Transkript

1

2 Hei! Utviklingsveiledere i Vestfold Enkle grep for varig utvikling

3 Realfagskommuner Hvordan kan eier og leder følge opp den lokale realfagsstrategien og gjennom arbeid med nettverk?

4 I dag: Fra strategi til utvikling av praksis, med nettverk som arbeidsform. Modellere arbeidsformer for deling og refleksjon som kan brukes i virksomhetenes delingsarbeid Presentere eksempel på struktur for nettverksmøte Metarefleksjon om prosessene og what`s in it for me?

5 Velg to av begrepene. Forklar og gi eksempler

6 De ansatte bruker faguttrykk fra realfagene i daglig kommunikasjon med barn og elever. Dersom det er et mål, hva kreves da? Dersom det er et virkemiddel, hva kreves da? Dersom det er kjennetegn eller indikator, hvordan kan vi dokumentere? Trapper merkes med gangetabellen.

7 Hva sier dere om Lærende nettverk? All etterutdanning etter prinsipper for lærende nettverk. En del av kompetansetilbudet. Vi bruker lærende nettverk for kompetanseheving og refleksjon. Praksisutvikling gjennom refleksjon. Alle er bevisst sin rolle for å bidra til profesjonalitet i nettverket Alle bidrar til en lærende organisasjon. Enhetsleders rolle. Nettverk skal etableres og disse skal være i gang med sine funksjoner vår Fungere over tid. Tiltak: nettverk: 2 ganger per termin Struktur og form: Progresjon gjennom 6 nettverkssamlinger.

8 MÅL: Utvikle den enkeltes praksis gjennom deling av erfaringer, refleksjon og tilførsel av ny kunnskap. Suksessfaktorer ved lærende nettverk Humor! By på sæ sjæl! Sterk nettverksledelse Vertikale / heterogene nettverksgrupper Fast struktur / faste elementer i møtepunktene Faste medlemmer, flere deltakere fra hver enhet Aktive deltakere, gjensidig forpliktelse Komplementære arenaer Modellering og utprøving av varierte arbeidsmåter for læring overførbart til klasserom og barnegrupper Erfaringsdeling, teori og refleksjonsoppgaver knyttes til dette Best? Eller lære mest? Mellomarbeid: det faktiske utviklingsarbeidet

9 Nettverksmøtepunkt Nettverksmøtepunkt Nettverksmøtepunkt

10 Møtestruktur fra en deltakende kommune Hver nettverkssamling vil bestå av elementene: 1. Praksisfortellinger 2. Refleksjon over «hjemmeoppgave» 3. Teori 4. Interne grupper som jobber med teorien 5. Arbeid på tvers med teorien 6. Avslutning

11 4-hjørningen Egnet når: Det ikke finnes èn fasit Vi kan tenke forskjellig Det kan være vanskelig å ta valg Det vi tenker i dag kan endre seg. 1. Forpliktelse og fast deltakelse 2. Felles forståelse og eierforhold til satsingens målsetting 3. Sikre ballanse mellom teori, refleksjon og praksis 4. Grundig planlegging, framdrift og klare rammer

12 4-hjøringen - framgangsmåte 1. Individuelt : velg påstand og ha en begrunnelse: 1 min 2. Gå til hjørne / plakaten: 1 min 3. Diskuter og forklar for hverandre på gruppa og kom frem til en felles begrunnelse som skal selges inn til de andre gruppene: 7 min 4. Velg en taler for gruppa: 1 min 5. Runde i plenum på begrunnelser. Åpent for klargjørende spørsmål: 10 min 6. Det er nå lov å skifte mening og gruppe: 1 min

13 Nåsituasjon: Hvordan ser dette ut? Statusskjema Veien dit Ønskesituasjon om et år? Opplever barna at opplæringen er praktisk, variert og motiverende i realfagene? Hvordan ses realfag i sammenheng med livslang læring? Hvordan bidrar nettverket til deling og samarbeid om opplegg som fremmer undersøkende matematikk? Hvordan bidrar nettverket til at deltakerne lærer av sine suksesser og feil?

14 Statusskjema - framgangsmåte 1. Individuelt: kolonne 1 og 2: nå og framtid. (x min) 2. Gruppe: 1. Rekkefremlegg: individuelle refleksjoner (x min) 2. Fyll ut det gruppa er enige om i kolonne 1 og Drøft innspill og fyll ut kolonne i midten: veien dit. (omfang og viktighet avgjør tidsramme.) 3. Plenum

15 3-2-1 Skriv 3 ting du noterte deg fra denne økta. Skriv 2 ting du synes var relevant for din kommune. Skriv 1 ting du vil gjøre når du kommer hjem.