KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I SNILLFJORD KOMMUNE

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I SNILLFJORD KOMMUNE Vedtatt i K-sak 32/09, Endret i K-sak 101/11,

2 INNLEDNING... 3 VISJON OG MÅL VISJONEN... 4 KOMMUNALE MÅL... 4 HOVEDMÅL FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET... 4 DELMÅL... 4 SITUASJONSBILDE OG STATISTIKK... 5 VEGNETTET I SNILLFJORD... 5 ULYKKER... 5 RIKSVEG FYLKESVEGENE... 7 TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I SNILLFJORD KOMMUNE... 7 TILTAK... 7 HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID - OPPLÆRING... 7 Trafikksikkerhetsopplæring i barnehagen Trafikksikkerhetsopplæring i grunnskolen... 8 FYSISKE TILTAK... 8 Tiltak langs riksveg 714 (fylkesveg fra 2010)... 8 Tiltak langs fylkesveger... 8 Tiltak langs kommunale veger... 9 Sikring ved oppvekstsentra... 9 BUDSJETTMESSIGE KONSEKVENSER... 9 GRUNNLAGSMATERIALE... 9 OPPFØLGING OG EVALUERING

3 Innledning Gjeldende trafikksikkerhetsplan i Snillfjord kommune er for perioden Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av denne og foreta en revidering. En slik plan er også nødvendig for å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skoleveg på fylkesveger og kommunale veger. Det er også viktig at planen inngår i kommunens plansystem som en kommunedelplan. Trafikkulykker er et av våre største helseproblemer og et stort samfunnsproblem. Ved siden av den sorg og den smerte ulykkene volder, koster det også samfunnet enorme beløp hvert år. En stor andel av ulykkene skyldes menneskelig svikt og da primært hos bilførerne. Mange ulykker skyldes derfor feil holdning eller manglende ferdigheter/ vurderingsevne hos trafikkantene. Vi har mange mil med offentlige veier i Snillfjord og da både riksveier, fylkesveier og kommunale veier. På kommunale og fylkeskommunale veier kan det søkes om økonomiske midler til å gjennomføre fysiske tiltak, mens riksveiene helt og fullt er underlagt vegvesenets ansvar. Snillfjord kommune har likevel i samarbeid med vegvesenet gjennom tid prioritert også arbeid langs Riksvei 714 med spesiell begrunnelse i at det er langs denne veien vi har de langt fleste og alvorligste ulykkene. Dette har blant annet resultert i etablering av busslommer, bedre avkjørsler, etablering av rekkverk og utbygging av gang- og sykkelveg. Det er likevel slik at manglende vedlikehold/ økonomiske midler forringer vegnettet og kan hende medfører økt frekvens av ulykker. Tidligere har Snillfjord Kommune spesielt arbeidet med fysiske tiltak mens vi nå i sterkere grad ser betydningen av holdningsskapende arbeid, opplæringstiltak, kontroll og overvåkning. Disse elementene må derfor vektes tyngre for å nå kommunens visjon, hovedmål og delmål innen trafikksikkerhetsarbeidet. Arbeidet med planen har vært annonsert på hjemmesida til kommunen, og alle interesserte er invitert til å komme med innspill. Plandokumentet er oppdelt etter anbefalingene i vegvesenets håndbok 209. Vi takker alle bidragsytere for samarbeidet. Snillfjord kommune Trafikksikkerhetsutvalget 3

