Kina i en Post- Kyotoavtale

Transkript

1 Masteroppgave for mastergradsstudet samfunnsøkonom Kna en Post- Kyotoavtale -valget mellom deltakelse, den grønne utvklngsmekansmen eller stå utenfor. Slje Cathrne Syvertsen August 26 Økonomsk Insttutt Unverstetet Oslo

2 II

3 Forord Jeg har valgt et oppgave tema ut fra nteresse, og engasjementet nnenfor dette feltet har så absolutt tltatt under skrveprosessen. Jeg håper å få jobbe mer med temaet ved senere anlednnger. Jeg vl takke mn veleder Cathrne Hagem ved Økonomsk Insttutt for nsprerende nnspll og raske tlbakemeldnger under oppgaveskrvngen. Ellers vl jeg takke verdens snlleste kjæreste som har bstått med sne kunnskaper og oppmuntret meg underves, samt venner for god støtte og forståelse travle tder. Slje Cathrne Syvertsen August 26

4 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 1 2. BAKGRUNN Klmautfordrngene Kyoto-protokollen Opptakten Forplktelsene De fleksble mekansmene Den Grønne Utvklngsmekansmen CDM prosessen CDM potensalet Kna MARGINALE RENSEKOSTNADSKURVER Teor Konstruksjon av margnale rensekostnadskurver Tlpasnng ved kvotehandel U-lands tlpasnng Margnale rensekostnadskurver for Kna ANALYSE AV CDM MARKEDET Tlbud av CDM prosjekter Transaksjonskostnader Baselne størrelsen No-regrets prosjekter og addsjonaltetsprnsppet Etterspørselen etter CDM prosjekter Utslppsvekst og teknologsk endrng Hot ar Opptak sluk Krtkk av CDM KVOTEPRIS POST KYOTO AVTALE Utsktene Modellen CDM vs kvotehandel Perode 1: Kyotoperoden Perode 2: Post-Kyotoperoden 34

5 6.2.4 Problem 1: Er CDM deltakelse gunstg? Problem 2: CDM eller deltakelse Post-Kyoto? Problem 3: CDM opphører perode Alternatve post-kyotoavtaler 4 7. OPPSUMMERING 43

6 1 1. Innlednng Klmaproblemet blr omtalt som en av de største globale utfordrngene v står ovenfor dag. Det kreves strakstltak dersom v skal unngå store endrnger klmaet som konsekvens av det høye og stadg tltakende utslppet av klmagasser tl atmosfæren. Det hyppge ekstremværet v har opplevd den sste tden, er en ndkator på at konsentrasjonen av klmagasser atmosfæren er for høy, og nuttene Arkts har allerede begynt å merke konsekvensene av høyere temperaturer på kroppen. Kyoto-protokollen fra 1997 som skal vare fra 28 tl 212, er den første avtalen hvor et nternasjonalt samarbed om klmagassreduksjon er vedtatt. Land som har godkjent avtalen skal tl sammen redusere utslppene med 5,2 % av utslppsnvået 199 nnen 212. Den totale utslppsreduksjonen under Kyotoavtalen vl være lten sammenlgnet med hva som kreves for å unngå store klmaendrnger, men man kan se på det som et skrtt rktg retnng forhold tl et nternasjonalt samarbed. For å skape et gunstg utgangspunkt for rensng av utslpp, er det åpnet for kvotehandel mellom deltakende land Kyotoperoden. Det blr utdelt et vsst antall utslppstllatelser tl hvert land som kan omsettes et marked for kvoter. Dette fører tl at land med relatvt dyre rensekostnader, kan velge å kjøpe utslppstllatelser og slk kjøpe seg fr fra forplktelsene. Denne mekansmen er en av fre fleksble vrkemdler under Kyotoavtalen som skal føre tl en kostnadseffektv løsnng på reduksjonsforplktelsene. U-land er frtatt fra forplktende utslppsreduksjon under Kyotoavtalen, men det er åpnet for deltakelse av dsse landene va den grønne utvklngsmekansmen. Dette er også en av de fleksble mekansmene under protokollen og nnebærer at land underlagt forplktelser kan møte dsse ved å nvestere relatvt bllgere utslppsreduserende prosjekter u-land. Prosjektene genererer kredtter som kan brukes tl å møte utslppsforplktelsene tl -land. Denne mekansmen skal bdra tl at den pålagte utslppsreduksjonen blr enda bllgere å møtekomme.

7 2 En av utfordrngene for en post-kyotoavtale vl være å nkludere flere land. Speselt USA, som trakk seg fra Kytoavtalen 21 og er det landet som slpper ut mest klmagasser. Avtalens klmaeffekt er stor grad svekket som følge av USAs valg om å stå utenfor. En av hovedgrunnene tl dette valget, var at store u-land som Inda og Kna får fortsette å produsere som vanlg, noe som vl øke konkurransefortnnet deres ytterlgere den nternasjonale handelen. Kna har det nest største utslppet etter USA, og en nnlemmelse av dsse en forplktende avtale vl være gunstg for klmaet. Det vlle vært en trumf å få både USA og Kna tl å delta en klmaavtale etter 212, men det er ngen overordnet makt som kan påtvnge noen en deltakelse. Jeg vl derfor se på hvlke økonomske forhold som bør lgge tl rette for at Kna skal ha nsentver tl å velge å delta. Jeg tar utgangspunkt at Kna deltar den grønne utvklngsmekansmen under Kyoto-peroden. Jeg legger tl grunn det profttmessge aspektet når jeg ser på nntjenngspotensalet for Kna ved deltakelse en avtale. Først vser jeg hvordan margnale rensekostnadskurver konstrueres for deretter å fnne den kostnadseffektve tlpasnngen tl markedet ved en gtt prs på kvoter. Jeg fnner at den optmale tlpasnngen for både land med forplktelser og land nnlemmet den grønne utvklngsmekansmen fører tl lke margnalkostnader for alle. Vdere dskuterer jeg ulke modeller som konstruerer margnale rensekostnader for Kna. Med utgangspunkt MITs EPPA modellens margnale rensekostnadskurve for Kna, fnner jeg hvordan de vl tlpasse seg kvotemarkedet ved en gtt kvoteprs. De vl tlpasse seg ulkt ved CDM deltakelse og drekte deltakelse og grunner tl dette blr grundg analysert. CDM deltakelse er kke lke effektvt som drekte deltakelse, blant annet på grunn av større transaksjonskostnader som følge av et omfattende admnstrasjonsarbed og et detaljert regelverk som hndrer at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres. Jeg fnner at solert sett vl en deltakelse g høyere nntjenngspotensalet enn CDM deltakelse. Det er en mulghet for at deltakelse kke blr lønnsomt, sden Kna får reduksjonsforplktelser ved dette valget. En sentral faktor oppgaven er kvotetldelngen tl Kna ved deltakelse en Post-Kyoto avtale. Det er avgjørende for deltakelse at tapet ved redusert salg av kvoter som følge av egne utslppsforplktelser kke fører tl at CDM deltakelse eller eventuelt ngen typer deltakelse vl bl mer lønnsomt enn deltakelse. Jeg fnner ulke tall på hvor høy kvotetldelngen kan være dersom v skal kunne forvente en deltakelse fra Knas sde. Et av

8 3 resultatene er at Kna vl velge deltakelse fremfor CDM deltakelse selv om de blr krevd for noe rensng.

