Lønns- og arbeidsvilkår

Transkript

1 Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig både i form av det totale lønnsnivået for grupper av arbeidstakere, og i form av lønnsnivået til den enkelte arbeidstaker. I lønnsforhandlinger er det viktig at både det totale lønnsnivået er på et riktig nivå, men også at den enkelte er sikret lønnsutvikling. Utdannings-forbundet sin politikk er fundert på at kollektive forhandlinger og kollektive avtaler gir best resultat, både for lønnsnivået totalt sett, og for at den enkelte er sikret en lønnsutvikling. Fagbevegelsens grunntanke er tuftet på at arbeidstakerne sikres best gjennom kollektive avtaler. Et system der den sterkeste sin rett gjelder, og at hver enkelt arbeidstaker må kjempe for egen lønns-utvikling, vil ikke sikre de store grupper rettferdig og riktig lønn. Våre arbeidsgivere kjemper for et lønnssystem der lokale forhandlinger og prestasjonslønn blir vektlagt. Kampen om lønnsdannelsen er hardere enn noensinne, og det vil i perioden videre være avgjørende at Utdanningsforbundet intensiverer kampen for sentral og kollektiv lønnsdannelse. Noen av våre medlemsgrupper får, slik systemet er i dag, hoveddelen av sin lønnsutvikling lokalt. Det vil derfor være nødvendig med en grad av lokal lønnsdannelse for å sikre alle våre medlemmer lønnsutvikling. I disse tilfellene vil det være avgjørende at de samme prinsippene som gjelder for sentral lønnsdannelse; kollektive avtaler med objektive, etterprøvbare kriterier, legges til grunn. Utdanningsforbundet har i de senere årene utfordret lokallagene på å ta i bruk de mulighetene som ligger i de lokale forhandlingsbestemmelsene. Dette gjelder både lønn ved tilsetting og lønns-regulering ved endring i stilling og ansvar. Dette utfordrer vår grunntanke om at lønnsutfordringer skal løses gjennom sentrale tarifforhandlinger. Vi må erkjenne at vi må være dyktige på å bruke alle muligheter til å få gjennomslag for vår lønnspolitikk lokalt, men må også intensivere arbeidet med å påvirke Utdanningsforbundet til å holde fokus på sentrale lønnsforhandlinger. Forskning viser at egeninteresse som hovedmotiv for atferd, er en dårlig forklaring på faktisk atferd, og prestasjonslønn som tar utgangspunkt i at arbeidstakere yter med tanke på egen vinning, faktisk kan føre til svakere prestasjoner. Et system med stor grad av prestasjonsvurdering, og stor grad av tillegg gitt etter subjektive vurderinger, legger til rette for at arbeidsgiver får styringsrett over store deler av lønnsmassen. Dette bryter med grunntanken om at fagforeningens styrke sikrer rettferdige og tilstrekkelige lønnstillegg. Utdanningsforbundet Bergen står for en solidarisk lønnspolitikk hvor alle skal ha del i lønnsveksten, og hvor utdanning, ansvar og kompetanse legges til grunn for lønnsnivået. Vi er for et system hvor objektive, etterprøvbare kriterier er grunnlaget for lønnsinnplassering og lønns-utvikling, og hvor det vesentligste av lønnsdannelsen skjer sentralt.

2 Kompetanselønn Kompetanse er et vesentlig element for den enkeltes lønn. Tariffavtalene har i ulik grad sikringer for hvordan kompetanse skal gjenspeile den enkeltes lønn. Utdanningsforbundet mener at kompetanse er en avgjørende faktor for den enkeltes lønnsinnplassering. Undervisningspersonalet i skolen har et kompetanselønnssystem som i stor grad sikrer lønn etter kompetanse. Systemet sikrer lik uttelling for kompetanse. Dette harmonerer godt med vår politikk, selv om en alltid kan ønske å forbedre systemet. Gjennom lokale forhandlinger i 2010 ble det gitt ytterligere uttelling for kompetanse gjennom at kompetanse en ikke får uttelling for gjennom kompetanselønnssystemet ble verdsatt. Det vil være et viktig arbeid videre både lokalt og sentralt at det utarbeides et system som sikrer dette over tid. Arbeidstakere i kapittel 4B i KS området fikk også gjennomslag for kompetanse som kriterium i lokale forhandlinger i 2010, men også her må det arbeides videre for å få et system som sikrer dette over tid. Det vil være viktig for Utdanningsforbundet å arbeide for at også andre grupper, særlig førskole-lærergruppen, får etablert et kompetanselønnssystem der lønn etter formell kompetanse blir automatisert. Utdanningsforbundet Bergen står for en holdning der pedagoger som har solid faglig fordypning er en selvsagt plussfaktor som gir skole og barnehage nødvendig spisskompetanse. Lærere og førskolelærere som tar etterutdanning på egen fritid og på den måten utvider sin kompetanse, skal ha en automatisk rett til lønnsutvikling for denne kompetansehevingen. Kompetanselønnssystemet vi har i skolen i dag må forbedres og gjøres gjeldende i barnehagene og annen pedagogisk virksomhet. Likelønn Kvinner tjener i gjennomsnitt 90 prosent av det menn gjør. I kvinnedominerte yrkesgrupper med høyskoleutdanning er situasjonen enda verre. Ansatte i disse yrkesgruppene tjener gjennomsnittlig 20 prosent mindre enn personer med sammenliknbar kompetanse og ansvar i mannsdominerte yrker. Utdanningsforbundet må arbeide videre for å sikre likelønn, primært i våre yrkesgrupper, men organisasjonen må også ta ansvar i forhold til likelønnsproblemene i samfunnet generelt. Dette arbeidet må gjøres både i tarifforhandlinger og i øvrig politisk arbeid. Barnehageområdet I barnehageområdet har det tradisjonelt vært en utfordring å få til et lønnsnivå som gjenspeiler kompetansen til de ansatte pedagogene og verdien av det arbeidet som utføres. Forskning viser at førskolelærere er en av de gruppene som har lavest livslønn. Det har vist seg vanskelig å nå lønnspolitiske målsettinger for området innenfor det tariffsystemet vi har i dag. Det vil være avgjørende for lønnsnivået for førskolelærerne at Utdanningsforbundet aktivt arbeider for et lønnssystem som gjør det mulig å prioritere denne gruppen lønnsmessig. Dette gjelder også de arbeidstakerne som arbeider i støttefunksjoner innenfor barnehagefeltet, herunder støttepedagoger og spesialpedagoger. Barnehagesektoren er i vekst, blant annet som en følge av arbeidet for full barnehagedekning. Dette skaper rekrutteringsutfordringer. I denne forbindelsen vil det være viktig at Utdanningsforbundet krever et lønnsnivå som sikrer rekruttering til både utdannelsen og til yrket, og som også bidrar til at førskolelærerne blir i yrket.

