Lovfesting av en norm som sikrer at minst 50 % av bemanningen i bhg. er bhg.lærere

Transkript

1 Innledning dagskurs For en tid tilbake var jeg på et kurs der det ble tegnet et bilde av Utdanningsforbundet som jeg likte godt. Tenk dere en familie med flere søsken hvor de ulike lærergruppene er som søsken i utdanningsløpet. Barnehagelæreren representerer den yngste i flokken, men har flere (eldre) søsken, der den nærmeste i søskenflokken er grunnskolelæreren, mens videregåendelæreren er kanskje den litt fjerne og av og til skumle storebroren. Utvider vi bildet og trekker inn storfamilien møter vi også voksenopplæringen, FAS, UH og ledere på alle nivåer. Søsken spiller en viktig rolle for identitetsdannelsen - og søsken er viktige både i kraft av å være forskjellig fra en selv - og i kraft av å likne på en selv. Men viktigst er kanskje vissheten om et felles opphav - et felles sted å orientere seg ut i fra. Selve kjernen i søskenskapet. Vår felles kjerne er at vi alle er en del av utdanningsløpet. Det er nettopp Utdanningsforbundets styrke at vi organiserer LÆRERE i hele utdanningsløpet -fra bhg. til universitet og høgskole. Det er vår felles kjerne. Så hvorfor tegner jeg opp dette bilde for dere i dag? Jeg vil begynne med å spole tilbake til dagskurset 1. des. Tilbakemeldingene fra dere på dette kurset var ikke spesielt gode. Flere meldte tilbake om at det bl.a. ble brukt for mye tid på den Barnehagepolitiske offensiven, og flere fra skole meldte at dette overhodet ikke burde være tema for skolefolk, - men legges til delt økt hvor bhg. kunne bruke tid på dette alene. Dette var selvfølgelig ikke alle som delte denne oppfatningen, men nok til at jeg vil dvele litt ved dette. Jeg mener at dette viser at vi har en utfordring. Dette handler om fagforeningsbevissthet med grunnpilarene om at samhold gir styrke. Men det handler også om at VI ikke klarte å formidle målsettingen med offensiven på en måte som etterlot seg en forståelse om at her må hele søskenflokken, ja storfamilien, trå til for å lykkes! Jeg skal derfor også i dag bruke noe tid på dette. Overordnet målsetting i offensiven er: Lovfesting av en norm som sikrer at minst 50 % av bemanningen i bhg. er bhg.lærere Offensiven definerer tre delmål: 1. Barnehagen blir anerkjent og behandlet som utdanning 2. Bhg.lærere blir anerkjent og behandlet som andre lærere 3. Barnehagens innhold og bhg.lærernes betydning blir debattert mer i offentligheten LA meg male med litt bred pensel når jeg nå gjentar Hovedbudskap for utdanningsforbundets bhg.pol.offensiv: «Barnas utdanning starter i barnehagen derfor trengs det flere barnehagelærere» En kollega av meg sa forleden: Man kan ikke vedta et engasjement. Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men som tillitsvalgte er vår oppgave å formidle organisasjonens politiske vedtak til våre medlemmer, - selv i saker som ikke treffer en

