Lønns- og arbeidsvilkår

Transkript

1 Årsmøte mars 2009 Sak F4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitisk grunnsyn Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig både i form av det totale lønnsnivået, og i form av lønnsnivået til den enkelte arbeidstaker. I lønnsforhandlinger er det viktig at både det totale lønnsnivået er på et riktig nivå, men også at den enkelte er sikret lønnsutvikling. Utdanningsforbundet sin politikk er fundert på at kollektive forhandlinger, og kollektive avtaler, gir best resultat både for lønnsnivået totalt sett, og for at den enkelte er sikret en lønnsutvikling. Fagbevegelsens grunntanke tufter på at arbeidstakerne sikres best gjennom kollektive avtaler. Et system der den sterkestes rett gjelder, og hver enkelt arbeidstaker må kjempe for egen lønnsutvikling, vil ikke sikre de store grupper rettferdig og riktig lønn. Våre arbeidsgivere kjemper for et lønnssystem der lokale forhandlinger og prestasjonslønn i stadig større grad blir vektlagt. Kampen om lønnsdannelsen er hardere enn noensinne, og det vil i perioden videre være avgjørende at Utdanningsforbundet intensiverer kampen for sentral og kollektiv lønnsdannelse. Noen av våre medlemsgrupper får, slik systemet er i dag, hoveddelen av sin lønnsutvikling lokalt. Det vil derfor være nødvendig med en grad av lokal lønnsdannelse for å sikre alle våre medlemmer lønnsutvikling. I disse tilfellene vil det være avgjørende at de lokale forhandlingene tufter på de sammen prinsippene som gjelder for sentral lønnsdannelse; kollektive avtaler med objektive, etterprøvbare kriterier. Forskning viser at egeninteresse som hovedmotiv for atferd, er en dårlige forklaring på faktisk atferd, og prestasjonslønn som tar utgangspunkt i at arbeidstakere yter med tanke på egen vinning, faktisk kan føre til svakere prestasjoner. Et system med stor grad av prestasjonsvurdering, og stor grad av tillegg gitt etter subjektive vurderinger, legger til rette for at arbeidsgiver får styringsrett over store deler av lønnsmassen. Dette bryter med grunntanken om at fagforeningens styrke sikrer rettferdige og tilstrekkelige lønnstillegg. Utdanningsforbundet Bergen står for en solidarisk lønnspolitikk, hvor alle skal ha del i lønnsveksten, og hvor utdanning, ansvar og kompetanse legges til grunn for lønnsnivået. Vi er for et system hvor objektive, etterprøvbare kriterier ligger til grunn for lønnsplassering og lønnsutvikling, og hvor det vesentligste av lønnsdannelsen skjer sentralt. Kompetanselønn Kompetanse er et vesentlig element for den enkeltes lønn. Tariffavtalene har i ulik grad sikringer for hvorledes kompetanse skal gjenspeile den enkeltes lønn. Utdanningsforbundet mener at kompetanse er en avgjørende faktor for den enkeltes lønnsinnplassering. 1

2 Undervisningspersonalet i skolen har et kompetanselønnssystem som i stor grad sikrer lønn etter kompetanse. Systemet sikrer lik uttelling for kompetanse. Dette harmonerer godt med vår politikk, selv om en alltid kan ønske å forbedre systemet. Det vil være viktig for Utdanningsforbundet å arbeide for at også andre grupper, og i særdeleshet førskolelærergruppen, får etablert et lignende system, der lønn etter formell kompetanse blir automatisert. Utdanningsforbundet Bergen står for en holdning der pedagoger som har solid faglig fordypning, er en selvsagt plussfaktor som gir skole og barnehage nødvendig spisskompetanse. Lærere og førskolelærere som tar etterutdanning på egen fritid, og på den måten utvider sin kompetanse, skal ha en automatisk rett til lønnsutvikling for denne kompetansehevingen. Kompetanselønnssystemet vi har i skolen