Årsmøte mai 2012

Transkript

1 Årsmøte mai 2012 Sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Fylkesstyret legger frem følgende dokument: Innen fristen, 15. april var det meldt inn flere saker fra lokallagene. I det følgende presenterer vi sakene som har kommet inn, og hvordan vi har tenkt å behandle disse. Etter vedtektene skal fylkesstyret vurdere innkomne saker og innstille til om saken skal settes opp som egen sak, om saksforslaget er ivaretatt gjennom de allerede oppsatte sakene, eller om saken avvises fra fylkesstyret. Dersom saken avvises, og det angjeldende lokallag ikke er fornøyd med begrunnelse eller videre saksgang, kan lokallaget fremme saken på nytt under konstituering og saksliste. For at saken skal bli satt opp kreves 2/3 flertall. Fylkesstyret skal legge frem en egen innstilling til vedtak i alle saker. 1. Forslag til endring av vedtektene Det har kommet inn forslag om endringer i vedtektene fra: Utdanningsforbundet Rendalen, Utdanningsforbundet Åsnes, Utdanningsforbundet Løten, Utdanningsforbundet Engerdal og Utdanningsforbundet Hamar: 1) Kvotering I 15.1 er ordlyden som følger: «Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50% i alle valgte organisasjonsledd. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg.» Kort historikk: Reguleringen for kvotering av kvinner til styreverv, ble vedtatt av Stortinget i Det var litt ulikhet i forhold til når loven trådte i kraft, men for statlige selskaper gjaldt 1. januar Lovteksten sa at hvert av kjønnene skal være representert med minst 40 prosent i styrene. Da loven ble vedtatt, var kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene syv prosent. Denne andelen er nå økt til 45 prosent (1.januar 2008). Andre reguleringer er Lov om likestilling mellom kjønnene, som setter krav om minimum 40 prosent representasjon av begge kjønn i offentlige styrer, råd og utvalg, jf. 21. De politiske partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, har innført selvpålagt kvotering ved nominasjon til valglistene. I vår fagforenings vedtekter står det altså at det skal være en kvinneandel på minst 50 prosent, mens likestillingsloven legger opp til at det skal være minst 40 prosent Årsmøte 2012 sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Side 1

2 representasjon av begge kjønn. I fagforbundets vedtekter 5 Likestilling står det: Ved valg og oppnevninger skal minst 40 % av hvert kjønn være representert der dette er mulig. Spørsmålet var oppe til debatt på Landsmøtet 2009 på Lillehammer, men forslag om å endre denne paragrafen oppnådde ikke tilstrekkelig flertall. Under debatten kom det fram at mange mener denne paragrafen er moden for endring, og flere fylkeslag gav beskjed om at saken vil bli foreslått reist på nytt på kommende landsmøte. Utdanningsforbundet ønsker å være, og skal være en profesjonsfagforening. Vi stiller da spørsmål ved om kvoteringsregelen i eget forbund, hvor det ene kjønnet favoriseres, er forenlig med dette? Vi mener Utdanningsforbundet må følge med i tiden og fatte et vedtak som er i tråd med likestillingsloven, og foreslår derfor at saken tas opp til debatt på fylkesårsmøtet Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet skal ved valg og oppnevning av styrer, representantskap, råd og utvalg forholde seg til Likestillingslovens 21: Likestillingsloven 21. (Representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v.) Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2. Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. 5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. Det kan gjøres unntak fra reglene i første ledd når det foreligger særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene. 2) Medlemsgrupper : «Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre en av følgende medlemsgrupper: barnehage, grunnskole, videregående opplæring / fagskole, høgskole og universitet og faglig og administrativt støttesystem» Kort historikk: Inntil Landsmøte 2009 var medlemmene inndelt i seksjoner med eget seksjonsstyre, herunder også egen seksjon for skoleledere. Øvrige ledere var medlemmer av respektive seksjoner, slik at f.eks. styrere i barnehager tilhørte seksjon barnehage. Det var flere årsaker til at Landsmøte 2009 vedtok å endre medlemstilhørighet, men for ledernivå var muligens følgende punkter av særlig betydning: denne ordningen favoriserte skolelederne man ønsket å oppnå likeverdighet for alle ledere uansett medlemsgruppetilhørighet man ønsket i sterkere grad å legge til rette for treffpunkt der henholdsvis ledernes- og øvrige medlemmers synspunkter kunne brytes. Klubbmøter var tenkt å imøtekomme dette behovet Årsmøte 2012 sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Side 2

