PLANPROGRAM. E6 Kvam - Sjoa. Reguleringsendring. Kommune: Nord Fron og Sel. Region øst Fagernes, traf

Transkript

1 PLANPROGRAM E6 Kvam - Sjoa Reguleringsendring Kommune: Nord Fron og Sel Region øst Fagernes, traf

2 Forord Statens vegvesen har som tiltakshaver igangsatt planarbeid for endring av reguleringsplanen for E6 Kvam - Sjoa. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen utarbeidet forslag til planprogram for den aktuelle strekningen. Planprogrammet skal redegjøre for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal vise hvilke løsninger som skal utredes videre, og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Statens vegvesen Region øst Desember

3 Innhold 1 Generelt om tiltaket Bakgrunn Mål Sentrale prosjektutfordringer Alternative løsninger Standardkrav Grensesnitt Planprosess Planprogram Reguleringsplan med konsekvensutredning Organisering og medvirkning Fremdrift Rammer for planarbeidet Aktuelt lovverk Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Eksisterende arealplaner i området Konsekvenser som skal belyses i KU Innledning Metode Aktuelle konsekvenser Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Vedlegg

4 1 Generelt om tiltaket 1.1 Bakgrunn Det er to formål med reguleringsendringen: 1. Se på alternative løsninger til ny Perkolo bru. 2. Endre reguleringsplanens bestemmelser i tråd med gjeldende regelverk og praksis angående gjennomføring av avbøtende støytiltak som følge av vegutbygging. Alternativ løsning til ny Perkolo bru Etter brukollaps jobbet Statens vegvesen ut i fra en løsning om å gjenreise en tilsvarende bru før vegåpning av E6. Dette har ikke vært mulig grunnet følgende forhold: Nye krav som gjør at brua ikke kan bygges på tilsvarende måte. Eksisterende brukar kan derfor ikke gjenbrukes, og har derfor blitt fjernet. Ingen kontrakt på bru Det ble for kort tid fram til vegåpningen 17.des 2016 Prisstigning på bruer. En ny bru er beregnet til en prosjektkostnad på ca 25 MNOK. Det er ikke ønskelig å måtte stenge ny E6 i 4-6 uker for oppføring av ny bru på grunn av trafikksikkerhetssituasjonen på gammel E6. Statens vegvesen ønsker derfor å se på alternative løsninger til atkomst om Søre Bakken kulvert og Dalumsvegen. Endring av støybestemmelser Statens vegvesen forholder seg i arbeidet med reguleringsplaner til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T 1442) og «Lydfor Den aktuelle reguleringsplanen ble fremmet og vedtatt på bakgrunn av mer overordnede støyberegninger. Det ble regulert inn støyskjermer/voller i plankartene, samt at ble tatt inn en rekkefølgebestemmelse om ferdigstilling. Det videre arbeidet med detaljplanlegging av vegtiltaket har omfattet mer detaljerte beregninger av støypåvirkning iht. T Det er i vurderingene av det enkelte bygg og uteplass. Som følge av dette arbeidet har man for enkelte eiendommer valgt lokale støytiltak framfor støyskjerm langs E6. Nord-Fron kommune har i vedtak av gitt dispensasjon fra rekkefølgekravet om støyskjerm sør for Perkolo bru. Dette vedtaket ble påklaget av berørt grunneier, og Fylkesmannen har i vedtak av opphevet kommunens dispensasjonsvedtak, med begrunnelse om at en slik endring må tas som en reguleringsendring og ikke som en dispensasjonssak. 3

5 Figur 1: Oversiktskart som viser tiltakets plassering 1.2 Mål Hovedmålsetting for reguleringsendringen er å fastsette en alternativ løsning til Perkolo bru somsikrer grunneierne og innbyggere i nærområdet atkomst til området på oversiden av ny E6, og foreta endringer i bestemmelsene i tråd med gjeldende praksis angående gjennomføring av avbøtende støytiltak som følge av vegutbygging. 1.3 Sentrale prosjektutfordringer Perkolo bru skulle ivareta følgende funksjoner: Sikre tilgang til dyrka mark og beite Sikre tilgang til skogeiendommer 4

