Utvikling av Marienlyst

Transkript

1 Utvikling av Marienlyst 1

2 Utvikling av Marienlystområdet Multifunksjonshall Reguleringsplan for bolig/næring/multifunksjonshall Campus Marienlyst 2

3 Multifunksjonshall 3

4 Multifunksjonshall: Forutsetninger for planarbeid Bystyrets behandling Multifunksjonshall skal være en kommunal oppgave. Hallen skal inneholde følgende funksjoner: Trenings- og stevnehall for skolene og breddeidretten Arena for elitekamper i håndball Arena for større innendørs konkurranser og mesterskap Arrangementshall for messer, konferanser, konserter og andre events 4

5 Multifunksjonshall Plassering drøftet i bystyresak Tomten Vest Syd Øst

6 Alternativ Vest: Skisse

7 Alternativ Øst ble vedtatt som prinsipp av bystyret

8 Vedtak i bystyret Ny multifunksjonshall på Marienlyst plasseres i øst mot Knoffs gate. Dette legges til grunn for arbeidet med reguleringsplan for området. 2. Alternative hallkonsept vurderes nærmere i samarbeid med idretten.

9 Multifunksjonshall Fra samarbeidsavtale DIR DK om Marienlyst : 9

10 Vedtak fra bystyret Det avsettes tilstrekkelig areal i reguleringsplanen for Marienlyst til å kunne få plass til en multifunksjonshall med tilskuere. 2. Arbeidet med en felles reguleringsplan for Marienlyst vedrørende Multifunksjonshall og bolig/næringsområder videreføres med premisser lagt i vedtakspunkt 1. 10

11 Håndballforbundet har tatt ny kontakt Ny utredning av hall på er foretatt for å vise konsekvenser for arealbruk og økonomi

12 Ny analyse av multifunksjonshall med sitteplasser- alternativ a Bruttoareal ny multifunksjonshall ca m² Drammenshallen reduseres i areal, tilsvarende 1 banestørrelse Hallen er nedsenket i bakken Gir svært god adkomst til tribunene for publikum gir effektiv publikumsflyt før og etter arrangementer Deler av Drammenshallen må rives, dette gjør det vanskelig å forutsette drift av hallen i byggeperioden Utfordrende med sambruk mellom hallene

13 Multifunksjonshall sitteplasser- alternativ b Bruttoareal ny multifunksjonshall ca m² Drammenshallen opprettholdes i dagens størrelse Utkraging over eksisterende hall Potensiell høy bebyggelse, opp mot 33 meter. Utfordrer høydene i kommuneplanens arealdel Krever ikke riving av Drammenshallen, men krever en svært omfattende konstruksjon og internt logistikk. Krevende grensesnitt

14 Kostnader sammenlikningsgrunnlag Sitteplasser Byggekostnad mill kr mill kr alt A mill kr alt. B mill kr Fortsatt ikke grunnlag for å gå videre med en hall på tilskuere Rådmannen viderefører bystyrevedtak fra om en hall på tilskuere

15 Studier av multifunksjonshall med tilskuere To mulighetsstudier Drammen eiendom Arkitektfirmaet LPO som en del av Marienlystplanleggingen Formål Trygghet for tomteavgrensing med fleksibilitet til utvikling av multifunksjonshall At en hall lar seg realisere innenfor gitte rammer Detaljreguleringsplan og prosjektering foretas nærmere byggestart 15

16 Multifunksjonshall justert ihht Langes gates forlengelse utarbeidet av Drammen Eiendom KF Plasseringen av hallen justert i østlig retning for å ivareta Langes gates forlengelse Endret utforming av mellombygget Romprogram i tråd med prosjektplan sitteplasser Fotavtrykk 6400 m², høyde 15 meter

17 Hall med tilskuere

18 Snitt gjennom hallen

19 Multifunksjonshall justert ihht Langes gates forlengelse utarbeidet av LPO Plasseringen av hallen justert i østlig retning for å ivareta Langes gates forlengelse Endret utforming av mellombygget Romprogram og sitteplasser ivaretatt Legger til rette for mer areal til publikumsfunksjoner sammenliknet med alternativet fra prosjektplanen (ca m²), dvs en større hall