9 4 2. Bakgrunn 2.1 Klmautfordrngene I henhold tl nyere forsknng ble det den sste rapporten fra FNs klmapanel (IPCC) konkludert med at en vesentlg del av den globale oppvarmngen de sste 5 åra kan tlskrves menneskelg aktvtet (Mljøstatus 26). Det er etter hvert bred enghet om dette blant forskere, motsetnng tl hva man kan få nntrykk av meda og fra poltske ståsted nn - og utland, mye takket være stor lobbyvrksomhet av ressurssterke nteressegrupper. Senere tds store naturkatastrofer blant annet USA, har dermot vekket nteressen for problemet blant massene, og har ført tl et sterkere press på at poltkere må foreta seg noe. Konsekvensene av økte klmautslpp som følge av menneskelg aktvtet, er blant annet økt gjennomsnttstemperatur, økt havnvå som følge av nedsmeltng av de verdens store sbreer, endrede mønstre for lokal temperatur, vnd og nedbør. Det ventes mer ekstremvær og de senere tders hetebølger, flom og orkaner hevder IPCC å ha streke bevs for at er et resultat av menneskelge utslpp. Øknngen den globale mddeltemperaturen var på,6 C løpet av 19-tallet og dette er trolg den største endrngen noe århundre de sste 1 år på den nordlge halvkule. IPCC anslår en øknng på mellom 1,4-5,8 C dette århundret ved ulke utslpps scenarer, noe som så fall vl være den raskeste øknngen mddeltemperaturen på 1. år. Det er to måter å takle klmaproblemet på; Enten ved forebyggng eller ved tlpasnng. V har lært av hstoren at klmaendrnger kan være katastrofale for alt levende på jorda, og v vl helst unngå slke omveltnnger økosystemet. Selv om dette er langsktge konsekvenser, vl klmaendrngene kunne få drastske følger for mlloner av mennesker bare nnen dette århundret. Forebyggng av klmaendrnger vl derfor være det mest hensktsmessge. Utfordrngen med denne metoden er at man handler etter føre-var prnsppet og det krever at folk er vllge tl

10 5 å betale for å unngå klmaendrnger man ennå kke har opplevd. Betalngsvllgheten vl være avhengg av dokumentasjon på at menneske skapte klmautslpp vl ha store konsekvenser for jordas fremtd. 2.2 Kyoto-protokollen Opptakten Problematkken rundt klmaendrnger som en konsekvens av menneskelg aktvtet, ble rest på 7- tallet og satt på dagsorden 1979 da WMO 1 sponset The frst World Clmate Conference Geneve. Sden har oppmerksomheten rundt problemet tltatt som følge av stadg økende utslpp, økende mulge konsekvenser av dette utslppet, nyere og omfattende forsknng, samt generelt engasjement og dommedagsprofeter rundt temaet. Det er stadge debatter rundt troverdgheten av forsknngsresultater og en dragkamp mellom ulke nteressegrupper om oppslutnng rundt deres synspunkt. IPCC kom med sn første hovedrapport 199 som førte tl stor oppmerksomhet rundt klmaproblemet. Ikke lenge etterpå ble det nngått en nternasjonal klmaavtale Ro de Janero Brasl 1992, da FN holdt toppmøte om mljø og utvklng og resultatet ble opprettelsen av FN s klmakonvensjon (UNFCCC). Man ble her enge om prnspper og retnngslnjer for det nternasjonale klmaarbedet. I alt har 188 av 192 FN-land ratfsert konvensjonen og dermed akseptert hovedmålsettngen om å stablsere konsentrasjonen av klmagasser atmosfæren på et nvå som vl forhndre skadelge, menneskelagd nngrep klmasystemet (art.2 klmakonvensjonen). Klmakonvensjonen har fungert som et rammeverk for vdere klmaforhandlnger. På det 3. partsmøtet 2 under klmakonvensjonen (COP 3) Kyoto Japan desember 1997, ble det vedtatt en avtale som ga partsland bndende forplktelser om reduksjon klmagass utslpp. Dette var et skrtt vdere for Klmakonvensjonen, og den ble hetende Kyotoprotokollen. Avtalen gjelder fra 28 tl 212, og skal sørge for en reduksjon klmagass utslpp tlsvarende 5,2 % av 199 nvået på utslppene. Land som må oppfylle dsse kravene er defnert som Annex B land under Kyoto-protokollen. Det er seks ulke klmagasser som 1 The World Meteordologcal Organzaton 2 Land som har godkjent Klmakonvensjonen kalles partsland

11 6 defneres som klmagasser og er gyldge som utslppsreduksjon protokollen. For at avtalen skulle tre kraft, måtte 55 partsland som stod for mnst 55 % av utslppsnvået 199 ratfsere den. Etter at USA trakk seg fra avtalen mars 21, stod Kyotoavtalen lenge fare for kke å bl mplementert, ettersom USA sto for hele 36,1 % av det totale CO2 utslppet 199. Men da Russland sgnerte 18. november 24 hadde partsland ansvarlge for 61,6% av de totale utslppene ratfsert avtalen. Den kunne da tre kraft følge protokollens artkkel 25.1, 9 dager etterpå; Den 16. februar Forplktelsene De totale utslppene av de defnerte klmagassene målt CO2 ekvvalenter, skal henhold tl Kyotoavtalen reduseres med 5,2 % av det totale utslppet 199. Det ble under FNs Klmakonvensjon slått fast at ndustralserte land må påta seg ansvaret for klmaeffektene og redusere sne utslpp første omgang, før det blr aktuelt for utvklngsland å påta seg reduksjons forplktelser. Land som er påtvunget reduksjonsforplktelser under Kyotoprotokollen er lstet tabell 1 som er hentet fra Annex B under protokollen fra Dsse benevnes derfor som Annex B land. Reduksjonsforplktelsene kan møtekommes ved å redusere seks ulke klmagasstyper som er lstet under Annex A Kyoto-protokollen. Dsse seks er: Karbondoksd (CO2) 1 Metan (CH4) 21 Lystgass (N2O) 31 Hydrofluorkarboner (HFK) Perfluorkarboner (PFK) Svovelheksafluord (SF6) 239

12 7 Tabell 1.1 Utslppsforplktelsene under Kyoto-protokollen. Annex B Australa 18 Austra 92 Belgum 92 Bulgara* 92 Canada 94 Croata* 95 Czech Republc* 92 Denmark 92 Estona* 92 European Communty 92 Fnland 92 France 92 Germany 92 Greece 92 Hungary* 94 Iceland 11 Ireland 92 Italy 92 Japan 94 Latva* 92 Lechtensten 92 Lthuana* 92 Luxembourg 92 Monaco 92 Netherlands 92 New Zealand 1 Norway 11 Poland* 94 Portugal 92 Romana* 92 Russan Federaton* 1 Slovaka* 92 Slovena* 92 Span 92 Sweden 92 Swtzerland 92 Ukrane* 1 Unted Kngdom of Great Brtan and Northern Ireland 92 Unted States of Amerca 93 Utslppsmengde % av 199 nvå *Land betegnet som overgangsøkonomer. Klde:

