TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

2 Innhold 1. Innledning Visjon og målsetting Visjon Delmål Organisering Politisk organisering Administrativ struktur Viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Rammer for planarbeidet Kommunale planer Fylkesveg 705 Fra fjord til fjell Støtte til trafikksikkerhetstiltak Statistikk Tiltak Sektor oppvekst Sektor helse og sosial Bygdautvikling Politi Sør- Trøndelag fylkeskommune Vedlegg Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Selbu kommune er behandlet i hovedutvalg bygdautvikling , det faste utvalget for plansaker og egengodkjent i kommunestyret

3 1. Innledning Hovedhensikten og målsettingen med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet i Selbu kommune. Kommunen har dermed et naturlig ansvar for å samordne dette arbeidet. Selbu kommunes mål er å få bukt med den såkalte Trollveggen som også har fått stort fokus i trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag I diagrammet under ser vi betydningen av Trollveggen. Fra år er det en enorm økning i antall drepte eller skadde i vegtrafikken. I 2001 ble det et krav at det skal finnes handlingsplan for å komme i betraktning ved tildeling av midler i Aksjon Skoleveg. Kommuner med godkjente trafikksikkerhetsplaner blir prioritert ved tildeling. % Drepte/skadde fordelt på aldergruppe Figur 1: Viser Trollveggen, et hopp i prosent drepte eller skadde i trafikken i alderen år. Så skrår det svakt nedover igjen. Rød farge for Selbu kommune, lys blå for Sør- Trøndelag utenom Trondheim. Figuren viser også at drepte/ skadde i aldergruppen år er høyere i Selbu, enn fylket for øvrig. 3

4 2. Visjon og målsetting 2.1. Visjon Holdningsskapende arbeid, for å redde DINE BARN. Selbu kommune vil jobbe mot den mest utsatte gruppen av trafikkanter i dag, ungdommer i alderen år. I tråd med Trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag Visjon Grunnlaget for et langsiktig trafikksikkerhetsarbeid er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken en 0- visjon. I forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan står det at: Gjennomgående sikkerhetstenkning i tråd med nullvisjon skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg og vegtrafikk. Dette betyr at 0- visjonen skal ligge i bunnen av alt vi gjør! 2.2. Delmål - Opplæring og holdningsskapende arbeid på skolene og i barnehagene. - Gang og sykkelveg for å skille myke og harde trafikkanter. - Utbedring/ sikring av trafikkfarlige punkter langs veinettet i kommunen. 4

5 3. Organisering 3.1. Politisk organisering I dag er den politiske delen av trafikksikkerhetsarbeidet organisert som vist i fig. 2. Hovedutvalget for Bygdautvikling er Trafikksikkerhetsutvalg (TSU). Arbeidsgruppen består av de ulike etater som skal drive med trafikksikkerhetsarbeid på forskjellige nivå: - Sektor oppvekst og kulturetaten - Sektor bygdautvikling - Sektor helse- og sosial - Lensmann - Samarbeid med Vegvesenet etter behov - Samarbeid med andre (velforeninger, frivillige organisasjoner osv.) 1) Kommunestyret er overordnet plan- og økonomimyndighet 2) TSU er politisk beslutningstaker etter vurdering og innstilling fra arbeidsgruppa 3) Alle TS-saker kommer til arbeidsgruppa som vurderer det faglige innhold i sakene. Arbeidsgruppe trafikksikkerhet Hovedutvalg Helse og sosial Kommunestyret Fast utvalg for plansaker Hovedutvalget Bygdautvikling Hovedutvalg Oppvekst Figur 2: Politisk struktur for TS- arbeidet Administrativ struktur I det daglige arbeid vil den administrative struktur spille en betydelig rolle, ikke minst fordi denne også gir en del samarbeidslinjer til andre ikke-kommunale etater som lensmann, Vegvesenet samt private lag og organisasjoner. Saksbehandler er sekretær for arbeidsgruppe, mens sektorsjef Bygdautvikling følger sakene i hovedutvalg eller fatter vedtak etter delegasjon og rådmannen innstiller for kommunestyret, hvis saken er av en slik karakter. 5

6 etater/organisasjoner i Selbu: kommuneplanlegger Rådmann Sektorsjef Bygdautvikling Arbeidsgruppe Saksbehandler (Sekretær for arbeidsgruppe) Lensmann Statens vegvesen Nettbuss Oppvekst og Helse Trygg trafikk Andre lag og foreninger Figur 3: Administrativ struktur for Trafikksikkerhets- arbeidet Viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsutvalget i Sør- Trøndelag (FTU) FTU er et politisk utvalg med 5 faste medlemmer som har ansvaret for å koordinere og være pådriver for alt trafikksikkerhetsarbeid som utføres i Sør-Trøndelag. Dette innebærer bl.a. å stimulere og støtte alt kommunalt og frivillig trafikksikkerhetsarbeid i fylket. FTU skal ellers uttale seg i saker av klar trafikksikkerhetsmessig betydning. Statens vegvesen Statens vegvesen er sekretariat for FTU, og har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet. Etaten registrerer trafikantatferd, gir veiledning/ informasjon og gjennomfører kjøretøykontroll, førerprøver og tilsyn med trafikkskolene. Ellers driver Statens vegvesen med faglig rådgiving og bidrar til en viss grad til trafikkopplæring i videregående skole. 6

7 Politiet Politiet utfører kontroll og overvåking av både kjøretøy, trafikk og trafikanter. Ut over dette driver politiet med informasjon og forebyggende arbeid i skoler, barnehager og organisasjoner. De gir også rådgiving til kommunen i spørsmål knyttet til trafikksikkerhet og reguleringer. Skilting og arbeider i tilknytning til trafikkulykker (rapportering/etterforskning) er andre arbeidsoppgaver. Sør-Trøndelag fylkeskommune, enhet for regional utvikling har fått rollen som koordinator for fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid. Sør- Trøndelag fylkeskommune 1. januar ble alle riksveier omklassifisert til fylkesveger. Det innebærer at fylkeskommunen har fått et økt ansvar for trafikksikkerheten på disse vegene, og skal i større grad en tidligere bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet oppnås. Selbu kommune Kommunene har et stor og allsidig ansvar innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg til helse, opplæring (barnehage og grunnskole) samt planlegging, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet, er arealplanlegging en meget viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsplanen vedtas som en kommunedelplan under kommuneplanens samfunnsdel. Den skal til politisk behandling på samme måte som en kommuneplan jf. PBL Trygg Trafikk Trygg Trafikk er ansvarlig for å koordinere frivillige organisasjoners trafikksikkerhetsarbeid. Trygg Trafikk jobber primært med informasjon og opplæring (utvikling og distribusjon av opplæringsmateriell), men engasjerer seg også i forhold til lovverket f.eks. for å få lavere fartsgrenser, påbud om sykkelhjelm og lovfestet rett til trygg skoleveg. De har flere kampanjer som setter trafikksikkerhet til ungdom i fokus: Ikke tøft å være død, jentenes trafikkaksjon, sykkelhjelm- kampanje, trafikkogskole.no, reflekskampanjer og trafikksikkerhet med russen i fokus. 7

8 Andre viktige aktører Skolene Bilorganisasjonene Forsikringsbransjen Trafikkskolene Transportnæringen Helseetaten Media Redningstjenesten Spesielle interesseorganisasjoner 4. Rammer for planarbeidet Nasjonal transportplan Selv om det er 0- visjonen som ligger i grunn for alt vi gjør innen trafikksikkerhetsarbeidet, har regjeringen et konkret mål ved å redusere antallet drepte og hardt skadde med minst en tredel innen Ut fra dette målet skal det rettes tiltak mot høyrisikogruppen, strengere krav til unge sjåfører, hindre ulykker og øke antallet automatiske trafikkontroller. Det er også et nasjonalt mål å bedre opplæringen og øke fokuset på holdningsskapende arbeid. Det vil foregå kampanjer, det skal legges trykk på opplæringen i barnehage og skole samt eldre i trafikken. Det nevnes også at politiet skal prioritere kontroll av trafikanter med uakseptabel adferd som virker skremmende eller truende på andre trafikkanter som går på bekostning av trafikksikkerhet og framkommelighet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Planen viser hvilke utfordringer vi stå overfor i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperioden for å sikre at vi har stø kurs mot regjeringens mål om at vi skal redusere antall drepte og antall hardt skadde med en tredjedel innen Midler for å gjennomføre tiltakene i planen vil bli innarbeidet i etatens og Trygg Trafikks årlige budsjetter. Plan for tiltak mot ungdomsulykker Unge førere er overrepresentert i alvorlige personskadeulykker, og det er en del typiske trekk i ulykkesforløpet. Ofte er ulykkene i helgene, stor fart og utforkjøring, mangel på bilbelte, ofte 8

9 er rus innblandet samt at unge førere ofte kjører eldre biler som gir mindre beskyttelse. Det er også ofte mange passasjerer. Gjennom kunnskapsløftet har dagens læringsplan forpliktende kompetansemål knyttet til trafikksikkerhet på barnetrinn og ungdomstrinn. Det er også viktig å motivere skolene til å knytte trafikksikkerhet til refleksjon og risikoforståelse. Foreldre påvirker sine barn og ungdommer i betydelig grad. Det er viktig at foreldrene bevisstgjøres på sitt ansvar som rollemodeller. Skolenes foreldremøter kan benyttes som arena for slik bevisstgjøring. Trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag Statistikk viser at Sør- Trøndelag ikke har samme positive utvikling i reduksjon av trafikkulykker som resten av landet. Derfor vil trafikksikkerhetsutvalget i Sør- Trøndelag fokusere på å gjøre planen kjent, få folk engasjert samt ha fokus på de største utfordringene. Målgruppen er unge gutter/ menn mellom 16 og 24 år. Aktørene som skal påvirke målgruppen er kommunen, ungdomsskolene, videregående skole og media. Kommunen har innvirkning på beboerne i kommunen på alle nivå, og kan derfor sette inn konkrete tiltak. Ungdomsskolen når alle ungdommer før de får muligheten til å ramle av lasset. De er også i startgropen som trafikkanter, og mange vil kjøre opp til moped og blir dermed en sårbar gruppe i trafikkbildet. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg har mulighet til å gi økonomiske midler til grupper som ønsker å jobbe med trafikksikkerhetstiltak og kampanjer. Trafikksikkerhetsarbeidet baserer seg også på 0- visjonen. Denne visjonen baserer seg på tre grunnpilarer: Et etisk verdigrunnlag: Ethvert menneske er unikt, og kan ikke byttes mot andre verdier. Vitenskapelighet: Menneskets tåleevne er kjent, og veg og kjøretøy må bygges ut fra dette. Klare ansvarsforhold Trafikanten skal følge lover og regler, men samtidig må systemutformerne få et større og klarere ansvar - Det skal ikke være dødsstraff for å gjøre feil i trafikken. 9

10 4.1. Kommunale planer Helse og Sosialplan for Selbu kommune 2009 På overordnet nivå omhandler Helse- og sosialplanen om trafikksikkerhet. I kap 2.2 Folkehelse og forebygging, står det at ulykkesforebygging og sikkerhet er områder som kommer inn under både folkehelsearbeid og miljørettet helsevern. Det gås ikke i dybden på arbeidet rundt trafikksikkerhetsarbeidet. Plan for oppvekst: Den gode oppvekst Hovedmålet i planen er å sikre barn og unge i kommunen et trygt og godt oppvekstmiljø. Det er også satt fokus på ordningen trygt hjem for 50- lappen. Kommuneplanens arealdel Selbu kommune skal i løpet av revidere kommuneplanens arealdel. Det vil si at det er mulighet for å få trafikksikkerhet inn på plankartet. Utbygging av veger, endre traseer, gang og sykkelveg, endring av kryss og rundkjøring er viktig å ha avklart i overordnet plan. Kommunedelplan Mebonden Tømra I kommunestyret ble det vedtatt kommunedelplan for Mebonden- Tømra. Her er det vist ny vegtrase for fv 705 ved Tømra Øyberget, Innbygda, samt gang og sykkelveg fra Tømra til Mebonden. 4.2 Fylkesveg 705 Fra fjord til fjell Figur 4: Utsnitt av kommunedelplan Mebonden- Tømra. Her vises det planlagt ny vegtrase samt gang og sykkelveg i Innbygda (rødprikket linje). Dette er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene hvor fylkesveg 705 går gjennom, samt Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner. Dette er et finansieringsprosjekt for utbedring av fysiske tiltak langs fylkesvegen. Det er ansatt en person i 60 % stilling for å forvalte dette prosjektet. 10

11 5. Støtte til trafikksikkerhetstiltak Rydding av skog langs fylkesveg 705 Et prosjekt som går på å rydde skog langs fylkesveg 705. Dette for å bedre sikten i kurver, i forhold til elg og andre dyr som lettere kan komme brått på med tett vegetasjon langs vegene, samt å vise frem bygda slik den er. Dette tiltaket vil bli fulgt opp, og forebygge at det gror igjen på ny. Hjem for 50- lappen Et prosjekt hvor ungdommer mellom 15 og 20 år kan ta taxi hjem for kun en 50- lapp. Dette for å forebygge fyllekjøring, sitte på med alkoholpåvirket sjåfør og gå langs vegen i farlige kurver. Det må ringes inn til taxisentralen senest Aksjon skoleveg "Aksjon skoleveg" er en fylkeskommunal tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler for å sikre barnas skoleveg. Midlene skal gå til fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger, samt til planlegging av tiltak. Etter at riksveg 705 ble gjort om til fylkesveg kan kommunen søke på aksjon skoleveg - midler også her. Det er imidlertid en forutsetning for tildeling av tilskuddsmidler at kommunen har en vedtatt gjeldende trafikksikkerhetsplan. Tilskuddsmidlene kan også benyttes til planlegging av enkeltprosjekt/tiltak. På kommunale veger må kommunen som vegholder stå for minimum 40 % av finansieringen av et prosjekt/tiltak, slik at bidraget fra fylkeskommunen her maksimalt kan utgjøre 60 % av totalkostnadene. Som vegholder på fylkesveger vil fylkeskommunen her stå for 100 % av kostnadene for et tiltak. 11

12 6. Statistikk I Selbu kommune er det bilen som er det dominerende transportmiddelet. Det er mye spredt bebyggelse som gjør at folk er helt avhengig av bilen til jobb, barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Den største tyngden av trafikk går langs fylkesveg 705 som går rett gjennom kommunen. Det har skjedd flere ulykker med drepte og hardt skadde i Selbu kommune de siste årene. Kartet viser hvor ulykkene har vert. Etter tall fra Statens vegvesen er det registrert årlig døgntrafikk over Selbuskogen til 2200 Innbygda- Mebonden 3200 og til Tydal 800 biler. Lettere skadd Alvorlig skadd Meget alvorlig skadd Drept Figur 5: Viser ulykkespunkt i Selbu kommune i perioden Det viser at det har vært 6 dødsulykker og 13 alvorlige ulykker på 9 år. 12

13 Figur 6: Her ser vi hvilke måneder i året det er flest ulykker med drepte/ skadde i Selbu. De verste månedene er juni og desember. De to månedene med minst ulykker er januar og juli. Figur 7: Dette diagrammet viser at det er flest utforkjørings- ulykker i Selbu kommune. Det er nesten like mange møteulykker som det er utforkjøringsulykker. 1/ 4 av ulykkene er i kryss. Dette er mye høyere en resten av Trøndelag. Skadegrad 1 drept 1 hardt skadd 1 lettere skadd Kostnad i norske kroner Tabell 1: Viser kostnadene til samfunnet ved drept, hardt skadd og lettere skadd i trafikken. Det er regnet ut fra administrative utgifter, skader, hjelpemidler og tap av produksjon. 13

14 7. Tiltak Holdningsskapende arbeid Det skal være et mål at barn og unge får en god og kontinuerlig trafikkopplæring. Opplæringen skal gi barn og unge et godt grunnlag for å ta egne valg og utvikle risikoforståelse Sektor oppvekst Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge i dag fokuseres det svært mye på holdningsskapende arbeid. I den forbindelse skal oppvekstsektoren involveres mye i arbeidet. Det skal inn med trafikkopplæring fra barnehage og ut videregående skole. I henhold til kompetansemålene i kunnskapsløftet, i opplæringsloven og i læreplan for grunnskolen er kommunen pålagt å sørge for kontinuerlig trafikksikkerhetsarbeid fra barnehage og ut videregående skole. For å nå de ungdommene som velger og ikke gå i videregående opplæring er det viktig å sette inn ressurser i ungdomsskolen, som er tiden for at mange begynner å ferdes ute på motoriserte kjøretøy i trafikken. Man er også i denne perioden ofte involvert i menneskers liv, som kan ha problemer med å sette grenser selv. Derfor er det viktig med opplæring i forhold til å sette egne grenser, men også å kunne påvirke andre. Med forankring i Trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag skal det gjennomføres følgende tiltak: 14

15 TILTAK ANSVAR KOMMENTAR Trafikksikkerhet skal være et tema i skolen. Det skal evalueres i årlige møter med rektorene. Trafikksikkerhet skal være et tema i de lokale læreplanene, også på videregående skole. Prosjekter som skal gjennomføres, kan utarbeides sammen med elevene. Det skal være opplæring/ informasjon om trafikksikkerhet for skole og barnehageansatte slik at de på best mulig måte kan ta det med inn i barnehage og undervisning. Tema trafikksikkerhet skal tas opp på foreldremøter i barnehage og skolen. Det er viktig å ha høyt fokus på sikring i bil. Det skal sikres at mopedundervisning som gjennomføres i regi av skolen utføres etter intensjonene fastlagt av myndighetene og i tråd med gjeldende læreplan. Barnehagene skal ha et system der foreldrene godkjenner sikring i bil ved transport i barnehagetiden. Skoleledelsen skal ha ansvaret for å følge opp tiltaket. Sektor oppvekst og elever. Sektor oppvekst. Barnehage og skole. Skolene. Barnehagene. Skolens læreplan (kunnskapsløftet) har kompetansemål i trafikk. Når det er tilgjengelig skal det benyttes aksjoner fra eksterne aktører. Det er mulig å gjennomføre opplæringen på en måte som gjør at ungdom blir bevisst på faremomenter. Det er viktig å gi en undervisning som påvirker ungdom. 15

16 7.2. Sektor helse og sosial TRAFIKKSIKKERHET ER ET HELSEPROBLEM. Trafikkulykkene utgjør en betydelig helserisiko. Det ulykkesforebyggende arbeidet skal gjøres i tråd med Forskrift om miljørettet helsevern, hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunen. Denne loven blir i løpet av 2011 erstattet av to nye lover som forankrer folkehelsearbeidet i kommunen som helhet, ikke bare i helsesektoren. For å utnytte den tverrsektorielle planarenaen i folkehelsearbeidet er det viktig at helsetjenesten utvikler sin rolle som helsefaglig bidragsyter i plan- og beslutningsprosesser. I folkehelseperspektiv vil utbygging av gang- /sykkelstier være et svært godt helsefremmende og forebyggende tiltak. Å skille myke og harde trafikanter vil bidra til å redusere risikoen for trafikkulykker med personskade. Selbu har, sammenlignet med fylket og landet, lite gang- og sykkelstier, slik at utbygging bør være satsingsområde. En sekundæreffekt av flere gang-/sykkelstier er at det ikke bare vil forebygge, men også være et helsefremmende tiltak. Med en stadig mer inaktiv befolkning og med livsstilsykdommer som vår fremste helseutfordring, er det avgjørende at det legges til rette for fysisk aktivitet. At flere går eller sykler til jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter vil ha positiv innvirkning på folkehelsa på sikt. I Norsk pasientregister ble det fra 15.april 2009 mulig å registrere pasienter som er kommet inn med skader fra vegtrafikkulykker. Dette er med på å gi et bilde på hvor alvorlig skadene er og hvordan de blir behandlet. Dette systemet kan fange opp flere ulykker en det politiet og forsikringsselskapene kan. Figur 8: Viser strekninger i Selbu med gang og sykkelveg. 16

17 7.3. Sektor bygdautvikling Driftsavdelingen har ansvaret for å følge opp de fysiske tiltakene som utbedring av veg og trafikksikkerhetstiltak. Det blir kontinuerlig søkt om midler til utbygging av busslommer. Fysiske tiltak Ansvar kommentar Gang og sykkelveg fra Øyberget Borsetmoen (705) Gang og sykkelveg Espvegen Øyberget. (705) Gang og sykkelveg Borsetmoen Krysset til fv 968 (Mebonden fv.705). Utbedring av Stigamælen og gang og sykkelveg. Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Prioritert i fylkesvegplanen for Sør- Trøndelag kostnader: ca 9,1 mill Kostnader: ca 25 mill Prioritert i fylkesvegplanen for Sør- Trøndelag Kostnader: ca 41 mill Utbedring av Fv 963 Tømra- Fuglem. Redusere fartsgrense ved Peder Morset folkehøgskole. Gang og sykkeveg. Draksten Jonsvatnet.(876) Rundkjøring ved Bell, (FV 705) Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Sør- Trøndelag Fylkeskommune/ Selbu kommune Punktutbedring på utsatte områder. Utbedring av veg. Prioritert i fylkesvegplanen for Sør- Trøndelag Kostnader: 4 mill Trafikksikkerhet i boligfelt Selbu kommune/ BU Gatelys, bedre sikt, gang og sykkelveg. 17

18 Sette opp gjerde ved busslomma på Tømra. Utbedringer ved Selbustrand kirke Anlegg til motorbane Selbu kommune/ BU Selbu kommune/ BU/ statens vegvesen. Selbu motorklubb/ Selbu kommune/ BU Det er en samledam med vann ved eksisterende busslomme på Tømra. Det må utarbeides reguleringsplan for Selbustrand kirke og fv 963. Det er ønske til kommuneplanens arealdel om område for motorsport Politi I følge nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg viser det at blant dem som tar den største risikoen på vegen er overrepresentert av personer som også har begått annen type kriminalitet. Mange av dem som forårsaker egen eller andres død er allerede kjent av politiet. Trafikksikkerhetsarbeid og kriminalitetsbekjempelse er ofte to sider av samme sak. Derfor er det svært viktig det arbeidet politiet gjør. I trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag blir Politiet oppfordret til å holde høy aktivitet innenfor kontroll av fart, rus og verneutstyr på prioritert vegstrekning med høy skadetetthet som på strekningen fv 705 Stjørdal Tydal Sør- Trøndelag fylkeskommune I samsvar med fylkesvegplanen for Sør- Trøndelag er det fokus på følgende tiltak: - Utfyllende trafikksikkerhetsinspeksjoner FV 705 Selbuskogen Hyttbakken skal gjennomføres i Utbedringer på strekningen Eidem- Flønes. - Mindre utbedringer på strekningen Kyllo- Rollset. I fylkesvegplan i perioden er det fokus på følgende tiltak: - Rundkjøring ved Bell - Gang og sykkelveg mellom Øyberget Borsetmoen - Punktutbedringer ved Stigamælen 18

19 8. Vedlegg Tabell 2: Viser folkeutviklingen i Selbu kommune i perioden Det viser et stabilt folketall på ca 4000 innbyggere. alder år år år år år og eldre Sum Tabell 3: Registrerte ulykker i Selbu kommune. Det har i alt vert 133 ulykker mellom 1990 og personer er skadd eller drept i samme periode. Det er gjennomsnittlig 10 personer i året. År. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Sum