3 Utdanningsforbundet må i de kommende år være dyktig i valg av strategi for å få til en endring i lønnssystemet som sikrer muligheten til å gi førskolelærerne lønnsmessig uttelling. Dette må skje parallelt med arbeidet for å øke førskolelærerlønnen innenfor det systemet som finnes i dag. Skoleområdet Lønnssystemene innenfor skoleverket har vært i stor endring siden KS fikk overført forhandlings-ansvaret. Fra et system med sentral lønnsdannelse med lønnstrinn, har en etter overføring til kommunalt tariffområdet fått et minstelønnssystem med muligheter for individuell avlønning og økende forskjeller. Disse endringene har i hovedsak vært i strid med Utdanningsforbundets lønnspolitikk. Prestasjonslønn og tillegg etter subjektive vurderinger, er på full fart inn i sektoren For Utdanningsforbundet sin del vil det være viktig å arbeide for å reversere denne utviklingen. Våre medlemmer er tydeligere enn noen gang på at et system med resultatlønn ikke har legitimitet. Vi ser også en utvikling der noen er fornøyde med egen lønnsutvikling på grunn av store lokale tillegg. Dette er med på å knuse fagforeningens styrke i kampen om lønnsdannelsen. Arbeidet for kollektiv, sentral lønnsdannelse, bygget på prinsippet om lik lønn for likt arbeid og uttelling for kompetanse og erfaring, er viktigere enn noen gang. Ledergruppene Ledergruppene innen KS-området har de siste årene mer og mer gått over til et system med kun lokal lønnsdannelse. Alle styrere og rektorer i Bergen kommune er i dag innenfor tariffbestem-melser som sier at all lønnsdannelse skjer lokalt. Avdelingsledere og pedagogiske konsulenter får generelt lite tillegg sentralt og må prioriteres lokalt. I dette systemet er det viktig at Utdannings-forbundets lønnspolitikk, med vekt på objektive, etterprøvbare kriterier, sikres lokalt. Denne utfordringen krever kompetanse lokalt i Utdanningsforbundet, og det fordrer også en politikk for lokal lønn. Dette blir et viktig arbeid for lokallaget i årene fremover. En av de største utfordringene lokalt i Bergen kommune er en negativ lønnsglidning for ledergruppene. De enkelte ledergruppene sikres gjennom forhandlinger lønnsutvikling på linje med tariffområdet for øvrig, men nytilsatte tilbys i mange tilfeller vesentlig lavere lønn enn den avgående. Det vil derfor være viktig for Utdanningsforbundet å fortsette arbeidet med å sikre en definisjon av stillingenes lønn på et betydelig høyere nivå enn i dag. Dette vil også, etter vår oppfatning, være et viktig virkemiddel for rekruttering til lederstillinger. Ledergruppene innenfor andre avtaleområder, som for eksempel PBL-A og KA, har i større grad enn KS sentral sikring av lønnsnivå og lønnsutvikling. Her er hovedutfordringene å sikre lederne en god nok lønnsutvikling i de sentrale forhandlingene, men det vil også bli nødvendig å arbeide for lønnsutviklingen for disse gruppene lokalt. Det vil også være viktig at Utdanningsforbundet sentralt er med på å skape politikk for lokal lønnsdannelse på de områder der tariffavtalene har fratatt oss muligheter for sentral lønnsdannelse. Vi vil motarbeide prestasjonsbasert avlønning, og kjempe for at alle ledere skal ta del i den generelle lønnsutviklingen. De tre pilarene i vår lønnspolitikk må ligge til grunn for lønnsnivå: Utdanning, ansvar og kompetanse. I tillegg må objektive faktorer som

4 arbeidsplassens størrelse og kompleksitet legges til grunn. Å påta seg lederoppgaver er en betydelig utfordring som må gi lønns-messig uttelling, også i forhold til de man leder. Lokal lønnspolitikk og verktøy for lokale forhandlinger Parallelt med arbeidet med å sikre sentral kollektiv lønnsdannelse, er det vesentlig at lokallaget både har en lønnspolitikk som skaper legitimitet for forhandlingsdelegasjonene, og også at verktøyene i tariffavtalen sikrer Utdanningsforbundets posisjon som likeverdig forhandlingspart med arbeidsgiveren. I denne sammenhengen er både tvistebestemmelser og bestemmelser om god forhandlingsskikk vesentlige elementer. Utdanningsforbundet Bergen ønsker tariffavtalebestemmelser som i større grad speiler Utdannings-forbundets lønnspolitikk, og en utvikling av tariffavtalene der man finner igjen Utdannings-forbundets kriterier i kapitler som omhandler lokal lønnsdannelse. Arbeidsvilkår Arbeidstid Utdanningsforbundet Bergen mener at arbeidsvilkårene for pedagoger i skoler og barnehager er en stor utfordring. Det skjer en utvikling innenfor arbeidstidsordninger både for undervisnings-personalet og for førskolelærerne som er krevende for våre medlemmer. Våre medlemmers avtaleverk med rettigheter som er opparbeidet gjennom årtier, er truet av endringer som kan forverre arbeidsvilkårene og øke de fysiske og psykiske belastningene for den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgivere ønsker å fjerne kollektive avtaler og erstatte dem med individuelle ordninger, noe vi mener ikke er til det bedre for arbeidstakernes arbeidsvilkår. Den senere tids sentralt inngåtte avtaler gir også større rom for lokale tolkninger enn tidligere, og vi mener dette kan være med på å redusere fagforeningens styrke. Både skole- og barnehagesektoren er blitt pålagt stadig flere oppgaver og krav uten at det er blitt satt av tid til dette. Bergen kommune er organisert som en tonivåkommune der ansvar og myndighet i størst mulig grad er delegert ut til den enkelte skole og barnehage. Dette har ført til et større press på de lokale lederne i form av økte krav til resultatoppnåelse. Lederrollen blir i større grad enn tidligere gjenstand for kontroll av arbeidsgiverne. Dette har ført til et større press på den enkelte arbeidsplass i form av at flere og mer omfattende arbeidsoppgaver blir flyttet nedover i systemet. For både skole og barnehage ønsker vi en tredeling av arbeidsåret; ubunden tid, samarbeidstid og undervisning/tid på avdelingen. I barnehagene vil dette være en forbedring av arbeidstidsavtalen. For skoleverket har en tradisjonelt hatt denne tredelingen. Det er et problem i skolen at lokalisering av prosesser og svekking av kollektive avtaler er en trussel mot denne fordelingen. De private barnehagene utgjør om lag to tredjedeler av barnehagesektoren i Bergen. Det finnes over 80 ulike arbeidsgivere innenfor Bergen kommunes grenser, og de har til dels svært ulik kompetanse og motivasjon for å drive barnehage. På grunnlag av dette er det utfordrende og tidkrevende å sikre tilfredsstillende arbeidsvilkår for alle våre medlemmer i privat sektor. Endringer i det offentlige avtaleverket er av stor betydning for noen av de private virksomhetene, fordi avtaler som inngås på kommunalt tariffområde direkte eller indirekte får innvirkning på de private områdene. I tillegg har vi fortsatt noen medlemmer innenfor både skolene og barnehagene som er uten tariff- og pensjons-avtale.

5 Styringssystemer og politiske valg i utdanningspolitikken har gjort arbeidspresset på lederne større. Vi ser at dette får konsekvenser for tiden som brukes til pedagogisk ledelse. Den enkelte leder må få tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse, men også den enkelte arbeidsplass må få tilført nok ressurser til pedagogisk ledelsesarbeid. Seniortiltak og livsfaseorientert politikk I tillegg til den store andelen eldre arbeidstakere i skolen, viser det seg at også antallet eldre arbeids-takere i barnehagene er stigende. Det er positivt at stadig flere klarer å jobbe lenge i barnehagene og skolene, og det blir viktig å ha fokus på tiltak som kan bidra til at flere kan stå lenger i stilling. Stadig flere av pedagogene i skolene og barnehagene er over 55 år. Erfarne arbeidstakere spiller en viktig rolle på de enkelte arbeidsstedene. Gjennom sin erfaring og kompetanse representerer seniorene en vesentlig del av et arbeidssteds kultur og kvalitet. Arbeidsmarkedet de neste ti-årene vil i tillegg kreve at skoler og barnehager i mye større grad blir attraktive arbeidsplasser for seniorer, slik at disse ønsker å stå lenger i arbeid. Dette fordrer en god seniorpolitikk. Det er de ulike arbeidsgiverne som er ansvarlig for å legge til rette for gode seniorpolitiske tiltak. Utdanningsforbundet må være aktiv på alle nivåer for å sikre at det legges til rette for seniorer, og for at deres kompetanse verdsettes. Lærere over 55 år har i dag en redusert leseplikt. Dette er et viktig tiltak, som også bør styrkes. Det vil være naturlig å arbeide for lignende muligheter for pedagoger i barnehagene. Arbeidstakerne har ulike behov i ulike livsfaser. Utdanningsforbundet må arbeide for en arbeids-giverpolitikk som sikrer at arbeidstakere i alle livsfaser har arbeidsvilkår som legger et grunnlag for at en kan utføre sitt arbeid med høy kvalitet. Arbeidsmiljøloven Arbeidslivet er i konstant endring. Mange arbeidsgivere og bedriftseiere arbeider for å skaffe seg et større handlingsrom for fleksibilitet, og for å få større handlingsrom til å bruke arbeidskraften slik arbeidsgiver finner det mest formålstjenlig. Arbeidsmiljøloven ble i sin tid vedtatt for å sikre at alle arbeidstakere i Norge skal ha et arbeidsmiljø som er helsefremmende. Det har de siste årene vært mange forsøk på å lempe på flere av bestemmelsene. Utdanningsforbundet, som en av de største og viktigste fagforeningene i Norge, har et stort ansvar for å kjempe for at de rettighetene som finnes i Arbeidsmiljøloven styrkes ytterligere. VEDTAK: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: Lønnsvilkår: 1. Tariffavtaler som i størst mulig grad sikrer kollektiv lønnsdannelse, med hovedvekt på sentral lønnsdannelse. 2. Tariffavtaler hvor alle grupper er sikret lønnsvekst, gode pensjonsvilkår, forhandlingsog konfliktrett. 3. En reversering av mindrelønnsutviklingen i skoleverket. 4. At førskolelærergruppen sikres en lønnsutvikling som gir gruppen en livslønn på linje med andre høgskoleutdannete grupper.

6 5. Å sikre alle ledergrupper lønnsvekst, og et lønnsnivå som står i forhold til virksomhetenes størrelse og kompleksitet, og hvor ledelse og ledelseskompetanse gir lønnsmessig uttelling. 6. Et forbedret kompetanselønnssystem for alle pedagoger. 7. Systemer som gir en bedre sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse, der lokal lønnsdannelse brukes unntaksvis og i de tilfeller sentral lønnsdannelse ikke når alle våre medlemmer i tilstrekkelig grad. 8. At prestasjons- og resultatlønn som kriterium må ut av tariffavtalene. 9. Likeverdighet mellom partene i alle tariffbestemmelser/tvistebestemmelser. 10. Å utvikle sentrale føringer og felles politikk når det gjelder lønnsrelasjoner mellom ulike medlemsgrupper. 11. Sikre likelønn både gjennom tariffavtaler og andre tiltak. 12. Å heve lønnsforholdene til lærerutdannere i Universitets- og Høyskolesektoren. Arbeidsvilkår: 13. Sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for pedagogene i barnehagene som sikrer en tredeling av arbeidstiden i form av Tid med barn. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. Samarbeidstid. 14. En sentral, kollektiv arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet som sikrer Lavere leseplikt. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. 15. Å sikre at lederne får avsatt nok tid til lederoppgavene. 16. Bedre seniortiltak for alle pedagoger og ledere. 17. En Arbeidsmiljølov som fortsatt fungerer som et vern for arbeidstakerne, der rettighetene styrkes fremfor å svekkes. 18. Å synliggjøre hvilke arbeidsvilkår som rår i barnehagen og sørge for en endring slik at førskolelærerne velger å stå i yrket. 19. At alle pedagoger har kontorarbeidsplasser som sikrer et godt arbeidsmiljø og kvaliteten i arbeidet. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge)