KONTINGENTORDNINGER OG RESSURSFORDELING

Transkript

1 LM-SAK 4.1/15 KONTINGENTORDNINGER OG RESSURSFORDELING Sentralstyrets innstilling til vedtak: Kontingentordninger Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder. Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praktisering av regelen om fritaksordningen. Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 94 per måned. Det gjelder: medlemmer i ulønnet permisjon arbeidsledige medlemmer andre som står uten ordinært arbeid medlemmer som får sine ytelser utbetalt av NAV Yrkesaktive medlemmer som enten arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder eller ved norske skoler i utlandet, betaler også minstekontingent. Disse medlemmene kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver Medlemmer utenfor yrkeslivet Studentmedlemmer har gratis medlemskap. Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. LM-sak 4.1/15 versjon september

2 Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 43 per måned i Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp i forutgående år Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden Med henvisning til 20.4 i Utdanningsforbundets vedtekter gir landsmøtet sentralstyret fullmakt til å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av økt kontingenttrekk skal disponeres for å dekke det oppståtte behov Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan Kontingentmidlene fordeles i landsmøteperioden etter følgende prinsipper: 1. Det gjøres et fradrag før fordeling av kontingentmidlene på 0,9 % av brutto kontingentinntekter for å finansiere en forsøksordning med avsetning av midler til forskning og utvikling. Formålet er å fremme praksisnær forskningsbasert kunnskap og sterkere involvering av profesjonen i forsknings- og utviklingsarbeid. 2. Resterende midler fordeles slik: Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs): 25,3 % Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs): 26,0 % Lokalplan opprettholdelse av nivå på frikjøp: 1,4 % Sentralplan: 41,3 % Konfliktfondet: 6,0 % Den ekstra tildelingen til lokalplanet på 1,4 % skal gå til å dekke ekstra kostnader som følge av at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i Statens pensjonskasse (SPK) for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra Dersom dette vedtaket blir omgjort gis representantskapet fullmakt til å fordele ekstratildelingen på annen måte mellom organisasjonsleddene. Lokallagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 30 % av årets kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til årsmøte, dersom dette ikke er årlig, periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Fri egenkapital inntil kroner, med tillegg av eventuelle anleggsmidler, berøres ikke av begrensningsordningen. Overskytende midler ved årsslutt overføres fylkeslaget, som etter vurdering tilbakefører midlene til formål i lokallagene, eller disponerer dem til lokallagsaktiviteter i fylkeslagets regi. Endringen trer i kraft og gjelder til og med årsavslutningen LM-sak 4.1/15 versjon september

3 Representantskapet gis fullmakt til å beslutte lokallagenes egenkapitalbegrensning for de resterende årene av landsmøteperioden. Det legges til rette for at fylkeslagene overtar oppgaven med å håndtere utbetalinger og innbetalinger for lokallagene fra Modellen for dette legges fram for representantskapet. Lokallagenes driftsmiddelrammer bestemmes som før av representantskapets fordelingsmodell. Lokallagene bestemmer som før hvordan driftsmiddelrammen benyttes. Fylkeslagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 20 % av årets kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til neste årsmøte periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Endringen trer i kraft Overskytende midler per , samt tidligere innbetalte midler fra fylkesplan, reserveres for å dekke kostnader for å opprettholde nivået på frikjøp i lokallag og klubb, etter at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i SPK for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra Midler utover dette overføres Utdanningsforbundets fond. Representantskapet tar stilling til disponering av midler fra ordningen for seinere regnskapsår. Saksutredning: 1. Kontingentordninger 1.1 Kontingentsats yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Den ordinære kontingentsatsen i Utdanningsforbundet ble satt til 1,35 % ved stiftelsen i 2002 og har siden vært uforandret. Sentralstyret foreslår at kontingenttrekksatsen holdes uendret også i kommende landsmøteperiode, se nærmere under «Ressursfordeling». Maksimums- og minimumskontingentsordningen foreslås i hovedsak videreført. Minstekontingenten inflasjonsreguleres til kr 94 per måned. Beløpet står uendret i landsmøteperioden Det foreslås at kontingentsatsen for medlemmer ved norske skoler i utlandet reduseres fra kr 170 til kr 94, som er minstekontingentsatsen. Dette har bakgrunn i at vi ikke kan gi bistand i arbeidsrettslige forhold til disse medlemmene. Norske skoler i utlandet er underlagt vertslandets lovverk. 1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet Kontingentordningene for studentmedlemsskap er foreslått uendret. Det foreslås en språklig forenkling i vedtaket om kontingentsats for fulltids alders- og uførepensjonister, som ikke innebærer noen realitetsendring. Satsen reguleres i takt med endringene i grunnbeløpet det forutgående året og vil for 2016 være kr 43 per måned. LM-sak 4.1/15 versjon september

4 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden Utdanningsforbundets vedtekter 20.4 gir sentralstyret anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig. Det foreslås at landsmøtet presiserer at ekstrakontingent skal skrives ut for et avgrenset tidsrom. Ekstrakontingent vil normalt kun være aktuelt for å bygge opp igjen konfliktfondet etter en konflikt, men formuleringen i forslaget til vedtak åpner også for at sentralstyret kan skrive ut ekstrakontingent til dekning av annet formål hvis det har oppstått et helt ekstraordinært og viktig økonomisk behov. Formuleringen innebærer at ekstrakontingent i praksis skal innkreves i form av økt månedlig kontingenttrekk (og ikke som engangsinnbetaling). 3. Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan Generelt Basert på utviklingen i medlemstall de siste årene er det usikkert om vi kan legge til grunn noen særlig volumvekst i inntektene i kommende landsmøteperiode. Selv om medlemsveksten i flere år har vært betydelig, har økningen i fullt betalende medlemmer vært minimal. Hvis vi legger til grunn prognose for medlemstall per , har den totale medlemsveksten fra til utgangen av 2015 vært 8,3 %, mens veksten i fullt betalende medlemmer for samme periode kun har vært 0,8 %. I fordelingen av ressurser mellom nivåene må vi derfor i all hovedsak ta utgangspunkt i den totalressursen vi har i dag. Nye aktiviteter og satsinger må i prinsippet finansieres gjennom besparelser på andre poster, eller gjennom lavere årsoverskudd. Både sentralstyret og fylkesårsmøtene har behandlet saker som gjelder prioriteringer for kommende landsmøteperiode, bl.a. styrking av fondet, finansiering av forsknings- og utviklingsmidler, og saker som gjelder styrking av lokalnivå, klubber og fylkeslagsøkonomi. Forslaget til ressursfordeling i ny landsmøteperiode tar i første omgang utgangspunkt i den gjeldende ramme og fordelingen for Sentralstyret foreslår å finansiere tre områder gjennom et spleiselag, der organisasjonsnivåene bidrar med forholdsvis lik belastning, dvs. at reduksjonen i rammene er prosentvis den samme for de tre nivåene. De tre områdene utgjøres av to satsingsområder og et tiltak for å opprettholde aktivitetsnivået i lokallag og klubber: 1. Satsing på finansiering av forsknings- og utviklingsmidler med totalt 25 mill. kroner i 4- årsperioden. Dette er foreslått som et fradrag før fordeling, med 0,9 % av brutto kontingentinntekter. Satsingen ligger som innsatsområde i egen sak under LM-sak 6.1/15 Kvalitet og profesjonsutvikling, og disponeringen i ressursfordelingen forutsetter at landsmøtet slutter seg til denne. 2. Satsing på økt avsetning til konfliktfondet, med en økning fra 4 % til 6 % av kontingentfordelingsgrunnlaget, som utgjøres av brutto kontingentinntekt fratrukket avsetning til forsknings- og utviklingsmidler. 3. Opprettholdelse av nivået på frikjøp i lokallag og klubb. LM-sak 4.1/15 versjon september