2 direkte. Det er i slike saker jeg forventer at dere maner fram bildet av søskenflokken og tar ansvar for å etablere forståelse hos deres medlemmer om at dette er viktig. Bare slik kan vi nå våre mål om at også opinion og politikere vil forstå vårt budskap og ta dette på alvor. Her må vi stå sammen skal vi lykkes. Samhold gir styrke. At samhold gir styrke viste en samlet fagbevegelse 28.januar da vi sto sammen i en politisk streik mot regjeringens forslag til endringer i AML. Budskapet vårt er at de foreslåtte endringene vil bety usikkerhet og et mindre inkluderende arbeidsliv. LO, UNIO og YS representerer til sammen 1.5 millioner arbeidstakere. Når disse tre hovedsammenslutningene sammen valgte å gå ut i norgeshistorienes største politiske streik, var det for å vise styrken i fagbevegelsen og viktigheten av å stå sammen når noe truer arbeidstakeres vilkår. Etter vår oppfatning vil de foreslåtte endringene være en brutalisering av arbeidslivet. Vi sto samlet og sa NEI til regjeringens forslag om: 1. Økt bruk av midlertidige ansettelser 2. Lengre arbeidsdager 3. Mer pålagt overtid 4. Søndag som arbeidsdag for flere Vi mener de foreslåtte endringene vil gi skadevirkninger for norsk arbeidsliv og for norske arbeidstakere. Å trekke til gatene var derfor både viktig og kraftfullt,- det skal koste for regjeringen å neglisjere vårt budskap. Jeg vil på vegne av fylkesstyret takke dere for den jobben dere har gjort for å informere og mobilisere til deltagelse, - det var en mektig opplevelse å stå sammen tusenvis av fagforeningsvenner foran Stortinget. Det er ingen tvil om at vi går en spennende vår i møte. De av oss som sysler med tariff, er allerede i gang med opptakten til årets tariffoppgjør. I år er det et mellomoppgjør, - noe som betyr at vi skal forhandle om reguleringer på grunnlønna. Så hvordan ser bildet ut: Ser vi tilbake på tariffoppgjøret 2014,- må vi erkjenne at vi ikke er superfornøyde, spesielt ift. at kravet at om kompensering av etterslep for våre grupper ble avvist. Men ser vi hovedoppgjøret under ett for Oslos del, og tar med justeringsoppgjøret og lokale forhandlinger,- viser dette at vi totalt sett fikk til en relativ god lønnsutvikling for mange av våre medlemmer og god for noen,- og da skynder jeg meg å si at dette ikke gjelder alle medlemmer og heller ikke alle grupper. I tillegg til lønn har et hovedoppgjør mange elementer i spill,- og jeg vil trekke fram at vi i 2014 klarte å redde arbeidstid for barnehage og unngikk en tilsvarende situasjon som fikk i KS når det gjaldt arbeidstid for skoleverket,- ved at vi kom til enighet om å gjennomføre forsøk på arb.tid. for skoleverket. Så vet også jeg VELDIG godt at resultatet i KS etter streiken ble annerledes enn under forhandlingsløpet. Jeg skal ikke si mer om arbeidstid for skoleverket i denne innledningen, selv om dere antagelig sitter og dirrer av spenning og nysgjerrig om hva som skjer. Terje vil si mer om dette litt senere i dag. Men, tilbake til vårens tariffoppgjør: Utgangspunktet for UNIO Oslo kommune er noe annerledes enn i KS. I KS, altså for resten av landet, ble det gjort avtale om fordeling av lønn også for 2015 i oppgjøret i Dette ble ikke gjort i Oslo, noe som medfører at vi har noe mer penger til fordeling. Hvordan tallene vil se ut, er ikke klart ennå. Trolig vil de ikke være klare før i

3 mars- det betyr at jeg kan si lite om hvordan innretningen og volumet på våre krav vil bli. Det vil vi komme tilbake til. Det som imidlertid er klart, er at vi skal fremme offensive, men ansvarlige lønnskrav for våre medlemmer. Men siden vi nå avventer tall, og vi vet at det er noen mørke skyer over norsk økonomi, skal vi ikke skape urealistiske forventinger blant våre medlemmer. Vi må finne en balanse mellom offensive krav og ansvarlige rammer. Rett i etterkant av at vi forhåpentligvis lander i tariffoppgjøret , skal vi avholde Årsmøte i Utdanningsforbundet Oslo. Der skal vi vedta politikk og prioriteringer for den neste årsmøteperioden, og det skal bl.a. velges nytt fylkesstyret. Fylkesstyret er i full gang med dette arbeidet, både praktisk og politisk. Vi bestreber oss på å gjennomføre et årsmøte hvor vi har klart å skape en prosess og at engasjement i forkant, noe som kan hjelpe oss til å skape rom for gode og viktige diskusjoner på årsmøtet. Hovedtyngden vil være på innhold og politikk, mer enn punktum og komma. Vi har sendt ut to årsmøtesaker til høring i klubbene. Det er sak 11.1 Politisk plattform og sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere. Begge dokumentene er førsteutkastet til vedtaksforslag på årsmøtet. Vi ønsker kommentarer og innspill til alle de foreslåtte vedtakspunktene og eventuelle forslag til andre vedtak. Spørsmålene vi stiller er: Er dette i tråd med deres virkelighet, er det noe som bør ut, noe som bør inn. Fristen for innspill i denne runden er jeg håper at dere legger opp til gode runder i klubbene om dette. På er årsmøte er det naturlig at vi også behandler Landsmøtesaker. På dagskurset 1.desember innledet Hege Valås fra sentralstyret noe om dette, både når det gjelder struktur og innhold. Jeg har forståelse for at noen kan synes at landsmøtet (LM) oppleves fjernt og langt fra egen arbeidshverdag. Men dersom man også sier at LM ikke er viktig, er jeg dypt uenig. LM er Utdanningsforbundets høysete organ, det er her vår politikk vedtas. Vedtakene som fattes her, er det vi som organisasjon mener vil gi den beste barnehage og skole, det er her vi viser hva som skal til for at barn, elever og studenter skal få en best mulig utdanning, og det er her vi sier hvilke rammefaktorer som må være på plass for å få dette til. Samtidig er det her bl.a. sentralstyret og ledelse finner sitt mandat og argumentasjon for sitt påvirkningsarbeid i møte med politikere og andre. - DET ER KLART DETTE ER VIKTIG. LM-vedtakene er styrende for hele organisasjonen, også for Oslo. Det er derfor helt naturlig at vårt årsmøte behandler LM- saker, slik at LM-delegasjonen, som skal på LM, kan ta med seg innspill inn i diskusjonene der. Jeg vil trekke fram tre saker som vi vet kommer på LM. 1. Profesjonsetisk råd 2. Faglige karriereveier 3. Lønns- og arbeidsvilkår For å starte med profesjonsetisk råd

