Landsmøte litt info

Transkript

1 Landsmøte litt info

2 Delegasjonen fra Akershus: 14 av 180 delegater Landsmøtet = 180 delegater + 13 fra sentralstyret = 193

3 Steffen Handal Valgt til ny leder av et enstemmig landsmøte

4 Nestledere: 1. Terje Skyvulstad 2. Hege Valås

5 Dette er det nye sentralstyret: Leder Steffen Handal G Oslo 1. nestleder Terje Skyvulstad VGO Østfold 2. nestleder Hege Valås BHG Sør-Trøndelag Medlem Kolbjørg Ødegaard G Møre og Romsdal Medlem Siri Skjæveland Lode G Rogaland Medlem Tore Fjørtoft G (L) Hedmark Medlem Turid Buan Øfsti G (L) Sør-Trøndelag Medlem Ingvild Aga BHG Akershus Medlem Ann Mari Milo Lorentzen BHG Troms Medlem Thom Jambak VGO Buskerud Medlem Tormod Korpås VGO (L) Østfold Medlem Gro Hartveit FAS Hordaland Medlem Bjørn Christian Nilsen UH Nordland 1. Møtende vara Stine Christensen Holtet G Oslo 2. Møtende vara Terje Vilno VGO Oslo 3. Møtende vara Frank Bergli BHG Møre og Romsdal

6 Akershus sine forslag: Likestillings- og diskrimineringsutvalg Politikere i alle sentrale tarifforhandlinger Arbeidgiver- og forhandlingsansvaret over til staten Jobbe for økt lærertetthet Sentrale forhandlinger og prosentvise generelle tillegg skal fortsatt være hovedprioritering Fast lederråd på fylkesnivå Fri og uavhengig PP-tjeneste....

7 Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling Kontingentmidlene fordeles slik: Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs): 25,6 % Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs): 26,4 % Lokalplan opprettholdelse av nivå på frikjøp: 1,4 % Sentralplan: 41,6 % Konfliktfondet: 5,0 % Fylkeslagene overtar ikke utbetalingsfunksjonen fra lokallagene. Lokallagene og fylkeslaget kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % (min. kr ,-) Gjelder for to år fra årsavslutning Representantskapet vedtar nye retningslinje.

8 LM-sak 4.2 Vedtektsendringer Styremedlemmer på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tolv år. (HTV fylkeskommune ikke lenger omfattet av gjenvalgsbestemmelsen) legges til rette for egne pensjonistråd på alle nivåer i organisasjonen. Dersom fylkesårsmøtet ønsker det kan fylkesårsmøtet velge kontaktpersoner (jf. 38A.1) i egne valg forut for valg av resterende fylkesstyremedlemmer. Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. ( ) Likestillings- og diskrimineringsutvalg Representantskapet består av sentralstyret og de 19 fylkeslederne. I tillegg velger landsmøtet ytterligere 19 representanter, én fra hvert fylkeslag. Etter årsmøtevedtak kan årsmøtene i lokallag avholdes hvert 2. år. Fylkeslaget oppretter et fast lederråd.

9 Med et knapt flertall på 100 mot 92 stemmer gikk landsmøtet inn for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Rådet skal bestå av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen. Det er det nyvalgte sentralstyret som skal opprette rådet. Rådets åremål er fire år, og skal evalueres i perioden Evalueringen skal ferdigstilles senest i november Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet skal videreføres

10 Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet (LM2009) Morgendagens barnehage og skole visjonsdelen (LM2009) Utdanningsforbundets politikk og innsatsområder for landsmøteperioden (LM2015) Kvalitet og profesjonsutvikling Styring, ledelse og partssamarbeid Lønn og arbeidsvilkår Organisasjonen i utvikling

11 Kvalitet og profesjonsutvikling Utdanning av høy kvalitet må realiseres gjennom en sterk profesjon. Den erkjennelsen er selvsagt for oss. Men ikke alle er enige med oss. utvikle en helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen som tydeliggjør vår kvalitetsforståelse, hva som er pedagogisk forsvarlig og viser sammenhengen mellom rammevilkårene, det pedagogiske arbeidet og barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. bidra til å heve statusen til yrkesfagene og yrkesfaglærerne gjennom å framheve yrkesfagenes verdi og egenart og yrkesfaglærernes særegne kompetanse. jobbe for nasjonale bestemmelser som tallfester antall barn/elever per lærer i barnehage og skole. synliggjøre hvorfor resultater fra kartlegginger og tester har begrenset verdi som mål på kvalitet i utdanning. Tester og kartlegginger er arbeidsverktøy for pedagoger og må ikke brukes til rangering og konkurranse.