5 Ved utarbeidelsen av forslaget er det gjort en helhetsvurdering av hvor mye de operative nivåene kan tåle av reduserte driftsrammer for å finansiere prioriterte satsinger. Lokalplan, fylkesplan og sentralplan har et aktivitetsnivå som medfører kostnadsforpliktelser og behov for forutsigbarhet. Det er et stort innslag av mer eller mindre faste kostnader, herunder lønnskostnader, frikjøp og kontordrift, som krever rimelig stabile økonomiske rammer. Samtidig er det blant annet behov for å bygge opp konfliktfondet etter at organisasjonen har vært i konflikt ved de fire siste hovedoppgjørene Forslaget til ressursfordeling for er vist under, med sammenlikningstall for For å få en reell sammenlikning, er alle kontingentinntektstall vist i 2015-kroner: Ressursfordeling (2015-prisnivå) Ressursfordeling Ressursfordeling Prosent Budsjett 2015 NOK 000 Prosent NOK 000 Endring fra 2015-situasj. Endring (%) Brutto kontingentinntekt Fradrag før fordeling forsøksordning 0,9 % forsknings- og utviklingsmidler Kontingent fordelingsgrunnlag 100,0 % Fylkesnivå (med Oslos fordelingsressurs) 26,2 % ,3 % ,4 % Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos 27,0 % ,0 % ,4 % lokallagsressurs) Lokalplan opprettholdelse av nivå på 1,4 % frikjøp Sentralplan 42,8 % ,3 % ,4 % Konfliktfondet 4,0 % ,0 % ,7 % Som det framgår av tabellen, vil den foreslåtte ressursfordelingen for 4-årsperioden ha som konsekvens at de operative nivåene (lokalplan, fylkesplan og sentralplan) får en reduksjon i sine rammer på 4,4 %. Dette er etter sentralstyrets vurdering et nødvendig og gjennomførbart tiltak for organisasjonen, men vil trolig kreve sterkere prioritering av aktivitet og noe omstilling. Enkelte fylkes- og lokallag har dårlig økonomi, mens andre har svært god økonomi. Det er ikke sikkert at kontingentfordelingsmodellene reflekterer godt nok kostnadsbildet, og det er derfor et arbeid i gang med å utrede prinsippene for fordeling av kontingentmidler på fylkes- og lokalplan Lokallagenes adgang til å opparbeide egenkapital foreslås redusert til 30 % for årsoppgjørene og Høyt egenkapitalnivå er ikke hensiktsmessig og binder midler som kunne vært brukt til økt organisasjonsaktivitet på lokalplan. Overskytende midler overføres fylkeslaget, som etter en helhetlig vurdering tilbakefører midler til formål i lokallagene, eller disponerer dem til lokallagsaktiviteter i fylkeslagets regi Det er også foreslått at fylkeslagene overtar oppgaven med å håndtere utbetalinger og innbetalinger for lokallagene fra Modellen for dette legges fram for representantskapet. Lokallagenes driftsmiddelrammer bestemmes som før av representantskapets fordelingsmodell. Lokallagene bestemmer som før hvordan driftsmiddelrammen benyttes. Oppgaveendringen vil blant annet bidra til å effektivisere pengestrømmene i organisasjonen, og redusere behovet for ekstra likviditet i det enkelte lag til å kunne håndtere større utbetalinger. Det vil også være en mer rasjonell måte å organisere oppgavene på i organisasjonen, og frigjøre tid på lokalplan til å drive fagforeningsvirksomhet. LM-sak 4.1/15 versjon september

