RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side1

2 Saksnr Innhold PS 43/14 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet PS 44/14 Handlingsprogram og økonomiplan PS 45/14 PS 46/14 PS 47/14 Søknad om leie av kommunal grunn for plassering av isbar. Sted: Gnr. 16 bnr. 1, Strandgata v/danielsens trapper Søker: Mix Risør v/terje Larsen Fornyet behandling. Søknad om fradeling/kjøp av kommunalt tilleggsareal til 16/319 Sted: Rådhusgata, Risør sentrum, gnr.16 bnr.1 Grunneier: Risør kommune Kjøper: marie Elisabeth Gundersen de Tommasi Søknad om kommunens godkjennelse ifm. overdragelse av festerett, innløsning av festetomt.søker: Jan-Steinar Ellefsen Kjøper: Hanne Krafft-Johanssen /Frode Halvorsen og Øystein Ellefsen Grunneier: Risør kommunested: Buvikbakken gnr. 16 bnr. 857 PS 48/14 Søknad om kjøp av kommunal tilleggstomt Sted: Buvika gnr.16 bnr. 9 Grunneier: Risør kommune Kjøper: Hanne Kraft-Johanssen og Frode Halvorsen PS 49/14 PS 50/14 PS 51/14 Stangholmen - Ny avtale med Risør Kroa AS Risør barneskole - utvidet kostnadssramme for tilleggsarbeider Skagerak Boligstiftelse - Valg av nytt styre PS 52/14 Sommerfullmakt 2014 Side2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 43/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. Side3

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/906-0 Arkiv: 151 Saksbeh: Malin Paust Dato: Handlingsprogram og økonomiplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/14 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre vedtar Handlingsprogram og økonomiplan Side4

5 Handlingsprogram og økonomiplan , Rådmannens forslag finnes på kommunens hjemmeside, Kort resymé Etter Kommunelovens 44 skal kommunen en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Etter plan og bygningslovens 11-2 til 11-4 skal kommunen i tillegg ha en handlingsdel av kommunedelplaner eller sektorplaner. Handlingsdelen skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Rådmannen har for perioden utarbeidet et felles dokument for Handlingsprogram og økonomiplan. Dokumentet skisserer hvilke tiltak som foreslås gjennomført, finansiering av disse og andre økonomiske rammer i perioden. Saksopplysninger Rådmannen legger frem et samlet dokument for handlingsprogram og økonomiplan for perioden Dokumentet tar for seg tidligere vedtak med konsekvens for perioden og noen forslag til endringer og nye vedtak. Noen av hovedtrekkene ved handlingsprogrammet er Rådmannen gir en vurdering av alle tiltak. Rådmannen foreslår et begrenset antall nye tiltak. De fleste har vært omtalt i tidligere handlingsprogram. Det er ikke funnet rom for å prioritere alle tiltakene økonomisk. Flere tiltak forutsettes gjennomført innenfor enhetenes driftsrammer i den grad det lar seg gjøre. Enkelte tiltak foreslås lagt til senere i perioden fordi det ikke er kapasitet internt til gjennomføring. I handlingsprogrammet vises det til vedlegg med indikatorer og mål for perioden. Dette vil oppdateres og gjøres tilgjengelig før behandling i bystyret. Økonomi På investeringssiden har kommunen flere prosjekter som er vedtatt, men ikke påbegynt. En rekke tunge investeringer som er gjort i de senere år har medført en kraftig økning i de samlede kapitalkostnadene. Dette, sammen med en rekke andre faktorer, har konsekvenser for rammene for kommunens drift. Den økonomiske situasjonen vil medføre kutt og omlegginger av kommunens tjenesteproduksjon. Kommuneplan Handlingsprogrammet er bygget opp etter mål og satsingsområder i ny kommuneplan. Vurderinger Forventningene til kommunens tjenesteproduksjon er høye. I kommuneplanens samfunnsdel gjøres det prioriteringer som er førende for handlingsprogrammet. De alvorlige utfordringene gjør fokus på tjenesteutvikling og innovasjon helt nødvendig. Det vil være av stor betydning å holde investeringsnivået lavere de kommende årene enn hva tilfellet har vært. Den sentralt initierte kommunereformen vil kunne skape behov for nye tiltak som vi ikke har oversikt over i dag, og som vi vil måtte komme tilbake til senere i perioden. Rådmannens konklusjon Risør kommune leverer gjennomgående tjenester av god kvalitet til sine innbyggere. Med stadig strammere rammer og økte forventninger til tjenestene stilles det store krav til kontinuerlig effektivisering av tjenesteproduksjonen. Side5

6 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/860-5 Arkiv: 16/1 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Søknad om leie av kommunal grunn for plassering av isbar. Sted: Gnr. 16 bnr. 1, Strandgata v/danielsens trappersøker: Mix Risør v/terje Larsen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet gir ikke tillatelse til å leie ut areal på kommunal grunn for plassering av isbar på gnr. 16 bnr. 1, i Strandgata ved Danielsens trapper. Side6

