EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei
|
|
- Margit Sidsel Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE FINNMARK kraft ekom vei
2 Sammendrag Målsettingen med Øvelse Finnmark var å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til storm/uvær med påfølgende skade på kritisk infrastruktur. Øvelsen hadde spesielt fokus på sammenfallende utfordringer for sektorene kraft, ekom og vei på regionalt nivå, med påfølgende konsekvenser for Vardø, Båtsfjord og Gamvik kommune. Scenarioet for kraft Scenarioet for kraftsektoren var flere brudd på ledningsnettet og omfattende mastebrudd på grunn av kraftig vind, ras og ising på kraftledninger. Dette medførte behov for feilsøking, feilretting, og sonevis utkopling. Flere av feilene var svært omfattende og tidkrevende å rette. Energiselskapene fikk utfordringer i forhold til at ressurser ikke strakk til, da det ikke var nok tilgjengelig rettemannskaper eller reservemateriell. En annen stor utfordring var å få transportert personell og materiell ut i terrenget. Flere tusen innbyggere ble rammet av strømbrudd og for enkelte av områdene ble det estimert en rettetid på over tre døgn. Scenarioet for ekom Scenarioet for ekomsektoren var flere kabelbrudd forårsaket av blant annet et skip som hadde tatt med seg fiberkabelen i sjø ved ankring. I tillegg måtte sektoren håndtere tunnelbrann og flere linjebrudd på grunn av ising og vind. Feilene fordret et godt samarbeid mellom de aktuelle teletilbyderne, god oversikt over omfang av skadene og hvilke teletilbydere som bruker forbindelsene. Scenarioet stilte store krav til å se løsninger for redundans, skaffe oversikt over mannskaper, reservemateriell og ansvar for igangsetting av retting. Scenarioet for vei Scenarioet for vei var flere stengte veier på grunn av kraftig pågående snøfall, ras ved Raudberget og tunnelbrann i Vardøtunnelen. Veisektoren fikk store utfordringer med rydding av veier, kolonnekjøring og å bistå de andre aktørene med nødtransport for å transportere personell og materiell ut for retting av kabelfeil. Scenarioene hadde fokus på sammenfallende problemstillinger for de ulike sektorene, og flere av hendelsene rammet alle aktørene parallelt. Deler av Varangerhalvøya ble isolert på grunn av manglende omkjøringsmuligheter samtidig som de var uten strøm og telefonforbindelse.
3 1. INNLEDNING Bakgrunn for øvelsen var et uttrykt behov fra en rekke aktører for å øve sammenfallende problemstillinger innen sektorene kraft, ekom og vei. Øvelsen var den tredje i en serie av øvelser som har sitt utgangspunkt i et øvelseskonsept utviklet av NVE med samarbeidspartnere 1. I henhold til øvingskonseptet skal det gjennomføres tilsvarende øvelser som denne i samtlige kraftforsyningsdistrikter. Målsetting til NVE er å øve fire distrikter årlig. 1.1 Om øvelsen Øvelse Finnmark ble arrangert på Rica Hotell Vadsø 7. september Øvelsen var en bordøvelse for strategisk og beredskapsfaglig kriseledelse hos relevante regionale og lokale aktører innen sektorene kraft, ekom og vei. Også Fylkesmannen i Finnmark, Vardø, Båtsfjord og Gamvik kommune ble øvd. Scenarioet i øvelsen var kraftig vind og mye nedbør i lengre tid i form av snø. Uværet kom i to perioder. Først halvannet døgn med sterk vind og nedbør, deretter et par dager med relativt rolige vindforhold før stormen slo tilbake øvelsesdagen. Uværet medførte flere ras, stengte veier og påfølgende skade på kritisk infrastruktur (kraft, ekom og vei). Øvelsen hadde fem faser: 1. Forberedende fase: Utsendelse av meldinger per e-post utformet som blant annet avisartikler og værvarsel, med det formål å danne bakteppe for øvelsen. I tillegg ble det arrangert et forberedende fagseminar 26. august. Denne fasen var også ment å skulle øke oppmerksomheten rundt eventuelle problemer hos de som skulle øves. 2. Innledende fase: Avspilling av radiosending som oppsummerte bakteppet og ga en situasjonsbeskrivelse før øvelsestart. 