3 Erfaringen så langt er at mange opplever at dette i for liten grad er blitt tilfelle, og stadig flere skoleledere signaliserer at man opplever mindre ivaretakelse nå enn før landsmøtevedtaket. Styrere, som gruppe, er ikke like tydelige i denne vurderingen, noe som kan forklares med at styrerne alltid har tilhørt egen medlemsgruppe. Det foreligger ikke per i dag særlig dokumentasjon på hvorvidt rektorenes oppfatning er i samsvar med virkeligheten, men vi registrerer at ledernivå i Utdanningsforbundet har reist problemstillingen. Vi mener at problemstillingen må tas på alvor, og foreslår at fylkesårsmøtet diskuterer ledernes plass i organisasjonen. Fylkesårsmøtet bør også få anledning til å vurdere ev. forslag om opprettelse av egen medlemsgruppe for ledere. 3) 58 Årsmøtets oppgaver 58.4: «Årsmøtet kan med 2/3 flertall vedta å behandle saker som ikke er satt opp på sakslista. Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall.» I Vedtekter for Utdanningsforbundet omhandler 57 Årsmøte i lokallag slår fast at alle medlemmer av lokallaget kan møte på årsmøtet med tale- og stemmerett. I 57.4 heter det at årsmøtet skal kunngjøres innen 15. februar (15. januar i år med fylkesårsmøte), og kunngjøringen skal inneholde frist for å melde saker som ønskes tatt opp på årsmøtet. To uker før årsmøtet skal endelig saksliste og dokumenter og forslag til vedtak i saker som skal behandles på årsmøtet, sendes klubber og medlemmer. Vi er av den oppfatning at 57 i tilstrekkelig grad ivaretar muligheten til å foreslå saker til lokallagenes årsmøter, og bidra til at både enkelt-medlemmer og klubber kan engasjere seg i ulike saker. Vi er imidlertid skeptiske til at vedtektene åpner opp for «benkeforslag», selv om dette krever 2/3 flertall. Oppmøte på årsmøter varierer fra år til år, og fra lokallag til lokallag. Det er ingen umulighet at særinteresser skal kunne dominere et årsmøte, og at vedtak blir deretter åpner opp for at «kupping av årsmøte» kan skje. Vi vil derfor foreslå at fylkesårsmøte debatterer 58.4, i den hensikt å oppnå flertall for å få fjernet nevnte paragraf fra vedtektene. Styrets innstilling til vedtak: Saken oversendes til behandling på Fylkesårsmøtet Fylkesstyret mener at saken belyses i sak 9 - Organisasjon og vedtekter, og settes derfor ikke opp som egen sak fra lokallagene. Lokallagene kan komme med sine innspill og forslag under sak 9. Vi henviser derfor til fylkesstyrets saksdokument og fylkesstyrets forslag til vedtak. Årsmøte 2012 sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Side 3

4 2. Åpent internett i skoletiden Sak meldt fra Utdanningsforbundet Elverum: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Elverum ble kjent med at det i videregående skole er en praksis med at internett alltid skal være åpent og tilgjengelig. Dette byr på en rekke utfordringer i undervisningen, og i ytterste konsekvens mulighet for juksing på prøver. Utdanningsforbundet Elverum ønsker derfor at årsmøtet i Utdanningsforbundet Hedmark vedtar følgende uttalelse som sendes lokale medier og ansvarlige i Hedmark Fylkeskommune: ÅPENT INTERNETT I SKOLETIDA Fylkeskommunens avgjørelse om at internett skal være tilgjengelig hele tiden for alle elever, oppleves av lærere og mange elever som en ulempe i mange sammenhenger. Dette byr på en rekke utfordringer i undervisningen, og i ytterste konsekvens mulighet for juksing på prøver. Er det politikerne eller er det IKT-systemet som er årsaken til at vi har det slik? Situasjonen er uholdbar, men ikke umulig å løse. Teknologien gir anledning til at den enkelte lærer styrer elevenes/klassens tilgang. Denne muligheten har lærerne i Akershus og Sør- Trøndelag hatt i flere år, og flere fylkeskommuner vurderer å komme etter. Det bør også Hedmark vurdere.. Skolene må velge IT-løsninger som muliggjør å stenge internett i de situasjonene lærerne vurderer det som hensiktsmessig for undervisningen. Forslag til vedtak fra Utdanningsforbundet Elverum: Utdanningsforbundet Hedmark vedtar ovenstående uttalelse som sendes lokale medier og ansvarlige i Hedmark Fylkeskommune. Utdanningsforbundet Hedmark har hatt diskusjoner om dette temaet på flere samlinger og kurs, både for tillitsvalgte på grunnskolenivå og i videregående opplæring. Det er ulike meninger om dette. Fylkesstyret mener at det er en viktig pedagogisk og organisatorisk diskusjon, men at tematikken hører hjemme i saken om Utdannings-Hedmark og henviser til behandlingen av denne saken. 3. Flere menn i barnehagene Følgende sak er reist fra Utdanningsforbundet Ringsaker: Utdanningsforbundet Ringsaker fremmer forslag om et punkt til fylkeslagets handlingsplan: Utdanningsforbundet Hedmark må arbeide for å sette fokus på å rekruttere flere menn til arbeid i barnehager. Fylkesstyret mener at temaet ivaretas under saken Utdannings-Hedmark, der det skal utarbeides retningslinjer. Et nytt fylkesstyre skal i etterkant utarbeide en handlingsplan på bakgrunn av retningslinjene. Vi ber Utdanningsforbundet Ringsaker ta med seg forslaget inn i behandlingen av Utdannings-Hedmark og setter ikke dette opp som egen sak. Årsmøte 2012 sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Side 4

