RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I UTDANNINGSFORBUNDET TROMS ÅRSMØTEPERIODEN

Transkript

1 1 2 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I ÅRSMØTEPERIODEN Retningslinjene skal være støttende og styrende for fylkeslagets virksomhet i årsmøteperioden Fylkeslagets arbeid skal være i tråd med Utdanningsforbundets formål og politiske vedtak. Det innebærer at landsmøtevedtak, forbundets strategiske plan og aktuelle politiske saker som vedtas i organisasjonen på både sentralt og fylkesnivå må innpasses i de prioriterte områdene Formålet med retningslinjene er å bidra til å styrke det politiske og organisasjonsmessige arbeidet i organisasjonen ved å gjøre det mer målrettet og strategisk. Skal vi lykkes med det, må planen være et levende dokument som blir brukt aktivt i fylkeslaget. Retningslinjene må konkretiseres gjennom prioriterte satsingsområder. Det betyr at de må rulleres minst en gang hvert år i fylkesstyret. Innspill fra enkeltmedlemmer, utvalg og råd, klubber og lokallag er viktige i rulleringsarbeidet Utdanningsforbundets verdisyn bygger på at alle skal ha rett til en god, likeverdig og inkluderende utdanning, uten hensyn til sosial tilhørighet, kjønn, etnisitet eller alder. Her i nord er det spesielt viktig å ha fokus på rettighetene til samiske barn og unge. Samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy for barnehage og skole må utvikles parallelt med de norskspråklige for å sikre samisk språk og kultur Vi mener at en sterk fagforening bidrar til et utdanningssystem med faglig og profesjonell styrke og vi skal fremme etisk forsvarlig praksis tufta på Lærerprofesjonens etiske plattform. Sentrale verdier for Utdanningsforbundet er å arbeide for gode lønns-, pensjons- og ÅRSMØTE

2 22 23 arbeidsforhold og trygge tilsettingsforhold. Det er verdifullt i seg selv, men det bidrar også til å styrke et utdanningssystem for alle En forutsetning for en god og likeverdig utdanning er en velfungerende velferdsstat styrt etter demokratiske prinsipper. Utdanningsforbundet er derfor motstandere av styringsideologier der markedsorientert målstyring dominerer. 27 I. God utdanning og en sterk profesjon Samfunnspolitikk Vår utdanningspolitikk er en del av samfunnet rundt oss. Fagforeninger er en viktig del av den norske og nordiske modellen. Vi er med å skape velferdsstaten der barn, unge og voksne utdanningssøkeres rettigheter står sterkt. Fagforeninger og fagorganisertes rettigheter er under press, ikke minst i privat sektor, men det merkes også i offentlig virksomheter. Den norske modellen er en styrke for hele arbeidslivet og ikke minst for kvaliteten på de tjenestene som den offentlige sektoren skal levere. Vi vil derfor være en pådriver for god utdanning og for at våre medlemmer får de vilkårene som er nødvendige for å realisere de brede opplæringsmandatene for barnehagen, skolen og høyere utdanning. Utdanningsforbundet vil være tydelig på hva som utgjør utdanning til beste for barn, unge og voksne Rett til barnehage, grunnskole, videregående og ikke minst voksenopplæring er grunnleggende i Norge. Utdanningsforbundet vil arbeide for forutsigbare og trygge økonomiske rammer for hele sektoren fra barnehage til universitet/høgskole. Det mener vi best kan gjøres ved å styrke det offentlige utdanningssystemet. Det demmer opp for økt privatisering og for at private barnehageaktører ikke kan trekke ressurser ut av barnehagene i form av privat utbytte. 1

3 45 46 Det er Utdanningsforbundet politikk å samarbeide med forsknings- og utviklingsmiljøer og tenketanker som bidrar til å styrke vår profesjonelle identitet. 47 Vi yter også direkte bistand til organisasjoner som arbeider for utdanning i utviklingsland Utdanningspolitikk Mange av våre medlemmer har opplevd at den politiske styringen lokalt, nasjonalt og internasjonalt er blitt for omfattende og detaljert, og at verdier og kunnskap som er sentrale for profesjonen, er blitt satt under press. Våre medlemmer i barnehagen, skolen, høyere utdanning og i det faglig-administrative støttesystemet har i for liten grad blitt hørt i spørsmål om utdanningenes innhold. Kampen for det profesjonelle handlingsrommet har derfor lenge vært viktig for Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet Troms prioriterer derfor å drive aktivt politisk påvirkningsarbeid Gjennom flere år har vi sett økende kommersialisering både i skole og barnehage. Dette er en uønsket utvikling som på lang sikt vil undergrave fellesskolen og likeverdig barnehagetilbud til alle barn Vi ser også tendenser til automatisering i utdanningssektoren, en sterk tro på digitalisering, fjernundervisning og tilbud om nettundervisning. Dette kan utvilsomt gjøre opplæring tilgjengelig for mange, og sånn sett være et gode. Men slike opplæringsformer kan også være isolerende. Utdanningsforbundet Troms mener at den beste opplæringa skjer i møte mellom lærer og elev, i en sosial setting. Ingen digitalisering, automatisering eller fjernundervisning kan erstatte disse arenaene Utdanningenes brede samfunnsmandat, både dannelse og fagkunnskap er under press. Ny overordna plan og fornying av læreplanverket er ingen garanti alene for sosial og emosjonell læring og utvikling dersom de faglige kompetansemålene blir det viktigste og dersom bare det som er målbart teller. Kvalitet blir ofte målt som resultater på tester, 2

4 69 70 eksamener og nasjonale prøver. Men kvalitet har også å gjøre med det hele mennesket og dannelsesprosessen Utdanningsforbundet har mange ledere i skole, barnehage og støttesystem som medlemmer. Mange ledere opplever altfor lite rom til pedagogisk ledelse. Vi mener at den beste utdanningsledelse foregår i nær forbindelse med den praktiske pedagogiske hverdagen i barnehage og skole Vi registrerer økende uro for barn og unges psykiske helse. Mange barn og unge sliter med stress og angst. Barn og unge må møtes av kompetente fagfolk i det fagligadministrative støttesystemet og ellers i klasserom og barnehager. Alle barn og unge skal ha rett til kvalifiserte lærere. Det også viktig at alle kommuner har barnehage- og skolefaglig kompetanse på et overordnet nivå Folketallet i mange distriktskommuner går ned. Denne trenden har pågått over år, og fører i mange tilfeller til økende press for å legge ned skoler og barnehager. En konsekvens er at mange barn og unge får svært lange reiseveier. Utdanningsforbundet mener at det er avgjørende å legge vekt på barnas beste når skole- og barnehagestruktur skal bestemmes Regionreformen stiller store krav til alle aktørene. Denne reformen er svært kostnadskrevende og det er mye usikkerhet rundt både oppgavene til de nye fylkene og tjenestene som skal leveres Utdanningsforbundet Troms skal engasjere seg i den samfunnspolitiske debatten for å motvirke nedbygging i offentlig sektor. Utdanningsforbundet Troms ønsker å være en synlig aktør i samfunnsdebatten både i kommunene og i fylket. Vårt fokus skal være på utdanningspolitiske spørsmål som gjelder hele løpet fra barnehage til universitet/høgskole. 3

5 92 II. Lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø Den nye pensjonsordningen som innføres fra 2020 forutsetter at folk skal stå lengre i jobb for å få samme pensjonsnivå som tidligere. Samtidig ser vi et arbeidsliv som blir mer og mer krevende for de nye som kommer inn lærerprofesjonen. Hvis denne motsetningen skal la seg løse, stiller det store krav til helsefremmende arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv. Vi ser at mange unge og nyutdanna lærere forlater læreryrket etter få år. De daglige arbeidsoppgavene er så omfattende at de ikke får mulighet til å utføre arbeidet i tråd med lovpålegg og forventninger til egen profesjonsutøvelse. Dette er en situasjon som øker mulighetene for å bli «utbrent» og et resultat er at en ikke makter å stå i yrket til ordinær pensjonsalder. Dette stiller krav til en god og gjennomtenkt livsfasepolitikk. Vi vil mangle flere tusen lærere om få år. Helsefremmende og inkluderende arbeidsliv og gode lønnsvilkår er de beste faktorene for både å rekruttere og beholde lærere i skole, barnehage og det pedagogiske støtteapparatet Gode arbeidstidsordninger og god og klok praktisering av disse er en viktig forutsetning for at lærere vil stå i jobb. Det samme gjelder selvsagt lønn God utdanning forutsetter godt kvalifiserte lærere i skole og barnehage. Men det gjelder også lærerutdannere, ledere og ansatte i faglig administrativt støttesystem. Lønnsnivået for lærere i barnehage og skole er for lavt sammenlignet med yrkesgrupper med tilsvarende utdanningsnivå. Lektorer i lærerutdanningene er lønnstapere både i forhold til skoleverket og sammenlikna med kollegaer i UH-sektoren Mange videregående skoler sliter med å rekruttere og beholde yrkesfaglærere med god kompetanse. Skolene må kunne konkurrere med lønnsnivået i private virksomheter og yrkesfaglærere må sikres lønnsmessig uttelling for kompetanseutvikling og for praktisk erfaring fra yrkesfagene de underviser i. 4