3. Opptrapping av øvelsen: Utdeling av innspill til hver sektor med ulike problemstillinger. 4. Kritisk fase: Stadig tøffere problemstillinger. Rapportering av status, informasjonsdeling og drøftinger. 5. Avslutning: Oppsummering i plenum og avslutning. Det geografiske øvingsområdet var Varangerhalvøya og Nordkyn. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) sto for øvingsledelsen, i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark, Post- og teletilsynet, Statens vegvesen avdeling Finnmark, Varanger KraftNett, Nordkyn Kraftlag og Vardø kommune. 1 For informasjon om øvelseskonseptet, se:
4 1.2 Deltakere De som ble øvd: Kraftforsyningens distriktssjef (KDS) Varanger KraftNett Nordkyn Kraftlag Fylkesmannen i Finnmark Fylkesberedskapsrådet (responscelle) Statens vegvesen avdeling Finnmark Telenor Ventelo Networks Ishavslink Vardø kommune Gamvik kommune Båtsfjord kommune Observatører: AMK Kirkenes Sør Varanger Politidistrikt Vadsø kommune Berlevåg kommune 1.3 Overordnet øvingsmål Øve aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse med hendelser relatert til storm/uvær med påfølgende skade på kritisk infrastruktur. Mer konkret: Øve aktørenes evne til å håndtere sammenfallende utfordringer for kraft, ekom og vei. Øve aktørenes evne til samhandling, varsling og rapportering
5 1.4 Overordnede problemstillinger Teste: Beredskaps- og kriseledelse Ansvar og rolleavklaring Samordning og koordinering Informasjonsberedskap Krisekommunikasjon Varsling og rapportering Fullmakter og budsjett Etterlevelse av beredskapsforskriftens krav, herunder krav til planer for reparasjoner/gjenoppretting Etterlevelse av ekomforskriftens kapittel Sektorspesifikke øvingsmål og øvingsmomenter I tillegg til overordnede øvingsmål hadde hver av sektorene meldt inn egne sektorspesifikke øvingsmål og øvingsmomenter. Disse øvingsmålene vil bli evaluert av hver enkelt sektor, i deres interne evalueringsrapporter. 2. EVALUERING Under følger en overordnet evaluering med utgangspunkt i øvelsens hovedproblemstillinger. En rekke ulike virksomheter og aktører deltok i øvelsen, og det er derfor vanskelig å gå i detalj for hver enkelt virksomhet. Vi oppfordrer alle virksomheter til også å gjennomføre en intern evaluering, med utgangspunkt i de sektorspesifikke øvingsmålene. 2.1 Beredskapsledelse/ kriseledelse, ansvar og roller Et av hovedmålene for øvelsen var å avdekke mulige misforhold vedrørende ansvarsfordeling og rolleavklaring internt og mellom de involverte aktørene. Øvelsen i Finnmark var en øvelse for både beredskapsfaglig- og strategisk ledelse. Det varierte noe i deltakelsen fra de ulike aktørene hva gjelder nivå og antall deltakere. En av de sentrale aktørene stilte med veldig få ressurser under øvelsen. Det var uheldig med tanke på å få testet ut deres evne til samordning med de øvrige sektorene, og ikke minst bidro det til å redusere deres eget utbytte av øvelsen. Det kom tydelig fram at aktørene som var med i øvelsen har erfaring fra reelle hendelser, at de hadde relativt god kjenneskap til hverandres ansvar og roller og at de har vært ute i hardt vær tidligere. De virket i hovedsak godt rustet for å håndtere tilsvarende scenarioer som det som ble skissert under øvelsen.