7 Vedlegg: 1 Søknad om leie av grunn for plassering av isbar. 2 Isbar-i-risør-side 3 Isbar-i-Risør-forran 4 Drøftingssak i Miljø og teknisk komite Kort resymé Det søkes om leie av kommunal grunn for plassering av isbar sommeren Det innstilles på at søknaden ikke imøtekommes. Saksopplysninger Området hvor isbaren ønskes plasser i to måneder er regulert til offentlig friområde og det er ikke tillatt med bebyggelse som ikke tjener bruken av området. I tillegg ligger området i verneplanen og har formål spesialområde bevaring. Dersom Formannskapet ønsker å leie ut grunnen til plassering av isbar, må søknaden behandles etter plan- og bygningsloven på fritt grunnlag. I første omgang behandles imidlertid saken som søknad om leie av kommunal grunn. Konseptet er beskrevet i vedlegg fra drøftingssaken som var til behandling i Miljø og teknisk komité den og i ny søknad. Isbaren har et areal på ca. 20 m 2. Høyde er ikke oppgitt, men det vises til vedlagte fotomontasjer. Miljø og teknisk komité hadde saken til behandling i februar og vedtok med 5 mot 2 stemmer at de ikke ønsket konseptet. Kommunen har tidligere svart at man ikke disponerer areal til handel utover torget. Formannskapet må derfor ta stilling til om det er ønskelig å tillate dette andre steder enn på torget og hvilke konsekvenser det kan få for øvrig handel og likebehandling av søkere. I søknaden som nå fremmes understrekes det at dette vil være en prøveordning fra slutten av juni til midten av august og at ordningen bør evalueres i etterkant. Det vises til at isbaren har ett moderne uttrykk og at også Brygga på motsatt side av veien har det. Atkomst til Danielsens trapper vil i følge søker, ikke bli nevneverdig hindret. Videre skriver søker at det er behov for flere utsalg av is i byen sommerstid da de bestående ikke klarer å holde unna for etterspørselen. Søker mener tilbudet vil styrke Mix Risør sin helårsdrift. Isbaren skal plasseres på treklosser og vil ikke etterlate endringer. Vi viser til søknaden for ytterligere detaljer. Dersom saken godkjennes av Formannskapet som grunneier, kreves det behandling etter plan- og bygningsloven. Formannskapet behandler ikke saken som forvaltningsorgan etter forvaltningsloven, men som grunneier (ingen klageagang). Økonomi Kommunen har generelt gått bort fra praksisen med leiekontrakter. Dersom Formannskapet skulle være positive til å leie bort arealet ved Danielsens trapper, bør Rådmannen gis fullmakt til å inngå en leiekontrakt for det aktuelle tidsrommet, herunder å fastsette en pris. Kommuneplan Kommuneplanens formål i området er Byggeområde tettstedsareal. Det er imidlertid reguleringsplanen for Risør sentrum som er det juridisk bindende detaljnivået som søker må forholde seg til da denne går foran kommuneplanen. Side7

8 Vurderinger Søker viser til at det er behov for flere utsalg av is i byen og at det vil styrke helårsdriften til Mix Risør. Dette er positivt. Det er også positivt med aktiviteter langs Strandgata som bidrar til liv i byen. Videre er tiltaket midlertidig, en prøveordning, og vil ikke etterlate seg noen fysiske endringer, noe som er positivt for det verneverdige bymiljøet. På motsatt side av veien ligger Brygga som også er et bygg med en mer moderne utforming og sånn sett harmonerer bedre med isbaren enn den gamle bebyggelsen. I Risør er det åpnet for salg på Torvet, ikke andre steder. Søknaden må derfor behandles særskilt. Dersom man ønsker å leie ut dette arealet er det viktig å være klar over at framtidige søknader må behandles tilsvarende for å sikre likebehandling. Spørsmålet blir da om man ønsker å bruke denne typen byrom til salgsvirksomhet eller om man ønsker å begrense det til Torvet. I den første søknaden skisseres det åpningstider fra Beliggenheten ved Danielsens trapper er svært nærme bolighus. Isbaren vil medføre økt aktivitet, noe som er positivt i seg selv, men kanskje negativt for naboer. Hvis Formannskapet ønsker å leie ut området må det sendes nabovarsel i forbindelse med dispensasjonssøknaden og man vil da kunne få en konkret tilbakemelding på dette. Danielsens trapper er en mye brukt ferdselsåre og trappene med plassen foran utgjør et attraktivt lite byrom som har potensial for en større utnyttelse enn i dag. Administrasjonen er imidlertid sterkt tvilende til at det er fornuftig å la en isbar, eller annen bebyggelse, oppta dette rommet i sin helhet. Fotomontasjen viser med all tydelighet hvor mye av byrommet ved trappene isbaren faktisk vil beslaglegge. Det vil bli liten plass for atkomst rundt isbaren og den vil skygge for Danielsens trapper på en svært uheldig måte. Det blir lite igjen av byrommet som ikke lengre vil framstå som nettopp et rom. Isbarens design gjør at den krever plass rundt seg og ikke bør ligge mellom to flotte, godt bevarte bygg fra 1860-tallet. Selv om kontrast i noen tilfeller kan være et gode og et spennende element, så er det administrasjonens vurdering at man i dette tilfellet ikke bør tillate konseptet. Isbaren tar luven av et attraktivt byrom og bidrar ikke til gode, arkitektoniske helhetsløsninger i området. På tross av at tiltaket har en del positive sider så er de negative sidene, da særlig de arkitektoniske og estetiske, større. Det medfører dessuten en ny praksis med utleie av arealer til salg utenom Torvet. Dersom kommunen ønsker å tillate salg på andre områder enn Torvet bør heller reglementet endres. Da har man muligheten til å få en bred medvirkning fra alle parter og man vil sikre en lik behandling av søkere. Basert på en helhetlig vurdering innstilles det på at Formannskapet ikke gir tillatelse til å leie ut arealet for plassering av isbar. Rådmannens konklusjon Det gis ikke tillatelse til utleie av kommunal grunn for plassering av isbar. Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side 11

