioner kroner og skyldes lavere investeringer enn budsjettert. Lønnskostnadene viser et underforbruk på 1,3 millioner kroner og dette skyldes vakanser i stillinger. Merforbruket på andre kostnader, 1,6 millioner kroner, må ses i all hovedsak i sammenheng med mindreforbruk på lønn da kjøp av tjenester er budsjettert på lønn og utgiftsført som driftskostnad. Eksternfinansiert virksomhet Filmskolen har ingen registrerte eksternfinansierte BOA-prosjekter. 4

123 Senter for livslang læring (SELL) SELL Bevilgningsfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter 0 Lønn 0 Andre kostnader 0 Resultat SELL Eksternfinanisert virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Korr jfr prinsippnote* 465 Avregninger Resultat Tabell 7 Driftsresultat per for SELL fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) SELL s årlige inntekter skal i planperioden dekke påløpte kostnader knyttet til lønn, drift og husleie. I tillegg skal inntekten generere en avsetning på ca. 5 % av lønnsforpliktelsen (om lag kroner årlig) for å redusere den økonomiske risikoen. SELL s økonomiske resultat er på kr I tillegg har SELL avsatt kroner som er overskudd fra salgsvirksomheten og bidragsfinansierte prosjekter. I tillegg er det foretatt periodiseringer knyttet til oppdragsvirksomhet med 0,3 millioner kroner. Bevilgningsfinansiert virksomhet Avdelingen har ingen bevilgningsfinansiert virksomhet utover at høgskolen bruker av KDbevilgningen til kjøp av tjenester fra SELL. Dette utgjorde i For å forenkle rapporteringen er disse tatt med som en del av den eksternfinansierte virksomheten. Eksternfinansiert virksomhet Totale driftsinntekter i 2013 er på 23,7 millioner kroner, noe som er 1,2 millioner kroner høyere enn budsjett. Økning i driftsinntekter gjelder aktivitet på prosjekt og er arbeidskapital for Det har vært et mindreforbruk på lønnskostnader i 2013 sammenlignet med budsjett. Merforbruket på andre kostnader, 1,5 millioner kroner, må i hovedsak ses i sammenheng med mindreforbruk på lønn da kjøp av tjenester er budsjettert på lønn og utgiftsført som driftskostnad. Fellesadministrasjonen (FA) Fellesadministrasjonen Regnskap Budsjett Avvik 2012 Inntekter Lønn Andre kostnader Avregninger Resultat FA Tabell 8 Driftsresultat per for FA fordelt på bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet (tall i hele tusen) 5

124 Bevilgningsfinansiert virksomhet Fellesadministrasjonen består av seksjonene i fellesadministrasjonen, bygningsmessig drift, studentvelferd, forskningsutvalg og øvrige budsjettenheter som ikke inngår i fagavdelingene. Totalt har disse budsjettenhetene i fellesadministrasjonen et driftsresultat etter avregninger i 2013 på 1,2 millioner kroner. Driftsinntektene i 2013 utgjør 151,5 millioner kroner og er 3,3 millioner kroner høyere enn budsjett. Hovedårsakene til dette er at HiL på slutten av mottok året en ekstraordinær bevilgning fra KD på 2,5 millioner kroner til utstyr til film- og fjernsynsutdanningene, samt refusjon av SAK-midler. Avviket på lønnskostnader skyldes i hovedsak mindreforbruk på eksamensvakter, sykepengerefusjoner og at pensjonskostnadene ble noe lavere enn budsjettert. Totalt sett er det et mindreforbruk på andre kostnader i forhold til budsjett. Avviket skyldes i hovedsak avsetning på den ekstraordinære bevilgningen fra KD til utstyr til film- og fjernsynsutdanningene, som vil bli brukt i Eksternfinansiert virksomhet Fellesadministrasjonen har ingen eksternfinansiert virksomhet. 6

