Pensjon kostnader og premieavvik

Transkript

1 Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011

2 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene Premieavviket KRDs oppfølging Pensjon i kommuneopplegget Likviditet Kontoføring 2

3 Inntekter, premier og lønnsutgifter (kommuner og fylkeskommuner, mrd kr, kilde: KOSTRA/SSB) Driftsinntekter 215,0 222,4 233,3 246,4 269,1 Lønn a010: ,2 107,6 109,5 113,3 119,8 Premier a090 13,2 14,1 14,3 12,7 15, * Andel av inntekter 2010 Driftsinntekter 282,5 306,2 335,5 357,7 Lønn a010: ,6 142,4 153,9 160,9 45,0 % Premier a090 16,8 20,2 20,7 22,1 6,2 % 3

4 Pensjon og lønn / inntekter (kommuner og fylkeskommuner, tall i % av inntekter, kilde: KOSTRA/SSB) 10,0 % 49,0 % 9,0 % 47,5 % 48,4 % Premier / inntekter Lønn / inntekter (høyre akse) 48,0 % 8,0 % 46,9 % 46,5 % 47,0 % 7,0 % 46,0 % 45,9 % 45,9 % 46,0 % 45,0 % 45,0 % 6,0 % 44,5 % 44,0 % 5,0 % 43,0 % 4,0 % * 42,0 % 4

5 Pensjon og lønn / inntekter (kommuner og fylkeskommuner, tall i % av inntekter, kilde: KOSTRA/SSB) 10,0 % 49,0 % 48,4 % Premier / inntekter 9,0 % 47,5 % Kostnad (inkl amortisering) / inntekter 48,0 % 8,0 % 46,9 % Lønn / inntekter (høyre akse) 46,5 % 47,0 % 7,0 % 46,0 % 45,9 % 45,9 % 46,0 % 45,0 % 45,0 % 6,0 % 44,5 % 44,0 % 5,0 % 43,0 % 4,0 % * 42,0 % 5

6 Premier / lønn (kommuner og fylkeskommuner, prosentandel, kilde: KOSTRA/SSB) 14,5 % 14,0 % 13,5 % 13,0 % 12,5 % 12,0 % 11,5 % Premie / lønn Snitt premie / lønn ,0 %

7 Premieutgiftene svinger Forholdet premie / lønn mellom 11,2 % og 14,2 % Årlig variasjon i premiesatsene Ordinær premie noenlunde stabil Reguleringspremien avhenger av årlig vekst i lønn og G Finansavkastningen påvirker tilbakeført overskudd (selskapsavhengig) Årlig bruk av premiefond kan også variere (kommuneavhengig) 7

8 Svingningene utgjør mye i kroner Grove anslag for sektoren samlet (basert på KOSTRA) Gitt nivået på faktiske lønnsutgifter i 2008: Dersom forholdet premie / lønn hadde blitt uendret fra 2007 til 2008, ville premieutgiftene vært 1,8 mrd kr lavere i 2008 Gitt nivået på faktiske lønnsutgifter i 2009: Dersom forholdet premie / lønn hadde blitt uendret fra 2008 til 2009, ville premieutgiftene vært 1,2 mrd kr lavere i 2009 Virkning kort sikt Dagens regler: primært likviditetseffekt Gml. regler: større økonomisk betydning (årlig tilpasning til balansekravet) 8

9 Variasjon i premier og kostnader (årlig %vis endring fra året før) (kommuner og fylkeskommuner, KOSTRA/SSB) 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % ,00 % -20,00 % Årlig endring premieutgifter Årlig endring netto pensjonskostnad inkl amortisering -30,00 % 9

10 Reglene har virket utjevnende Reglene har gitt en jevnere belastning av pensjoner i regnskapene Intensjonen med regnskapsreglene ( 13) er å jevne ut svingningene i premiene Premieavvik er på 22 mrd kr 10

11 Premieavviket Det akkumulerte premieavviket er om lag 22 mrd kr Premiene har vært høyere enn beregnete kostnader Veksten i premieutgiftene var stor i Veksten i netto pensjonskostnad har vært lavere Årlige premieavvik har økt Spesielt store premieavvik i

12 Utvikling premier og kostnader (kommuner og fylkeskommuner, mrd kr, kilde: KOSTRA/SSB) 22,0 22,1 20,0 Årlig premieavvik Netto pensjonskostnad (uten amortisering) 20,2 20,7 4,9 18,0 Premieutgifter 5,0 3,9 16,0 16,8 15,1 3,2 14,0 12,0 10,0 13,2 1,8 11,4 14,1 14,3 1,9 2,2 12,7 0,5 12,2 12,0 12,2 2,4 12,6 13,6 15,2 16,8 17, Årslønnsvekst (TBU): (3,8%) 2005 (3,4%) 2006 (3,9%) 2007 (4,8%) 2008 (6,7%) 2009 (4,6%) 2010 (3,7%)

13 Premieavviket 2011 og : Premieavviket betydelig lavere? Økning i netto pensjonskostnad, lavere premier i 2011? Amortiseringskostnadene øker til ca 2 mrd kr Dersom premieavviket blir lavere enn 2 mrd, vil det akkumulerte premieavviket gå ned i : Reduksjon i beregningsrenten i livsforsikring Finanstilsynet har fastsatt en lavere garantert avkastning for premiebergningen Innebærer et økt krav til årlig pensjonssparing Av dette forventes en betydelig premieøkning i 2012 Amortiseringskostnader om lag på 2011-nivået 13

14 Akkumulert premieavvik (kommuner og fylkeskommuner, mrd kr, kilde: KOSTRA/SSB) 25,0 Årlig premieavvik 20,0 Amortiseringskostnad Akkumulert premieavvik 15,0 10,0 5,0 0,

15 KRDs vurdering av situasjonen Premieavvikene har vært større enn forventet de siste årene Årlig premieavvik må reduseres Kostnadene må opp på premienivået Bygge ned akkumulert premieavvik vha amortiseringen 15

16 Utfordring Bildet i 2011 bedre, men fom synes krevende Lavere garantert rente fra (Finanstilsynet) gir stort utslag på premien i 2012 Pensjonsreformen antas ikke å gi store utslag Nivået på netto pensjonskostnader må opp Det er sannsynlig å forvente kostnadsøkninger også i 2012 Dette har en budsjettmessig side en fordel om kostnadsøkningen skjer gradvis 16

17 KRDs virkemidler Premien blir det den blir Amortiseringskravet medfører isolert sett nedskrivning av akkumulert premieavvik En betydelig effekt i 2011 på ca 2 mrd kr Strammere beregningsforutsetninger (lavere forholdstall) Hever nivået på netto pensjonskostnad (så mye som nødvendig) Forslag om å redusere amortiseringstiden til 10 år for nye premieavvik fom 2011 (virkning fra 2012) Effekt avhenger av størrelsen på nye premieavvik fra

18 Faser Kort sikt: akkumulert premieavvik vil bli redusert, dersom amortiseringskostnadene > årlig premieavvik økning i netto pensjonskostnad til dette nivået vil snu utviklingen Deretter: netto pensjonskostnad på (rundt) premienivå amortiseringen vil fortsatt dra ned akkumulert premieavvik 18

19 Pensjoner i statsbudsjettet Statsbudsjettet bygger på et anslag for årets lønnsvekst (jf. deflatoren) Implisitt er det forutsatt at pensjonskostnadene vokser likt med lønnsvekstanslaget Dersom faktisk vekst i pensjonskostnadene er lavere enn dette, er dette isolert sett en besparelse Dersom faktisk vekst i pensjonskostnadene er høyere, innebærer dette kostnader som ikke dekkes av deflatoren I tillegg kommer realvekst i inntektene utover det som er kompensert gjennom deflatoren I etterkant dekomponeres deflator i lønn og pensjon I etterkant beregnes inntektsvekst ut fra regnskapstall 19