5 4. Evaluering av 40 % (nå 45 %)-regelen Utdanningsforbundet Ringsaker har sendt inn følgende sak: Utdanningsforbundet Ringsaker ber Årsmøtet Hedmark om å fremme sak til Landsmøtet om at 40 % regelen må evalueres ved at lokallags og fylkeslagsnivået bidrar med sine erfaringer: Hvorvidt bidrar denne ordningen til forutsigbarheter for lokal- og fylkeslag? Ressursbruk knyttet til regel-ordningen (beregning, oppfølging gjennom året og prosess rundt fordeling av overskuddsmidlene). Hvordan er overskuddsmidlene brukt utfordringer, erfaringer, måloppnåelse sett i forhold til intensjonen. Eventuelle sårbarheter rundt ordningen. Vi kommer tilbake med mer utfyllende tekst i sak om 40 % regelen. Fylkesstyret støtter Utdanningsforbundet Ringsaker i at det bør gjennomføres en grundig evaluering av 40 %-regelen i organisasjonen. Regelen ble vedtatt av representantskapet i 2004 og har ikke vært evaluert skikkelig etter dette. Hensikten med å etablere denne ordningen var at lokal- og fylkeslag ikke skulle sitte med unødvendig mye egenkapital. Konsekvensen ble at dersom et lokallag/fylkeslag sitter med en egenkapital som overskyter 40 % av kontingentmidlene pr år, må det overskytende betales inn til det overordnede nivå. Pengene skal deretter benyttes på det nivået som har avgitt midler, i samråd med lokallagene/fylkeslagene. Mange lokallag og noen fylkeslag hadde mange "penger på bok" før ordningen ble etablert. Representantskapet ønsket at midlene skulle brukes til medlemsaktivitet. I representantskapet i 2011 ble det gjort en justering, slik at lokallagene nå kan beholde 45 % av kontingentmidlene som egenkapital ved årsskiftet. Fylkesstyret mener at dette er en sak for representantskapet og ikke en landsmøtesak. Landsmøtet vedtar fordelingen mellom nivåene, og hvilke elementer av vår virksomhet som skal komme til fratrekk før kontingentmidlene deles ut. Landsmøtet vedtar også frikjøpstrappa og endringer i kontingentsatser for våre medlemmer, mens representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling mellom nivåene. Dette er beskrevet i vedtektene: 20 KONTINGENT 20.1 Landsmøtet fastsetter kontingent-satser for landsmøteperioden, jf Landsmøtet vedtar prosentvis fordeling av kontingenten til fondsoppbygging og mellom organisasjonsnivåene, jf : 29 LANDSMØTETS OPPGAVER Økonomiske rammer for kommende landsmøteperiode, som omfatter: Fastsetting av medlemskontingent Prosentvis fordeling 1 av kontingentmidler mellom sentralt nivå, fylkesnivå (inkludert Oslo), lokallags-nivå (inkludert klubbnivå) og fond. 1 Forut for fordelingen kan landsmøtet foreta avsetning til dekning av IKT-kostnader som er felles for sentralplan og fylkesplan, og internasjonalt prosjektarbeid. Årsmøte 2012 sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Side 5

6 20.3 Representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling av kontingent innenfor organisasjonsnivåene, jf REPRESENTANTSKAPETS OPPGAVER fastsette kriterier for fordeling av midler innenfor organisasjonsnivåene fastsette prinsipper og rammer for lønns- og kompensasjonsordninger for medlemmer av sentralstyret og fylkesstyrene Representantskapet har anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig All kontingent skal kreves inn av organisasjonen sentralt. Dersom saken meldes for landsmøtet, antar vi at den blir avvist på bakgrunn av vedtektenes fordeling av ansvar mellom landsmøtet og representantskapet. Fylkesstyret melder derfor saken om evaluering av denne regelen til første møte i representantskapet til høsten. Det var representantskapet som i sin tid vedtok dette, og som må få saken til behandling. Vi vil holde lokallagene oppdatert på framdriften i saken. Vi vil i tillegg involvere de andre fylkeslagene i dette arbeidet. Fylkesstyrets forslag til vedtak: Sakene fra lokallagene vedtas i tråd med fylkesstyrets forslag om videre behandling av sakene. Årsmøte 2012 sak 13 Saker innmeldt fra lokallagene Side 6