6 Lederlønn skal samsvare med lederansvaret, kompetanse og størrelsen på den virksomheten man leder. Økt ansvar og mer komplekse lederoppgaver preger lederjobbene i opplæringssektoren. Det er ikke gitt at dette gir lønnsmessig uttelling. Slik skal det ikke være. Utdanningsforbundet mener at sentral lønnsdannelse må være bærebjelken ved fastsetting av lønn for lærerprofesjonen. Prosentvise generelle tillegg og sentrale lønnsjusteringer for stillingsgrupper med høyere utdanning, er vår hovedprioritering Om det avsettes midler til lokale tillegg, skal disse gis etter objektive kriterier som oppfattes som rettferdige, forutsigbare og etterprøvbare. Kriterier for lønnstillegg skal bidra til å fremme faglig og profesjonell utvikling Vi vet også at lærere fra barnehage og skole er svært opptatt av kompetanseutvikling og derfor er videreutdanning en viktig faktor i arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår og i arbeidet med å rekruttere og beholde lærere. Alle barn, unge og voksne har rett til å møte kvalifiserte lærere. Det må være et grunnleggende premiss for all rekruttering til læreryrkene Utdanningsforbundet vil arbeide for at vi skal ha lønns- og arbeidsvilkår som sikrer økt rekruttering til læreryrket at vi har arbeidsvilkår, arbeidstidsordninger og livsfasetiltak som gjør det reelt mulig å stå lenger i jobb III. Organisasjonen i utvikling Fylkeslaget skal tilrettelegge for felles møteplasser for tillitsvalgte og medlemmer i egen medlemsgruppe, og på tvers av medlemsgrupper. Møteplasser er viktige arenaer for å bidra til felles forståelse og videreutvikling av vår politikk. Det må arbeides aktivt for å rekruttere og beholde medlemmer. Og Utdanningsforbundet mener det er svært viktig å rekruttere unge medlemmer. 5

7 Utdanningsforbundet Troms ser at pensjonistene i forbundet er en viktig ressurs. Vi mener derfor det er viktig å legge til rette for gode møteplasser for pensjonister og dra nytte av deres kompetanse i utviklinga av organisasjonen Vi må derfor være synlige og aktive på aktuelle arenaer der våre medlemmer er. Vi arbeider for å rekruttere medlemmer i hele utdanningssektoren og i støtteapparatet. Vi må også prioritere skolering av alle tillitsvalgte på alle nivåer. Det har betydning for fagforeningsbevisstheten for alle medlemmene og det har betydning for hvordan vi opptrer som profesjonsorganisasjon på utdanningsområdet. Det er ikke minst viktig å oppmuntre og støtte unge medlemmer slik at de ønsker å ta på seg verv Utdanningsforbundet er opptatt av godt fungerende og konstruktivt partsarbeid. Vi mener det tjener både våre medlemmer og våre utdanningspolitiske mål. Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte på alle nivå i stand til å argumentere profesjonsfaglig, og derigjennom sikre innflytelse i styringssystemet Sammenslåinga av Troms og Finnmark fylker vil stille store krav til oss om deltakelse i arbeidet med å etablere et velfungerende utdanningssystem i det nye fylket. Denne omorganiseringa stiller også store krav til at organisasjonen er rigget slik at vi både kan delta på de arenaene der poltikken skapes, og være tilstede der medlemmene er Utdanningsforbundet Troms vil prioritere arbeidet med en organisasjonsstruktur som er slik at alle medlemmene i det nye fylket opplever nærhet til forbundet. Utdanningsforbundet Troms prioriterer rekruttering av unge medlemmer. 6