i dag, må forbedres og inkluderes i barnehagene og annen pedagogisk virksomhet. Likelønn Kvinner tjener i gjennomsnitt 90 prosent av det menn gjør. I kvinnedominerte yrkesgrupper med høyskoleutdanning er situasjonen enda verre. Ansatte i disse yrkesgruppene tjener gjennomsnittlig 20 prosent mindre enn personer med sammenliknbar kompetanse og ansvar i mannsdominerte yrker. Utdanningsfornbundet må jobbe videre for å sikre likelønn primært i våre yrkesgrupper, men også ta ansvar i forhold til likelønnsproblemene i samfunnet generelt. Dette arbeidet må gjøres både i tarifforhandlinger, men også i øvrig politisk arbeid. Barnehageområdet I barnehageområdet har det tradisjonelt vært en utfordring å få til et lønnsnivå som gjenspeiler den kompetansen og verdien av det arbeidet som utføres. Det har vist seg vanskelig å nå lønnspolitiske målsetninger for området innenfor det tariffsystemet vi har i dag. Det vil være avgjørende for lønnsnivået for førskolelærerne at Utdanningsforbundet aktivt arbeider for et lønnsystem som gjør det mulig å satse på denne gruppen lønnsmessig, uten at det får konsekvenser for hele tariffområdet. Dette gjelder også de arbeidstakerne som arbeider i støttefunksjoner innenfor barnehagefeltet, herunder støttepedagoger og spesialpedagoger. Barnehagesektoren er i vekst, blant annet som en følge av arbeidet for full barnehagedekning, og dette skaper rekrutteringsutfordringer. I denne forbindelse vil det være viktig at Utdanningsforbundet bidrar til å skape et lønnsnivå som sikrer rekruttering til både utdannelsen og til yrket, og som også bidrar til at førskolelærerne blir i jobben. Utdanningsforbundet må i de kommende år være dyktig i valg av strategi for å få til en endring i lønnssystemet som sikrer muligheten til å gi førskolelærerne lønnsmessig uttelling. Dette må skje parallelt med arbeidet for å øke førskolelærerlønnen innenfor det systemet som finnes i dag. Skoleområdet Lønnssystemene innenfor skoleverket har vært i stor endring de siste årene. Fra et system med sentral lønnsdannelse med lønnstrinn, har en etter overføring til kommunalt tariffområdet fått et minstelønnssystem med stor grad av individuell avlønning. Disse endringene har i 2

3 hovedsak vært i strid med Utdanningsforbundets lønnspolitikk. Prestasjonslønn og tillegg etter subjektive vurderinger, er på full fart inn i sektoren. For Utdanningsforbundet sin del vil det være viktig å arbeide for å reversere denne utviklingen. Våre medlemmer er tydeligere enn noen gang på at det systemet som er i dag, ikke har legitimitet. Vi ser også en utvikling der noen få er fornøyd med egen lønnsutvikling på grunn av store lokale tillegg. Dette er med på å knuse fagforeningens styrke i kampen om lønnsdannelsen. Arbeidet for kollektiv, sentral lønnsdannelse, bygget på prinsippet om lik lønn for likt arbeid og uttelling for kompetanse og erfaring, er viktigere enn noen gang. Ledergruppene Ledergruppene i Bergen har de siste årene mer og mer gått over til et system med kun lokal lønnsdannelse. Alle styrere og rektorer er i dag innenfor tariffbestemmelser som sier at all lønnsdannelse skjer lokalt. Inspektørene og assisterende styrere/pedagogiske konsulenter får generelt lite tillegg sentralt og må prioriteres lokalt. I dette systemet er det viktig at Utdanningsforbundets lønnspolitikk, med vekt på objektive, etterprøvbare kriterier, sikres lokalt. Denne utfordringen fordrer kompetanse lokalt i Utdanningsforbundet, og det fordrer også en politikk for lokal lønn. Dette blir et viktig arbeid for lokallaget i årene fremover. Det vil også være viktig at Utdanningsforbundet sentralt er med på å skape politikk for lokal lønnsdannelse, på de områder der tariffavtalen har fratatt oss muligheter for sentral lønnsdannelse. Vi vil motarbeide prestasjonsbasert avlønning, og kjempe for at alle ledere skal ta del i den generelle lønnsutviklingen. De tre pilarene i vår lønnspolitikk må ligge til grunn for lønnsnivå: Utdanning, ansvar og kompetanse. I tillegg må objektive faktorer som enhetens størrelse og kompleksitet legges til grunn. Å påta seg lederoppgaver er en betydelig utfordring som må gi lønnsmessig uttelling, også i forhold til de man leder. Lokal lønnspolitikk og verktøy for lokale forhandlinger Utdanningsforbundet Bergen forhandler i dag lokalt for alle kapitlene innenfor KS. I kapittel 3 og kapittel 5 er all lønnsdannelse lokal, mens en i kapittel 4 har en kombinasjon av lokal og sentral lønnsdannelse. Parallelt med arbeidet med å sikre sentral kollektiv lønnsdannelse, er det vesentlig at lokallaget både har en lønnspolitikk som skaper legitimitet for delegasjonene, og også at verktøyene i tariffavtalen sikrer Utdanningsforbundets posisjon som likeverdig forhandlingspart med arbeidsgiver. Utdanningsforbundet Bergen ønsker tariffavtalebestemmelser som i større grad speiler Utdanningsforbundets lønnspolitikk, og en utvikling av tariffavtalene der man finner igjen Utdanningsforbundets kriterier i kapitler som omhandler lokal lønnsdannelse. Politisk grunnsyn på arbeidsvilkår Utdanningsforbundet Bergen mener at arbeidsvilkårene for pedagoger i skole og barnehage er en stor utfordring fram til hovedoppgjøret i Arbeidstidsordningen innenfor skole skal reforhandles, og vi ser at den ubundne tiden i barnehagen er under angrep. 3

4 Våre medlemmers avtaleverk med rettigheter som er opparbeidet gjennom årtier, er igjen truet av endringer som kan forverre arbeidsvilkårene og øke de fysiske og psykiske belastningene for den enkelte arbeidstaker. Det gjelder ikke minst det som kan komme i kjølvannet av en ny arbeidstidsavtale med KS som forhandlingsmotpart for lærerne. Arbeidsgivere ønsker også å fjerne kollektive avtaler og erstatte dem med individuelle ordninger, som vi mener ikke er til det bedre for arbeidstakernes arbeidsvilkår. Den senere tids sentralt inngåtte avtaler gir også større rom for lokale tolkninger enn tidligere, og vi mener det er med på å redusere fagforeningens styrke. Vi har nå forhandlet arbeidstidsavtaler for lærerne i 3 år med Bergen kommune, og vi har gjort noen erfaringer rundt dette arbeidet. Blant de største utfordringene vi ser på skolesiden er tidsbruken på den enkelte skole. Både skole- og barnehagesektoren er blitt pålagt stadig flere oppgaver og krav uten at det har blitt satt av tid til dette. Bergen kommune er organisert som en to-nivå kommune der ansvar og myndighet i størst mulig grad er delegert ut til den enkelte skole og barnehage. Dette har ført til et større press på de lokale lederne i form av økte krav til resultatoppnåelse og at lederrollen, i større grad enn tidligere, er gjenstand for kontroll av arbeidsgiver. Vi ser også at det har ført til et større press nedover i organisasjonen på den enkelte arbeidsplass i form at flere og mer omfattende arbeidsoppgaver som blir flyttet nedover i systemet. For både skole og barnehage ønsker vi en tredeling av arbeidsåret; ubunden tid, samarbeidstid og undervisning/tid på avdelingen. I barnehagen vil dette være en forbedring av arbeidstidsavtalen. For skoleverket har en tradisjonelt hatt denne tredelingen. Problemet her er at lokale prosesser, og svekking av kollektive avtaler, kan være en trussel mot denne fordelingen. De private barnehagene utgjør