4 VISJON OG MÅL 0-visjonen Nasjonal transportplan (NTP) har en visjon om at ingen skal bli drept eller varig skadet i trafikken. Med varig skade menes ulykker hvor utfallet blir meget alvorlig eller alvorlig. Som visjon er dette også en av rettesnorene for Snillfjord kommunes arbeid for en tryggere hverdag for kommunens innbyggere og trafikkanter som ferdes på vegene i kommunen vår. Kommunale mål Snillfjord kommunestyre har vedtatt følgende overordnet målsetting: Snillfjord kommune skal gjennom de folkevalgte organer og en god kommunal organisasjonsstruktur ivareta og utvikle kvaliteten på tjenestetilbudet for den enkelte innbygger i kommunen. For å nå den overordnede målsettingen foreslår formannskapet følgende delmål for perioden : Opprettholde skolestrukturen, basert på modell oppvekstsenter i alle tre kretser herunder å videreføre samspillet oppvekstsenter og lokalsamfunn, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring. Bidra aktivt for å tilrettelegge for boligbygging i kommunen for alle aldersgrupper. Videreutvikle og gjennomføre tiltak som kvalitetssikrer omsorg og pleie for gamle og syke. Utvikle tilbudet innen psykisk helse. Arbeide aktivt for bedre telekommunikasjon, kollektivtrafikk og vegutbygging. Videreutvikle samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner. Gjennom aktiv informasjonsstrategi styrke kulturliv og markedsføring av kommunen. Hovedmål for trafikksikkerhetsarbeidet - Antall ulykker skal reduseres. - Trygghet for de myke trafikkantene skal vektlegges, spesielt for barn. - Skoleverket/ barnehagene skal bidra til trafikksikkerhetsarbeidet gjennom. holdningsskapende arbeid/ sikkerhetsarbeid med basis i lærerplaner/ årsplaner. - Trafikksikkerhetsutvalget forutsetter samarbeid mellom politi, utvalg og oppvekstsentra. Delmål - I sentrumsområder skal trafikksikkerhet, miljø og trivselstiltak prioriteres fremfor fremkommelighet for kjørende - Separering av myke/ harde trafikkanter i sentrumsområdene - Vektlegging på holdningsskapende arbeid relatert både til trafikk, brann og ulykker - Alle skolene/ barnehagene skal ha innarbeidet sikkerhetsopplæring i årsplanene 4

5 - Bygging av gang/ sykkelveier/ lyssettinger langs de mest trafikkerte strekningene, spesielt langs rv Generelt bedret veivedlikehold, eks. brøyting/ strøing langs rv Påvirke og delta aktivt ved utbedringer langs hovedveinettet i kommunen - Påvirke til avsetting av statlige trafikksikkerhetsmidler også langs riksveisystemet - Skolebusser må utstyres med setebelter. SITUASJONSBILDE OG STATISTIKK Vegnettet i Snillfjord Fylkesveiene (fv.) i kommunen er grendenes tilknytning til hovednerven rv Fylkesvei 301 på strekningen Våvatnet Kyrksæterøra. Fylkesvei 305 fra Slørdal til Tannvikvågen. Fylkesvei 291 går fra Vaslag til Kongensvoll og fylkesvei 292 fra Sunde til Vågan. Som en følge av forvaltningsreformen vil alle riksveger som ikke er stamveger bli overført til fylkeskommunen og dermed bli fylkesveger fra årsskiftet 2009/2010. Rv. 714 vil dermed bli fylkesvei. I denne planen er vegen benevnt som rv Ulykker Riksvei 714 kan beskrives som en nerve igjennom kommunen. Her er trafikkbildet preget av mye større trafikk enn på de øvrige veier. Her er det en vesentlig andel av tungtransport som for en stor del består av laksetransport fra Hitra og Frøya til eksportmarkedet. Og hele denne veistrekningen fra Våvatnet til Hemnskjela er hovedveien for transport av barn til skole og barnehage. 5

6 Denne veistrekningen har også den største andelen av rapporterte ulykker. Når det i det følgende snakkes om ulykker bygger statistikken på ulykker som er rapportert av politiet i perioden Antall ulykker Ant. drepte Antall meget alv. skadde Antall alv. skadde Ant. lettere skadde Sum Tabell 1. Vegtrafikkulykker i Snillfjord Ser vi på hvor disse ulykkene skjer finner vi de fleste på riksveien. Tabell 2 viser at 93 % av ulykkene skjer på rv Ant. ulykker Ant drepte Ant meget alv. skadde Ant. alv. skadde Ant. lettere skadde Privatveg Fylkesveg Riksveg Sum Tabell 2. Ulykker etter vegtype i Snillfjord Det forhold at rv. 714 er en sentral del av vegnettet i Snillfjord fører også med seg at Snillfjord inntar den mindre hyggelige topplasseringen i fylket over ulykker pr innbyggere. Ulykkene fordeler seg ganske jevnt på hele strekningen fra Våvatnet til Hemnskjela, men de alvorlige ulykkene dominerer på strekningen fra Åstfjorden til Sunde. Det er ikke overraskende at man ved studie av type ulykke da vil finne at utforkjøring, kjøretøy i motsatt retning og kjøretøy i samme retning er dominerende typer og da med hyppighet i samme rekkefølge (utforkjøring representerer nær halvparten av ulykkene). Det er ikke registrert ulykker med fotgjengere innblandet i Snillfjord i denne perioden. Til sammenligning utgjør denne typen ulykker over 6 % i Sør-Trøndelag utenom Trondheim. Kryssulykker er heller ikke særlig forekommende hos oss med ca. 2 % mens det i fylket har en andel på 15 % av ulykkene (også dette utenom Trondheim). En annen side av statistikken der Snillfjord er atypisk er aldersfordelingen. Ser vi på aldersgruppen år er denne representert i 13 % av ulykkene i Snillfjord mens den i Sør-Trøndelag står for 29 % av ulykkene. Ser vi på aldersgruppen år har denne gruppen 14 % av ulykkene i Snillfjord mens den i fylket (utenom Trondheim) står for 5 %. 6

7 Ulykkesbildet for 2008, som ikke er tatt med i tabellen, viser at det har vært 5 ulykker med 10 personskader hvor 2 av dem var alvorlig. Riksveg 714 For å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på rv. 714 har det vært møter mellom Statens vegvesen, berørte kommuner, transportnæring og øvrig næringsliv. Det har bl.a. ført til at vegvesenet har skjerpet kravene til vintervegstandard på de vanskeligste partiene på rv Dette gjelder strekningene Fossan i Snilldalen, Bergsbakken (Ulvstubakken), bakken opp mot Mjønes Trevare, Fenesbakken og Fossdalen. Statens Vegvesen har vinteren 2008/09 registrert svært få tilfeller av trailere med framkommelighetsproblemer på disse strekningene. Fylkesvegene Statens Vegvesen har tilsyn med disse vegene. Det foregår rutinemessig kontroll/inspeksjon på rasutsatte strekninger både på disse vegene og på riksvegen. På fv. 301 ble vegen stengt ved Berdalstunellen i mars 2009 pga. steinras. TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I SNILLFJORD KOMMUNE Trafikksikkerhetsutvalget består av 3 personer valgt av kommunestyret. Leder av utvalget velges av kommunestyret. Rådmannen har pekt ut en saksbehandler som bistår utvalget. Trafikksikkerhetsutvalgets hovedoppgaver er: - koordinere den kommunale innsatsen - stimulere til holdningsskapende arbeid - stimulere til etablering av ulykkeshemmede tiltak på veinettet - forslagsorgan for bevilgende myndighet - være høringsorgan innenfor reguleringsaker/byggesaker som har trafikksikkerhet som tema - prioritere hvilke trafikksikkerhetstiltak det skal søkes støtte til fra fylket og sørge for den kommunale egenandelen - er kommunens uttalelsesorgan vedrørende Vegtrafikkloven m/forskrifter TILTAK Holdningsskapende arbeid - opplæring Trafikksikkerhetsopplæring i barnehagen. Barnehagene utarbeider årsplaner i tråd med Barnehagelovens rammeplan for barnehager. Det er viktig at det i denne årsplanen defineres en egen sikkerhetsopplæring både innenfor trafikk, 7

8 brann og ulykker. Planens intensjon om at barna skal opplevelser og kunnskaper i forhold til sitt nærmiljø betinger at barna må få god kjennskap til de faremomenter de utsettes for til daglig og lærer å opptre på måte som gjør at de ikke utsetter seg selv eller andre for fare. Erfaringsmessig oppnår man mest ved å arbeide både med kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål i flere ulike sammenhenger. Mange hverdagssituasjoner kan være utgangspunkt for arbeidet: Trafikk som en del av læringen når de drar på tur. Trafikkopplæring som en del av barnas lek og samtaler i barnehagen. Opplevelser på veg til/fra barnehagen. Trafikksikkerhetsopplæring i grunnskolen I læreplanens generelle del. Det arbeidende mennesket, sier læreplanen følgende: Opplæringen har ikke bre en egenverdi for elevene, men har også som formål å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets og samfunnets oppgaver. Skolen må derfor stå i tett utveksling med samfunnet rundt og gradvis gi elever og lærlinger innsyn i og forberedelse for aktivt virke i yrkesliv, kulturliv og politikk. Læreplanen etter kunnskapsløftet gir et godt grunnlag for trafikksikkerhetsopplæring i grunnskolen. Fysiske tiltak Her er tiltakene inndelt i de tre kategoriene riksveg, fylkesveg og kommunale veger. De er oppført i prioritert rekkefølge. Fra 2010 vil tiltak langs riksveg 714 bli samordnet med tiltakene for fylkesveger. Tiltak langs riksveg 714 (fylkesveg fra 2010) 1. Busslomme ved campingplassen på Vaslag, 2. Brua ved Åsten, sikring med rekkverk. 3. Ventelomme i Snildal. 4. Sikringstiltak av plassen for parkering på Tynsetodden. 5. Sikring ved busslommene på Sunde. 6. Sikring av strekningen Krokstad bru Skogly ungdomshus. 7. Avkjøringsforholdene i Tannvikkrysset. Tiltak langs fylkesveger Fv. 301: 1. Rekkverksetting i Berdal, fra nordsida av tunellen og opp til skarp høyresving ved slutten av bergskjeringa. 2. Lyspunkt i krysset i Vuttudal. 3. Forbedring av parkeringsplassen i Langlidalen. Denne bør opparbeides som helårsplass. Dette bl.a. for å unngå trafikkfarlig parkering i Strypet. 4. Utbedring flaskehals mellom Berdal og tunnel, nederst i bakken. Fv. 305: Fættaberga, rassikring. Fv. 291: Vegen Vaslag Kongensvoll, utbedringsarbeid Fv. 292: Vegen Sunde Vågan, grusvei som krever mer intensivert vedlikehold. 8

