Tariffoppgjøret Staten tariffhøring.

Transkript

1 Tariffoppgjøret 2008 Staten tariffhøring

2 I Politisk innledning Til medlemmene i Utdanningsforbundet Å ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, er en kjerneoppgave for en fagorganisasjon som Utdanningsforbundet. Som medlem inviteres du med dette til å si din mening om hva som bør være organisasjonens krav ved hovedtariffoppgjørene i Det er laget forskjellige utgaver av dette heftet knyttet til de største tariffområdene som medlemmene tilhører. Alle heftene ligger ute på nettet. Utdanningsforbundets overordnede lønnspolitikk lønnspolitiske målsettinger vedtas av landsmøtene. Målsettingene fastsatt av landsmøtet i 2006 finner du på neste side. Tariffarbeidet må ses i et langsiktig perspektiv, og prioriteringer må vurderes i forhold til oppgjørene i både 2008 og Vår hovedutfordring er at våre medlemmers lønnsnivå og lønnsutvikling ikke reflekterer at de har samfunnets viktigste jobber. Å ha ansvar for organisert læringsarbeid av høy kvalitet blant barn, unge og voksne er den viktigste innsatsfaktoren for å utvikle og sikre et godt demokratisk samfunn, arbeidsplasser og verdiskapning, fornøyde samfunnsborgere og den enkeltes opplæring. Veldig mange er enige i dette. Derfor er det en hovedutfordring for oss å skape generell forståelse for sammenhengen mellom lønnsnivå, anerkjennelse, rekruttering og kvalitet. Forut for tariffoppgjørene må vi prioritere mellom våre mål og konkretisere våre krav. Vårt viktigste spørsmål til deg er derfor: Hvilke krav er viktigst for din medlemsgruppe ved det kommende hovedtariffoppgjøret? Etter at medlemmene har svart på det, vil lokallag og fylkeslag gi råd til sentralstyret om hvordan det bør prioriteres. Vi gjør oppmerksom på at arbeidstidsbestemmelser for lærere ikke vil være tema ved hovedoppgjøret i Dette vil bli tema i tariffområdene KS og Oslo kommune først i Sentralstyret i Utdanningsforbundet har vedtatt å arbeide for at oppgjørene i 2008 i hovedsak skal handle om å heve medlemmes lønnsnivå og vil ikke prioritere krav som gjelder andre typer arbeidsvilkår regulert gjennom de såkalte fellesbestemmelsene. Etter at sentralstyret har mottatt resultatene fra denne medlemshøringen og fått råd om prioriteringer fra lokallag og fylkeslag, vil sentralstyret vedta hvilke konkrete krav vi mener Unio bør kreve for at vi skal kunne nå våre prioriterte mål. For å bedre likeverdigheten mellom partene, særlig i de lokale forhandlingene, vil sentralstyret dessuten fremme krav om endringer i forhandlingsbestemmelser i flere tariffområder. Vi vet også at pensjon blir et forhandlingstema i oppgjøret på flere tariffområder. Det blir et viktig mål å beholde en god tjenestepensjon og sikre en videreføring av AFP-ordningene uten reduksjon av de samlede ytelser. Utdanningsforbundet er medlem av hovedorganisasjonen Unio. Våre viktigste alliansepartnere i tariffoppgjøret er derfor de andre medlemsforeningene i Unio. I flere tariffspørsmål er det dessuten nødvendig å inngå allianser med arbeidstakerorganisasjoner i andre hovedsammenslutninger for å nå våre mål. Allianser virker gjennom at man gir og tar. Det er derfor viktig at medlemmene i Utdanningsforbundet har kunnskap om hvilke interesser våre allianseparter skal ivareta. Et vellykket resultat i et hovedtariffoppgjør forutsetter at hele organisasjonen er mobilisert og klar til å bruke all sin kampkraft hvis det blir nødvendig. Første ledd i en slik mobilisering er diskusjonen i klubber og lokallag og medlemmer imellom om hvilke krav som bør stilles og hvorfor. Vi oppfordrer deg derfor til å delta i debatten, si din mening og på den måten delta i diskusjonen om prioriteringer. Engasjerte medlemmer og internt samhold og solidaritet er nødvendig om Utdanningsforbundet skal oppnå gode resultater på de ulike tariffområdene i Lykke til med debatten! 2 Utdanningsforbundet

3 Lønnspolitiske målsettinger Landsmøtet i 2006 stadfestet Utdanningsforbundets lønnspolitiske målsettinger fra 2003 og bekreftet at den strategiske kampen for sentrale og kollektive lønnsforhandlinger og mot lokale og individuelle lønnsforhandlinger føres videre. Utdanningsforbundet har følgende lønnspolitiske målsettinger: lønnsnivået til medlemmene skal heves alle medlemmer skal sikres årlig lønnsutvikling alle medlemmer må omfattes av tariff- og pensjonsavtaler utdanning må gi bedre uttelling i lønn, det skal lønne seg for den enkelte å investere i egen utdanning lønn skal baseres på utdanning, kompetanse og ansvar lønn skal være betaling for arbeid uten innslag av belønning for prestasjoner likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar ingen verdisettingsdiskriminering eller kjønnsbaserte lønnsforskjeller lønnsnivået for utdanningsgruppene i offentlig sektor skal samsvare med lønnsnivået for utdanningsgruppene i privat sektor lederlønn skal samsvare med lederansvar, størrelse på driftsenheten og sikre god rekruttering leder skal til vanlig lønnes høyere enn dem de er satt til å lede II Særskilt om pensjon Pensjonsvilkårene er viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: Folketrygdens alderspensjon: I mars 2007 ble det inngått et forlik mellom alle de politiske partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet. Folketrygdens uførepensjon: Det er lagt fram en utvalgsinnstilling med høringsfrist Tjenestepensjonsordninger for alders- og uførepensjon: Det politiske forliket på Stortinget og endringer i uførepensjonen vil få konsekvenser for tjenestepensjonsordningene. AFP avtalefestet tidligpensjon. Særaldersgrenser, dvs. rett og plikt til å fratre før den generelle aldersgrensen på 70 år. En stor del av Utdanningsforbundets medlemmer er tilknyttet offentlige tjenestepensjonsordninger. Medlemmer i private virksomheter har ulike pensjonsordninger avhengig av tariffavtale og/eller arbeidsavtale. Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar Det vil si at private virksomheter skal seinest 1. juli 2006 ha opprettet en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Det ligger utenfor rammen av dette høringsheftet å gå inn på alle sider ved pensjonsutfordringene. a. Stortingets pensjonsreform Spørsmålet om endringer i folketrygdens alderspensjon har vært gjenstand for en lang politisk prosess. Unio har deltatt aktivt i høringsprosessene på vegne av alle organisasjonene i Unio. Ved siden av at det skal lønne seg å stå lenger i jobb, er ett av formålene med pensjonsendringene å spare penger. De to viktigste innsparingsgrepene er: Levealderjustering Dersom forventet levealder for årskullet er høyere enn for tidligere årskull, reduseres pensjonsutbetalingen per år slik at de samlede ytelsene gjennom pensjonistperioden blir uavhengig av levealder. Dette kan kompenseres av den enkelte ved å stå lenger i arbeid. Indeksering Framtidig pensjon reguleres ikke som lønnsveksten i samfunnet for øvrig, men som et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten i utbetalingsperioden. Dersom prisveksten er f.eks. 2 % og lønnsveksten 4,5 %, reguleres pensjonen med 3,25 %. Det vil si at pensjonistene får halvparten så stor realforbedring som de yrkesaktive (1,25 % mot 2,5 %). Utdanningsforbundet