12 Side 12

13 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/192-1 Arkiv: U01 Saksbeh: Kamilla Solheim Dato: Drøftingssak: Mobile salgsvogner i Risør sentrum Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/14 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: (Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling.) Saksprotokoll i Miljø- og teknisk komité Det ble enstemmig vedtatt at Stian Lund er habil ved behandlingen av saken. Et flertall i komitéen er negative til forslaget. Stian Lund (V) og Lars Ole Røed (H) er positive. Side13

14 Vedlegg: 1 Søknad om plassering av isbar i Risør sentrum 2 Reguleringsplan 3 Regler for handel og bruk av offentlig areal i sentrum Kort resymé Siden høsten 2012 har det vært dialog mellom Risør kommune og Terje Larsen fra Mix Risør om mulighetene for å ha et mobilt isbarkonseptet i Risør sentrum, henholdsvis ved Danielsens trapper eller på arealet utenfor Risør Turistinformasjon. I denne dialogen har svaret fra Risør kommune vært at vi ikke disponerer areal i Risør sentrum som er regulert for handel utover torgplassene. Terje Larsen mener det er behov for ekstra utsalg av softis og kuleis i høysesongen, og at dette tilbudet var for dårlig sommeren Terje Larsen viser til at Arendal hadde et liknende isbarkonsept plassert på torget sommeren 2012 og han ønsker at Risør kommune blir med på et prøveprosjekt for en isbod sommeren Saksopplysninger Siden høsten 2012 har det vært dialog mellom Risør kommune og Terje Larsen fra Mix Risør om mulighetene for å ha et mobilt isbarkonsept i Risør sentrum. I denne dialogen har svaret fra Risør kommune vært at vi ikke disponerer areal i Risør sentrum som er regulert for handel utover torgplassene. Terje Larsen mener det er behov for ekstra utsalg av softis og kuleis i høysesongen og i søknad av ønsker han at Risør kommune blir med på et prøveprosjekt med utplassering av en mobil isbar fra Isbaren som Terje Larsen ønsker å prøve i Risør sentrum leveres av Isbarkompaniet i et moderne og praktisk design. Isbaren transporteres til, og monteres på, det aktuelle utsalgsstedet og hentes igjen når iskremsesongen er over. Isbaren er ca. 6 m x 2,5 m og i tillegg kommer levegger og tak. Isbarene kan fraktes på lastebil, og utplasseres ved et enkelt løft. Isbaren har integrerte tanker for vann og septik som fylles / tømmes etter behov. Strømforsyning er dermed den eneste nødvendige tilkoblingen. Samlet arealbehov vil bli ca. 20 m2. I søknaden skrives det at det i all hovedsak skal selges iskremrelaterte produkter fra boden, samt varm og kald drikke. Åpningstidene for en slik bod vil være fra kl Isbarkonseptet ble sommeren 2012 testet ut i Arendal, hvor isbaren åpnet i slutten av juni og var i drift et stykke ut i august. Både salgstall og tilbakemeldinger fra publikum var ifølge Terje Larsen meget tilfredsstillende. Terje Larsen mener at et slikt konsept for Risør som turistby, vil bidra til å øke tilgjengeligheten for is for både turister og fastboende. Kapasiteten til de permanente utsalgsstedene i Risør er ikke god nok i høysesongen, og Terje Larsen mener at dette fører til tapt omsetning. Terje Larsen ønsker å drifte denne isbaren som et supplement til Mix Risør og mener at omsetningen ved isbaren er med på å styrke helårsdriften av Mix Risør. Side14

15 De to områdene Larsen ønsker som plassering er regulert til fortau/oppholdsareal ved Torvet 1. og offentlig friområde ved Danielsens trapper. Ingen av formålene er regulert for handel og søknad må enten behandles som en midlertidig dispensasjon eller ved endring av reguleringsplanen. For formålet fortau/oppholdsareal sier bestemmelsene ingenting om bygg. Dette formålet inngår i offentlige trafikkområder. For formålet friområde står det at mindre anlegg og bygninger bare kan tillates når de skal tjene bruken av området og de for øvrig tilfredsstiller bestemmelsens krav. Arealet utenfor Torvet 1 har tidligere vært benyttet til uteservering for kaféen i første etasje. Kommunens planstrategi sier at reguleringsplan for Risør sentrum skal tas til revidering i 2014 og 2015 og sees i sammenheng med kommunedelplan for Risør sentrum. Vurderinger Administrasjonen ber spesielt komiteen om å drøfte og gi tilbakemeldinger på følgende problemstillinger: Ønske om og behov for denne typen utsalg Plassering, herunder konsekvenser for de to ulike plassene Åpningstider Konsekvenser for framtidige søknader, herunder konsekvenser for torvreglementet og søkere hit Saksbehandling midlertidig dispensasjon eller endring av plan Estetikk og størrelse på bygg Rådmannens konklusjon Drøftingssaken fremmes uten konklusjon. Side15

16 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/ Arkiv: 16/1 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: Fornyet behandling. Søknad om fradeling/kjøp av kommunalt tilleggsareal til 16/319 Sted: Rådhusgata, Risør sentrum, gnr.16 bnr.1grunneier: Risør kommune Kjøper: Marie Elisabeth Gundersen de Tommasi Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Saken legges frem for Formannskapet uten innstilling. Side16

17 Vedlegg: 1 Tegninger, foro og situasjonskart Kort resymé Eier av Rådhusgata 9 gnr.16, bnr.319 (16/319) søker om fornyet behandling angående fradeling og kjøp av kommunalt tilleggsareal på ca.27 m 2. Arealet ligger på kommunens eiendom gnr.16, bnr.1. Bakgrunnen for kjøp av arealet er å kunne bygge garasje. Saksopplysninger Da opprinnelig søknad ble avslått av Formannskapet som grunneier, i sak 15/14, har følgende brev med nye opplysninger blitt gitt av Bygghjelpen på vegne av kjøper: Det vises til formannskapets behandling av sak PS 15/14 hvor søknad om et mindre tilleggsareal til Rådhusgata 9 ikke ble imøtekommet. Da formannskapets avgjørelse ikke kan påklages anmodes det om en fornyet behandling av søknaden. Bakgrunnen for ønsket om fornyet behandling er at planene er justert/endret og argumentene er mer tydeliggjort. Utgangspunktet for søknaden er at tiltakshaver ønsker å etablere parkeringsplasser på egen grunn, og derved lette noe på parkeringssituasjonen i gata. Da det ble søkt om et tilleggsareal fra naboen, var bakgrunnen for søknaden planer om å etablere garasje i tilknytning til bestående bolig. Da formålet med søknaden var helt entydig ønske om garasje, synes det uheldig at ikke forholdet til grunneier ble vurdert. Dersom det ikke gis adgang til etablering av garasje, er kjøpet av tilleggsareal fra naboen helt uten verdi. Det er imidlertid viktig å understreke at administrasjonen ikke hadde merknader til tiltakshavers byggeplaner i forbindelse med søknad om tilleggsareal fra nabotomta. Videre må det vektlegges at kommunens fagmyndighet åpnet for en løsning hvor det omsøkte arealet ble redusert, at fylkeskommunens kulturvernseksjon ikke motsetter seg den omsøkte løsningen og at tiltaket ikke er i strid med reguleringsplanen. Dette er sentrale og viktige kriterier. Ved å endre fasaden mot gata slik at det bare etableres en kjøreport, og resten av fasaden forblendes med naturstein, vil ikke bygget fremstå som dominerende eller på annen måte være en negativ faktur. Jfr. vedlegg 1. Videre er det tiltakshavers ønske å gi kjøreporten en tradisjonell utforming. Da kjøreporten kan etableres inn mellom de to bestående trærne, vil ikke løsningen begrense gateparkeringen. Det vil fremdeles være plass til tre biler, slik forholdet er i dag. Jfr. vedlegg 2. Tiltakshaver er villig til å bekoste fjerning av fjell nedenfor stakittgjerdet, slik at parkering kan skje mer utenfor gateløpet. Jfr. vedlegg 3. Ved å gjennomføre de nevnte tiltakene, vil løsningen skape ordnede parkeringsforhold og bedre fremkommelighet i gata. Jfr. vedlegg 4. Avslutningsvis finner en grunn til å nevne at naboenes argumenter ikke synes å være av spesielt tungtveiende imot det omsøkte tiltaket. På bakgrunn av de justerte planene og tiltak som nevnes, og at antall parkeringsplasser ikke reduseres, tør en vennligst be om at søknaden vurderes på nytt. Dersom det er uklarheter eller spørsmål, tør en vennligst be om å bli kontaktet. Naboer samt Tangen Vel er på nytt varslet. Det er ikke kommet merknader til fornyet søknad. Side17