6 Redusere barriere-effekten av E6 ved at brua gir tilgjengelighet til nærmiljøområdet/utmarka på nordsiden av E6. Hovedutfordringen blir å finne løsninger som ivaretar disse funksjonene på en tilstrekkelig måte. Enkelte parter vil kunne ha krav på erstatning hvis ny løsning fører til varige ulemper. Berørte parter i Nord-Fron og Sel kommuner: Grunneiere som har interesse av å bruke Perkolo bru som atkomst til dyrka mark og beite. Grunneiere som har interesse av å bruke Perkolo bru i forbindelse med skogbruk. Grunneiere med skog som vil bli direkte berørt med ved avståelse av areal til ny veg i stedet for Perkolo bru. Beboere i Nord-Fron og Sel som ville hatt nytte av Perkolo bru for tilgang til turområder i nærmiljøet. Andre prosjektutfordringer: Hensynet til kulturminner og kulturmiljø Hensynet til naturmiljø og landskap. Finansiering og avklaring politisk Grunnerverv Sikre bruksordninger for berørte parter 1.4 Alternative løsninger Statens vegvesen ønsker å se på alternative løsninger for atkomst til landbruks- og skogsområder på nordsida av E6 via Søre Bakken kulvert og Dalumsvegen, grunnet blant annet følgende momenter: Søre Bakken kulvert har god lysåpning (6,4x4,9m) tilstrekkelig for tømmertransport. Unngår konstruksjoner med aksellastbegrensninger. God bæreevne på Dalumsvegen opp til skytterbanen/deponiområdet. Akseptabel stigningsforhold på Dalumsvegen og ny forbindelse mellom Dalumsvegen og Perkolo maks 10 % Betydelig rimeligere løsning framfor å gjenoppbygge Perkolo bru. 5

7 Alternativ løsning til Perkolo bru ved å bygge skogsbilveg om Dalumsvegen Flyfoto tatt fra sør som viser faunapassasjen og Dalumsvegen. 6

8 Alternativer har blitt drøftet med kommunen, grunneiere og regionale myndigheter. Det videre planarbeidet vil ta utgangspunkt i atkomst om Søre Bakken kulvert og Dalumsvegen, og etablere ny skogsbilveg som forbinder Dalumsvegen med nybygd skogsbilveg ved Perkolo. Alternativet vil bli sammenlignet opp mot gjeldende reguleringsplan (som forutsetter bygging av Perkolo bru). På et grunneiermøte i Kvam den 12.desember kom det fram tydelige signaler om betydningen av Perkolo bru som forbindelse til turområder i nærmiljøet for beboere i og rundt Sjoa. Statens vegvesen ønsker å ta disse signalene på alvor ved at det videre planarbeidet skal se på avbøtende tiltak for å ivareta Perkolo bru sin funksjon for nærmiljøet. Aktuelle avbøtende nærmiljøtiltak som skal vurderes: Etablere turstier i tilknytning til faunapassasjen Etablere en gangkulvert under E6 ved Sjoa For å få mest mulig nytte av en gangkulvert som nærmiljøtiltak, bør en slik kryssing legges nærmest mulig bebyggelsen ved Sjoa. Bygging av en slik gangkulvert må tas i forbindelse med byggeprosjektet for E6 Nord Fron grense - Otta. Gangkulverten vil da ligge utenfor planområdet og i en annen kommune (Sel kommune). Statens vegvesen vil i løpet av 2017 igangsette reguleringsendringer for parsellen E6 Nord Fron grense Otta. Statens vegvesen vil i denne planprosessen fremme en gangforbindelse mellom Sjoa og friluftsområdene/ nærmiljøområdene øst for ny E6. Mulig plassering av en gangkulvert ved Sjoa Etablering av gangbru i samme område som Perkolo bru er mindre aktuelt grunnet følgende momenter: 7