9 Kommunestyret vedtok i sak 32/09 følgende tillegg: Redusert fartsgrense til 60-sone ved busstoppen i Vuttudalen, på strekningen grustaket på Selnes til 50-sonen ved ungdomshuset på Vennastranda. Tiltak langs kommunale veger 1. Rekkverksetting ved Skjevika. (Pkt 1 og 2 er endret i samsvar med vedtak i K-sak 101/11) 2. Rekkverksetting i Bergsdalen fullføres. 3. Rekkverksetting på Skårilla 4. Rekkverksetting Klakken Vorpbukt 5. Rekkverksetting Hamnabukta 6. Rekkverksetting på Malnesvegen Det forutsettes kontinuerlig arbeid med generelt vegvedlikehold på alle veger. Sikring ved oppvekstsentra Krokstadøra Ved Aa skole må det iverksettes tiltak som hindrer trafikk på skoleplassen. Det må også vurderes sikringstiltak på den del av skoleområdet som er åpent for trafikk til boligene. Ven De eksisterende reguleringer vurderes som tilstrekkelige. Vågan Sikringstiltak ved skolen på Vågan er ikke lenger aktuelt ettersom skoledrifta der er opphørt. Etablering av skole på Hemnskjela i 2010 vil imidlertid kreve noen tiltak for sikring av skolebarn i trafikken. På grunnlag av økt ferdsel av skolebarn langs vegene på Hemnskjela må hastighetsregulerende tiltak vurderes. Budsjettmessige konsekvenser Disse tiltakene iverksettes fortløpende innenfor de rammer budsjett og tilskuddsmidler gir rom for. Det er bevilget kr til opprusting av parkeringsplassen i Langlidalen. Ut over dette vil vegvesenet bruke midler på å sikre innpåkjørsel fra parkeringsplassen til fv 301. Det søkes om støtte fra Aksjon skoleveg til Lyspunkt i krysset i Vuttudal fra tiltakslisten langs fylkesveier. Det innarbeides midler for øvrige tiltak ved behandling av kommunens økonomiplan. Grunnlagsmateriale Vegvesenets veiledningshåndbok nr. 209 har angitt et oppsett for trafikksikkerhetsplan som i hovedsak er fulgt i dette dokumentet. Innspill fra enkeltpersoner er behandlet i utarbeiding av planen. Likeså er befaringen sammen med vegvesenet og lensmannsetaten samt drøftinger med disse et viktig grunnlag for planarbeidet og vurdering av tiltak. Nasjonal transportplan , statistikker framskaffet av vegvesenet og brev fra distriktssjef Tøndel har også vært et viktig grunnlagsmateriale. 9

10 Oppfølging og evaluering Trafikksikkerhetsplanen skal være en aktiv del av kommuneplanen og skal rulleres sammen med resten av kommunens planverk innenfor valgperioden. Den enkelte fagavdeling har ansvar for oppfølging av tiltak innenfor sine fagområder mens trafikksikkerhetsutvalget har ansvaret for den overordnete koordinering og oppfølging. 10