6 Ledelsen, spesielt hos kommunene, var lenge avslappet til situasjonen og fremstod som om de hadde oversikt og kontroll. Det kom likevel frem at det var noen uklarheter i forhold til hvem som til enhver tid eide krisen og at det var et forbedringspotensial i forhold til informasjonsutveksling aktørene imellom. Tidlig i øvelsen inntraff parallelle hendelser for de deltagende energiselskap og daglig leder ved Varanger KraftNett trådte raskt inn i rollen som kraftforsyningens distriktssjef (KDS) for å skaffe seg oversikt og for å koordinere de to selskapene som deltok på øvelsen. KDS var gjennom hele øvelsen tydelig i sin rolle, forberedt og hadde god oversikt. Kommunene som kriseeiere kunne oppfattes som noe passive gjennom øvelsen og fremstod som litt anonyme i forhold til krisehåndteringen. Det kan ha sammenheng med at det undervegs i øvelsen var noe uklart hvem som faktisk var kriseeier og at kommunene opplevde at de stort sett hadde kontroll over situasjonen. Videre tok Fylkesmannen tidlig på seg ansvaret med å koordinere kommunene og gjennom fylkesberedskapssjefen ivareta dialogen mellom kommunene og de andre aktørene. Kommunene kan slik sett ha oppfattet at Fylkesmannen tok på seg et større ansvar for krisen enn det som var reelt. Samtlige aktører førte logg under øvelsen, og aktørene oppsummerte at innspillene fra øvingsledelsen ble håndtert i tråd med beredskapsplanen og at planverket fungerte godt. 2.2 Samordning og koordinering Flere av aktørene opprettet tidlig dialog med de andre virksomhetene under øvelsen, spesielt utpekte KDS og Fylkesmannen seg positivt. Det ble ikke innkalt til noen felles møter, verken formelle eller uformelle, for å dele informasjon og diskutere innsats, men det ble tatt kontakt på tvers av bordene. I etterkant av øvelsen har det kommet frem at enkelte aktører kunne vært tydeligere ved å presentere status i plenum, hvilken informasjon de satt inne med og hvilke konsekvenser dette kunne ha for de andre berørte. Det ble vurdert som hensiktsmessig å samle deltakerne fra energiselskapene rundt ett bord da Nordkyn kraftlag kun stilte med en person i tillegg til kontroller. Det viste seg å fungere godt. Samordning mellom Varanger KraftNett via KDS og Fylkesmannen fungerte meget godt. Det var en løpende dialog mellom KDS og fylkesmannens beredskapsgruppe underveis i øvelsen. KDS fungerte hele veien som bindeledd mellom energiselskapene og de andre aktørene i øvelsen. Været gjorde veier ufremkommelige og det var vanskelig for energiselskapene å transportere mannskap og materiell ut for feilsøking og retting. For å løse dette ble både Statens vegvesen og kystvakta benyttet i forbindelse med transport. Fylkesmannen har ikke noen direkte rolle i en kommunal krisehendelse, så fremt hendelsen ikke berører flere kommuner og utløser et behov for samordning mellom kommunen, eller kommunen føler de ikke håndterer krisen selv. Fylkesmannen er likevel ofte involvert gjennom bistand til kommunen der kommunen ønsker det, og som bindeledd mellom kommune og andre statlige etater og myndigheter. Gjennom Fylkesmannens embedsoppdrag skal Fylkesmannen under krisesituasjoner ivareta en koordinerende rolle i forbindelse med informasjonshåndtering. Båtsfjord kommune etterlyste samordning under øvelsen. Ønsket ble ikke etterkommet, og Fylkesmannen fikk i oppsummeringen støtte fra politiet i dette valget. Bakgrunnen for samordningsønsket ble ikke spesifisert, men det er ikke utenkelig at ønske om en samlet oversikt over tilgjengelig informasjon rundt krisen kan være en viktig del av det. Dette er selvsagt en viktig faktor å jobbe videre med for fylket, men like fullt ikke nødvendigvis grunnlag for samordning.
7 Fylkesmannen i Finnmark mente det ikke var grunnlag for å kreve samordning på det gjeldende tidspunktet. Foruten behov for aggregater, som ble vurdert og fordelt i samarbeid med KDS, Vegvesenet, Kystvakta og FM, var det ingen av de øvrige aktørene som meldte inn at de hadde problemer de selv ikke var i stand til å takle. Det var en liten stund snakk om prioritering av aggregatene mellom kommunene, men dette løste seg relativt raskt, slik at alle kommunene med akutte behov fikk hvert sitt aggregat. Dersom scenarioet hadde utspilt seg over et lengre tidsrom ville muligens behovet for samordning sett annerledes ut. Kontakten mellom aktørene ble opprettholdt under krisen takket være god tilgang på satellitttelefon. Alle kommunene i Finnmark samt Fylkesmannen er utstyrt med satellitt-telefon. Kommunikasjonen dem imellom ble derfor ikke nevneverdig berørt. Når det gjelder telekommunikasjon for energiselskapene gikk de raskt over til satellitt-telefoner og internt samband. Dermed ble utveksling av informasjon om dekningsområder og liknende for telefon og mobiltelefon lite aktuelt for selskapene. Det som ikke kom frem er hvilke rutiner kommunene og Fylkesmannen har for å teste, lade og sikre at satellitt-telefonene fungerer til enhver tid. Deltakerne i øvelsen tok det for gitt at de virket. Et annet område som ikke ble avdekket er hvilken strategi aktørene hadde for å kommunisere med aktører som ikke hadde satellitt-telefon for eksempel Vegvesenet. Det fremgikk ikke av gjennomgangen om numrene til satellitt-telefonene er gjensidig kjent hos alle eiere av denne typen utstyr, men det forutsettes at disse har blitt utvekslet og opplyst om. Finnmark har et godt utbygd transportnett der infrastrukturen består av radiolinjeforbindelser og fiberringen Ishavslink. Selv om øvingsledelsen spilte inn flere dobbeltbrudd klarte aktørene å opprettholde ekomforbindelse over fastlinje og mobilnettet til de utsatte områdene med kun en times nedetid. Datatrafikken ble imidlertid prioritert bort, et faktum de øvrige øvelsesdeltakerne tok lite hensyn til med tanke på informasjon om krisen til publikum via egne hjemmesider. Dette bør følges opp bedre i fremtidige øvelser slik at det ikke er tvil om hva som er ute av funksjon. Samtidig viser dette også at kommunikasjonen mellom enkelte av bordene for å skaffe seg konkret og oppdatert bilde av situasjonen i perioder var mangelfull. Telenor og Ventelo er deleiere av fiberringen Ishavslink. I tillegg eier lokale kraftverk deler av fibertraseen. Øvelsen avdekket enkelte uklarheter mht ansvar for feilsøking og igangsetting av retting. Allikevel var det en god dialog mellom ekomaktørene om feilretting og flere kreative løsninger for å utnytte redundans. 2.3 Informasjonsberedskap En forutsetning for vellykket krisehåndtering er god og effektiv kommunikasjon mot alle viktige interessenter. I en så omfattende krise som vi øvet var det en utfordring å holde oversikt over hendelsene og informasjonsstrømmen internt og mellom de involverte aktørene. Informasjonsberedskap knyttet til pressehåndtering og krisekommunikasjon var ikke et hovedelement i denne øvelsen. Informasjonsdeling og kommunikasjon på tvers var derimot et sentralt område vi ønsket å se på. Kommunikasjon internt ved de enkelte bordene viste seg å fungere svært godt. Kommunikasjon og informasjonsdeling mellom de ulike bordene og virksomhetene opplevdes noe varierende. Kraftsektoren valgte å orientere telesektoren via pressemeldinger om hvilke områder som var uten strøm. Ekombordet på sin side savnet en mer direkte kontakt med de andre virksomhetene.