9 En gangbru vil gi mindre nytte for lokalbefolkningen sammenlignet med en planskilt kryssing av E6 i nærheten av boligområdene i Sjoa. En gangbru vil bli en omfattende og dyr konstruksjon, da gangbrua vil måtte ha en buespennvidde tilsvarende som Perkolo bru (over 35 m) for at brua skal kunne takle en framtidig utvidelse til 4-feltsveg. E6 må stenges under bygging av gangbrua. Omfanget av stengning kan reduseres ved stille krav til bru-entreprenør (bruk av store kraner for å heise på plass en bru), men slike krav vil øke byggekostnadene med gangbrua. Endring av støybestemmelser Statens vegvesen ønsker å endre reguleringsplanens bestemmelser i tråd med gjeldende regelverk og praksis angående gjennomføring av avbøtende støytiltak som følge av vegutbygging. Det kan være aktuelt å foreta tilsvarende endring som ble foretatt i Sør-Fron for reguleringsplanen E6 Odenrud - Nord-Fron grense, noe som innebærer følgende endringer: Tekst som tas inn i bestemmelsene: 1 Fellesbestemmelser (Pbl 12 7) Grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T skal legges til grunn ved gjennomføring av reguleringsplanen. 10 Rekkefølgebestemmelse Avbøtende støytiltak, som støyvoller, støyskjermer, lokalstøytiltak og/eller fasade tiltak skal etableres i tråd med det som fremgår av fellesbestemmelsene 1. Tekst som tas ut av bestemmelsene: 10 Rekkefølgebestemmelse Støyskjermer og voller som skal bygges er vist på plankartene. Nye offentlige trafikkområder kan ikke tas i bruk før disse er etablert. Reviderte bestemmelser sikrer at det vil bli gjennomført nødvendige støytiltak for å tilfredsstille grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T 1442/2012). Det er lite hensiktsmessig å låse omfang og utforming av støytiltak på reguleringsplannivå, da dette medfører en fare for at de anbefalte grenseverdiene i T-1442 ikke blir overholdt. På reguleringsplan vises det at det vil være mulig å overholde grenseverdiene samt gis en oversikt over boliger som må utredes videre med tanke på lokale støytiltak. Byggeplan, uavhengig av fag, er generelt en videre detaljering av reguleringsplan. Justeringer av veglinja og endret sideterreng som mer/mindre fjell er typiske faktorer som detaljeres i byggeplan og som kan gi effekt for støyutbredelsen fra veganlegget i både positiv og negativ retning. Mer detaljerte beregninger, når alle parametere er avklart, er derfor nødvendig å gjøre på byggeplan for å sikre seg at de anbefalte grenseverdier er overholdt. 1442/2012), eller 8

10 1.5 Standardkrav Løsninger skal planlegges i henhold til håndbok N100 veg- og gateutforming. 1.6 Grensesnitt Prosjektet bør sees i sammenheng med prosjektet E6 Nord Fron grense Otta som har mulig byggestart

11 2 Planprosess 2.1 Planprogram Det er vurdert at planen er utredningspliktig etter forskrift om konsekvensutredninger. Alle planer som krever konsekvensutredning, skal ha et planprogram. Statens vegvesen har på bakgrunn av dette, utarbeidet forslag til planprogram på den aktuelle strekningen. Planprogrammet skal redegjøre for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Programmet skal vise hvilke løsninger som skal utredes videre, og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Alle merknader skal behandles som egen sak, og planprogram kan bli justert deretter. Endelig vedtatt planprogram skal ligge til grunn for videre planarbeid. 2.2 Reguleringsplan med konsekvensutredning Planprosessen legges opp etter forskrift om konsekvensutredninger. Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlige virkninger i forhold til ressurs, miljø og samfunn. Det følger derfor at det er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. Arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning skal baseres på de tema som legges til grunn i planprogrammet, og de innspill som kommer i forbindelse med behandling av dette. Reguleringsplanen vil bestå av plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet og bestemmelsene vil være de juridisk bindende dokumentene. Konsekvensutredningen vil inngå som et eget kapittel i planbeskrivelsen. 2.3 Organisering og medvirkning Regelverket sikrer at en i store og viktige plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis det anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige, og av den grunn bør utredes. Ved varsel om oppstart av planarbeidet, kan styresmakter og andre interessenter komme med merknader og innspill til planen. I planprosessen legges det vekt på god informasjon utad, og muligheten for medvirkning fra grunneiere og berørte parter, i tråd med intensjonene i Plan- og bygningsloven. Det legges opp til åpne kontordager, åpne møter, egne møter med grunneiere og regionale myndigheter. Muligheter for medvirkning vil bli annonsert i lokalavisa, samt kunngjort på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere blir kontaktet direkte. 10