20 Plantegninger plan 1 Fotavtrykk ca 6000 m²

21 Plantegninger plan 2

22 Plantegning plan 3

23 Snitt gjennom hallen Høyde m

24 Videre prosess med multifunksjonshall Reguleringsplanen for Marienlyst Nord vil ta høyde for en hall med plass til sitteplasser legger til grunn Langes gates forlengelse Krav om detaljregulering for multifunksjonshallen Mulighetsstudiet har vist at det er et større arealpotensial for multifunksjonshallen innenfor området Videre prosess og detaljering vil avklare hallens endelige størrelse kostnadsvurderinger investering og drift

25 Kostnader Sitteplasser Byggekostnad mill kr mill kr Med utviklingsmuligheter på forplassen ved Drammenshallen i tillegg til boligutvikling på friidrettsbanen vil dette kunne finansiere en hall i størrelsesorden mill. kr. Finansieringskildene er følgende: Tippemidler Inntekter tomteutvikling Momsrefusjon Alle kostnader og inntekter vil selvfølgelig være beheftet med en grad av usikkerhet

26 Videre prosess med multifunksjonshall Reguleringsplanen for Marienlyst Nord Området der hallen ligger fremmes som en områderegulering vil ta høyde for en hall med plass til sitteplasser legger til grunn Langes gates forlengelse Senere detaljregulering for multifunksjonshallen der hallen også detaljeres Videre prosess og detaljering vil avklare hallens endelige størrelse og utforming Detaljerte kostnadsvurderinger investering og drift Utforming og volum i bybildet

27 27

28 Reguleringsplan for bolig/ næring/ Multifunksjonshall på Marienlyst 28

29 Konsekvensutredning og reguleringsplan for boligutvikling på Marienlyst

30 Litt historikk Artikkel fra DT: Idrettsanlegget på Marienlyst var opprinnelig travbane, men ble i 1918 bygd ut med idrettsbane på «indre bane» og i 1924 ny gressbane med tribuneanlegg sør for travbanen. Bildet er fra Mjøndalens publikumsrekord i semifinalen mot Viking fra 28. september 1947 med tilskuere. (Foto: FLYFOTO: DRAMMENS TIDENDE) I 1951 ble travbanen lagt ned. I 1955 ny travbane på Berskaug arealer ble da frigjort til sentrumsutvikling 30

31 Konsekvensutredning og reguleringsplan for boligutvikling på Marienlyst Forslag til reguleringsplan er mottatt fra Marienlyst utvikling A/S Dialog om enkelte elementer pågår Reguleringsplanen legges frem til 1. gangs behandling i formannskapet i april 31

32 Marienlyst sett i en større sammenheng Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen ble vedtatt Hokksund Mjøndalen/Kroks tadelva Lierstranda/ Fjordbyen Vestfossen(lokalt utviklingsområde) Drammen Kompaktbyen Kongsberg Buskerudbyen Utvikling ved knutepunkter

33 Marienlyst sett i en større sammenheng Nye transformasjonsområder i kommuneplanens arealdel

34 Utgangspunkt for reguleringen Transformasjonsområde B i kommuneplanen

35 Kommuneplanens arealdel Grønnstruktur Kartet viser satsningsområder for viktige forbindelser og møteplasser i hele byen

36 Kommuneplanens arealdel Sykkel Kartet viser sykkelnettet gjennom byen

37 Kommuneplanens arealdel Kollektiv Strømsø sentrum er knutepunkt for eksisterende og planlagt kollektivsystem.

38 Kommuneplanens arealdel Grønnstruktur, sykkel og kollektiv Gjennom Marienlystområdet går viktige forbindelser for gående og syklende. Strømsø sentrum er knutepunkt på planlagt kollektivsystem.

39 Forslag til reguleringsplan

40 Blågrønn struktur 40

41 Lekeområder for barn- og unge 41

42 Inviterende overganger mellom aktivitetsgate og boligområde 42

43 Aktivitetsgate/park gjennom området 43

44 Mulige plassrom langs aktivitetsgata 44

45 Utadrettet virksomhet på deler av området 45

46 Fellesarealer mellom bygningene

47

48

49 Planutforming Konsekvensutredning Status reguleringsplan 49

50 Planprosess: Foreløpig plankart

51 Utredningstema iht. planprogrammet Nærmiljø og idrett (herunder hensynet til barn og unge) Miljøfaglige forhold (herunder støy, luft, grunnforhold) Byform og bystruktur Byutvikling Landskap og siktlinjer Fysiske rammer Overvannshåndtering Handel og næring Trafikk og trafikksikkerhet Parkering Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur Anleggsfasen ROS - analyse