8 Ekombordet orienterte fortløpende de andre aktørene om utfall av ekomtjenester, konsekvenser, estimert rettetid, batterikapasitet, nødaggregatløsninger med mer. Ekombordet opplevde at de fikk lite informasjon tilbake fra de øvrige sektorene og måtte derfor be om dette selv. KDS var kraftsektorens talerør og var i tett dialog med Fylkesmannen under hele øvelsen og brukte pressen aktivt for å formidle informasjon til de andre aktørene og til publikum. Fylkesmannen var ute med tre pressemeldinger, en av disse ble initiert av fylkeslegen, og var et intervju der fylkeslegen informerte om konsekvenser av situasjonen ved AMK-sentralen. Det ble ikke laget en egen informasjons- eller mediestrategi for denne krisen, men informasjon om krisen ble lagt ut på Fylkesmannens nettsider under spillet. Det kom ikke frem hvordan dette ville bli løst i den perioden internett lå nede. I Fylkesmannens oppsummering ble det lagt vekt på viktigheten av å finne den rette balansen mellom å formidle omsorg og fakta i en krisesituasjon. 2.4 Varsling og rapportering Kraftforsyningens distriktssjef fikk allerede i forkant av øvelsen melding om å kartlegge KBOenhetenes (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon) beredskap i forbindelse med uværet som var meldt. KDSen varslet de energiselskap som var med i øvelsen og rapportere videre tilbake til NVE. Varanger KraftNett valgte rutinemessig å doble vaktstyrken på bakgrunn av ekstremværvarslet. Nordkyn kraftlag vurderte det slik at det ikke var nødvendig med noen spesielle tiltak på dette tidspunktet. Både Nordkyn kraftlag og Varanger KraftNett orienterte KDS fortløpende om de ulike hendelsene som oppstod. KDS orienterte dette raskt videre til Fylkesmannen og NVE. Også fylkesmannen mottok varsel om ekstremvær og signaler om hva uværet kunne føre til. Varslene ble rutinemessig videresendt til beredskapsvarslingslisten (kun spilldeltakerne), og Fylkesmannen mottok videresendt varsel fra KDS om det samme. Under øvelsen ble det spilt at disse varslingsrutinene ble gjennomført i henhold til plan, slik at innkommende informasjon til Fylkesmannen ble videresendt til aktørene på varslingslistene. Det ble ikke kommunisert godt nok til Fylkesmannens bord at internett lå nede en periode og at denne kanalen var låst, så dette fikk man ikke spilt på. Spesielt var Fylkesberedskapssjefen og etter hvert fylkeslegen aktive under øvelsen, og var ofte ute hos de andre bordene via mobil eller satellitt-telefon for å kartlegge situasjonen og høre om det var noe Fylkesmannen kunne bidra med. For ikke å oversvømme kommunene med henvendelser ble det tidlig bestemt at kommunikasjon ut mot kommunene skulle gå på beredskapskanalen, og at kontakten via fagkanalene skulle begrenses. Av naturlige årsaker ble kommunikasjon med fylkeslegen trappet opp underveis. Landbruks- og utdanningsdirektørene foretok også kartlegginger på sine ansvarsfelt. Både KDS og Telenors representant i fylkesberedskapsrådet var ofte innom Fylkesmannsbordet med oppdateringer og forespørsler. Vegvesenet informerte om tilstanden på veinettet etter raset i Raudberget. Fylkesmannen kontaktet DSB etter at spillmeldingen med krav om rapportering ble delt ut. Fylkesmannen fulgte opp med å ta kontakt med kommunene og be om situasjonsrapportering. Rapportene ble fortløpende samlet inn for sammenstilling og videresending til DSB. Post- og teletilsynet ble varslet flere ganger og mottok også egen rapport fra Telenor og Ventelo.