4 b. Offentlige tjenestepensjoner Det er lagt opp til at begge de to innsparingsgrepene skal bli gjort gjeldende for offentlige tjenestepensjonister. Indekseringen er tenkt gjennomført også for dem som er pensjonister i dag. St.meld. nr. 5 ( ) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden: I Stortingsvedtaket heter det at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres. Stortingsvedtaket påpeker samtidig at de offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering. Vedtaket om levealdersjustering kan under gitte forutsetninger innebære en begrensning i retten til 66 pst. pensjon. Muligheten og ønskeligheten av fleksibelt uttak av offentlig tjenestepensjon fra 62 år vil vurderes nærmere som ledd i tilpasningene til ny folketrygdmodell og innføring av delingstall. Det samlede systemet for fleksibel tjenestepensjon må innenfor en forsvarlig økonomisk ramme innrettes slik at det skal lønne seg for arbeidstakere å fortsette å arbeide. Utformingen av tilpasset offentlig tjenestepensjon vil bli vurdert i det videre arbeid med pensjonsreformen i samarbeid med partene i arbeidslivet og i tråd med intensjonen i Stortingets pensjonsforlik av 26. mai Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor er m.a.o. satt på dagsordenen. Innenfor de muligheter pensjonsforliket i stortinget gir, vil Utdanningsforbundet motarbeide enhver form for svekkelse av alderspensjonen i offentlig sektor. c. AFP i privat og offentlig sektor Et utvalg er nedsatt for å se på fremtiden for AFP i privat sektor. Unio er representert i utvalget. Regjeringen sier sin pressemelding av 28. juni 2007 følgende: Dagens AFP-ordninger er tidligpensjonsordninger som utbetaler pensjon i perioden år. Regelverket for AFP-ordningene er tilpasset dagens folketrygd, som utbetaler alderspensjon fra fylte 67 år. Når det innføres en fleksibel modell med mulighet for uttak av pensjon i folketrygden fra 62 år, må regelverket for AFP tilpasses dette. Regjeringen legger vekt på at denne tilpasningen må skje i samarbeid og forståelse med partene i arbeidslivet, og med respekt for de fremforhandlete rettigheter som ligger i ordningen. Videre må en tilpasset AFP-modell understøtte de målene som er satt for et nytt pensjonssystem, bl.a. slik at det lønner seg å stå i arbeid etter fylte 62 år. AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Med dette utgangspunkt skal AFP heretter være et tillegg til den fleksible alderspensjonen i folketrygden. Et slikt påslag vil gi et høyere samlet pensjonsnivå for dem som omfattes av ordningen enn det personer som bare mottar alderspensjon fra folketrygden får, og samtidig gi god motivasjon til videre arbeid. AFP i offentlig sektor er i hovedsak lik LO/NHO-ordningen i privat sektor år. For 65- og 66- åringene gir AFP-ordningen i offentlig sektor i hovedsak det samme som ordinær pensjon etter 67 år. Som AFP-pensjonist tjener du opp pensjonsrettigheter til du er 67 år. AFP vil kunne bli tema ved tariffoppgjøret i AFP ble innført og videreutviklet som del av tariffoppgjørene. Utdanningsforbundet vil derfor motarbeide en svekkelse av AFP-ytelsene til dem som velger å gå av med pensjon mellom 62 og 67 år. 4 Utdanningsforbundet

5 III Særlige utfordringer på statlig tariffområde Utdanningsforbundet har vel 2000 medlemmer innenfor det statlige tariffområdet. Høgskole- og universitetsansatte utgjør ca. halvparten av medlemmene. Et relativt stort antall medlemmer jobber på statlige arbeidsplasser med bare ett eller noen få medlemmer. Arbeidsplasser med flere enn 30 medlemmer er for eksempel Spesialpedagogiske kompetansesentra, statlige skoler, Bufetat, fylkesmannsembetene, departementer/direktorater, NAV, og forsvaret. Utdanningsforbundet forhandler gjennom Unios forhandlingsutvalg. Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet har ca medlemmer hver, og er de desidert største forbundene i Unio på statlig tariffområde. Utdanningsforbundet er det største forbundet blant de små, og har to representanter i forhandlingsutvalget. Arne Johannessen, Politiets Fellesforbund, leder utvalget. Unio har totalt ca medlemmer i statlig tariffområde, YS har tilsvarende antall medlemmer, Akademikerne ca og LO, som er den største hovedsammenslutningen, har medlemmer. Hovedutfordringen på det statlige tariffområdet er det generelt lave lønnsnivået for ansatte med høyere utdanning. Selv om det gjennomsnittlige lønnsnivået er litt høyere enn i kommunal sektor, er lønnsnivået betydelig lavere enn for ansatte med tilsvarende utdanning og sammenlignbare oppgaver og ansvar i privat sektor. Skal man kunne rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte og motiverte medarbeidere, kan ikke lønnsnivået mellom privat og offentlig sektor være stor. Lønnstilleggene i statlig sektor må derfor bli høyere enn for sammenlignbare stillinger i privat sektor i oppgjørene framover. Det er en spesiell utfordring å få til et lønnsnivå for ansatte i universitets- og høgskolesektoren som gjør at sektoren rekrutterer og beholder godt kvalifisert personale. Ulike lønnssystemer i offentlig sektor har gjort at yrkesgrupper med tilsvarende utdanning, oppgaver og ansvar har ulik avlønning. Å være liten innenfor et forhandlingssystem betyr at vi ikke alltid når fram med våre prioriteringer. Dette merker vi spesielt godt når alle forbundene kjemper for sine grupper innenfor en relativ liten pott med penger som er avsatt til sentrale justeringsforhandlinger. Stillingssystemet i staten, med gjennomgående stillingskoder som brukes uansett utdanning og arbeidssted, gjør at det kan være vanskelig å ivareta medlemmenes lønnsvilkår i sentrale justeringsforhandlinger. Hvis Unio f.eks. fremmer krav om lønn for rådgiver, gjelder kravet for alle rådgivere i staten. Innenfor nåværende lønns- og stillingssystem synes det vanskelig å opprette fagspesifikke koder, for eksempel for spesialpedagogiske rådgivere. Det har vært et viktig krav for Utdanningsforbundet at en del av lønnstilleggene skal gis som generelle prosentvise tillegg. Unio har fått gjennomslag for dette kravet blant annet ved å samarbeide med LO. Generelle prosentvise tillegg (ev. kombinasjon av krone og prosent) vil fortsatt være et viktig krav for Unio. Erfaringen viser at Utdanningsforbundet ofte får god uttelling i lokale forhandlinger. Ikke bare etter forhandlinger når det er avsatt pott, men også etter de øvrige forhandlingsbestemmelsene. Mange gir likevel tilbakemelding om at lokale forhandlinger i for stor grad er arbeidsgiverstyrte forhandlinger. Det er viktig å få til endringer som gjør at likeverdigheten blir bedre. I tillegg til lønnskrav vil Unio vurdere endringer i lønns- og stillingssystemet og i forhandlingssystemet. Vi ønsker synspunkter fra dere også på disse forholdene. Utdanningsforbundet 5