52 Nærmiljø og idrett - Barn og unges interesser Foreløpig status utredningsarbeid: Kartlegging av dagens bruk Idrettens bruk kartlegging av brukere (idrettslag) og hvilke arealer de bruker (Gjennomført) Workshops med Danvik elevråd Marienlyst elevråd Representanter for Strømsø og Marienlyst barnehage, Danvik skole, Marienlyst skole, FAU er, Barnas representant i plansaker Områdets kvaliteter, mangler og ønsket bruk Workshop med Ungdomsrådet Resultatene vil innarbeides i konsekvensutredningen hvor det gjøres vurderinger av 0-alternativet og Utbyggingsalternativet

53 Fremdrift reguleringsplan 1. gangs behandling av reguleringsplan april 2017 Offentlig ettersyn (6 uker) 2. gangs behandling i formannskap/bystyret høsten 2017 Tidsplan kan endres avhengig av høringsinnspill fra ulike parter

54 Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale etter plan og bygningslovens 17 utarbeides mellom Drammen kommune og Marienlyst utvikling A/S. En utbyggingsavtale regulerer blant annet gjennomføring av nødvendig teknisk infrastruktur (veg, grøntstruktur, vann/avløp, etc.) Utbyggingsavtale 1. gangs behandles av formannskap i samme møte som reguleringsplanen Formannskapet tar stilling til om utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn etter plan og bygningslovens Formannskapet/bystyret sluttbehandler (2. gangs behandling) avtalen høsten 2017 Utbyggingsavtale kan ikke sluttbehandles før etter vedtak på reguleringsplanen (plan og bygningslvens 17.4) 54

55 Rådmannes vurdering så langt Plankonseptet gir: Nye sentrumsnære boliger som er med på å oppfylle fortettingsstrategi i kommuneplanens arealdel Nye offentlige nærmiljøarealer langs aktivitetsgata som gir et nytt tilbud til barn og unge Torg og plasser Aktivitetsområder Nye akser i Langes gate og gjennom boligområdet gir ny tilgjengelighet Effektiv utnyttelse av lite brukte arealer God sammenheng med nye potensielle grøntområder ved omlegging av jernbane og eventuell utvikling av campus Marienlyst 55

56 Rådmannes vurdering så langt Følgende tema bearbeides mer detaljert før endelig planutkast og konsekvensutredning legges frem: Barn og unges interesser Utomhusarealer Miljøfaglige forhold, spesielt sol/skygge, støy og luft Overvannshåndtering Byform og bystruktur, spesielt høyder og mulighet for ulike boligtyper

57 Campus Marienlyst 57

58 Fra samarbeidsavtale DIR DK om campus Marienlyst : 58

59 Organisering av arbeidet Arbeidet med forslag til utvikling av Marienlyst er gjennomført som et samarbeid mellom prosjektgruppe og ekstern konsulent prosjektgruppe med representanter fra: - Drammen Idrettsråd - Buskerud idrettskrets - Drammen kommune med innspill fra referansegruppe / aktører på Marienlyst Deltakere: Ski og Balklubben Skiold, Drammens Skøiteklub, Drammen turnforening, Drammen ishockey, Drammen bandy, SIF Toppfotball, Marienlyst utvikling, Drammensbadet, Drammen videregående, Idrettslinja Drammen Videregående, Marienlyst barnehage, Strømsø Barnehage, Marienlyst skole konsulent: Juul I Frost arkitekter København

60 Oppgaveløsning Prosjektet er utviklet i to faser: FASE 1. Aktivitet: Registrering / kartlegging, visjon og programmering. Utarbeidelse av alternative utviklingsretninger, for området. Milepel: Prosjektdugnad 28. August Utviklingsretninger ble presentert Deltagere: Representanter fra alle aktører i området, Skoler, barnehager, Drammensbadet, Marienlyst utvikling, og representanter fra idretten FASE 2. Aktivitet: Helhetsgrep - planutsnitt, fokusområder, visualiseringer Forslag til konsept for utviklingen av Campus Marienlyst med bakgrunn i FASE 1: Illustrasjoner / miljøskildirnger som viser hvordan nye anlegg, aktivitetsområder og møtesteder bindes sammen, og hvordan det kan skapes gode forbindelser til resten av byen. Annen bruk av Vestfoldbanen sees som et potensial for å styrke bevegelse langs området og styrke møtesteder for de omliggende områdene ved Marienlyst Campus. Milepel: 1)Presentasjon for formannskapet 2) sak til formannskapet/bystyret

