Strategisk plan. for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden oppdatert mai 2017

Transkript

1 Strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden oppdatert mai 2017

2 Innhold Innledning 3 Det politiske landskapet 5 Kvalitet og profesjonsutvikling 9 Styring, ledelse og partssamarbeid 11 Lønn og arbeidsvilkår 13 Organisasjonen i utvikling 15 2 Strategisk plan

3 Strategisk plan Dette er en strategisk plan for det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet i landsmøteperioden Planen er, sammen med dokumentet fra landsmøtet i 2015, Vi utdanner Norge, styringsdokument for sentralstyrets arbeid og for politisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Planen er ment å favne hele fireårsperioden, men blir revidert og justert årlig. De strategiske satsingene strekker seg i utgangspunktet over ett år, fra 1. august til 31. juli. I noen tilfeller vil satsinger strekke seg over et lengre tidsrom. Det vil bli vurdert i forbindelse med de årlige rulleringene av planen i sentralstyret. Formålet med planen er å bidra til å styrke det politiske arbeidet i organisasjonen ved å gjøre det mer målrettet og strategisk. Skal vi lykkes med det, må planen være et levende dokument som blir brukt i hele organisasjonen. Denne strategiske planen må konkretiseres gjennom handlingsplaner utviklet i ulike ledd i organisasjonen. I dokumentet Vi utdanner Norge finner vi alle innsatsområdene landsmøtet i 2015 forpliktet organisasjonen til å jobbe med. I strategisk plan gjør vi strategiske vurderinger og prioriteringer og legger til rette for en målrettet og koordinert innsats. Det innebærer at vi vil finne igjen få av innsatsområdene fra Vi utdanner Norge som satsinger i en strategisk plan. De fleste innsatsområder vil gå inn som en del av hele organisasjonens ordinære arbeid. Strategisk plan

4 Satsingene i planen er et uttrykk for hva sentralstyret vurderer som særlig strategisk viktig å sette inn en ekstra innsats på i det kommende året. Det politiske arbeidet i Utdanningsforbundet foregår ikke i et vakuum der vi kan planlegge strategiske handlinger og regne med å få fullt gjennomslag. Til det er terrenget vi opererer i for ulendt. Vi må forholde oss til tunge aktører utenfor oss som gjør sine strategiske valg, som ikke alltid er sammenfallende med våre. Vi må ha evne til å handle i et slikt terreng, og da må det finnes nødvendig handlingsrom i våre strategiske planer. En god strategisk plan vil kunne hjelpe oss til å sette dagsordenen også når omgivelsene er uoversiktlige. Noen av de politiske omgivelsene som har konsekvenser for vårt arbeid, går fram av kapittelet Det politiske landskapet. På samme måte som Vi utdanner Norge er strategisk plan delt inn i fire hovedområder. Det er ment å favne bredden i arbeidet vårt og samtidig gi en tematisk inndeling. Det er viktig å understreke at områdene henger sammen og i stor grad må jobbes med i sammenheng. Området Organisasjonen i utvikling er i en særstilling ved også å være en forutsetning for å lykkes på de øvrige områdene. Det er ved å utvikle og endre organisasjonen at vi kan nå politiske målsettinger. De innledende tekstene i hvert hovedområde er ment å utdype og bygge opp under de strategiske satsingene. I meldingen til landsmøtet i 2019 vil det bli rapportert om gjennomføringen av strategisk plan. Meldingen må i tillegg fange opp arbeidet med alle innsatsområdene i landsmøtedokumentet Vi utdanner Norge. 4 Strategisk plan