om lag to tredjedeler av barnehagesktoren i Bergen. Det finnes over 80 ulike arbeidsgivere innenfor Bergen kommunes grenser, og de har til dels svært ulik kompetanse og motivasjon for å drive barnehage. På grunnlag av dette er det utfordrende og tidkrevende å sikre tilfredsstillende arbeidsvilkår for alle våre medlemmer i privat sektor. Endringer i det offentlige avtaleverket er av stor betydning for noen av de private virksomhetene, fordi de følger avtaler som inngås på privat og statlig tariffområde. I tillegg har vi fortsatt noen medlemmer innenfor både skole og barnehage som er uten tariff- og pensjonsavtale. I tillegg til den store andelen eldre arbeidstakere i skolen, viser det seg at også antallet eldre arbeidstakere i barnehagene er stigende. Det er positivt at stadig flere klarer å jobbe lenge i barnehage og skole, og det blir viktig å ha fokus på hvordan vi kan arbeide for tiltak som kan bidra til at flere kan stå lenger i stilling. Stadig flere av pedagogene i skoler og barnehager er over 55 år. Erfarne arbeidstakere spiller en viktig rolle på de enkelte arbeidsstedene. Gjennom sin erfaring og kompetanse representerer seniorene en vesentlig del av et arbeidssteds kultur og kvalitet. Arbeidsmarkedet de neste ti-årene vil i tillegg kreve at skoler og barnehager i mye større grad blir attraktive arbeidsplasser for seniorer, slik at disse ønsker å stå lenger i arbeid. Dette fordrer en god seniorpolitikk. Det er de ulike arbeidsgiverne som er ansvarlig for å legge til rette for gode seniorpolitiske tiltak. Utdanningsforbundet må være aktiv på alle nivåer for å sikre at det legges til rette for seniorer, og for at seniorenes kompetanse verdsettes. Lærere har i dag en redusert leseplikt. 4

5 Dette er et viktig tiltak, som også bør styrkes. Det vil være naturlig å arbeide for lignende muligheter for pedagoger i barnehagen. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: Lønnsvilkår: 1. Tariffavtaler som i størst mulig grad sikrer kollektiv lønnsdannelse, med hovedvekt på sentral lønnsdannelse. 2. Systemer som gir en bedre sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse, der lokal lønnsdannelse brukes unntaksvis, og i de tilfeller sentral lønnsdannelse ikke når alle våre medlemmer i tilstrekkelig grad. 3. Tariffavtaler hvor alle grupper er sikret lønnsvekst, gode pensjonsvilkår, forhandlings- og konfliktrett. 4. Likeverdighet mellom partene i alle tariffbestemmelser/tvistebestemmelser. 5. At prestasjons- og resultatlønn som kriterium må ut av tariffavtalene. 6. Å utvikle sentrale føringer og felles politikk når det gjelder lønnsrelasjoner mellom ulike medlemsgrupper. 7. Et forbedret kompetanselønnssystem for alle pedagoger og lengre ansiennitetsstiger. 8. Både gjennom tariffavtaler og andre tiltak å være bidragsyter til å sikre likelønn. 9. Å sikre alle ledergrupper lønnsvekst, og et lønnsnivå som står i forhold til virksomhetens størrelse og kompleksitet, og hvor ledelse gir lønnsmessig uttelling. Arbeidsvilkår: 10. Sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for pedagogene i barnehagene som sikrer en tredeling av arbeidstiden med o Tid på avdelingen o Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon o Samarbeidstid 11. En sentral, kollektiv arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet som sikrer o Lavere leseplikt. o Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. 12. Sikring mot økt byråkratisering av pedagogenes arbeid. 13. Å sikre at lederne får avsatt nok tid til lederoppgavene. 14. Bedrede seniortiltak for alle pedagoger og ledere. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge) 5