9 2.5 Etterlevelse av beredskapsforskriftens krav, herunder krav til planer for reparasjoner/gjenoppretting. Det er laget en samarbeidsavtale mellom samtlige energiselskap i Finnmark. Denne avtalen gjelder gjensidig bistand av materiell og mannskap ved større hendelser. Avtalen ble under øvelsen benyttet både når det gjelder utveksling av materiell og mannskap. Mannskapene som ble benyttet fra andre energiselskaper ble godt og fornuftig anvendt innenfor begrensede områder og feilretting. Planverk og rasjonering er et svært viktig redskap for energiselskapene. Når krisen inntreffer er det svært viktig å ha dette på plass så langt det lar seg gjøre. Underveis i øvelsen var Varanger KraftNett online og fikk testet ut de rasjoneringene som ble utført. Rasjoneringene ble selvsagt ikke gjennomført i praksis, men bryterbilde med last og lastfordeling var tilgjengelig. Dette gjorde at man til enhver tid visste hva som var mulig å få til og hvem som hadde strøm ved de ulike utkoplingene som ble foretatt i forbindelse med rasjonering. Dette fungerte godt i de aktuelle hendelsene som inntraff under øvelsen. 2.6 Etterlevelse av ekomloven 2-10 og ekomforskriftens kapittel 8 I løpet av øvelsen ble det klart at kapasiteten hos aktuelle rettemannskaper var stor nok til å håndtere de aktuelle feilene som ble spilt inn. Det ble derfor ikke nødvendig å foreta en prioritering av fellesressursene for retting. Prioritering ble derfor ikke øvet. 2.7 Funn og forbedringspunkter oppsummert Behov for bedre koordinering og systematisering av informasjon og kommunikasjon i en krisesituasjon. Statens vegvesen har basert seg på mobiltelefon som beredskapstelefon. Dette er sårbart med tanke på kommunikasjon internt, med brøytemannskaper og med andre virksomheter. Det er viktig å forsikre seg om at man har gode rutiner for at satellitt-telefoner blir kontrollert og regelmessig ladet opp. Flere av deltakerne har satellitt-telefoner. Det er viktig å ha tenkt gjennom alternativer for hvordan man skal kommunisere med aktører som ikke har satellitt-telefon. Dessuten bør det sikres gjensidig tilgang på de enkelte aktørers numre. Deltakerne bør gå gjennom egne rutiner og bakcup-løsninger ved bortfall av ekomtjenester og se på om det er behov for flere internettleverandører for å sikre redundante løsninger. Scenarioet for øvelsen kunne med fordel favnet et videre tidsrom for å teste aktørene ytterligere, men for kraftforsyningen sin del var det ikke behov for sprang i tid på grunn av at skadene som ble spilt inn var så omfattende.
10 3 Avslutning Det å øve på større hendelser og kriser er svært viktig. Flere av virksomhetene som deltok i øvelsen har god erfaring med å øve internt. Deltakerne i øvelsen trakk spesielt frem nytten og viktigheten av denne type øvelse der flere aktører er involvert. Øvelsen ble oppfattet som realistisk og gjenspeilet de utfordringer, behov og anmodninger som oppstår i samfunnet på en helhetlig måte. De utfordringene man ble stilt overfor krevde god kommunikasjon og samordning av transport, utstyr og mannskaper. Det ble avdekket noen forbedringspunkter som bør følges opp i virksomhetenes arbeid med ROSanalyser og beredskapsplanverk. Her er det viktig å legge til at Fylkesmannen har meldt tilbake at de allerede er i gang med å følge opp de forbedringspunkter som gjelder for Fylkesmannen spesielt, og at de også har tatt tak i oppfølgingspunkter som gjelder samhandling innen beredskap generelt. Tilbakemeldingene fra deltakerne er at det var en nyttig og lærerik øvelse.
EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland
EVALUERINGSRAPPORT Øvelse Nordland - kraft ekom vei - 11.05.10 1 SAMMENDRAG Målsettingen med Øvelse Nordland var å teste aktørenes beredskap, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse
DetaljerEVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010
EVALUERINGSRAPPORT ØVELSE OPPLAND KRAFT-EKOM-VEI 23.11.2010 Sammendrag Målsettingen med Øvelse Oppland var å teste aktørenes beredskapsevne, krisehåndteringsevne, rolleforståelse og samarbeidsevne i forbindelse
DetaljerErfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB
Erfaringer fra gjennomførte øvelser Ann-Kristin Larsen EB Disposisjon Hvorfor fokus på øvelser Krav til bransjen når det gjelder øvelser Øvelser for bransjen i regi av NVE med fokus på regionale samhandlingsøvelser
DetaljerEkstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren
Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk
DetaljerØvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur
Øvelse Orkan 2012 - konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Agenda Øvelse Orkan 12 Konsekvenser ved bortfall av strøm og ekomtjenester Informasjon
DetaljerOrkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012
Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer
DetaljerØvelse kraft ekom veg Rogaland 2011
Øvelse kraft ekom veg Rogaland 2011 Evalueringsrapport Kamilla Nordvang Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Oppsummering av hovedfunn... 3 1.1.1 Varsling og rapportering... 3 1.1.2 Strategisk
DetaljerØvelse Østlandet 2013
Øvelse Østlandet 2013 Kamilla Nordvang Beredskapsseksjonen (TBB) Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt og regionalt nivå Øvelsen eies og ledes av NVE Større planleggingsgruppe Øvelsen
DetaljerErfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune
Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.
DetaljerØvelse kraft ekom veg Troms 2011
Øvelse kraft ekom veg Troms 2011 Evalueringsrapport Ann-Kristin Larsen 31.10.2011 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.1.1 Scenario... 4 2.2 Deltakere...
DetaljerØvelse kraft ekom veg Hordaland 2011
Øvelse kraft ekom veg Hordaland 2011 Ann-Kristin Larsen 21.02.2012 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 1.1 Øvelsestekniske forhold... 5 2 Oppsummering av hovedfunn... 6 3 Innledning... 9 3.1 Om
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerØvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.
Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering
DetaljerØvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012
Øvelse kraft ekom veg Sogn og Fjordane 2012 Evalueringsrapport Rikke C. Arnulf Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.1.1 Scenario... 4 2.2 Deltakere... 4
DetaljerVarsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:
Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerOppsummering av Øving Hordaland 2013
Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert
DetaljerØvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011
Øvelse kraft ekom vei Møre og Romsdal 2011 Evalueringsrapport Ann Kristin Larsen 15.04.2011 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Om øvelsen... 4 2.2 Deltakere... 4 2.3 Overordnet
DetaljerERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER
ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)
DetaljerKraftforsyningens Distriktssjef (KDS)
Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland
DetaljerØvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag
Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....
DetaljerStatus på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap
Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap IKT-forum, Bergen 13. mars 2013 Alexander Iversen senioringeniør Seksjon for sikkerheit og beredskap Post- og teletilsynet 1 Regelverk knytt
DetaljerFylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?
Beredskapskonferanse Thon Nordlys, Bodø 11. og 12. desember 2018 Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles? Karsten Steinvik,
DetaljerKONSEPT FOR REGIONALE BEREDSKAPSØVELSER KRAFT - EKOM VEI
KONSEPT FOR REGIONALE BEREDSKAPSØVELSER KRAFT - EKOM VEI Ansvarlig: NVE, i samarbeid med: Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Aust-Agder, KDS Agder, KDS Buskerud, Post- og teletilsynet, Statens Vegvesen,
DetaljerElektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?
Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer
DetaljerStormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag
1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur
DetaljerØvelse som arena for læring
Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet
DetaljerEkom og ekstremvær. Det verste kan skje, men. Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett
Ekom og ekstremvær Det verste kan skje, men Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Seksjon for Sikkerhet og Beredskap i Nett 1 2 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på Nordvestlandet
DetaljerVerdien av god krisekommunikasjon og god samhandling
Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerKommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?
Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre
DetaljerEPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014
EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen
DetaljerRuters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef
Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering
DetaljerØVELSER. Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark
ØVELSER Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar Telemark 05.02.2015 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Øvingsstrategi Daglig samhandling ikke tilstrekkelig når store tverrsektorielle
DetaljerDelprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING
Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
DetaljerVarslingsøvelse Evalueringsrapport
Varslingsøvelse 2016 Evalueringsrapport Innhold 1. Sammendrag 3 1.1 Læringspunkter.........3 2. Bakgrunn...4 3. Øvingsmål..4 4. Gjennomføring av øvelsen.5 5. Evaluering.....6 5.1 Kommunens evne til å motta
DetaljerMål for øvelsen del 1 og 2
SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerBeredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet
Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
DetaljerHensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerNordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen
DetaljerForord. Bodø, Hill-Marta Solberg
1 Forord har gitt oss nyttig kunnskap og en bedre oversikt over risikoutfordringer i Nordland. Hvilke alvorlige ulykker og kriser kan true nordlandssamfunnet? Hvor stor er sannsynligheten for at disse
DetaljerØvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Øvingsserie «Ekstremvær» 2014-17 Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Beredskapsstaben Temadag om ekstremvær 14. juni 2016 Hvorfor er vi her i dag? Hensikten med dagen er å gi alle deltakerne et faglig påfyll
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerEvalueringsrapport. Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010
Evalueringsrapport Øvelse Kvikkleire 28. og 29. september 2010 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Scenario 3 3. Deltakere 3 3.1 Øvingsledelse 3 3.2 De som ble øvd 4 3.3 Responscelle 4 4. Mål for øvelsen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Øvelse Østlandet 2013 2 Om øvelsen Øvelse Østlandet er en spilløvelse på nasjonalt nivå Øvelsen tar utgangspunkt i en scenariostudie gjennomført av NVE, SWECO og Kjeller
DetaljerRapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap
Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap Malvik kommune 4. desember 2018 Tilsynsgruppe Dag Otto Skar, fylkesberedskapssjef og tilsynsleder Kaja Kristensen,
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerBeredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten
Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerFylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser
Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter
DetaljerBeredskap i Gildeskål
Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt
DetaljerPLAN FOR KRISELEDELSE
Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerBortfall av elektronisk kommunikasjon
Bortfall av elektronisk kommunikasjon Innledning Elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av samfunnets infrastruktur. Samfunnet er blitt mer og mer avhengig av elektronisk kommunikasjon og derfor mer
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerBeredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300
Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerSamhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede
230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir
DetaljerØvingsseminar 05.02.15
Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere
DetaljerSamling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 -
Samling for Norges beste beredskapsteam - KBO i Molde 27. 28. mai 2009 - Arthur Gjengstø seksjonssjef, beredskapsseksjonen epost: argj@nve.no; mobil: 48 12 74 98 Velkommen Til Norges beste fylke Til informasjon,
DetaljerBeredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009. Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52
1 Beredskapsseminar NVE 27-28 mai 2009 Anne-Gro Fiveland Felles beredskapskoordinator IFER Mail: agf@skl.as Tlf. 97 55 61 52 IFER Hva er IFER? InteresseFellesskapet for Energiverkene i Regionen. IFER er
DetaljerRAPPORT Beredskapsøvelse - Drammen kommune
RAPPORT 30.11.07 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. KONKLUSJONER OG SAMMENDRAG... 2 3. ØVINGSTEMA... 2 4. KRISESTABEN OG DE MATERIELLE RAMMENE.... 3 5. INFORMASJON... 4 6. ØVINGSMOMENTER... 4 6.1 VARSLINGSRUTINENE...
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerRapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse
Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerBeredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen
Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende
Detaljer1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerRapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune
? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth
DetaljerBeredskapsseminar 2014
Beredskapsseminar 2014 Elisabeth Danielsen 12. og 13. februar Akkerhaugen Orienteringer oversikt Dag 1 Administrativt Kommuneundersøkelse «Selvangivelsen 2013» FylkesROS Handlingsplan Øvingsnettverk Krisekommunikasjonsnettverk
DetaljerFYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Evalueringsrapport. Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag
FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Evalueringsrapport Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Trøndelag Fylkesmannens evalueringsrapport av Øvelse Sodd 1. mars 2017 med oppfølgingsplan og anbefalinger
Detaljer1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.
Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER
DetaljerBeredskap i Vestfold hvem og hva?
Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser
DetaljerRAPPORT VEILEDNING. Nasjonal varslingsøvelse 2013 - Evalueringsrapport
13 RAPPORT VEILEDNING Nasjonal varslingsøvelse 2013 - Evalueringsrapport Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-323-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen
DetaljerFylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014
Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014 Program 09.00 09.10 Velkommen v/fylkesmann Anne Enger 09.10 09.50 Fylkes-ROS Østfold og aktuelle hendelser og aktiviteter v/fylkesberedskapssjef Espen
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerBortfall av elektrisk kraft
Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,
DetaljerPålitelighet i kraftforsyningen
NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger
DetaljerFylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell
FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder
DetaljerOppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen
DetaljerAvhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser. Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge
Avhengighet til ekom-tjenester > ROS-analyser Egil Arvid Andersen, Fagansvarlig Samfunnssikkerhet Telenor Norge Krise i telenettet er du forberedt? Er du kritisk avhengig av telekommunikasjon? Har du fordelt
DetaljerPLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer
DetaljerAndre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan
Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
Detaljer