61 Marienlyst i dag 61

62 Marienlystområdet utvikles med gode forbindelser til omgivelsene: - som forlengelse av Byaksen og Kulturaksen - fra ås til ås - til omkringliggende bydeler - den lokale og overordnede grønnstruktur

63 Marienlyst - et mulig fremtidsbilde

64 Sammenligning med andre kjente arealer Lekeplassen i Drammen park 2,8daa Drammen park 34 daa

65 Strømsø torg 8,5 daa Drammen Videregående Skole Drammens Turnforening Drammensbadet Drammen Skøyteklubb Ski- og ballklubben Skiold Drammen Videregående - Toppidrettslinja SIF Toppfotball Marienlyst Ungdomsskole Strømsø Barnehage Drammenshallen IFO (IdrettsFritidsOrdning)

66 Foto fra en ballongferd Marienlyst mellom Museumsparken og Bikkjestykket Danvik skole

67 F O RSLAG T I L HELHETSPLAN M ED MULIGE NYE I NNDØRS- O G UTENDØRSAKTIVITETER UTVIDELSE VIDEREGÅENDE SKOLE Museumsparken Eksempel på mulig plassering av ulike aktiviteter og anlegg. NY TURNHALL/ UTVIDELSE VIDEREGÅENDE SKOLE NYTT OVERDEKKET UTEBAD OG GARDEROBE FRIPLASSEN (liten friidrettsbane) Danvik skole 7 ER BANE - FOTBALL KLUBBHUS Isflate / fotballbane Stadion ISHALL Drammenshallen NY TRIBUNE OG MULIG UTVIDELSE AV MARIENLYST SKOLE. Campus Marienlyst Bikkjestykket

68 Lokal grønnstruktur - parkområder Marienlystområdet vil sammen med Bikkjestykket, Museumsparken og ny bruk av Vestfoldbanen utgjøre et stort sammenhengende grøntområde. Ny utforming av Bj. Bjørnsonsgate vil også bidra til bedre forbindelser mot sentrum og elva. Andedammen - Bikkjestykket Museumsparken

69 Bruken av byen er under konstant endring Endringer skaper ny bruk Ny bruk gir rom for ytterligere endringer Eksempel på Marienlystområdet: arealbruk på Drammensbadet 69

70 Elveparkplan ble utarbeidet - og det meste er gjennomført! Eksempel: arealutnyttelse på Drammensbadet(1)

71 Det friluftslivet som utøves mest i Norge er -soling og bading utendørs Da friluftsbadet ble åpnet 1. juni 1965 var det landets største bad utendørs. I ettertid er vannkvaliteten blitt bedret både i elva og i vann, og det har blitt anlagt mange badeplasser i Drammen Stordammen har med noen avbrudd alltid vært et lokalt bade og friluftslivsområde Landfalltjern frigitt for bading i 1977 Fajanseparken i Øvre Sund utført på dugnad på 80tallet Klopptjern frigitt for bading i 2005 Åssiden elvepark i 1991 Bystranda 2003 og 2006 annverksdammen enovert i 2005/6 Holmennokken 2006 Sota Fjordpark 2007 Eksempel: arealutnyttelse på Drammensbadet(2) Blektjern oppgradering 2010

72 Nye fellesarealer for sentrum Eksempel: arealutnyttelse på Drammensbadet(3)

73 Drammensbadet Før: Drammensbadet var fullt når været var fint Nå: Drammensbadet er fullt når været er stygt men da innendørs Nye muligheter skapes på deler av dagens areal Eksempel: arealutnyttelse på Drammensbadet(4) 73

74 Skisse til utvidelse av Drammensbadet (utført av Drammen eiendom) - 25m basseng - økt garderobekapasitet Eksempel: arealutnyttelse på Drammensbadet(5)