20 Likviditet Årlige premieavvik (premie>kostnad) representerer isolert sett en svekkelse av likviditeten (så lenge dette disponeres til aktivitet, og ikke avsettes til fond) Ulik praksis i kommunene. Reglene åpner for å ta premieavvik over 1 år, eller å avsette til fond. Dette motvirker likviditetsvekkelser. Tallene i KOSTRA (arbeidskapitalen korrigert for premieavvik og ubrukte lånemidler) kan tyde på noe svakere likviditet i sektoren samlet de siste årene. Dette er et øyeblikksbilde per Situasjonen gjennom året kan variere Den enkelte kommune må tilpasse seg egen situasjon for å sikre egen likviditet. Kommuneloven legger til rette for tilpasninger. 20

21 Utvikling arbeidskapital (1) (kommuner og fylkeskommuner, tall i % av inntekter, kilde: KOSTRA/SSB) 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Arbeidskapital % av inntekter 5,0 % 0,0 % Arbeidskapital uten pa % av inntekter Arbeidskapital uten pa og ubrukte lån % av inntekter

22 Utvikling arbeidskapital (kommuner og fylkeskommuner, endring %poeng, kilde: KOSTRA/SSB) 3,5 % 2,5 % 1,5 % 0,5 % 0,6 % -0,5 % Arbeidskapital % av inntekter Arbeidskapital uten pa % av inntekter Arbeidskapital uten pa og ubrukte lån % av inntekter -1,5 % -2,5 % -3,5 % -3,3 % -2,9 % -4,5 % 22

23 Utvikling arbeidskapital (3) (uten premieavvik) (kommuner og fylkeskommuner, tall i % av inntekter, kilde: KOSTRA/SSB) 0,45 0,45 0,4 0,4 0,35 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,3 0,25 0,2 0,15 Korte fordringer % av inntekter Finanspapirer % av inntekter Kasse % av inntekter OM uten pa % av inntekter KG uten PA % av inntekter 0,1 0,1 0,05 0,

24 Lokale tiltak for å styrke likviditet Eksempelvis 1. Tilpasse aktivitetsnivå til inntektsnivå (økonomisk balanse) 2. Sparing (avsetninger til fond) 3. Tilpasse forfallstidspunkt på innbetalinger og utbetalinger hvis mulig (eks. gebyrer, avdragsprofil) 4. Utnytte handlingsrommet som kommuneloven gir midlertidig trekk på ubrukte lånemidler (tidlige låneopptak) midlertidig kassakreditt/bruk av trekkerettigheter 24

25 Aktuelle regelendringer Amortisering over 10 år istf 15 år Implementering av virkningene av pensjonsreformen i regnskapet Håndtering av engangseffektene på pensjonsforpliktelsene. Direkte i balansen? Estimatavvik på pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene i balansen Amortisering over 1 år gir bedre balansetall 25

26 Litt om kontoføring Bruttopremie kr 100 før bruk av premiefond kr 3 Arbeidstakers andel (2%en) kr 2 Lønn kr 500 Kontoføring før utbetaling Arbeidsgivers del av (brutto)premie kr 98 drift debet art 090 kr 98 kortsiktig gjeld pensjon kredit kr 98 arbeidstakers andel (2 prosenten) utgiftsføres ikke Arbeidsgivers bruk av premiefond kr 3 drift kredit art 090 kr 3 (funksjon 180) kortsiktig gjeld pensjon debet kr 3 Arbeidstakers lønn kr 500 drift debet art 010:080 kr 500 kortsiktig gjeld lønn kredit kr 498 kortsiktig gjeld pensjon kredit kr 2 26

27 forts. kontoføring Kontoføring ved utbetaling Fakturert premie kr 97 kortsiktig gjeld debet kr 97 (inklusive 2%en) kasse/bank kredit kr 97 Utbetalt lønn kr 498 fratrukket 2%en kortsiktig gjeld debet kr 498 kasse/bank kredit kr

28 forts. kontoføring Drift art 090 Kasse/bank 2.10 KG 2.32.pensjon KG 2.32.lønn Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit Debet Brutto premie Bruk av 3 3 premiefond Lønnsutgift Trekk 2%en 2 Utbetalt premie arbgiv del (-herav 2%en) Utbetalt lønn SUM debet 595 Sum kredit 595 Sum 0 Sum 0 (2) 28