6 I tillegg er det foreslått å redusere fylkeslagenes adgang til å opparbeide egenkapital til 20 % fra Eventuelle overskytende midler i 2015 reserveres for å dekke ekstra kostnader for å opprettholde nivået på frikjøp i lokallag og klubb som følge av at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i SPK for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet. Dette utgjør en årlig ekstrakostnad på over 10 mill. kroner, som det er behov for å dekke opp for allerede i 2015-regnskapet. Midler ut over dette tilføres konfliktfondet. Representantskapet tar stilling til disponering av midler fra ordningen for seinere regnskapsår. 4. Vurdering av den økonomiske situasjonen Fylkesplan Situasjonen i fylkeslagene per er, med et par unntak, god. Det er to fylkeslag som utmerker seg med noe lav egenkapital. De øvrige ligger langt høyere i egenkapital målt i prosent av årets kontingentinntekt. I gjennomsnitt for fylkesnivået er denne prosenten 35 %. De langt fleste fylkeslag gikk med overskudd i Resultat- og egenkapitalsituasjonen bekrefter at nivået vil tåle godt å bidra i det foreslåtte spleiselaget, men at det kan være behov for å se på prinsippene for fordeling av ressurser mellom fylkeslagene. Adgangen til å opparbeide egenkapital er foreslått endret til 20 % av årets kontingentinntekter. Bakgrunnen er først og fremst at sentralplan står likviditetsmessig ansvarlig for det aller meste av fylkeslagenes utbetalinger (ca. 65 %), inkludert reisekostnader, lønnskostnader og en stor andel av frikjøpskostnadene. Det er derfor begrenset behov for oppspart likviditet for å dekke større utbetalinger. Mange fylkeslag har ekstra kostnader knyttet til fylkesårsmøtene, men alle forventede kostnader knyttet til årsmøtene kan periodiseres jevnt over regnskapsårene og avsettes til intern bunden egenkapital, og berøres dermed ikke av egenkapitalbegrensningen. Eventuelle anleggsmidler skjermes også. For øvrig er det utgifter til tillitsvalgtopplæring som til tider kan gi likviditetsmessige utfordringer. Dette kan avhjelpes ved endringer i tidspunkt for utbetaling av OU-midler fra sentralleddet. Per lå det over 60 mill. kroner i fri egenkapital i fylkeslagene. Den foreslåtte egenkapital begrensningen vil utgjøre vel 27 mill. kroner, dersom man legger 2014-tallene til grunn. Det vil trolig bli mindre endringer fram mot Det er foreslått at fylkeslagene overtar oppgaven med å håndtere utbetalinger og innbetalinger for lokallagene fra I saksutredningen som blir lagt fram for representantskapet, må man utrede konsekvensene for rutiner og arbeidsomfang i fylkeslagene. Lokalplan Lokallagene har over tid opplevd en økning i arbeidsmengden. Økonomiressursen for lokalplan utgjør 27 % av totale kontingentinntekter i inneværende landsmøteperiode, tilsvarende 195 mill. kroner i Ressursen består av kostnad for felles frikjøpsordninger for lokallag og klubb (som administreres sentralt), og driftsmidler som forvaltes lokalt. Frikjøp av tillitsvalgte er en svært viktig innsatsfaktor i lokallagene. Representantskapet har fastsatt felles rammer for frikjøp i lokallag og klubber i form av en trappeordning som varierer med medlemstall. Totalt regner vi med at frikjøp i lokallagene i trappeordningen i 2015 utgjør 96 mill. kroner. Ordningen med frikjøp i store klubber (fra og med 47 medlemmer) koster i dag om lag 9 mill. LM-sak 4.1/15 versjon september

7 kroner. Øvrige driftsmidler utgjør om lag 90 mill. kroner i Mange lokallag finansierer også frikjøp over egne driftsmidler. Med fjerning av retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i SPK for frikjøpte tillitsvalgte, blir den totale kostnaden for frikjøp om lag 10 mill. kroner høyere. Det er i forslaget til ressursfordeling foreslått at lokallagene kompenseres for de økte kostnadene. For 2015 er det foreslått at ekstrakostnaden kompenseres gjennom midler fra egenkapitalbegrensningen på fylkesnivå. Det er foreslått at lokallagene bidrar til omprioriteringene i ressursfordelingen på lik linje med fylkesplan og sentralplan. Dette betyr for alle plan en reduksjon i rammene på 4,4 %. Egenkapitalsituasjonen i lokallagene er gjennomgående svært god. Regnskapstall fra det felles regnskapssystemet viser at over 70 % av lokallagene gjennomgående har egenkapital over 30 % av årets kontingentinntekter, og mer enn 55 % av lokallagene har egenkapital over 40 %. Denne økonomiske situasjonen har vist seg stabil over flere år. Den foreslåtte egenkapitalbegrensningen kan bl.a. gi muligheter for å tilføre lokallag med dårlig økonomi ekstra midler etter vurdering fra fylkeslaget. Det er usikkert hvilket omfang kommunereformen, med målsetting om færre og større kommuner, vil få. Hovedvekten av sammenslåinger vil sannsynligvis skje i Det er etablert prinsipper for ressursfordeling til nye lokallag ved kommunesammenslåinger. Sentralplan Sentralplanet har behov for en solid egenkapital for å møte store løpende og framtidige forpliktelser, blant annet knyttet til økonomiske forpliktelser overfor øvrige deler av organisasjonen, driftsmessige forpliktelser, investeringer og framtidige pensjonsforpliktelser. Egenkapitalen for sentralplanet i forhold til samlede kontingentinntekter er om lag 25 %. Som for de andre organisasjonsnivåene er egenkapitalsituasjonen også god på sentralplanet, men for å opprettholde egenkapitalprosenten er det behov for et årlig overskudd i størrelsesorden 10 mill. kroner. Driftsoverskuddet i 2014 var på om lag 7 mill. kroner. Dette innebar en reduksjon i overskudd etter noen år med høyere overskudd. Sett på bakgrunn av den svekkelsen av Utdanningsforbundets fond som konfliktene ved hovedoppgjørene har medført, sist gang i 2014, besluttet sentralstyret å overføre driftsoverskuddet for 2014 til fondet. For 2015 er det budsjettert med et underskudd på om lag 10 mill. kroner, men dette må ses i lys av de ekstraordinære kostnadene til landsmøtet, som belastes landsmøteårets regnskap fullt ut. Konfliktfondet Etter at Utdanningsforbundet har vært i konflikt de fire siste hovedoppgjørene, mener sentralstyret at det er nødvendig med en reell styrking av fondet for å sikre at fondet har tilstrekkelige midler til streikeutbetalinger i eventuelle kommende konflikter, og gir organisasjonen tilstrekkelig styrke og trygghet i forhandlingssituasjoner. Utdanningsforbundet har et solid konfliktfond, men det er likevel behov for fondsoppbygging over tid for å sikre framtidig beredskap. Fondets inntekt fra kontingentfordelingen er et viktig element i fondsoppbyggingen. Et alternativ er innkreving av ekstrakontingent ved eventuelle konflikter, for delvis finansiering av konfliktkostnadene. Avkastningen fra fondet bør minimum opprettholde fondets realverdi, men kan i mindre grad bidra til reell fondsoppbygging etter konflikter når forutsetningen er at risikonivået i porteføljen skal holdes på et moderat og akseptabelt nivå. LM-sak 4.1/15 versjon september

8 Fondets kontingentandel foreslås økt fra 4 % til 6 % fra Økningen i årlige avsetninger vil gi fondet mill. kroner ekstra per år, eller nær 60 mill. kroner mer i 4-årsperioden. Total tilføring av kontingentmidler til fondet vil være rundt 180 mill. kroner i 4-årsperioden. Til sammenligning utgjorde konfliktkostnadene for KS-konflikten i 2014 om lag 145 mill. kroner. LM-sak 4.1/15 versjon september