12 2.4 Fremdrift For å få på plass en snarlig løsning for berørte parter er det viktig med en god fremdrift i prosjektet. Man ser for seg følgende fremdrift for planarbeidet; Milepæl Tidspunkt Ansvarlig Grunneiermøte Regionalt planforum Varsle planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram 12.des des 2016 Des 2016 Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Behandling av merknader til planprogram Feb 2017 Statens vegvesen Vedtatt planprogram Mars 2017 Kommunen Reguleringsplan til offentlig ettersyn Mars 2017 Statens vegvesen Åpent møte Merknadsbehandling Oversendelse av reguleringsplan til behandling i kommune Mars 2017 Mai 2017 Mai/Juni 2017 Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Uforutsette hendelser, eller nye problemstillinger som dukker opp under planarbeidet, kan medføre endringer i fremdriftsplanen. 11

13 3 Rammer for planarbeidet 3.1 Aktuelt lovverk Plan- og bygningsloven (PBL) Loven skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet, i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Loven skal sikre samordning mellom annet lovverk, som kulturminneloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, jordlova, skoglova, lakse- og innlandsfiskelova, vannforskriften m.fl. Den legger premissene for planprosess og konsekvensutredning. Relevante forskrifter og retningslinjer knyttet til PBL: - Forskrift om konsekvensutredning - Plan- og kartforskrift 3.2 Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Følgende retningslinjer skal ligge til grunn for all arealplanlegging; - RPR samordna areal og transportplanlegging - RPR for barn og unge Viktige prinsipper for vegplanlegging, nedfelt i RPR T-5/93, er; Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og man skal sikte mot å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I henhold til retningslinjene, bør planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet samordnes, slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport. Dette slik at transportbehovet kan begrenses, og at ulike transportmåter kan samordnes. Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder, og landbruks-, naturog friluftsområder. En bør forsøke å samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Statlige planretningslinjer (SPR) sier; 12

14 Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Beslutninger om utbyggingsmønster og transportsystem må baseres på vurderinger av konsekvenser. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. 3.1 Eksisterende arealplaner i området. Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for E6 Kvam Sel grense Reguleringsplan for E6 Nord Fron grense Otta Kart som viser utsnitt av planstatus i området utsnitt av kommuneplanens arealdel og utsnitt av reguleringsplanene E6 Kvam Sel grense og E6 Nord Fron grense Otta. Perkolo bru og Dalumsvegen er innringet. 13

15 4 Konsekvenser som skal belyses i KU 4.1 Innledning Regjeringens «Forskrift om Konsekvensutredning» stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlige virkninger i forhold til ressurs, miljø og samfunn. Det følger derfor at det er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes Hensikten med planprogrammet er å beskrive hvilke temaer som skal utredes i konsekvensutredningen. 4.2 Metode Konsekvensutredningen skal utføres etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, kapittel 14, og Forskrift om konsekvensutredning. Metode beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712; Konsekvensanalyser, skal følges der dette er hensiktsmessig. Dette innebærer at det planforslagets vesentlige konsekvenser vil bli vurdert ut ifra verdi og omfang, og sammenlignet opp mot gjeldende reguleringsplan (som forutsetter bygging av Perkolo bru). Konsekvensutredningen vil også omfatte en anbefaling og forslag til avbøtende tiltak. Konsekvensene skal vurderes ved hjelp av befaringer, kartmateriell, evt. landskapsmodeller, flyfoto, skråfoto og informasjon innhentet fra nasjonale databaser. 4.3 Aktuelle konsekvenser Følgende tema skal utredes i konsekvensutredningen; Trafikant og transportbrukernytte Konsekvenser for distanse- og tidsavhengige kjøretøykostnader skal vurderes. Utrygghet for gående og syklende skal belyses Budsjettvirkning for det offentlige Investeringskostnader inkludert kostnader rigg skal vurderes og beregnes. Drifts- og vedlikeholdskostnader skal beskrives Trafikksikkerhet 0-visjonen ved trafikksikring skal legges til grunn. Dette innebærer at man skal etterstrebe løsninger som utformes slik at ingen vil bli drept eller hardt skadet på strekningen. 14