4 Det var Landsmøtet i 2012 som ba sentralstyret om å legge fram en sak om profesjonsetisk råd på landsmøtet i Landsmøtet vedtok også at mandat og sammensetning av et slikt råd skulle utredes for å gi organisasjonen et solid grunnlag for diskusjoner. Et av argumentene for å vurdere om man skal etablere et slikt råd, var at dette skulle være et av flere tiltak som samlet kunne understøtte og styrke profesjonenes etikk- kompetanse generelt og arbeidet med profesjonsetikk spesielt. Et råd skulle ha som overordnet mål og bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsestiske utfordringer og verdispørsmål i utdanningssektoren i det offentlige rom. I landsmøtedokumentet het det bl.a.: Et profesjonsetisk råd kan sende viktige signaler til omverdenen om at vi mener alvor når vi påtar oss ansvaret for å videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Rådet vil kunne bli en ny stemme i offentligheten som kan uttale seg prinsipielt når saker av etisk karakter dukker opp. Det bør også selv få sette agenda, uten å bli beskyldt for å ha andre motiver enn nettopp å løfte fram etiske perspektiver på oppdraget barnehagen og skolen er gitt. Rådet kan på denne måten opptre som «et positivt gnagsår», også overfor Utdanningsforbundet.» (Utdanningsforbundet 2012) Så er spørsmålet organisasjonen må ta stilling til, om vi ønsker et slikt råd og ikke minst- Hva kan og bør være rådets mandat? Hva kan og bør være rådets sammensetning? Når det gjelder faglige karriereveier Det var landsmøtet i 2012 som vedtok at Utdanningsforbundet skulle arbeide for å definere og bidra til å utvikle faglige karriereveier for lærere i barnehage og skole. Siden da har saken vært oppe både i representantskapet og sentralstyret. Hele organisasjonen skal med Sentralstyret vedtok i desember mål for Utdanningsforbundets arbeid med faglige karriereveier, samt hvilke overordnede prinsipper som skal gjelde for karriereveiene. Mål for lærerprofesjonens faglige karriereveier: Faglige karriereveier skal gi lærere som arbeider direkte med barnehagebarn og elever muligheten til å spesialisere seg gjennom en formalisert kobling av erfaringsbasert og formell kompetanse. Gjennom systematisk samarbeid og økt erfaringsdeling skal dette stimulere til vekst og utvikling, både for den enkelte og for profesjonen. På denne måten vil faglige karriereveier bidra til å: fremme kvalitet i utdanningen fremme samarbeid og erfaringsdeling blant lærere beholde og rekruttere lærere til barnehage og skole styrke lærerprofesjonens faglige autonomi og status Dette skal være utgangspunkt for det videre arbeidet, og man skal involvere hele organisasjonen til en bred og åpen debatt. Det legges opp til en grundig prosess i organisasjonen, og vi kommer tilbake med flere detaljer om hvordan dette blir senere. Til sist: Lønns og arbeidsvilkår LM i 2012 vedtok at man skulle ha lønns og arbeidsvilkår som egen sak på LM i Det er naturlig at den evalueringen som man har gjennomført etter de siste tariffoppgjørene, og ikke minst evalueringen av den situasjonen man hadde i KS denne våren, legges til grunn for denne saken. Samtidig er det sannsynlig at når det gjelder lønnspolitikk, vil vår holdning til lokal lønnsdannelse bli et stort og hett tema inn i denne saken. Her er det fristende å åpne debatten, det skal vi ikke, men jeg kan forsikre dere om at vi SKAL ta debatten og legge opp til gode prosesser for deltagelse.

5 Jeg skal nærme meg en avslutning, vel vitende om at jeg kun har berørt noen viktige saker. Jeg kunne nevnt flere, ikke minst kunne jeg snakket om kommunevalget 2015 og det viktige arbeidet vi har opp mot politikere og opinion for å synliggjøre vår politikk. Jeg nøyer meg med å si: Vi er allerede i gang. Fylkesstyret og kontaktforum- /lederrådsseminar har allerede hatt dette på agendaen, vi har sendt innspill til alle partiene i forkant av programkomiteenes møter og vi vil selvfølgelig også her trekke dere inn i påvirkningsarbeidet. Dessuten vil vi på årsmøtet ha VALG 2015 som sak, hvor byrådslederne fra H og AP skal debattere utdanningspolitikk. Mer om dette kommer, men ikke i dag. Så, kjære tillitsvalgte, som dere forstår blir 2015 et innholdsrikt og spennende år hvor alle ledd i organisasjonen får en viktig rolle og et ansvar. Dagskurs, medlemsmøter, årsmøter på bydel og andre arenaer må tas i bruk for å involvere flest mulig av våre medlemmer i diskusjonene. Jeg ønsker oss alle lykke til!