18 Enhet for eiendom og teknisk tjenester har sett på saken i forbindelse med trafikkmønsteret. Formannskapet behandler ikke saken som forvaltningsorgan etter forvaltningsloven, men som grunneier (ingen klageagang). Økonomi I Formannskap sak 57/09 av ble følgende vedtak fattet ang. prising av arealer: Det fastsettes en kvadratmeterpris på kr 25,- ved salg av kommunalt tilleggsareal til boligformål. Kvadratmeterprisen indeksreguleres. For arbeidet med utstedelse av dokumenter skal kjøper i tillegg til behandlings- og tinglysingsgebyr betale et administrasjonsbeløp til Risør kommune på kr 1500,- Behandling av enkle grunnavståelser delegeres fra Formannskapet til Rådmannen dersom: - arealbruken ikke er i strid med stadfesta plan - det ikke er nabotvist I strandområder/ skjærgården med høy grunnverdi skal arealene takseres av kommunens takstutvalg. Kommuneplan Området som søkes fradelt ligger innenfor tettstedsarealet, og reguleringsplanen for Risør sentrum. Vurderinger Da saken var til behandling i Formannskapet, den som sak 15/14 ble følgende enstemmig vedtak fattet: Søknad om kjøp av tilleggsareal kan ikke imøtekommes. Tidligere søknad viste et garasjeanlegg med tre porter som vendte ut mot Rådhusgata. Et slikt privat anlegg ville innebære redusert antall parkeringsplasser for beboerne i nærområdet. Fornyet søknad, viser til at utkjøringen vil komme mellom to bestående trær og garasjeanlegget innehar kun en garasjeport, slik tilsendte tegninger viser. Rådhusgata er en kommunal vei med en veibredde mellom 5,5 og 6 meter. Langs med gata på vestre side (mot tilleggsarealet) står det i dag parkerte biler fra omkringliggende eiendommer, blant annet fra beboere i Smalgangen. Området fremstår i reguleringsplanen med formålet kjørevei og fortau(oppholdsareal). Det fremgår også at Rådhusgata inngår i soneparkeringsområdet. Søknaden slik den nå fremstår med utkjørsel mellom de to trærne vil innebære ingen reduksjon av parkeringsplasser. En ser det positivt at det etableres parkeringsplasser på egen tomt, dette for å bedre de generelle trafikkforholdene i sentrum. Enhet for eiendom og teknisk tjenester har sett på saken i forbindelse med trafikkmønsteret: Med tanke på å kjøre ut mellom de to bestående trær i gata, vil dette by på problemer angående siktsoner og svingradius, dersom det ikke blir mulig å snu inne i garasjeanlegget vil dette også kunne føre til rygging ut på offentlig vei. Side18

19 I søknaden fremgår det at tiltakshaver er villig til å bekoste fjerning av fjell nedenfor stakittgjerde, slik at parkering vil kunne skje mer utenfor gateløpet enn slik forholdet er i dag. Det må da forutsettes at gammel oppsatt mur settes opp etter ett slikt arbeid er foretatt, jfr. vedlegg 3. Slike forhold tar en imidlertid ikke stilling til i fradelingssaken. Dette vil eventuelt komme i byggesaken som behandles på fritt grunnlag i neste omgang. Fradelingen vil i utgangspunktet ikke kreve dispensasjon fra reguleringsplanen da det omsøkte tilleggsarealet har reguleringsformålet, byggeområder. Planformålet vil følgelig ikke endres. Saken kunne følgelig blitt behandlet administrativt. Da Rådmannen i dette tilfellet er inhabil, fremmes saken uten innstilling til Formannskapet. Dersom saken godkjennes av Formannskapet som grunneier, kreves det behandling og fradelingsvedtak etter plan- og bygningsloven. Rådmannens konklusjon Saken legges saken frem for Formannskapet uten innstilling. Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2012/ Arkiv: 16/857 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: Søknad om kommunens godkjennelse ang. deling av festetomt. Søker: Kjell Ivar Ellefsen Kjøper: Hanne Krafft-Johanssen /Frode Halvorsen og Øystein Ellefsen Grunneier: Risør kommunested: Buvikbakken gnr. 16 bnr. 857 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Saken legges frem for Formannskapet uten innstilling. Side25

26 Vedlegg: 1 Situasjonskart, reguleringsplan, festebrev, 3 vedlegg Kort resymé Det søkes om overføring og innløsning av kommunal ubebygd tomt, gnr.16, bnr.857(16/857) samt deling av tomta i neste omgang, jfr. situasjonskart datert TAG Saksopplysninger Fra søker har en mottatt følgende brev, datert : Våren 2012 fikk Øystein Ellefsen overskjøtet Buvikbakken 36 A, gnr 16 bnr 856 til seg etter en dom i Risør forliksråd. Gnr 16 bnr 857, som er en tilleggstomt til gnr 16 bnr 856, var ikke med i dommen og ble dermed ikke overskjøtet. Jeg, Kjell Ivar Ellefsen, står fortsatt som hjemmelshaver av denne tilleggstomten. Da eiendommen min er fratatt meg ved forliksrådets dom, har jeg ikke behov for fortsatt å leie tilleggstomten. Jeg har derfor kommet med et tilbud overfor eierne av Buvikbakken 38, gnr 16 bnr 855, om at de kan få kjøpt festeretten. Eierne av Buvikbakken 38 vil kjøpe tilleggstomten, under forutsetning av at Formannskapet gir delingstillatelse. Eierne av Buvikbakken 38 ønsker å dele tilleggstomten med Øystein Ellefsen, slik som skissert på vedlagte kartskisse, slik at bnr 855 blir tilføyd parsell A, og bnr 856 blir tilføyd parsell B. Det er naturlig at naboene tilkommer det tomteareal som ligger på fremsiden av deres eiendommer. Dette er en god løsning for alle parter. Naboer er varslet, og det er ikke kommet merknader til søknaden. Formannskapet behandler saken som grunneier. Dersom søknaden godkjennes av Formannskapet, kreves det i tillegg fradelingsvedtak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er fortatt befaring. Da Rådmannen er inhabil i denne saken, fremmes den for Formannskapet uten innstilling. Kort redegjørelse av saken: Eiendommen 16/857 var en tilleggstomt til boligeiendommen 16/856, Buvikbakken 36A. Da eier av Buvikbakken 36B overtok Buvikbakken 36A i 2011 fulgte ikke tilleggstomta 16/857 med i overdragelsen. Dette som følge av domsavsigelse i forliksrådet. Tilleggstomta 16/857 står derfor i dag med hjemmel på tidligere eier av boligeiendommen Buvikbakken 36A, Kjell Ivar Ellefsen. Han fikk hjemmel til både boligtomta 16/856 og tilleggstomt 16/857 i Festekontrakten for tilleggstomta ble tinglyst , med grunnleie den gang på kr.100,-. Tilleggstomta ligger innefor reguleringsplanen for Urheia fra 1997, der planen viser at arealet er avsatt med formålet byggeområde for boliger. Størrelsen på tilleggstomt i følge målebrev viser et areal på 447 m 2. Økonomi Innløsning av festeomt: Side26