16 4.3.4 Landskapsbilde Tema landskapsbilde, omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset, eller påvirker landskapet og opplevelsen av landskapet, samt hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Det skal gjøres en vurdering av tiltakets landskapstilpasning, med fokus på terrengtilpassing, skala, inngrep og installasjoner. Tiltakets tekniske utførelse skal vurderes ut ifra estetikk og landskapstilpasning. Tiltakets konsekvenser for omliggende bebyggelse og eksisterende avkjørsler skal vurderes. Det skal utredes og illustreres hvordan tiltakene påvirker opplevelsen av landskapet, sett både fra omgivelsene og fra vegen. Eventuelle avbøtende tiltak skal skildres Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø omfatter helheten i menneskers daglige livsmiljø. Tradisjonelt omfatter temaet både sosiale og fysiske forhold, men er i denne sammenheng avgrenset til de mer fysiske forhold som har betydning for nærmiljøet. Friluftsliv omfatter opphold og fysisk aktivitet i friluft, med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon, naturopplevelser, jakt og fiske. Det skal vurderes hvordan tiltaket svekker, eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Det skal vurderes hvordan tiltaket påvirker tilgjengelighet til planområdet Det skal vurderes om tiltaket påvirker områdets kvaliteter for jakt, fiske og som rekreasjonsområde. Det skal vurderes hvilken effekt tiltaket har for syklende og gående langs strekningen. Universell utforming og tilgjengelighet skal vurderes der dette er naturlig. Eventuelle avbøtende tiltak skal skildres Naturmiljø Tema naturmiljø omfatter fysiske omgivelser med vekt på naturgitte forhold. Temaer som inngår her er botanikk, dyre- fiske- og fugleliv, samt biologisk mangfold. Konsekvenser for verneområder, naturtyper, truede og sårbare arter, økologiske funksjonsområder og geologiske elementer skal vurderes, for permanent løsning, og anleggsperiode. Eventuelle avbøtende tiltak skal skisseres. 15

17 4.3.7 Kulturmiljø og kulturminner Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra før 1537, nyere tidskulturminner, samiske kulturminner, samt kulturmiljøer i planområdet. Kulturminner er knyttet både til bebyggelse og til automatisk fredete arealer og / eller objekter. Temaet tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Eventuelle avbøtende tiltak skal skildres Naturressurser Temaet omfatter blant annet konsekvenser knyttet til landbruk, skogbruk, jakt og fiske, vannressurs, berggrunn og løs-masser som ressurser. Det skal gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket har for jord- og skogbruk. Det må lages arealregnskap over beslag av ulike typer jord og til hvilket formål. Eventuelle avbøtende tiltak skal omtales Støy Konsekvenser av trafikkstøy for boliger skal beskrives opp mot Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Eventuelle avbøtende tiltak skal omtales. 16

18 5 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Risiko- og sårbarhetsanalyser innebærer å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Med uønskede hendelser forstår en hendelser som kan representere fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Utredningsbehov Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse tilpasset plannivået. ROS-analysene må i tillegg til skred og flom, også utrede trafikksikkerhet generelt og hensyn til ytre miljø. Forhold som gjelder anleggsfasen skal også omtales i analysen. 6 Vedlegg Vedlegg 1: Avgrensning av planområdet 17

19 Vedlegg 1: Avgrensning av planområdet Svart stiplet linje viser avgrensning av planområdet. 18

20 Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen