SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Magne Åsmund Kjelstad /

Transkript

1 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Magne Åsmund Kjelstad / HØRINGSFRAMLEGG KOMMUNEPLAN Innstilling fra rådmannen: Forslag til kommuneplan for Kvitsøy , datert , sendes til høring og offentlig ettersyn i 6 uker i henhold til plan- og bygningsloven Det offentlige ettersyn omfatter både samfunns- og arealdelen. Vedlegg: 1.Samfunnsdel av kommuneplan for Kvitsøy Arealdel av kommuneplan for Kvitsøy Plankart datert Planbestemmelser datert Kommuneplanutvalgets innstilling, datert Bakgrunn for saken: Kommuneplanen skal være et redskap for å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det er kommunestyret i Kvitsøy som har det overordnede ansvaret for denne viktige oppgaven, og det er kommunestyrets oppgave å stake ut kursen eller retningen for kommunen i fremtiden. Planprogrammet som ble vedtatt i kommunestyret den og innledet med at kommuneplanlegging er en fremtidsreise. At vi må planlegge for at fremtiden for Kvitsøy blir god,

2 2 og bringer muligheter og utfordringer for både unge og gamle, og at vi finner en vei å leve og virke sammen på som er positiv og meningsfull. Grunnlag for saksbehandling innenfor planlegging er den nye plan- og bygningsloven fra , nr.71, ajourført med endringer, senest ved lov , delvis trådt i kraft (plandelen). Medvirkning: Det er lagt til rette for medvirkning gjennom omfattende prosesser i lokalsamfunnet på Kvitsøy. Høsten 2010 har ansatte, politikere og befolkningen ellers, tenkt, vurdert og sagt sin mening om hvordan de ønsker at det skal være på Kvitsøy de neste årene. Kommuneplanutvalget har gjort seg noen strategiske tanker om hvilke retninger kommunen bør ta sammen med kommunens administrative ledelse, og vi har gått aktivt ut og fått innspill og synspunkter fra mange interessegrupper. Barn og ungdommer i Kvitsøy skole og barnehage har bidratt. Det samme har kommunens eldste innbyggere via diskusjoner på eldretreffet, innspill og diskusjoner fra befolkningen på folkemøter m.m. Resultatet av dette arbeidet gjennomgås systematisk i forhold til mange fagfelt i tekstdelen og samfunnsdelen av kommuneplanen som legges frem for politisk behandling sammen med arealdelen og handlingsplan for perioden som det samlede forslaget til Kommuneplan for Kvitsøy for perioden Før kommunestyret vedtar kommuneplanen blir dokumentene lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til lag og organisasjoner lokalt, regionale myndigheter og nabokommuner. Kommuneplanlegging skal være en åpen og kontinuerlig prosess, og kommunens politikere og administrasjon tar gjerne i mot synspunkter i forhold til det arbeidet med rullering av planen som er gjort så langt og andre forhold lokalbefolkningen og andre måtte være opptatt av. Kommuneplanen skal være en plan for hele Kvitsøy og for alle som bor her og har tilknytning til kommunen. Dersom noe viktig skulle være utelatt, kan administrasjonen eller politikerne kontaktes for innspill og forslag gjennom hele planprosessen. Kommuneplanutvalget bestående av ordfører, varaordfører, samt kommunestyrepolitikere med vararepresentanter, har vært styringsgruppe for planarbeidet. De har godkjent det planforslaget som nå legges frem for kommunestyret. Kommunalleder plan og utvikling og kommuneplanlegger vært med på møtene i kommuneplanutvalget. Kommuneplanlegger har vært utvalgets sekretær. Rådmannens ledergruppe har fungert som administrativ styringsgruppe, med rådmannen som leder. Medvirkning og innspill til planarbeidet ellers har skjedd ved oppstartsmøte med regionale myndigheter/ regionalt planforum, et samarbeid med Kvitsøy skole og barnehage, ved innspill på folkemøter, eldretreff, m.m. Kommuneplanutvalget: Det gjøres overordnende mål er fastsatt av kommunens politikere. Kommuneplanutvalget er politisk sammensatt, og det er votert og innstilt i kommuneplanutvalgrt over alle innkomne innspill. 2

3 3 Overordnede mål for Kvitsøysamfunnet: Kvitsøys særpreg og kvaliteter som bærekraftig og levende kystsamfunn skal bevares, og samfunnsutviklingen i fremtiden skal skje med sterk grad av lokal styring og medvirkning. Derfor må Kvitsøy være en egen kommune. Strategier: Kvitsøys politiske og administrative ledelse skal arbeide for at Kvitsøy skal kunne bestå som egen kommune i fremtiden. Kommuneøkonomien skal håndteres på en forsvarlig måte der driftsutgifter og investeringer er i samsvar med de økonomiske ressursene kommunen har til rådighet. Administrasjonen og tjenesteproduksjonen skal legges på et nivå som tilfredsstiller lover og forskrifter og befolkningens behov, men med en sterk prioritering av de oppgavene som er viktigst for kommunens innbyggere. Kommunen skal legge til rette for at det frivillige engasjement og initiativ som finnes i befolkningen kan nyttiggjøres til samfunnets beste, både når det gjelder næringsliv, organisasjonsliv og annet samfunnsliv. Saksopplysninger: Kommuneplanen: Kommuneplanen er en langsiktig plan og utarbeides for neste års periode. Den inneholder en arealdel og en handlingsdel, eller kortsiktig del, med prioriteringer for neste 4 års periode. Kommuneplanen skal i fremtiden, dersom dette fastsettes i kommunens kommende planstrategi, revideres hvert 4 år. Handlingsdelen skal revideres hvert år samtidig med kommunebudsjettet. Plan- og bygningsloven pålegger alle kommuner å ha en kommuneplan. Planen skal ifølge plan- og bygningsloven 11-1 ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Statlige og regionale retningslinjer skal legges til grunn for planarbeidet. Samfunnsdelen: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen og skal være grunnlaget for kommunens virksomhet. Det er lagt vekt på at samfunnsdelens overordnede mål og strategier skal prege forslaget til arealdel av kommuneplan. Dette er synliggjort i balansert arealbruk, gjennom ivaretaking av både miljø, bolig, fritid, landbruk, friluftsliv og næring; som er vektlagt i planen. Arealdelen: Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen består av tekstdel med planbeskrivelse, vurdering av alle innspill til planarbeidet, konsekvensutreding av alle nye utbyggingsområder, og risiko- og sårbarhetsanalyse tilknyttet arealbruken. Disse elementene i arealdelen er lagt inn på bakgrunn i den nye plan og bygningsloven. Samsvar av reguleringsplaner med overordnet kommuneplan: Alle reguleringsplaner og byggetiltak som søkes gjennomført etter plan- og bygningsloven skal være i samsvar med den gjeldende kommuneplan. Da adgangen til å gi dispensasjoner er innskjerpet, er 3

4 4 det viktigere enn noen gang å ha en kommuneplan som er oppdatert og i tråd med den politiske viljen i kommunen. Samsvar med vedtatt planprogram, datert : Samfunnsdelen er i store trekk i samsvar med planprogrammet. Alle tema i planprogrammet er tatt inn og behandlet utfyllende i samfunnsdelen. Det har vært viktig for kommuneplanutvalget å utarbeide en samfunndel av kommuneplanen som skal fungere som det overordnede redskap for politiske beslutninger angående Kvitsøysamfunnets videre utvikling. Det er vektlagt å ivareta både bruk og vern, miljø og næringsutvikling. Barn og unges utviklingsmuligheter er vektlagt for å sikre Kvitsøys framtid. Beredskap og samfunnssikkerhet utgjør en nødvendig del av planen, som skal forberede samfunnet på uønskede hendelser. Det er viktig å trives på Kvitsøy, og dette er behandlet i planforslaget. Arealdelen av kommuneplan inneholder alle elementer satt opp i planprogrammet av Områdene for fiskeri og vindmøller i havet er tatt med etter statlige soner. Arealutviklingen er vektlagt, noe som vises i plankartet. Arealene i Ydstebøhavn og Melinggarden er ivaretatt gjennom reguleringsplaner. Det er lagt vekt på å inkludere de viktige SEFRAK registrerte bygg som er kulturminner i henhold til matrikkelen, i spesialområdene for bygningsvern (båndleggegging etter lov om kulturminner). Dette for å ivareta Kvitsøys særpregede byningsmiljø for framtiden. Sentrumsutviklingen i Ydstebøhavn er ivaretatt. Rogfast med muligheter for ulike traseer er lagt inn i planen.massedeponiet er tatt inn i plankartet som foreslått av Statens vegvesen. Deponiet vil ligge for en stor del i sjøen, og medfører utvikling av et område vist som næringsbebyggelse i plankartet. Grønnstruktur, landbruk og friluftsliv er ivaretatt. Turstier er tatt inn, og det vil bli søkt utviklet flere traseer i planarbeidet videre. Lekeområder for barn er lagt inn i byggefeltene i henhold til stalig retningslinje for barn og unge. Akvakultur er lagt inn, med forutsetning om konsekvensutredning for nye områder og anlegg. Kulturminner og kulturlandskap er ivaretatt slik det vises i planen. Planen innebærer små konsekvenser for dagens landbruk. Det tas lite arealer fra LNF områdene til andre formål. Sjøområder og naturreservater er ivaretatt som i gjeldende kommuneplan. Planen vektlegger bærekraftig utvikling gjennom båndlegging for naturvern av enkelte områder, og næringsområdet som utvikles i forbindelse med Rogfast, i tillegg til de nevnte områder for boligbygging, næringsutvikling, friluftsliv, landbruk, og andre formål som inngår i en balansert utvikling av miljø og næring. Alle nødvendige plandokumenter er utarbeidet etter plan og bygningsloven. Kommuneplanen skal følges opp av følgende planarbeid: 1. Kommunal planstrategi (vedtas senest 1 år etter kommunevalget i 2011). 2. Detaljplan for Melinggarden. 3. Reguleringsplan for Leiasundet. 4. Kommunedelplan for energi og klima. 5. Plan for fiskeri og havbruk. 6. Reguleringsplan for Rogfast. 7. Stedsanalyse Ydstebøhavn etter Rogfast. 8. Friområdeplan for Grøningen. 9. Vurderinger vedrørende konsekvenser av havne- og farvannsloven. 10. Kommunedelplan for områder for idrettsanlegg og friluftsanlegg revideres. 4