6 IV Spørsmål Alle organisasjonsledd fra klubbnivå og oppover blir bedt om å svare på spørsmålene 1 6. I tillegg ber vi alle fylkeslag om å svare på spørsmålene Fylkeslagene avgjør på hvilken måte arbeidsplassene blir involvert i høringssvarene fra fylkeslagene. Fylkeslagene bestemmer interne frister for svar fra arbeidsplassene. Ved siden av egen besvarelse sender fylkeslagene inn oppsummering av svarene fra arbeidsplassene og lokallagene med frist 31. oktober. Det er viktig at alle medlemmer på arbeidsplassen / i lokallaget blir invitert til å delta i tariffhøringen. En bør særlig være oppmerksom på ledere og medlemmer som ikke har klubb på egen arbeidsplass. Finn din medlemsgruppe innenfor spørsmålene 1 4 og gi svar i forhold til den. Diskuter i tillegg spørsmål 5 og Drøft og foreslå hvilke krav som er viktigst for medlemmene i universitets- og høgskolesektoren. Sett de tre viktigste opp i prioritert rekkefølge. Drøft og foreslå hvilke krav som er viktigst for medlemmer som er innplassert i de gjennomgående stillingskodene, f.eks. rådgiver og seniorrådgiver. Sett de tre viktigste opp i prioritert rekkefølge. Drøft og foreslå hvilke krav som er viktigst for ulike ledergrupper. Drøft og foreslå hvilke krav som er viktigst for undervisningspersonalet i statlige skoler og andre stillingsgrupper som ikke er nevnt ovenfor. Drøft hvordan Utdanningsforbundet lokalt kan bidra til at Utdanningsforbundet får gjennomslag for sine krav ved hovedoppgjøret. Når dere vurderer ulike utfordringer i tariff 2008 (lønn, tariffsystemet m.m.) hva er det viktigst å få gjort noe med? Fylkeslagene vil bli invitert til å svare på følgende spørsmål i tillegg Hva er de viktigste tiltakene/kravene for å oppnå mer likeverdighet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i de ulike tariffområder? Drøft og foreslå i lys av likelønnskommisjonens arbeid hvordan målsettingene om likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar og ingen verdisettingsdiskriminering eller kjønnsbaserte lønnsforskjeller skal oppnås. Drøft pensjonsutfordringene organisasjonene står overfor. Hva er viktigst for Utdanningsforbundet å ivareta i de forhandlingene/drøftingene vi står foran? Med bakgrunn bl.a. i høringen blant arbeidsplassene og i lokallagene bes fylkeslaget drøfte og foreslå hva som er viktigst innenfor hvert tariffområde. Sett opp de tre viktigste i prioritert rekkefølge. Drøft og foreslå hvordan Utdanningsforbundet på fylkesnivå og lokalt kan bidra til at Utdanningsforbundet får gjennomslag for sine krav ved hovedtariffoppgjøret. Utdanningsforbundet er en bred organisasjon som skal ivareta mange medlemsgruppers interesser. Hvordan skal organisasjonen ivareta dette behovet og samtidig være i stand til å prioritere mellom mange mulige mål og krav? 6 Utdanningsforbundet

7 8 Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo t f [email protected]