13 8 Gassene måles opp mot hverandre hvor stor oppvarmngs potensaler (GWP) de har. Tallene ovenfor vser hvor stor oppvarmngseffekt de enkelte gassene har atmosfæren ved en tdshorsont på 1 år, målt CO2 ekvvalenter De fleksble mekansmene En av utfordrngene ved utformngen av en global klmahandlngsplan, er å møtekomme det mljømessge målet og samtdg gjøre det så bllg som mulg for de nvolverte partene. Kyotoavtalen har valgt å løse dette ved at Annex B land kan ta bruk flere fleksble mekansmer for å gjøre det bllgere: 1) Kvotehandel Handel med utslppstllatelsene fører tl at Annex B land som har relatvt bllge rensemulgheter kan foreta mer rensng enn de er pålagt for så å selge overskuddskvotene tl Annex B land med relatvt dyrere rensemulgheter. Dsse trenger da kke å rense hele den pålagte mengden, men kan kjøpe seg fr fra forplktelsene. Den totale mengden reduksjon blr den samme, men den totale kostnaden blr lavere. Regelen om kvotehandel ble defnert under artkkel 17 Kyoto-protokollen. 2) Felles gjennomførng (JI) Denne mekansmen er beskrevet artkkel 6 Kyoto-protokollen og er motsetnng tl kvotehandel basert på at Annex B kan gjennomføre prosjekter som generer Emsson Reducton Unts (ERUs) eller sammen med andre Annex B land. Dsse reduksjonsenhetene kan nngå som en andel av Annex B lands utslppstllatelser eller selges på kvotemarkedet. Speselt vl denne mekansmen være aktuell for nvesterng utslppsreduserende prosjekter overgangsøkonomer 3. 3) Den grønne utvklngsmekansmen (CDM) CDM er også en prosjektbasert mekansme og utgangspunktet for nnførngen av denne er artkkel 12 Kyoto-protokollen. Det har ettertd bltt utarbedet et mer omfattende regelverk som jeg vl komme nn på senere. Denne mekansmen åpner for at Annex B land kan nvestere utslppsreduserende prosjekter kke-annex B land som vl 3 Økonomer som gjennomgår en overgang tl markedsøkonomer.

14 9 produsere Certfed Emsson Reductons (CERs). Dsse kredttene kan brukes tl å møte utslppsforplktelsene Annex B land eller de kan omsettes på kvotemarkedet. 4) Bobler Dette er en mekansme speselt beregnet på EU og beskrevet artkkel 4 Kyotoprotokollen. Under denne mekansmen kan flere Annex B land gå sammen om utslppsreduksjonen og omfordele reduksjonsansvaret, men dersom den totale reduksjonen kke blr overholdt, vl det enkelt land være ansvarlg for at deres tldelte reduksjonskrav kke har bltt gjennomført. Alle mekansmene bdrar tl å mnmere kostnadene ved reduksjonsforplktelsene. Ellerman og Decaux 1998 gjennomfører en analyse av kostnader knyttet tl oppfyllelse av Kyoto krava ved å sammenlgne totale kostnader når hvert enkelt land foretar egen rensng, mot de totale kostnadene når man åpner for handel med kvoter. De konkluderer med at enhver handel med utslpp er bedre en ngen og at nntjenngspotensalet er stort på grunn av de betydelge forskjellene margnale rensekostnader mellom land. 2.3 Den Grønne Utvklngsmekansmen Jeg vl her gå nærmere nn på CDM mekansmen. Dens formål er å hjelpe land utenfor Annex B med å oppnå bærekraftg utvklng og bdra tl konvensjonens mål, samt å hjelpe Annex B-parter tl å oppfylle sne utslppsforplktelser. Land utenfor Annex B vl dra nytte av prosjektaktvteter som gr sertfserte utslppsreduksjoner, og Annex B-land kan anvende sertfserte reduksjoner tl å overholde deler av deres utslppsforplktelser, slk dette blr bestemt av partsmøtet. (art.12.2 Kyoto-protokollen, CICERO). CDM åpner for at Annex B land kan nvestere utslppsreduserende tltak land som kke er underlagt reduksjonskrav. USA var en pådrver for nnlemmelse av mekansmen Kyotoprotokollen, ford de ønsket så mye fleksbltet som mulg dersom de skulle møte reduksjonskravene fra Kyoto-protokollen, noe de ettertd har valgt å kke gjøre. Reduserende tltak for klmagassutslpp er de fleste tlfeller bllgere å foreta u-land enn Annex B land, slk at denne mulgheten kan føre tl at de totale reduksjonskravene blr mndre kostbare å møtekomme. CDM prosjektene vl generere CERs tlsvarende

15 1 reduksjonen som er foretatt som Annex B land enten bruke tl eget utslpp eller de kan omsettes på kvotemarkedet. U-land blr på denne måten nnlemmet Kyotoavtalen og kan dra nytte av dette ved at de får overført fnanselle mdler og teknolog som kan fremskynde en mer mljøvennlg utvklng landet. Det er en kjensgjernng at u-land kke fører den mest klmavennlge poltkken og mange av de mest forurensede områdene verden lgger u- land. De to hovedformålene ved CDM beskrevet art ovenfor; Bærekraftghet for u-land og utslppsreduksjon for -land, kan mange tlfeller være motstrdende. Det kostnadsmessge aspektet vl nok lgge tl grunn hos mange CDM nvestorer, sden kke bare offentlge men også prvate aktører kan nvestere. Insentvet tl å redusere utslppet bllgst mulg, vl mange tlfeller gå på tvers av det bærekraftge aspektet. Derfor er det under artkkel 12 KP også defnert en mengde krav tl gjennomførng av CDM prosjekter som skal bdra tl å skre at begge målene oppfylles CDM prosessen Et CDM prosjekt skal gjennom flere faser før utslppsreduksjonen resulterer utstedelse av kredtter. Det er seks trnn denne prosessen: 1. Utvklng av et prosjekt desgn dokument. Den første fasen legger grunnlaget for prosjektet. Dette dokumentet nneholder blant annet en beskrvelse av prosjektet, hvlken av de godkjente metodene for CDM prosjekter som skal brukes, prosjektets varghet, en mljømessg vurderng og kommentarer fra nvolverte og berørte parter. Et vktg punkt under denne fasen er bestemmelsen av hvlken baselne som skal legges tl grunn. Dette medfører konstruksjon av et hypotetsk scenaro hvor man estmerer hvor stort utslppet vlle vært uten mplementerng av CDM prosjektet. Dette kan for eksempel gjøres ved å referere tl lknende prosjekter eller ved å måle utslppet før prosjektet settes gang. Etablerngen av en baselne er et av de vanskelgste temaene under CDM mekansmen. Et annet kontroverselt punkt under prosjekt desgnen, er addsjonaltets-aspektet. Regelverket for CDM prosjekter slår fast at alle kredterte prosjekter skal komme tllegg tl prosjekter som vlle bltt gjennomført fravær av denne mekansmen. Dette er også basert på et hypotetsk scenaro om fremtdge forhold. Den addsjonelle faktoren ved et CDM