75 Marienlyst - et mulig fremtidsbilde

76 Fokusområde 3 KARAKTER: Lav urban ankomstplass BYEN: Møtested mellom boligområde, idrett og undervisning PROGRAM: Hverdagslivet, skolen og idretten trekkes ut i gaten. BEVEGELSE: Veien omformes fra trafikkvei til boliggate med mere grønt og integrasjon av myke trafikanter. Fokusområde 4 4 områder er illustrert med mulige fremtidsbilder Fokusområde 1 KARAKTER: Grønn ankomstplass BYEN: Campus sprer seg utover jernbanestrekningen og inviterer inn PROGRAM: Fotball og issport trekkes ut på plassen. BEVEGELSE: Gående og syklister beveger seg fritt på bevegelsesaksen. Biler beveger seg på de myke trafikantenes premisser. KARAKTER: Urban ankomstplass BYEN: Møtet mellom kultur-, by- og bevegelsesaksen PROGRAM: Museumshaven, Skolen og handel trekkes ut i byrommet. BEVEGELSE: Gående og syklister beveger seg fritt på bevegelsesaksen. Ingen biler. Fokusområde 2 KARAKTER: Urban ankomstplass BYEN: Møtet mellom bevegelsesaksen og Bikkjestykket. Forplass for Stadion. PROGRAM: Multihallen, skolen og Bikkjestykket trekkes ut i byrommet. BEVEGELSE: Gående og syklister beveger seg fritt på bevegelsesaksen. Biler beveger seg på de myke trafikantenes premisser.

77 F O KUSOMRÅDE 1 INVITASJON TIL MUSEUMSPARK OG BYEN -samspill mellom Drammen videregående og ny bebyggelse på Marienlyst DRAMMENVIDEREGÅENDE SKOLE Undervisning og toppidrett Marienlyst utvikling

78 Marienlyst forplass i dag

79 F O KUSOMRÅDE 1 - ETTER I NVITASJON TIL MUSEUMSPARKEN OG BYEN Samspill m ellom Drammen v ideregående og ny bebyggelse på Marienlys t

80 F O KUSOMRÅDE 2 INVITASJON MOT BIKKJESTYKKET Vitalisering av aktivitetsgata Drammenshallen Styrke aktivitetsgatas forlengelse mot Bikkjestykket Styrke koblingen mot Strømsø kirke Invitasjon til nærmiljøanlegget ved Marienlyst skole

81 F O KUSOMRÅDE 2 INVITASJON MOT BIKKJESTYKKET Vitalisering av aktivitetsgata Styrke aktivitetsgatas forlengelse mot Bikkjestykket Styrke koblingen mot Strømsø kirke Invitasjon til nærmiljøanlegget ved Marienlyst skole

82 FOKUSOMRÅDE 3 MØTESTEDET MELLOM TURNHALL, BAD OG SKOLE PRINSIPPSNITT SCHREINERS GATE - FRA BILVEI TIL GRØNN BOLIGGATE I dag Fremtid

83 Fokusområde 3 - idag

84 F O KUSOMRÅDE 3 ETTER F O KUSOMRÅDE 3 Ny turnhall i samarbeid med utvidelse av Drammen ETTER - MØTESTEDET MELLOM NABOOMRÅDENE videregående skole Utvidelse av Drammensbadet - 25m basseng og garderobe ny

85 F O K USOMRÅDE 4 UTFORDRING - JERNBANETRASÉEN SOM BARRIERE

86 F O KUSOMRÅDE 4 - INVITASJON M O T DANVIK SKOLE O r d f ø r e r I n g e b r i g t s e n s g a t e s o m m i l j ø g a t e Klubbhus for Skiold / Drammen Skøiteklub - Ishall Vestfoldbanen som gang/sykkelveg og aktivitetsområde J U U L F R O S T A R K I T E K T E R

87 F O KUSOMRÅDE 4 ORDFØRER INGEBRIGTSENS GATE - I DAG

88 F O KUSOMRÅDE 4 ORDFØRER INGEBRIGTSENS GATE - FREMTIDIG Klubbhus for Skiold / Drammen Skøiteklubb (IFO/barnehage), Ishall Vestfoldbanen som gang/sykkelvei og aktivitetsområde

89 EN RUNDTUR PÅ MARIENLYST Forbindelse mellom nye møteplasser og aktivitetsområder INVITASJON TIL BYEN

90 Videre prosess Campus Marienlyst Politisk orienteringssak om mulighetsstudie legges frem i april Mulighetsstudien kan gi et utgangspunkt for fremtidige planprosesser på «campusområdet» 90