12 Styring, ledelse og partssamarbeid Vil styrke profesjonens innflytelse - Utdanningsforbundet vil jobbe fram en ny styringspraksis. I dag opplever mange av Utdanningsforbundets medlemmer at deres profesjonelle skjønn overprøves og at politikere og andre eksterne aktører kommer inn og detaljstyrer. Landsmøtet vil at Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at det utvikles et alternativt og bedre styringssystem for utdanningssektoren. Tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen skal være med på å drive fram en ny praksis, som kan sikre en større profesjonsfaglig innflytelse. Det overordnede målet er å styrke kvaliteten på utdanningen i Norge. Debatten i landsmøtesalen handlet om en lang rekke temaer som fagforeningsbevissthet og profesjonsbevissthet, medbestemmelse, ytringskultur og kritisk tenkning, nasjonale prøver, TISA, kommersialisering, kommuneøkonomi, fellesskolering av arbeidsgivere, ledere og tillitsvalgte, tilsyn, demokratisk styring av utdanning og tillit til lærerprofesjonen. Forhandlingsansvaret: Landsmøte vedtok at Utdanningsforbundet skal utrede hvor forhandlingsansvaret for lærere bør ligge for å sikre nasjonale standarder for lønns- og arbeidsvilkår som er nødvendig for et likeverdig utdanningstilbud for barn, unge og voksne.

13 Lønn og arbeidsvilkår: Offentlig ansatte må ikke bli hengende etter Frontfagsmodellen i Norge vil sikkert bestå, men den må tilpasses de ulike tariffområdene. Utdanningsgruppene i offentlig sektor må få det samme som tilsvarende grupper i privat sektor, mener Terje Skyvulstad.

14 Lønn og arbeidsvilkår: økonomiske rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor som minst er på nivå med den samlede lønnsveksten i industrien. prosentvis lønnsutvikling for yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor som minst er på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. minske lønnsnivåforskjellene mellom privat og offentlig sektor for ansatte og ledere med høyere utdanning. sentralt avtalte lønnssystemer som sikrer objektive, forutsigbare og etterprøvbare kriterier for lønnstillegg basert på utdanning, kompetanse og ansvar. utvikle strategier mot lokale lønnsforhandlinger og styrket kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale lønnstillegg fungerer som personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren.

15 Lønn og arbeidsvilkår: Yrkesfag: For å rekruttere og beholde yrkesfaglærere er det en særskilt utfordring at skolene må kunne konkurrere direkte med lønnsnivået i privat virksomheter. I tillegg til lønn for sin formelle utdanning, må yrkesfaglærere i større grad sikres lønnsansiennitet og lønnsmessig uttelling for den praktiske erfaring de har fra yrkesfagene de underviser i. Videre må verdsetting av fagbrev vurderes lønnsmessig. Privatisering: Utdanningsforbundet vil vise tydelig motstand mot økende kommersialisering av skole og barnehage. For Utdanningsforbundet blir det også viktig å arbeide for at ansatte i private barnehager får en lovfestet rett til lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager, og at finansieringsordningen knyttes mer direkte til at slike vilkår er oppfylt. I tillegg må vi fremme krav om tariffavtaler for private skoler og barnehager som sikrer likeverdige lønns- og arbeidsvilkår med offentlige barnehager og skoler, og som også gir rett til forhandlinger og medbestemmelse. Arbeidstid: Sentrale kollektive arbeidstidsavtaler må styrkes for å sikre kvaliteten i barnehage og skole. Avtalene må sikre at den enkelte lærer disponerer tid til eget for- og etterarbeid og faglige ajourføring, og at lærerne får økt innvirkning på organiseringen av det kollektive arbeidet og på hvordan arbeidstiden best kan nyttes. Barnehagelærere må sikres økt tid til forog etterarbeid som disponeres av den enkelte lærer. I tillegg må det avsettes tid til faglig samarbeid med kolleger. Tid til kompetanseheving må ligge innenfor ordinær arbeidstid. Styrere har en nøkkelrolle i kvalitetsutvikling i barnehagen. Sentralt avtalt ledelsesressurs og daglig tilstedeværende styrer i barnehagen er avgjørende for god ledelse og for at barnehagene skal oppfylle det brede samfunnsmandatet.

16 Organisasjonen i utvikling Skal snakke bedre sammen Landsmøtet vedtok flere innsatsområder som skal bidra til bedre dialog og samhandling mellom alle ledd og alle tillitsvalgte i organisasjonen. Saken handlet i hovedsak om hvordan Utdanningsforbundet skal bygge en sterkere organisasjon i årene som kommer. Organisasjonsutvikling: Det er derfor nødvendig å bruke landsmøteperioden til å videreføre et utviklingsarbeid basert på bred involvering i organisasjonen og om det viser seg, foreslå nødvendige endringer til landsmøtet i 2019.

17 Noen tiltakspunkter: arbeide for rekruttering av tillitsvalgte på alle arbeidsplasser videreutvikle bruken av strategisk plan som et felles organisatorisk redskap for å drive samstemt påvirkningsarbeid i hele organisasjonen fortsette arbeidet med å etablere nettverk og møtearenaer for tillitsvalgte, herunder videreutvikle bruken av temabaserte konferanser iverksette ny tillitsvalgtopplæring umiddelbart sette i gang tiltak som videreutvikler oss til å bli et naturlig valg for ledere, styrke samarbeidet med den øvrige fagbevegelsen. bli sterkere i dialog med de lokalpolitiske nivåene

18 Uttalelser fra landsmøtet 1. Endring i krav til kompetanse for undervisning i fag 2. Flyktningekrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar 3. Lærarutdanningar på mastergradnivå 4. Klar for samarbeid beredt til kamp 5. Demokratisk kontroll med TiSA

19