16 11 prosjekt kan tlfredsstlles ved ulke krterer som teknske barrerer, hndrnger for nvesterng, utslppsaspektet og fnanselle forhold. Prosjektet skal så godkjennes av de lokale myndghetene hvor det er planlagt å gjennomføres. 2. Godkjennelse og regstrerng av prosjektet I den andre fasen skal dokumentet evalueres av en uavhengg enhet kalt Desgnated Operatonal Entty (DOE). Dsse opererer på kontrakt fra deltakerne prosjektet og skal vurdere om prosjektdokumentet er tlfredsstllende forhold tl de retnngslnjene som er lagt tl grunn for utførelsen av CDM prosjekter. Dersom prosjektet godkjennes vl det legges frem for regstrerng hos Executve Board (EB) som er opprettet av COP/MOP tl å være øverste hold CDM syklusen (Decson 17/COP 7). Prosjektet vl også legges ut for offentlge kommentarer. Regstrerngen vl skje automatsk dersom ngen protester legges nn og kan da verksettes. Dersom et prosjekt kke godkjennes, kan det etter de nødvendge justerngene legges nn for ny godkjennelsesrunde. 3. Overvåkng av gjennomførngen av prosjektet Prosjektdokumentet må nneholde en overvåknngsplan. Denne settes ut lvet den tredje fasen og skal se tl at prosjektet utføres på den planlagte og godkjente måten. 4. Verfserng og sertfserng Den fjerde fasen nnebærer at en uavhengg enhet DOE skrver en verfserngsrapport dersom prosjektgjennomførngen er godkjent, som leveres tl nvolverte parter og EB. Sertfserngen er en skrftlg rapport om at prosjektet har oppnådd den verfserte utslppsreduksjonen under en vss tdsperode. 5. Utstedelse av CERs I den sste fasen utstedes CERs tlsvarende den verfserte mengden utslppsreduksjon. Dette utføres av EB, dersom ngen protesterer på sertfserngsrapporten.

17 CDM potensalet Kna Kna har uten tvl et stort potenselt marked for CDM prosjekter. I Estmatng the CDM market under the Marrakech Accords (22), estmeres Knas andel av CDM markedet ekskludert sluk 4 aktvtet tl å være på hele 47 % av det totale CDM markedet. Vdere estmeres Knas andel av CO2 utslpp fra kke-annex B land 21 tl å være på 33 % av det totale utslppet. For å sette det store CDM potensalet Kna et enda klarere perspektv, estmeres deres BNP 21 tl å være på 22 % av kke Annex B lands BNP tl sammen. Dette relatvt store CDM markedet Kna forklares blant annet med at landet som er storforbruker av kull, har en mengde gamle anlegg som er lte effektve. Knas store BNP vekst den sste tden, fører tl et økt energbehov. Bejng wants a tenth of ts energy to come from envronmentally frendly sources by 21 (MSNBC 26). De vl ha en storsatsng nnen sol - og vndkraft mye på grunn av den hstorsk høye oljeprsen. Det er flere nvestorer nne som General Electrc Co. og Vestas Wnd Systems. Slke målsettnger skaper grobunn for CDM prosjekter. 4 Forklares under kapttel

18 13 3. Margnale rensekostnadskurver 3.1 Teor Konstruksjon av margnale rensekostnadskurver Tlbud- og etterspørselskurvene markedet for utslppskvoter blr konstruert ut fra den margnale rensekostnadskurven tl de deltakende land og regoner. De margnale rensekostnadskurvene konstrueres ved å fnne kostnaden av å redusere utslpp tl ethvert nvå på utslppsreduksjonen. V antar et konstant utslppsnvå u som tlsvarer busness-as-usual (BAU) utslppet et land, det vl s det utslppsnvået man vl ha uten rensetltak og som resultat av et lands produksjonsnvå. Dette produksjonsnvået genererer en nntekt for landet lk brutto nasjonal produktet (BNP). En reduksjon av utslppet vl redusere nntekten enten ved at reduksjonen foretas ved mplementerng av kostbar teknolog eller ved lavere produksjonsnvå. V antar at u er utslppet og I er nntekten eller BNP, slk at nntekten som en funksjon av utslppet er gtt ved I ( u ). V har at I > (for u < ) men med en avtakende rate utslppet opp tl BAU - nvået u. u I < ford nntekten er stgende men I forteller hvor mye nntekten reduseres med når v reduserer utslppet og blr ofte kalt den margnale rensekostnaden (Hoel 25). Alternatvt kan nntektsreduksjonen ved reduksjon av BAU utslppet beskrves drekte ved en rensekostnadsfunksjon K ( r ) I ( u ) I ( u ) =, hvor kostnaden er gtt av nntekten ved ngen rensng fratrukket nntekten ved utslppsnvå etter rensng og v forutsetter u > u og u u = r. Kostnaden er da stgende mengden som renses, K >. Rensng av utslpp er et begrep som omfatter alle typer reduksjon av utslpp, for eksempel substtusjon av nnsatsfaktorer produksjon eller substtusjon av energklder tllegg tl ren produksjonsprosess (Førsund og Strøm 2). Rensekostnader er da kostnaden knyttet tl de ulke reduksjonsmåtene. En vktg antakelse er at rensngen er kostnadseffektv. Det betyr at

19 14 de bllgste rensemetodene taes bruk først, slk at den margnale rensekostnadsfunksjonen er stgende. Når K ( r ) = I ( u ) I ( u ) har v at K = I og u u = r ved å rense en enhet utslpp tlsvarer margnalnntekten av utslppet.. Den margnale kostnaden Tlpasnng ved kvotehandel Kyotoavtalen utfører en drekte regulerng av det globale utslppet, ved å tldele en gtt mengde utslppstllatelser u tl hvert land. Man har da kontroll på hvor stort det totale utslppet skal være. Avtalen ser kke noe om hvordan man må oppnå dette utslppsnvået, de enkelte land kan velge de metodene som passer best hos seg, men det åpnes for kvotehandel mellom land for å gjøre avtalen så kostnadseffektv som mulg. En slk mekansme skal teoren tlfredsstlle equmargnal prnsppet som krever at margnale rensekostnadene skal gjøres lke mellom alle deltakende land for på den måten oppnå den gtte utslppsreduksjonen tl lavest mulg kostnad (Kolstad 2), med andre ord en kostnadseffektv løsnng. Dette blr resultatet ved kvotehandel ford hvert lands optmale tlpasnng vl være å rense tl margnal kostnadene er lk den gtte prsen på markedet: ( r ) pq Mn : K + gtt u = u + q og u u = r K = p hvor opprnnelg antall tldelte kvoter er u tl hvert land og nettokvoter kjøpt er gtt ved. q Dersom land er netto tlbydere av kvoter vl q være negatv. De fleste Annex B land, sett bort fra overgangsøkonomene, vl ende opp med å kjøpe kvoter på markedet. Kvotene kan omsettes på et nternasjonalt marked som v antar har fullkommen konkurranse, og dersom v forutsetter at hvert land er for små tl å påvrke prsen vl alle ta kvoteprs p 5 for gtt. 5 Mulgheten for prsmonopol dskuteres under kapttel 5.

20 15 Fgur 3.1 Annex B lands aggregerte optmale tlpasnng ved en gtt mengde utslppstllatelser I = K P* U* =U BAU Rensng Utslpp, U Kvoteprsen er en lkevektsprs generert fra det nternasjonale kvotemarkedet og vl tlfredsstlle markedet slk at den totale etterspørselen etter kvoter er lk det totale tlbudet av kvoter. Prsnvået avhenger av antallet kvoter tldelt på globalt nvå, slk at relatvt større (mndre) andel kvoter allokert fører tl lavere (høyere) prs. Fgur 3.1 vser den aggregerte etterspørselskurven etter kvoter for alle land Annex B land ekskludert overgangsøkonomene. Hvert land vl velge å rense så lenge margnalkostnadene ved rensng er lavere enn kvoteprsen, mens de vl kjøpe kvoter på markedet dersom kostnadene er høyere enn prsen. Når alle tlpasser seg på denne måte, vl man få en kostnadseffektv løsnng der alle lands margnale rensekostnad er lke hverandre og lk den nternasjonale kvoteprsen. Den totale utslppsmengden vl være lk den tllatte mengden gtt ved Q fguren, ford kvoteprsen svarer tl denne mengden.