27 Festeavgiften for tilleggstomta 16/857 ble i 1980 fastsatt til kr.100,- Hovedregelen etter tomtefesteloven er at innløsningssummen skal være 25 ganger årlig oppjustert festeavgift etter konsumprisindeksen på innløsningstiden. Innløsningssum blir da kr. 8718,-. I tillegg kommer tinglysingsgebyr, dokumentavgift samt adminstrasjonsgebyr, kr. 2375,- Til sammen utgjør dette kr ,- Kommuneplan Tilleggstomta 16/857 ble godkjent av Formannskapet og godkjent etter plan og bygningsloven i Området ligger innenfor reguleringsplanen for Urheia fra 1997, der planen viser at arealet er avsatt med reguleringsformålet byggeområde for boliger. Vurderinger I utgangspunktet er tilleggstomta 16/857 og boligtomta Buvikbakken 36A, 16/856 knyttet opp mot hverandre. Det er uvisst hvorfor disse to tomtene er blitt avskilt som følge av dommen i forliksrådet. En dom som ikke ble anket er følgelig rettskraftig. Spørsmålet eieren og omkringliggende naboer har stilt seg er hvordan og hvilke muligheter tilleggstomta 16/857 nå kan utnyttes. Eieren av tilleggstomta har ønske om å kvitte seg med arealet, og har i brev til kommunen redegjort for en løsning som kan skje i to etapper. a) Festeretten kjøpes av eierne til boligeiendommen 16/855 og at festetomta kan innløses. b) Tilleggstomta 16/857 deles deretter i to, slik at boligeiendommen 16/855 tillegges ett areal på ca. 295 m 2 og boligeiendommen 16/856 overtar det resterende areal på ca. 152 m 2. Det fremgår at en slik deling av arealet er en god løsning for alle involverte parter. Det har også vært ett ønske om at arealet ikke skal bebygges. Dette med bakgrunn av utsiktstap for omkringliggende/bakenforliggende boligeiendommer. Den omsøkte kommunale tilleggstomta ble tinglyst , og av festekontraktens 3 fremgår følgende: Deling av grunnen må ikke finne sted uten formannskapets samtykke. Med denne ordlyden må Formannskapet ta stilling til om delingen som foreslått kan godkjennes. Innløsning av tilleggstomta kan sees i sammenheng med tomtefestelovens bestemmelser, der kommunen har sett det som positivt at festetomter kan innløses hvor forholdene ligger til rette for dette. Ved godkjennelse av Formannskapet som grunneier, forutsettes det at saken i etterkant behandles og godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannens konklusjon Saken legges frem for Formannskapet uten innstilling. Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/672-2 Arkiv: 16/9 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: Søknad om kjøp av kommunal tilleggstomt Sted: Buvika gnr.16 bnr. 9Grunneier: Risør kommune Kjøper: Hanne Kraft-Johanssen og Frode Halvorsen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Saken legges frem for Formannskapet uten innstilling. Side32

33 Vedlegg: 1 Situasjonskart, datert TAG Kort resymé Det søkes om kjøp av tilleggsareal på ca.70 m 2 fra kommunalt eiendom i Buvika, gnr.16, bnr.9(16/9) Arealet søkes tillagt boligeiendommen gnr.16, bnr.855 (16/855) Buvikbakken 38 Saksopplysninger Arealet ligger innenfor reguleringsplanen for Urheia fra 1997, der planen viser at arealet er avsatt med reguleringsformålet byggeområde for boliger. Kommunen behandler saken som grunneier og ikke etter forvaltningsloven (ingen klageadgang). Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling, da Rådmannen er inhabil i saken. Naboer er varslet og det er ikke kommet merknader til søknaden. Økonomi Formannskapet har i sak 57/09 fastsatt pris på kommunale tilleggstomter: Det fastsettes en kvadratmeterpris på kr 25,- ved salg av kommunalt tilleggsareal til boligformål. Kvadratmeterprisen indeksreguleres. For arbeidet med utstedelse av dokumenter skal kjøper i tillegg til behandlings- og tinglysingsgebyr betale et administrasjonsbeløp til Risør kommune på kr 1500,- Behandling av enkle grunnavståelser delegeres fra Formannskapet til Rådmannen dersom: - arealbruken ikke er i strid med stadfesta plan - det ikke er nabotvist I strandområder/ skjærgården med høy grunnverdi skal arealene takseres av kommunens takstutvalg. Kommuneplan Tilleggstomta ligger i tettstedsarealet for Risør sentrum, og innenfor reguleringsplanen for Urheia fra Vurderinger Tidligere ble området brukt som stable- og vedplass for eier av naboeiendom. Dette er imidlertid ikke aktuelt i dag. Arealet ligger naturlig til boligeiendommen Buvikabakken 38, og eierne ønsker i neste omgang å sette opp garasje på området. Dette er imidlertid en byggesak det må søkes om og som en ikke tar stilling til i denne omgang. En kan ikke se at fradelingen vil være i strid med reguleringsplanen for Urheia og dens bestemmelser. Dersom saken godkjennes av Formannskapet, må den i etterkant behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannens konklusjon Saken legges frem uten innstilling Side33

34 Side34

35 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/755-5 Arkiv: 614 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Stangholmen - Ny avtale med Risør Kroa AS Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner den nye avtalen datert 19. juni 2014 med Risør Kroa vedrørende Stangholmen. Side35

36 Vedlegg: 1 Leieavtale 2005 Stangholmen 2 Signert avtale mellom Risør kommune og Risør Kroa AS. Avtalen gjelder etablering, drift / vedlikehold av Stangholmen bad og sceneanlegg 3 Stangholmen - Ny avtale med Risør Kroa AS datert Kort resymé Det legges fram sak om godkjenning av en ny avtale med Risør Kroa AS vedrørende Stangholmen. Saksopplysninger Risør kommune og Risør Kroa AS inngikk i september 2005 en avtale om leie av hovedhuset, bryggerhuset, kroa og båthus 1 på Stangholmen, jfr. vedlegg 1. Leieavtalen opphører 31. mai 2015 med rett for Risør Kroa til forlengelse i ytterligere fem år. Det er videre inngått en avtale mellom partene vedrørende Stangholmen bad og scene med samme løpetid, jfr. vedlegg 2. Avtalen er underskrevet og datert 13. mai 2014, men ble godkjent av formannskapet 25. juni Det er nå inngått en ny avtale mellom partene vedrørende ovennevnte forhold samt det nye servicebygget på Stangholmen, jfr. vedlegg 3. Avtalen er underskrevet 19. juni 2014 under forutsetning av formannskapets godkjenning. Hovedhensikten med avtalen er at det fortsatt skal være serverings- og servicevirksomhet på Stangholmen i minimum turistsesongen. Den nye avtalen løper fram til 14. juni 2034 og erstatter de to tidligere inngåtte avtalene. Vedrørende pkt. A Pkt. A er i hovedsak en forlengelse av avtalen fra Det betales ingen ordinær leie, men Risør Kroa skal betale alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold. Verdien av årlig vedlikehold og utskiftinger er justert fra kr ,- til kr ,-. Eiendommen skal kun benyttes til serveringsvirksomhet samt ulike arrangementer som naturlig faller inn under dette. Avtalen kan med kommunens godkjenning overføres til andre. Godkjenning kan bare nektes dersom ny leiers forhold gir saklig grunn til det. Vedrørende pkt. B Pkt. B er i hovedsak en forlengelse av avtalen fra 2008/2014. Etter tidligere avtale skulle anlegget overdras til kommunen 31. mai I den nye avtalen er dette tidspunktet satt til 1. januar Anlegget skal som tidligere kunne benyttes vederlagsfritt av Risør Kammermusikkfest og andre festivaler, lag og foreninger. Vedrørende pkt. C Pkt. C gjelder det nye servicebygget på øya. Bygget er oppført av kommunen med merverdikompensasjon. Side36

37 Avtalen forutsetter at bygget er åpent for allmennheten, og at Risør Kroa har ansvaret for driften av bygget. Vedrørende pkt. D Pkt. D er fellesbestemmelser, som i hovedsak er tatt fra 2005-avtalen. Det er nå avtalt at kommunen overtar eierskapet til vannledningen fra Dampskipsbrygga til Stangholmen. Risør Kroa skal da betale vannavgift etter egen vannmåler plassert på Stangholmen. Risør Kroa skal videre ha ansvaret for driften av renseanlegget på øya. Økonomi Det skal ikke betales ordinær leie, men Risør Kroa har drifts- og vedlikeholdsansvar. Risør Kroa kan beholde inntektene ved myntinnkastene i servicebygget. Kommuneplan En stabil og god drift av Stangholmen i turistsesongen antas å fremme hovedmålet Attraktivitet med delmålet Vi skal ha mer besøk. Vurderinger Rådmannen anbefaler at formannskapet godkjenner den nye avtalen med Risør Kroa. Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 AVTALE mellom Saksnr. Løpenr. RISØR KOMMUNE Saksbeh 0(o 1 4 MAI 2014 Risørkommune og Risør AleSde P Gradering: Arkivkade S 4L, Avtalen gjelder etablering/oppføring,drift/vedlikehold og senere ete orhold av "Stangholmen bad og sceneanlegg-, på eiendommen Stangholmengar. 32,bnr. 3. Avtalen sees i sammenhengmed gjeldende leieavtalemellom Risørkommune og Risør Kroa AS dat. 6. september 2005 og følger dennes leievilkårogvarighet så langtdetpasser. Objektet. "Stangholmen bad og scene" omfatter: scenegulv/bassengbrygge, scenebygg,murer i natursteinm.m. Eierforhold form og varighet. Objektet etableres/oppføres, eiesog driftes av Risør Kroa AS. Ved avtalens opphør -den overdrasobjektetvederlagsfritt til Risør kommune som ny eier. Dersom Risør Kroa AS viderefører sitt leieforhold avbygningsmassepå Stangholmen - jfr. leieavtale av vil -Stangholmen bad og scene- inngå i leieforholdet på sammevilkår, dog slik atkulturarrangementer skal sikres rett til bruk av anlegget. Bruken av objektet. Sceneanleggmed tilhørende arealer,bryggem.m. kan brukes av Risør Kroa AS til arrangement somnaturlig faller innunder driften avvirksomheten på Stangholmenjfr. leieavtalenspkt. 4, dog slik atde omtalte anlegg skalkunne nyttes vederlagsfritt,vedbehov, av Risør Kammermusikkfestog andre festivaler. Lag /foreninger innenkulturområdet i Risør skalogså kunnebenytte anleggetvederlagsfritt etternærmere avtalemed Risør Kroa AS. uo I Det forutsettesvidere at allmennhetenkan ferdes fritt overheleområdetmed Risør Kroa AS og/eller festivalenehar arrangement på stedet. unntak avnår Vedlikehold. Objektet er Risør Kroas eiendom frem til Eierenplikter åvedlikeholde anleggene og sørge for ryddingog fjerning av søppelm.m. Utgiftene til forvaltning drift ogvedlikehold bæres av eier. Andre forhold/vilkår Vilkår og forutsetninger igjeldende leieavtale dat mellom Risør kommune og Risør Kroa AS gjøresogså gjeldende for denne avtalen så langtdetpasser. Risør, den 3.05 :W)Lj Risør kommune Risør Kroa AS k-, Side 42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2012/ Arkiv: 614 Saksbeh: Jon Frydenborg Dato: Risør barneskole - utvidet kostnadsramme for tilleggsarbeider Utv.saksnr Utvalg Møtedato 50/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar en tilleggsbevilgning på 0,5 mill. kr. for å dekke kostnader knyttet til asfaltering og gravearbeider på Risør barneskole. Kostnaden dekkes med låneopptak. Vedtaket fattes etter delegert myndighet fra bystyret med hjemmel i kommunelovens 13. Side47