5 5 11. Reguleringsplan for Grøningen revideres. 12. Revisjon av reguleringsplan for Ydstebøhavn. 13. Revisjon av trafikksikkerhetsplan. Planer som skal oppheves: Reguleringsplan for Grøningen (gjeldende). Det skal lages en kortversjon av kommuneplanen med mål, strategi, utfordringer og plankart etter at hommuneplanen er vedtatt av kommunestyret. Denne skal distribueres til alle husstander i kommunen og til alle høringsinstanser for planen. Byggeklare områder: Områdeplan for Melinggarden med pågående detaljregulering og prosjektering av tekniske anlegg, medfører at dette området blir byggeklart for 40 tomter i løpet av Området for inn til 10 leiligheter for bolig på byggeklar tomt på Grønningen, trenger utvikling hva angår VVA, parkering, stikkveg, brygge og bruk av de nærmeste arelaene i sjøen. Innseilingen til Ydstebøhavn ivaretas i detaljreguleringen. COOP-tomta er byggeklar. Tomt for gjenoppbygging av Hummermuseet er byggeklar. Det antas at de nye byggeklare områdene dekker kommunens behov for boligtomter på mellomlang sikt. Administrasjonens vurdering: Vurdering av innspill til arealdelen av kommuneplan : Det vises til vedlagte konsekvensutredning og den vedlagte liste med innstilling av innspillene fra kommuneplanutvalget som kommunestyret voterer over før utsendelse av planforslaget til offentlig ettersyn. Vurdering av planforslaget: Kommuneplanen har små konsekvenser for naturmiljøet i Kvitsøy. Den legger opp til en moderat befolkningsøkning, levedyktig næringsutvikling, ivaretaking av Kvitsøys inntrykk og sterke sider, og har gode konsekvenser for samfunnsutvikling og økonomisk vekst i kommunen. I så måte er kommuneplanen i tråd med forutsetningene for bærekraft som den nye planloven legger opp til. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at det knytter seg små usikkerhetsmomenter til konsekensene av arealplanleggingen i kommunen og gjennomføringen av planene for Kvitsøy. Kvitsøys kultur vil bevares med den nye kommuneplanen. Kommuneplanen har ingen virkninger for verneområdene i kommunen. Planen medfører ingen reduksjoner i de områder som er spesialområder for bygningsvern og kulturminner. De automatisk fredede kulturminnene (eldre enn 1537), hvor noen av disse dateres 1000 år tilbake i tid, har stor verdi for Kvitsøys framtid og utvikling. Planen medfører ingen reduksjon i kommunen fulldyrkede og dyrkbare areal. Kulturminnene, både de automatisk fredede, og senere tids kulturminner, som fyret med vippefyr fra 1700-tallet, er i dag synlige landemerker og klare markeringer i Kvitsøys landskap. Eksempler er den store steinkrossen fr 1000-tallet, St. Clemens kirkeruin fra 1100-tallet, og kirka fra 1600-tallet. Den dyrkede marka, de skarpe klippene, høydedragene og tilgrensende øyer er et sammenhengende inntrykk av det menneskeskapte kulturlandskapet med naturen. Dette gir sammen med den godt ivaretatte bebyggelsen fra Kvitsøy et distinkt, ekslusivt og sjeldent tiltalende uttrykk. 5

6 6 Dette vil i framtiden bli attraktivt og etterspurt av både mennesker som ønsker å bli fastboende og fritidsinnbyggere. Arealpresset på Kvitsøy forventes å øke ettersom planene for Rogfast vil bli mer konkrete. Dette vil få konsekvenser for næring, miljø og samfunn på Kvitsøy. Det er en viktig oppgave å sikre Kvitsøy en forsvarlig og bærekraftig utvikling inn i framtida. Kommunikasjonene vil bli mer og mer utbygd, og Kvitsøybuen vil bli ytterligere integrert i det regionale, nasjonale og internasjonale samfunns-, kultur-, og næringsliv. Dette vil stort sett få positive virkninger for Kvitsøy. Det forutsetter at den lokale kommunale forvaltningen makter å ivareta Kvitsøys nåværende inntrykk kombinert med utviklingen framover. Her er plan- og utviklingsarbeidet et sentralt virkemiddel. Nøkkelen for Kvitsøy vil bli balansegangen mellom bruk og vern. Bruk og vern i en helhetlig sammenheng. Det er viktig å fremme en god næringsutvikling for å bevare et levende lokalsamfunn. 6