21 U-lands tlpasnng Inkluderng av u-land va CDM Kyotoavtalen betyr mulgheter tl å gjøre utslppreduksjonen enda rmelgere enn ved kvotehandel begrenset tl Anne B landene. U- land har ngen utslppsforplktelser, slk at de vl kun være tlbydere på kvotemarkedet. Uten CDM aktvtet vl hvert u-land u ha et produksjonsnvå som generer BAU utslppsnvået. Dette utslppsnvået tlsvarer et nntektsnvå på ( ) I, hvor I =. Inntektsfunksjonen har samme egenskaper som for -land vst ovenfor. CDM deltakelse vl av ulke grunner som skal utdypes senere, være neffektvt sammenlgnet med en drekte deltakelse kvotehandelen for u-land. u u u u u u Fgur 3.2 U-lands aggregerte optmale tlpasnng ved CDM deltakelse P* π U* BAU Utslpp, U Gjennomførngen av slke prosjekter krever blant annet en større admnstrasjonskostnad forhold tl drekte kvotehandel, og vl derfor skape ekstra kostnader. Jeg velger her å se bort fra dette effektvtetstapet. Man kan tenke seg at u-land får tldelt kvoter tlsvarende BAU utslppet, sden de kke har noen forplktelser og deres optmale tlpasnng tl den gtte kvoteprsen er vst fgur 3.2. V ser at u-land vl rense helt tl deres margnale rensekostnad er lk den nternasjonale kvoteprsen. Inntekten de vl få ved slag av dsse kredttene tlsvarer

22 17 trekanten markert ved π. Formelt tlpasser u-land seg ved å rense tl margnalkostnadene er lk den gtte prsen: Mn : K u ( ru ) pqu Gtt u u u q og u u = r = u u u u u K u = p Omsettelge kvoter skaper altså nsentver tl at hvert deltakende land eller regon skal tlpasse seg slk at v får en kostnadseffektv og pareto optmal løsnng. Et pareto optmalt resultat får v ford alle land har tlpasset seg optmalt gtt det opprnnelge utslppskravet og mulgheten for å kjøpe og selge kvoter tl markedsprs. Den opprnnelge dstrbusjonen av kvotene har ngen betydnng for dette resultatet, men påvrke totale og relatve kostnader mellom land. 3.2 Margnale rensekostnadskurver for Kna Kna er kke forplktet tl å foreta reduksjoner og er kun nnlemmet Kyotoavtalen va frvllg deltakelse CDM. De vl gjennom denne mekansmen delta kvotemarkedet som tlbyder av CERs. De aggregerte margnale rensekostnadsfunksjonene som gr markedslkevekten, konstrueres ved å anta at karbon blr en knapphetsvare når det gs begrensnger på karbonutslpp. En generell lkevektsmodell vl da beregne en skyggeprs tlhørende enhver begrensnng på karbonutslpp for en gtt regon tl en gtt td (Ellerman og Decaux 1998). Skyggeprsen ndkerer margnal kostnaden ved å redusere den sste enheten karbon. Dersom v har optmal rensng tl enhver td vl skyggeprsen betegnet ved λ, være lk den margnale rensekostnaden ved alle rensenvå og lk den nternasjonale kvoteprsen slk at: K r = p = λ Skyggeprsen kan også sees på som alternatvkostnaden ved å kke rense karbon.

23 18 Det fnnes flere modeller som genererer margnale rensekostnadskurver. Hovedforskjellen mellom dem kan oppsummeres ved tre punkter (Verdensbanken 24): 1. Modell tlnærmng og struktur Innebærer forskjellen mellom ulke modeller som top-down og bottom-up modeller. Top-down tlnærmngen er en makroøkonomsk modell, vanlgvs en generell lkevektsmodell for hele økonomen, hvor v fnner margnale rensekostnader ved å mnmere kostnaden for hele systemet over en gtt perode. V sammenlgner den totale kostnaden uten begrensnnger på utslpp med kostnadene dersom det pålegges utslppsreduksjoner. De margnale rensekostnadskurvene konstrueres for en fremtdg perode og baseres på predksjoner om fremtda. Bottom-up modeller tar for seg de enkelte rensemulghetene som fnnes hver for seg og predkerer rensepotensalet ut fra de teknske mulgheter som kan mplementeres. De margnale rensekostnadskurvene konstrueres dette tlfellet ved å aggregere mkrodata. 2. Ulke referanse scenarer De ulke modellene opererer med forskjellge anslag på hvor stort utslppet referanse scenaret eller busness-as-usual vl være, og dette har nnflytelse på margnalkostnadskurvene. Høyere utslppsreduksjon referanse scenaret (lavere busness-as-usual utslpp), vl g færre kvoter tl de enkelte prosjektene og derfor føre tl en brattere margnal rensekostnadskurve. Faktorer som har nnvrknng på referansescenaret er for eksempel antakelser om BNP vekst, befolknngsvekst, BNP struktur og lgnende. Slke grunnleggende antakelser om fremtdge forhold økonomen kan være vanskelg å estmere og føre tl ulke BAU utslpp. 3. Teknologske mulgheter for reduksjon av utslpp og kostnaden ved dsse Modellene kan anta ulke mulgheter for rensng som er tlgjengelg, hvor mange klder som fnnes og omfanget av dsse. Blant annet vl mulgheten for å kunne substtuere energ som er kostbar mot rmelgere alternatver føre tl lavere margnale kostnader; Større substtusjonsmulgheter generelt vl g relatvt lavere kostnader. Ulke anslag på teknologkostnader fører også tl varasjoner de margnale kostnadene, hvor man får høyere kostnader jo dyrere man estmerer at teknologen vl bl.

24 19. Som man ser her, er det mange vktge faktorer som spller nn ved konstruksjon av margnale rensekostnadskurver. Jeg vl dskutere noen av de ulke modellene her, og senere oppgaven ta utgangspunkt en av dem for å konstruere en kurve for Kna. Først en vktg faktor ved bruk av de margnale rensekostnadskurvene; De bør være robuste. Ellerman og Decaux 1998 tar dette opp sn analyse av en Post-Kyoto kvotehandel, hvor de fnner at de margnale rensekostnadskurvene for ulke nvåer på rensng for OECD land, har mndre enn 1 % varasjon skyggeprsen når man sammenlgner scenarene ngen nternasjonal handel og full handel. De konkluderer med at nternasjonal handel kke påvrker lands margnale rensekostnad, slk at mengden utslppsreduksjon et land kke påvrker andre lands kostnader ved utslppsreduksjon. Nyere forsknng har dermot funnet at dette kke nødvendgvs stemmer. For eksempel menes det at regoners rensekostnader påvrker andre regoners rensekostnader va verdens energprser (Klepper og Peterson 23). Høyere krav tl rensng kraftndustren fører tl økte kostnader som vl splle over på energprsene. Ved høyere energprser vl energforbruket reduseres 6, kraftproduksjonen vl tlpasse seg den reduserte etterspørselen og det vl bl bllgere å nå rensekravet. Det fnnes altså ulke metoder for estmerng av margnale rensekostnader og det gjelder både for Annex B land og kke-annex B land. Man kan dele dem opp to ulke tlnærmelser; top-down modeller og bottom-up modeller, som nevnt ovenfor. Top-down modeller Eksempler på denne typen er MITs EPPA (Emsson Predcton and Polcy Assessment) og GTEM (Global Trade and Envronment modell). Begge dsse er mye brukt ltteraturen. Modellene er mult-regonale, mult-sektorale beregnbare generelle lkevektsmodeller for økonomsk aktvtet, energbruk og karbon utslpp (Ellerman og Decaux 1998). Her beregnes nnvrknngene for hele økonomen som følge av utslppsreduksjon, nntekter fra skattleggng av karbon samt handels- og nnteksteffekter. IPAC utslppsmodell er en partell generell lkevektsmodell med fokus på energ systemer og tar kke justernger økonomen som helhet betraktnng (Verdensbanken 24). Denne modellen kalbrerer margnale 6 Avhenger av elaststeten tl etterspørselen

25 2 rensekostnader ved å pålegge progressvt høyere skatter på karbon referanse scenaret (BAU utslppet 21 uten Kyoto). Bottom-up modeller Et eksempel er POLES modellen. Dsse modelltypene har gjerne lavere margnalkostnadskurver sammenlgnet med top-down modellene 7, ford det antas flere no-regrets eller nullkostnad 8 prosjekter enn top-down tlfellene. Bottom-up modeller gr mer robuste estmater for CDM på grunn av sn spesfkke tlnærmng tl de ulke prosjektene. Det er lett å oppdrve data på rensemulgheter og kostnader ved bestemte case studer og derfor gjøre sammenlgnnger mellom lke typer prosjekter enkelt. Faren her er at dersom det gjøres fel data nnsamlngen på slke mkronvå, kan det føre tl store fel på aggregert nvå (Verdensbanken 25). I ltteraturen om margnal rensekostnadskonstruksjon er top-down modeller mye brukt. Dsse er generelt akseptert og bruker relatvt lett tlgjengelg aggregert data som andel kull utslpp. Regresjonsanalyser har vst at en slk ndkator er relatvt påltelg all sn enkelhet (Pelang`s emsson tradng model 21). Med utgangspunkt antakelsen om at bottom-up modeller gr en mer realstsk tlnærmng tl en tlbudskurve for CDM prosjekter, ble det foretatt en stude med data fra Russland og Colomba en GTEM modell som konkluderte med at en top-down tlbudskurve gr et mer realstsk blde dersom den skaleres med en faktor på omtrent,4 (Grütter 21). 7 De krysser ofte x-aksen, mens top-down går fra orgo 8 Forklares under kapttel

26 21 Fgur 3.3 Ulke estmernger av margnale rensekostnader for Kna IPAC, 2. Chna MARKAL-MACRO, 3. POLES, 4. GTEM, 5. EPPA Klde: Fgur 3.3 vser de ulke margnalkostnadskurvene fra de nevnte modellene. V ser at topdown modellene gr lavest margnale rensekostnader ved høyere rensenvå. Jeg har tdlgere poengtert at det prosjekterte BAU nvået som velges som referansescenaro, har stor nnflytelse på helnngen tl margnale rensekostnadskurver. Busness-as-usual (BAU) utslppet IPAC opererer med, er på 194 mlloner tonn karbon (MtK) referanseåret 21, mens BAU EPPA modellen er på hele 1792 MtK (Verdensbanken 24). Grunnen tl det lave prosjekterte BAU nvået for Kna IPAC modellen, er at denne forutsetter at Knas energ- og utvklngsstrateg de neste åra vl realseres, blant annet at mye av energen vl effektvseres og at det vl produseres mer energ fra vannkraft og kjernekraft. De fleste modellene ser kun på reduksjon av CO2. Kna har så langt den største andelen CERs som de regstrerte CDM prosjektene er forventet å generere (UNFCCC 26b), men dsse er fordelt på et relatvt lte antall prosjekter. Grunnen er at man nylg har godkjent 5 store prosjekter som reduserer utslpp av gassen HFC-23 som har en høy GWP verd og derfor vl produserer en meget stor mengde CERs (Ells og Karousaks ma 26). Denne

27 22 gassen taes kke med dsse modellene. Reduksjon av HFC-23 gasser er prosjekter som har en relatvt lav kostnad tatt betraktnng antall kredtter som genereres, slk at om man nkluderer dsse rensealternatvene modellene, vl man få flere bllge rensemulgheter og en flatere margnalkostnads kurve. Heller kke prosjekter som reduserer metan utslpp er nkludert. Mchaelowa 23 har estmert reduksjonspotensalet fra gass flarng tl å være 1-2 % av totalt antall CERs Kna. Verdensbanken 24 har sn analyse av CDM Kna, kommet frem tl at 1 % av Knas totale CDM potensal består av kke-co2 prosjekter, men understreker samtdg at dette resultatet kan komme tl å avvke mye fra det faktske utfallet som tden vl vse.

28 23 4. Analyse av CDM markedet 4.1 Tlbud av CDM prosjekter Det fnnes et stort regelverk som omhandler CDM mekansmen. Dette skal blant annet forhndre at formålet med mekansmen defnert art KP kke blr overholdt og at ngen parter blr overkjørt. På den andre sden fører det også tl at tlbudet av kredtter fra u- land ved slke prosjekter, blr begrenset forhold tl hva u-land vlle tlbudt av kvoter ved drekte kvotehandel Transaksjonskostnader Som beskrevet kapttel er prosessen fra de tl produserte kredtter ved CDM prosjekter lang og tdkrevende. Kredtter fra CDM avhenger av en prosjektanalyse, motsetnng tl kvotehandel hvor man blr gtt et tak på utslpp som kan handles med drekte. I tabell 1 artkkelen Transacton costs of the Kyoto Mechansms (23) beskrves en mengde kostnadskrevende komponenter fra forberedelse av et CDM prosjekt tl den endelge omsettngen av CERs på markedet fnner sted. Den standardserte prosedyren som skal følges for utvklng av prosjekter er også ment å kunne redusere transaksjonskostnadene og gjøre det enklere ved nvesterng CDM. De nsttusjonelle forholdene enkelte u-land kan gjøre nvesterng svært lte attraktvt og standardserte prosedyrer kan gjøre mplementernger slke land enklere. Enkelte fond som Prototype Carbon Fund fra Nederland spesalserer seg på å utarbede standardserte kontrakter som da vl reduserer transaksjonskostnadene. Dsse kostnadene har uten tvl stor nnvrknng på tlbudet av CDM prosjekter. Samtdg vl et redusert tlbud av prosjekter som følge av høye transaksjonskostnader kunne føre tl en høyere kvoteprs, slk at dersom v ser på konsekvensene for u-lands proftt, vl den avhenger av hvlken effekt som domnerer Baselne størrelsen Den estmerte størrelsen på baselnen tl et prosjekt gr utgangspunktet for kredttene. Dsse genereres fra avvket mellom baselne utslppet og det faktske utslppet etter CDM

29 24 mplementerngen, og mengden kredtter man får ved gjennomførngen av et prosjekt vl derfor være avhengg av hvordan det prosjekterte BAU nvået (antar at baselne tlsvarer BAU utslppet) er. Relatvt høye utslpps scenarer for BAU utslppet gr flatere margnale rensekostnader, slk at sjenerøse baselnes vl bety flere kredtter No-regrets prosjekter og addsjonaltetsprnsppet Addsjonaltets-prnsppet ble adressert artkkel 12.5c Kyoto-protokollen. Der blr det understreket at et hvert CDM prosjekt skal komme tllegg tl reduksjonsaktvteter som vlle bltt foretatt fravær av denne mekansmen, de skal kke erstatte dem. No-regrets prosjekter kan falle nnenfor kategoren som kke tlfredsstller dette prnsppet. Slke prosjekter er lønnsomme seg selv, men har kke bltt mplementert på grunn av nvesterngs barrerer eller lgnende. Om slke prosjekter vl godkjennes som CDM prosjekter, avhenger av hvor strengt man overholder addsjonaltets-prnsppet. Så lenge de margnale rensekostnadskurvene starter orgo, antas det at slke prosjekter kke er nkludert sden det vlle ført tl at kurvene krysset x-aksen og startet på negatve verder. Jotzo og Mchaelowa (22) fnner sn senstvtetsanalyse av CDM markedet at mplementerng av slke prosjekter vl føre tl et større CDM tlbud, men de vl også erstatte enkelte av de dyre prosjektene. Addsjonaltets kravet setter begrensnnger på CDM aktvteten, slk at det vl genereres færre CERs. Proftten tl u-land vl alle tlfellene nevnt ovenfor være avhengg av prseffekten og kvantumseffekten. Dersom man tar utgangspunkt et marked lkevekt, vl et redusert CERs tlbud føre tl færre kvoter på markedet og tlbudet vl da kke mette etterspørselen tl den gtte prsen. Det betyr at prsen øker, og u-land tjener mer pr kredtt. Når prseffekten domnerer vl u-land tjene på lavere CDM tlbud, mens det motsatte gjelder når kvantumseffekten er størst. Hvs dermot tlbudet av CERs øker, vl det for u-land være gunstgst om kvantumseffekten er størst, sden høyere tlbud vl bety lavere prs. 4.2 Etterspørselen etter CDM prosjekter Annex B lands etterspørsel etter kredtter fra CDM prosjekter kan være senstve tl endrnger vktge faktorer.

30 Utslppsvekst og teknologsk endrng Under CDM prosjekter kreves det en estmerng om fremtdg utslpp for å fnne ut hvor mange kredtter som produseres. Annex B land har fått tldelt kvoter ut fra et hstorsk utslppsnvå og må tlfredsstlle dette nvået nnen utgangen av 212. Smulernger av kvotemarkedet og CDM etterspørselen baserer seg på fremtdge scenarer, hvor man antar en utslppstrend for -landene. Dersom denne utslppstrenden vser seg å endre seg, vl det kunne få konsekvenser for CDM markedet. Dette kan skje blant annet ved mer satsng på teknologutvklng enn antatt, slk at Annex B land større grad kan foreta renseforplktelsene selv. Forventngene om strengere rensekrav senere peroder kan bdra tl en slk satsng selv om det på kortskt kke er lønnsomt sammenlgnet med kjøp av kvoter. Slke endrnger det prosjekterte utslppet hos land som vl etterspørre kvoter, vl føre tl endrnger raten av CDM prosjekter som vl gjennomføres Hot ar Inkludert Annex B land som skal møte reduksjonsforplktelser under Kyotoavtalen, er land som gjennomgår en overgang tl markedsøkonom, såkalte overgangsøkonomer. Dsse har sden 199 redusert stt utslppsnvå som følge av kollaps økonomen etter Murens fall, og mye tyder på at de vl ha en mengde overskuddskvoter kalt hot ar å selge på markedet under Kyoto-peroden. Hvor mye hot ar som vl tlbys er uskkert og avhenger blant annet av utvklngen de aktuelle landene de neste åra. Flere har estmert at hot ar tlbudet alene kan mette etterspørselen etter kvoter på markedet og at CDM aktvtet nærmest vl utgå. Man kan tenke seg hot ar kvotene som kostnadsfre, slk at det vl føre tl en svært lav kvoteprs på markedet og CDM prosjekter vl kke lønne seg. Men Russland og de andre overgangsøkonomene kan ha flere grunner tl å kke tlby hele mengden av hot ar på markedet, og av den grunn kan CDM prosjekter allkevel bl attraktvt. Artkkel 3.14 KP åpner for mulgheten tl å spare kvoter fra Kyoto-peroden tl senere forplktelsesperoder. Sparng av kvoter betyr at man renser mer enn tldelte kvoter under avtalen. Denne mulgheten kan føre tl at overgangsøkonomene velger å spare en andel av sne hot ar kvoter tl senere peroder håp om enten å få en høyere prs for dem eller for å møte egne utslppskrav. En annen faktor som kan begrense tlbudet av hot ar under Kyotoperden, er at overgangsøkonomene og speselt Russland kan som den største potenselle tlbyder av

31 26 kvoter benytte seg av denne markedsmakten. De kan da velge å redusere mengden de tlbyr for å få en høyere prs. Dette er to faktorer som kan dempe effektene av hot ar tlbudet på markedet og gjøre CDM aktvtet Kyoto-peroden lønnsomt og attraktvt Opptak sluk Artkkel 1.8 Klmakonvensjonen (1992) defnerer sluk som any process, actvty or mechansm whch removes a greenhouse gas, an aerosol or a precursor of a greenhouse gas from the atmosphere. Det ble åpnet for sluk-aktvtet under artkkel 3.4 KP og regelverket for dette alternatvet ble vedtatt på COP 7 møtet Marrakesh 21. Det betyr at en vss andel av utslppsforplktelsene kan møtes ved opptak av CO2 skog og andre jordbruksrelaterte aktvteter. Dette gjelder også for CDM prosjekter som mange mener kke tlfredsstller det bærekraftge aspektet ved denne mekansmen (bl.a. cdmwatch). Slke tltak er relatvt rmelge å foreta, og blr mange tlfeller beregnet som et null-kostnads foretak, så et stort omfang av slk aktvtet vl føre tl lavere etterspørsel etter CDM prosjekter. 4.3 Krtkk av CDM Det rettes fra flere hold krtkk mot CDM mekansmen. Det menes blant annet at det fnnes flere smutthull CDM regelverket som kan føre tl at prosjekter som kke bør godkjennes henhold tl krterene allkevel blr gjennomført ( Dette går for eksempel på vanskelgheten ved å vurdere addsjonaltets prnsppet; Om et prosjekt vlle bltt gjennomført uavhengg av CDM mekansmen. Dette har mye å s forhold tl det totale klmautslppet, sden et prosjekt som uansett vlle bltt gjennomført reelt sett kke vl føre tl en ekstra reduksjon klmautslppet som er henskten med Kyotoavtalen. Et annet forhold som sannsynlgvs også bdrar tl at den reelle reduksjonen under CDM er mndre enn de tlskrevne kredttene, er utfordrngen ved å sette en rktg baselne. Her setter gold standard som et krav at man skal ta utgangspunkt de mest moderate anslagene for utslpp. Gundersen (21) vser at dersom det er slk at CDM prosjekter tlskrves flere kvoter enn den reelle utslppsreduksjonen dsse tlfører, vl det resultere at CDM mekansmen vl føre tl at det totale utslppet verden øker relatvt tl Kyotoavtalen uten CDM mekansmen. Det vl tlbys flere kvoter markedet og den nternasjonale prsen vl reduseres.

32 27 5. Kvoteprs Kvoteprsen er et resultat av lkevekten markedet; Dersom v skal ha full effektvtet et marked må v ha en prs som klarerer det. I analysen ovenfor av forhold som spller nn på tlbudet og etterspørselen etter CDM prosjekter, går det klart frem at dsse også påvrker kvoteprsen. Av samme grunner som det er vanskelg å estmere tlbudet og etterspørselen kvotemarkedet, er det svært uskkert hvlket nvå kvoteprsen vl legge seg på. Innad EU pågår en prøveperode med kvotehandel som startet 25 og skal vare tl 27, hvor man har observert store svngnnger kvoteprsen. Ltteraturen på området estmerer prser helt ned null dollar pr kvote (Böhrnger 21). Dette er et ekstremtlfelle, men det er et faktum at flere forhold kan føre tl en relatvt lav kvoteprs. Etter at USA trakk seg fra avtalen 21, har det vært debatt rundt effektvteten tl Kyotoavtalen. USA vlle sannsynlgvs stått for den største andelen av etterspørselen etter utslppstllatelser på grunn av stt høye utslppsnvå. Konsekvensene for Kyotoavtalen av Bush-regjerngens beslutnng om å utebl, kan derfor bl store. Böhrnger 21 estmerer kvotemarkedet etter avgjørelsene tatt under COP6 møtet Bonn 21 og etter at USA trakk seg, og fnner at kvoteprsen blr null. Den reduserte etterspørselen fører tl at tlbudet av hot ar fra tdlgere Sovjetunonen og sentral og øst Europa vl være relatvt større enn den aggregerte etterspørselen fra resten av Annex B landene. En slk kvote- prs vl bety at utslppet utvkler seg som busness-as-usual og den klmamessge effekten ved en slk avtale vl være null. Dette estmatet beror også på en betydelg bruk av opptak av CO2 sluk for å møte forplktelsene. Denne mulgheten for å møte reduksjonsforplktelsene på ble defnert under kapttel ovenfor, og gr tllegg tl USAs tlbaketrekkng grunnlaget for de lave prsene som estmeres ltteraturen. Mchaelowa og Jotzo (22) fnner en kvoteprs underkant av 4 dollar pr tonn CO2 etter at regelverket fra Marrakesh og USAs tlbaketrekkng er tatt betraktnng, men dette estmatet legger de tl grunn at kun ltt under en tredjedel av den prosjekterte tlgjengelge mengden av hot ar vl brukes på år.

33 28 Russland hovedsak, men også andre østeuropeske land, står for det største potenselle tlbudet av kvoter på markedet. Da det ble klart at USA som den største aktøren på etterspørselsden trakk seg fra avtalen, var det stor bekymrng for at Russland kke vlle godkjenne avtalen. Ettersom etterspørselen etter kvoter vlle bl betydelg svekket, betydde det at dsse hot ar landene vlle få en mye lavere prs for kvotene de potenselt vlle tlby på markedet. Dette argumentet begrunnes de lave prsene som er estmert. Men det fnnes mulgheter for at Russland ved strategsk adferd kan oppnå en høyere kvoteprs på markedet. Mange av de lave prsestmatene ltteraturen er funnet på grunnlag av perfekt markedskonkurranse hvor alle land tlpasser seg lkevektsresultatet. Prsstuasjonen kan endre seg dersom man nkluderer mulgheten for strategsk adferd markedssmulerngene. For eksempel er sparng av kvoter en defnert mekansme KP som Russland og co kan benytte seg av for å øke prsen på kvotemarkedet gjennom å redusere tlbudet av kvoter. Konsekvensene for kvoteprsen av at USA kke deltar avtalen vl da bl svekket ford den reduserte etterspørselen vl bl møtt med et redusert tlbud. En annen måte å utøve sn markedsmakt tlbudet av kvoter på, vl være for Russland, eventuelt sammen med andre østeuropeske land, å tlpasse seg markedet på en monopolstsk måte eller organsere karteller. Dersom dsse landene velger å bruke sn monopolstske makt markedet, vl det føre tl at v får et effektvtetstap. Forplktelsene under Kyotoavtalen vl kke bl møtt på den bllgst mulge måten. Samtdg vl en slk adferd kunne føre tl at det foretas mer rensng Annex B landene eller va de prosjektbaserte mekansmene og det vl funne bdra tl økt satsng på ny teknolog. Teknologsk fremgang er en vktg faktor for redusert utslpp. Dersom man tar betraktnng en endogen teknologsk endrng ved estmerng av kvoteprs, vser Buchner, Carraro og Cersosmo (21) ved hjelp av ETC-RICE modellen, at det vl redusere prsreduksjonen som følge av en redusert etterspørsel sammenlgnet med eksogen teknologsk endrng. Grunnen hevder de, er at ved lav kvoteprs vl nsentvene tl nvesterng forsknng og utvklng svekkes, noe som vl øke etterspørselen etter kvoter samtdg som tlbudet synker som konsekvens av lte effektv rensng. Fallet kvoteprsen kan derfor bl mndre dersom v tar betraktnng den teknologske faktoren.

34 29 6. Post Kyoto avtale 6.1 Utsktene Et effektvt nternasjonalt klmasamarbed har vst seg vanskelg å gjennomføre. Det er mange punkter som bør lgge tl rette for at et nternasjonalt samarbed skal fungere 9. Klmaproblemet er et typsk Fangens dlemma spll. Alle kommer bedre ut ved å samarbede enn å kke samarbede, men sden man kan komme best ut ved å kke samarbede gtt at andre samarbeder, vl nsentvet tl å være gratspassasjer være stort. Slk kan man nyte godt av den globale utslppsreduksjonen uten å betale for det selv. Problemet er at det fort ender med at ngen samarbeder og alle kommer dårlgere ut enn ved samarbed. Mye av krtkken mot Kyoto-protokollen har rettet seg mot den begrensede deltakelsen avtalen, sden alle u-land nkludert Inda og Kna som er strek vekst og bdrar vesentlg tl det globale utslppet, kke er underlagt forplktelser. Mangelen på et langsktg mål for utslppsreduksjonen, uskkerheten rundt kostnadene ved å forplkte seg, og et svakt overordnet maktapparat, er også krtkkverdg Kyotoavtalen (Torvanger, Twena og Vevatne 24). Forhandlngene om en avtale etter 212 er så vdt gang, men det er langt gjen tl en avtale står klar. Under forhandlngene på COP11 møtet Montreal desember 26, ble landene som har godkjent Kyotoavtalen enge om at vdere og strengere forplktelser er nødvendge etter Kyoto-perodens vrkeperode (Gran 26). Samtdg er en av hovedutfordrngene å få USA med på laget, men Bush-regjerngen er fortsatt motvllge tl deltakelse en avtale med tallfestede utslppsreduksjoner eller tdsskjemaer for utslppskutt (Gran 26), men sa seg vllge tl å delta på vdere forhandlnger. Vdere påpekes det at en av hovedgrunnene tl at USA kke vl påta seg forplktelser, er at land som Inda og Kna kke deltar. Dersom man klarer å nnlemme dsse landene en post-kyoto avtale vl USAs argumenter for kke å være med bl klart svekket. 9 se Perman et al. Natural Resource and Envronmental Economcs, Thrd Ed., Pearson Educaton Ltd. England, Kap.1