48 Kort resymé Formannskapet har tidligere godkjent å benytte ledige midler fra rehabiliteringen av Risør barneskole til å finansiere div. tilleggsarbeider på skolen. I ettertid har det kun vært mulig å supplere med inventar og utstyr innenfor rammen. Asfaltering og gravearbeider er viktige arbeider som burde vært ferdigstilt til åpningen av skolen ved skolestart i august. Rådmannen forslår derfor å øke investeringsrammen for skolen med 0,5 mill. kr. Saksopplysninger I sluttfasen på rehabiliteringen av Risør barneskole, har det kommet behov og ønsker om tilleggsarbeider for å komplementere kontraktsarbeidene. I formannskapets møte ba rådmannen om aksept for å kunne benytte antatt mindreforbruk innenfor den bevilgede ramme til å finansiere tilleggsarbeidene. Formannskapet vedtok følgende i sak 38/2014: Formannskapet godkjenner at følgende tilleggsarbeider kan utføres innenfor den økonomiske rammen for utbedringsarbeidene ved Risør barneskole: Inventar Maling blokk 2 Asfaltering Søppelbod Belysning gangveier Solskjerming Diverse bygningsmessige arbeider (inngangsdør, takbeslag, behandling teglvegger) I ettertid har det ikke vært midler til mer enn å supplere med inventar og utstyr. De øvrige tilleggsarbeidene er det ikke dekning til å få utført innenfor den disponible rammen. Av viktige tilleggsarbeider som ikke er finansiert er asfaltering og div. gravearbeider til ca. 0,5 mill. kr. Resterende gjenværende tilleggsarbeider utover asfaltering/gravearbeider kalkuleres til 1,5-2,0 mill. kr. Økonomi Tilleggsarbeidene på 0,5 mill. kr. finansieres ved låneopptak. Total ramme for skolen vil da være 35 mill. kr. Kommuneplan Tiltaket forankres i kommuneplanens satsing på skole gjennom hovedmålet Vi skal vokse gjennom kunnskap. Vurderinger Nye Risør barneskole skal tas i bruk ved skolestart i august. For at skolen skal være presentabel, burde alle synlige utvendige arbeider være ferdigstilt. Rådmannen foreslår derfor at det bevilges et tillegg på 0,5 mill. kr. Siden arbeidene forutsetningsvis må være ferdigstilt før skolestart, legges saken fram for formannskapet som hastesak etter Kommunelovens 13. Etter denne bestemmelsen har formannskapet delegert vedtaksmyndighet fra bystyret. De øvrige tilleggsarbeidene vurderes på nytt og vil evt. bli tatt opp i en senere sammenheng. Side48

49 Rådmannens konklusjon Asfaltering, gravearbeider mm anses som viktig for at skolen skal være mest mulig presentabel til skolestart. Rådmannen anbefaler å bevilge 0,5 mill. kr. som et tillegg til den bevilgede rammen. Pga tiden fram til skolestart foreslås bevilgningen foretatt som hastesak etter kommunelovens 13. Side49

50 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2007/ Arkiv: 033 Saksbeh: Odd Eldrup Olsen Dato: Skagerak Boligstiftelse - Valg av nytt styre Utv.saksnr Utvalg Møtedato 51/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Side50

51 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2006/ Arkiv: 044 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Sommerfullmakt 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/14 Formannskapet Rådmannens innstilling: Side51