125 Vedlegg 4 ÅRSBERETNING 2013 Virksomhetens art og hvor den drives Høgskolen i Lillehammer (HiL) har som sitt formål å drive høyere utdanning og forskning og er lokalisert på Storhove i Lillehammer kommune. Høgskolen har ca studenter og ca 350 medarbeidere. HiL har organisert sin faglige virksomhet i fem avdelinger: Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Avdeling for samfunnsvitenskap, Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap, Avdeling for TV-fag og Den norske filmskolen. I tillegg har høgskolen oppdragsenheten Senter for livslang læring (SELL). Mer om høgskolens virksomhet finnes på høgskolens hjemmeside Redegjørelse for årsregnskapet Høgskolen i Lillehammer er underlagt Kunnskapsdepartementet og vår virksomhet er regulert gjennom Lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) med tilhørende forskrifter. Høgskolens virksomhet finansieres hovedsakelig gjennom bevilgninger fra Stortinget, og departementet utøver sin eierfunksjon gjennom blant annet årlige tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Høgskolens regnskaper utarbeides i tråd med gjeldende lover og forskrifter for økonomistyring i staten og revideres av Riksrevisjonen. Høgskolen i Lillehammer hadde en omsetning i 2013 på 370,7 mill kroner. Virksomhetskapitalen utgjør 8,2 mill kroner og høgskolens avsetninger i den bevilgningsfinansierte virksomheten utgjør 21,2 mill kroner. Likviditeten ved årets slutt var 106,3 mill kroner, noe som anses som tilstrekkelig. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2013 er satt opp i tråd med maler og retningslinjer fra Kunnskapsdepartementet, og er avlagt etter reglene i de statlige regnskapsstandardene. Regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Arbeidsmiljø, likestilling og mangfold Høgskolen arbeider systematisk med helse-, miljø- og sikkerhet og er tilsluttet avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). I 2013 var sykefraværet 4,0%. Høgskolen hadde 320 årsverk i 2013, hvorav vel 48 % er kvinner. Blant professor- og førstestillinger er andelen kvinner vel 24 %. Høgskolen er en inkluderende arbeidslivsbedrift og arbeider aktivt for å fremme likestilling, inkludering og mangfold. Ytre miljø Høgskolen forurenser ikke det ytre miljø utover det som normalt følger av utdannings- og forskningsvirksomhet. Lillehammer, den 30. april 2014 Styreleder Bente Ohnstad Styremedlem Peter Arbo Styremedlem Kari Broberg Styremedlem Jan Grund Styremedlem Lasse Heggedal Styremedlem Marit Roland Udnæs Nestleder Jens Uwe Korten Styremedlem Synnøve Brenden Styremedlem Kari Ringi Styremedlem Geir Haugsbakk Styremedlem Tore Maritvold Geir Bergkastet, Høgskoledirektør

126 Møtedato: Saksbehandler: Jens Uwe Korten Arkivreferanse: 19/14: Strategisk studieportefølje ved Avdeling for TV-fag (TVF) 1. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til administrasjonens forslag om en restrukturering av studietilbudene ved TVF. Til styremøte i juni ber styret administrasjonen fremlegge en beslutningssak der de økonomiske og organisatoriske konsekvenser beskrives. 2. Saksframlegg Det vises til styresak 38/13 Utdanningsmelding 2013 forslag til prioritering der vedtak 3 omhandlet studietilbudene ved TVF: Styret forutsetter at TVFs samlede studietilbud er i balanse senest fra 2014 og at avdelingen presenterer innholdet for konseptet Den norske tvskolen på dialogmøte i TVF har arbeidet med en analyse av sine studietilbud. Analysen har avdekket at mangelfull tverrfaglig basiskompetanse, flere viktige nøkkelfunksjoner innen fjernsyn utdannes ikke ved HiL, studentene får ikke undervisning eller øvelse i en rekke viktige TV-format, det er lite synergi og innovasjon i studiene, studentene får lite trening og erfaring i format utenfor og mellom tradisjonell enkamera- og flerkameraproduksjon, det finnes ingen prosjekt mot digitale plattformer og ulike skjermløsninger, studiene mangler en helhetlig overbyggende struktur for innholdsproduksjon og historiefortelling. Det har blitt satt ned en arbeidsgruppe som har utredet behov for en ny innretning av tvstudiene. Avdelingen har ellers vedtatt å arbeide for etablering av Den norske tv-skolen fra studieåret 2015/16. Bakgrunnen for de foreslåtte forandringer er erkjennelsen at TVF gjennom flere år har hatt nedadgående søkertall, noe som er en indikator på at studiene er mindre attraktive enn tidligere. Det er i tillegg en tilspisning av konkurranse fra et større antall andre høgskoleutdanninger. Dekanen ved TVF, Hege Michelsen, beskriver i et notat til administrasjonen situasjonen på følgende måte: Hvis vi ikke iverksetter endringer som foreslått er det stor sannsynlighet for at TV-studiene våre blir utdaterte og mindreverdige som utdanning. De kvalitetene vi har i dagens studier gir ikke rom for videre vekst, og vil ikke gi nok robusthet inn i framtidens medievirkelighet. Det er derfor svært viktig at vi holder god framdrift i utviklingsarbeidet. Målsetting for arbeidet med restrukturering av studietilbudene ved TVF er å styrke kompetanse på innholdsproduksjon og historiefortelling, utdanne flere fagfunksjoner og undervise i flere format, styrke TV-profileringen, etablere flere relevante studietilbud og

127 å gi mer basisundervisning for stadig yngre studenter. I tillegg skal de nye studieprogrammene ved TVF oppfyller HiLs generelle målsettinger for høgskolens utdanningsprogrammer som skal være attraktive og rekruttere tilstrekkelig være forskningsbaserte ha høy internasjonal kvalitet være forankret i robuste fagmiljøer kvalifisere til videre studier i et bachelor-/master-/phd-perspektiv være relevante for et framtidig arbeidsliv forberede studentene på et yrkesliv som i økende grad forutsetter internasjonal kompetanse ha regional relevans ha et livslangt læringsfokus 3. Direktørens vurdering Etter at styret fattet oppfølgingsvedtak i forbindelse med utdanningsmeldingen i juni 2013 har avdelingen arbeidet systematisk med å analysere situasjonen og utviklet en ny retning for studietilbudene ved TVF. Det er viktig at dette utviklingsarbeid ikke bare fortsetter, men også intensiveres, slik at studietilbudene forandres og restruktureres i tråd med de planene som avdelingen presenterer. Det mangler en grundig oversikt over konsekvensene av restruktureringsarbeidet, både økonomisk og personalmessig. Hovedinntrykket er imidlertid at studieporteføljen må forandres. Utdanningene må være attraktive for studentene, faglig framtidsrettede og relevant for tv-bransjen. Det er et stort behov for en faglig omstilling, som vil høyst sannsynlig også ha økonomiske og personalmessige konsekvenser. Den faglige omstilling må synliggjøres enda tydeligere i de nye studieplanene og konsekvensene må analyseres, beregnes og vurderes før styret kan ta stilling til restruktureringen av studietilbudene ved TVF. Fram til styremøte i juni skal det utarbeides det faglige og økonomiske grunnlaget for omstillingsprosessen og en framdriftsplan, som til sammen vil være grunnlaget for styrets beslutning i denne saken. 4. Vedlegg 1. Styresak 38/13 Utdanningsmelding 2013 (tidligere utdelt i møte av 28. mai 2013) Tilgjengelig på eter 2. Dekanens innspill til styresaken

128 Underlag til høgskolestyret april-14 Vedlegg 2. Dekan Hege Michelsen, TVF STRATEGISK STUDIEUTVIKLING TVF Konklusjoner til det videre utviklingsarbeidet Bakgrunn Studiene har gjennom årene truffet TV-bransjens behov for kompetanse og bemanning med stor presisjon. Men fjernsynsproduksjon er i enorme endringer. Ny digital teknologi, nye produksjonsmetoder i flerdelt distribusjon og økt globalisering gir behov for ny kompetanse og større internasjonale perspektiv. TV er blitt et begrep som omhandler programinnhold og historiefortelling på alle typer skjermer, i krysninger på flere plattformer samtidig. Dette påvirker både teknikk, utøvelsen av fagfunksjoner og publikums deltakelse. Det er ikke bare mediebransjen som er i stor endring, men også utdanninger i mediefag. TVF har gjennom flere år hatt nedadgående søkertall, en indikator på at studiene våre er mindre attraktive enn tidligere. Det er en skarp tilspisning av konkurranse fra et stort antall andre skoler. Nettverk, klynger og fusjoner gjør seg sterkt gjeldende, Universitetet i Bergen slår seg sammen med TV2, NRK og Bergens Tidende og danner MedieCity Bergen, og i Oslo har store private mediehøyskoler slått seg sammen og dannet Westerdals Høyskole AS. Det er av største viktighet at studietilbudene våre både er relevante og treffer søkergruppen. På bakgrunn av blant annet disse hovedfaktorene må TVF gjennomgå en større strategisk omlegging. Styrke med dagens studietilbud Nærhet til den profesjonelle TV-bransjen. Stor mengde praktiske øvelser. Fordypninger i fagfunksjoner. Stor tilgang til profesjonelle lærere og veiledere. Stor tilgang til teknisk utstyr og produksjonsrom. Dyktig undervisningspersonell. Svakhet med dagens studietilbud Mangelfull tverrfaglig basiskompetanse. Det er mange viktige nøkkelfunksjoner vi ikke utdanner. Studentene får ikke undervisning eller øvelse i en rekke viktige TV-format. Separate undervisningsplaner gjør det vanskelig å samarbeide på tvers. - lite synergi og innovasjon i studiene - studentene får lite trening og erfaring i format utenfor og mellom tradisjonell enkamera- og flerkameraproduksjon. - dårlig økonomi Ingen prosjekt mot digitale plattformer og ulike skjermløsninger. Mangler helhetlig overbyggende struktur for innholdsproduksjon og historiefortelling.

129 MÅL: Styrke kompetanse på innholdsproduksjon og historiefortelling, utdanne flere fagfunksjoner og undervise i flere format, styrke TV-profileringen, etablere flere relevante studietilbud, mer basisundervisning for stadig yngre søkere. Noen konklusjoner fra arbeidsgruppe-rapport 2013 Ivareta spissingen inn i fagfunksjoner. Grunnleggende historiefortellerkompetanse bør være felles for alle studenter. Ivareta det teoretiske og dannelsesaspektet. Utdanningen må gi modning og refleksjon, og åpne for innovasjon, entreprenørskap og forskning. Flere fellesfag for alle. Nødvendig med basiskunnskap og større bransjeforståelse. Alle studenter må lære håndverket grundig, og tilegne seg kunnskap dyp og grundig forståelse for TV-produksjon, slik at de blir profesjonelle i sine fagfelt. Strukturere studiene i moduler, som strekke seg over begrensede tidsperioder. Revidere ledelsesfagene. Ambisjonene for PPL-studiet må redefineres, slik at studentene blir TV-produsenter og ikke en merkantil støttefunksjon med en viss kjennskap til prosjektlederfaget, som i dag. Fokus på innhold og innholdsproduksjon, ikke detaljene i teknologiutvikling. Skolen bør undervise i anvendt medieteknikk. Dagens studiestruktur Spesialisering fra første dag. Mye samarbeid mellom PPL og Flerkamera, lite og sporadiske samarbeid mellom PPL og DOK. Ingen samarbeid mellom DOK og FLK. Ny studiestruktur - Forslag til ny modell Endringene fra dagens smale spesialiseringsløp til ny struktur med flere fellesfag.