5 Det politiske landskapet Utdanningsforbundet skal medvirke til at norsk utdanning er best mulig for alle barnehagebarn, elever og studenter, og at lærerprofesjonen har gode lønns- og arbeidsvilkår. Disse overordnede målene og andre mål som vi jobber mot på vegne av våre medlemmer, må alltid sees i lys av samfunnets utvikling rundt oss. Veien til våre mål kan måtte endres etter hvert som det politiske landskapet endrer seg. Internasjonale trender Det finnes knapt noen del av norsk utdanning eller samfunnsutvikling som ikke påvirkes av internasjonale forhold. Globaliseringen ruller videre og gjør tankegods, tjenester og varer stadig mer mobile, mens nasjonsgrensene får mindre betydning. En av trendene som kan få stor betydning for oss, er den økende kommersialiseringen, med stadig flere kommersielle undervisningstilbud og tjenester i både rike og fattige land. De nye internasjonale investerings- og handelsavtalene kan med tiden også få stor innvirkning ikke bare på våre medlemmers arbeidsforhold, men på helse, miljø og samfunnet som helhet. Andelen fagorganiserte er fortsatt på vei nedover på verdensbasis. Organisasjonene i utdanningssektoren er ikke direkte rammet av denne nedgangen, men den kan på lengre sikt få betydning for profesjonsorganisasjonenes gjennomslagskraft, forholdet mellom partene i arbeidslivet og vår forståelse av demokrati og solidaritet. Strategisk plan

6 Teknologiske endringer vil både fjerne og skape jobber og påvirke arbeidsprosessene i nær sagt alle yrker. Gjennom automatisering og digitalisering vokser mulighetene for å dele kunnskap og kompetanse, samtidig som flere får en løsere tilknytning til både utdanningen og arbeidslivet. Formidlingstjenester på nett gjør det mulig å innta rollen som lærer uten å ha formelle kvalifikasjoner, og studentene trenger aldri å møtes. Vi blir nå utfordret på hvordan vi kan bruke digitaliseringen til å styrke utdanningen, samtidig som vi ivaretar behovet for felles møteplasser, gode relasjoner og fellesskap. Det grønne skiftet overgangen til en mer klimavennlig og bærekraftig verden innebærer også både en teknologisk omstilling og en endring av vante handlingsmønstre. Denne omstillingen vil kreve ny tverrfaglig kunnskap og kompetanse, og lærerprofesjonen vil derfor ha en viktig rolle å spille. Det grønne skiftet kan også by på økonomiske innstramminger på kort sikt for å sikre en god levestandard og trygghet på lang sikt. Sprikende syn på utdanning Arbeidet med bærekraftig utvikling og omstilling kan komme til å påvirke utviklingen av framtidige fag og kanskje også styrke en mer helhetlig tilnærming til utdanning. Det vil i så fall gå hånd i hånd med den økende forståelsen for et bredt kompetansesyn som nå vokser fram. Både internasjonalt og nasjonalt snakkes det om kreativitet, samarbeid og sosial og emosjonell kompetanse, og flere land ser ut til å være på vei bort fra en snever vektlegging av grunnleggende kognitive ferdigheter. Dette er positivt, men vi må samtidig være på vakt mot uttrykte ønsker om å måle og rangere personlige egenskaper. OECD mener personlige egenskaper kan måles på samme måte som kognitive ferdigheter, og det jobbes også med å utvide de kompetanser som skal måles innenfor både PISA og PIAAC. Synet på utdanning utvikler seg i ulike retninger. Samtidig som mange støtter utdanningens brede samfunnsmandat, mener andre at utdanningen er til for å fylle arbeidslivets eller næringslivets behov. Vi ser også en fortsatt sterk tro på tallfesting, måling og resultatstyring. 6 Strategisk plan

7 Barnehagebarn, elever og studenter må forholde seg til mange ulike forventninger, planer og mål. Summen av en lang rekke uttalte og uuttalte krav kan for mange bli vanskelig. Barn og unge må møtes av kompetente fagfolk i det faglig-administrative støttesystemet og ellers i lærerprofesjonen. Økonomien stabiliseres En viktig forutsetning for at vi skal ha gode barnehager og skoler, er en solid økonomi. Her har Norge hatt klare utfordringer over flere år. Innstramminger i petroleumsindustrien, hovedsakelig på grunn av lavere oljepris, har gitt utslag i økende arbeidsledighet. Nå har vi over tid hatt lave renter, og bruken av oljepenger over statsbudsjettet har vært stor de siste årene. Vi ser at den såkalte oljebremsen er i ferd med å avta, og mange økonomer forventer noe bedre tider for norsk økonomi. I regjeringens perspektivmelding, publisert våren 2017, sies det imidlertid at handlingsrommet i finanspolitikken de neste årene vil være langt mindre enn det vi har vært vant til. Det vises blant annet til at oljeprisen vil holde seg relativt lav, at avkastningen til Statens pensjonsfond ikke vil vokse som før og at en eldre befolkning vil føre til at det blir færre arbeidende skattebetalere til å betale en stadig større regning for pensjoner, helse- og omsorgstjenester. «Inntektene må opp eller utgiftene ned», skriver regjeringen. Disse økonomiske utsiktene kan føre til en sterkere styringsiver hos politikerne, og det kan bli ekstra viktig å være tett på de politiske miljøene. Det kan for eksempel komme ulike former for krav om effektivisering. Mer effektiv drift er en viktig intensjon bak utviklingen mot større og færre enheter som vi ser i både forvaltningsreformen og strukturendringene i høyere utdanning. Politisk usikkerhet I 2017 gjennomfører en rekke land rundt oss valg, deriblant Frankrike, Storbritannia og Tyskland, og det politiske Europa kan stå overfor store endringer. I både Europa og USA ser vi tendenser til økt nasjonalisme og mer innadrettet politikk, og en viss mistro til eliter og etablerte strukturer. Strategisk plan

8 Et lite land som Norge er sårbart for uro i verden rundt oss. Økt proteksjonisme kan ramme økonomien vår, og vi kan bli påvirket av økt fremmedfrykt, diskriminering og skarpere fronter i politikken. I en slik situasjon vil det være viktig å hegne om menneskeverdet og demokratiske verdier som ytringsfrihet og åpenhet. Vi må ta vare på den viktige tilliten som finnes i det norske samfunnet. Utdanningssystemet vil spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Vi berøres også av en større debatt om fakta og vitenskap. Politikk og akademia har til dels vært i konflikt, og vi har fått begrep som «alternative fakta», samtidig som akademikere verden over har gått i demonstrasjonstog for å forsvare vitenskapens rolle. Valgår Før neste landsmøte i Utdanningsforbundet, i slutten av 2019, skal vi gjennom to valg: stortingsvalget høsten 2017 og kommunevalget høsten Disse valgene vil ikke bare prege de politiske partiene, men hele den politiske sfæren. Utdanningsforbundet i alle ledd har påvirkningsmuligheter gjennom kontakt med lokale, regionale eller sentrale politikere i arbeidet med partiprogrammene og senere i valgkampene. Som partipolitisk uavhengig organisasjon skal vi ha rollen som eksperten i midten og jobbe for en best mulig politikk i alle partier. Vi må bygge på etablerte relasjoner, samtidig som vi må søke innflytelse også gjennom nye partier og nye allianser. Vi må benytte det spillerommet valgår gir oss til å fremme våre saker og skape et større engasjement rundt disse. Valgresultatene kan gi oss gjennomslag i viktige spørsmål, men vi kan også oppleve at veien videre bare blir tyngre å gå etter et valg. Uansett resultat må vi tilpasse oss slik at vi kommer oss videre og nærmere våre overordnede mål. 8 Strategisk plan

9 Kvalitet og profesjonsutvikling Utdanningsforbundet skal være en pådriver for god utdanning og for at våre medlemmer får de vilkårene som er nødvendige for å realisere de brede utdanningsmandatene for barnehagen, skolen og høyere utdanning. Utdanningsforbundet skal være tydelig på hva som videreutvikler norsk utdanning til beste for barn, unge og voksne. Forståelsen av hva som er god utdanning, påvirker politikernes prioriteringer og får store konsekvenser for våre medlemmers arbeidshverdag og den utdanningen som tilbys. Mange av våre medlemmer har opplevd at den politiske styringen lokalt, nasjonalt og internasjonalt har blitt for omfattende og detaljert, og at verdier og kunnskaper som er sentrale for profesjonen, har blitt satt under press. Våre medlemmer i barnehagen, skolen, høyere utdanning og i det faglig-administrative støttesystemet har i for liten grad blitt hørt i spørsmål om utdanningenes innhold. Kampen for det profesjonelle handlingsrommet har derfor lenge vært viktig for Utdanningsforbundet. I det siste har vi opplevd en positiv utdanningspolitisk dreining. Flere utdanningsfaglige aktører og politikere sier at profesjonen må gis større myndighet og innflytelse for å ivareta et bredt samfunnsmandat og kunnskapssyn. Vi hører oftere fra eksternt hold at man må lytte til profesjonen, at utviklingen av barnehagen og skolen må preges av tillit mellom alle aktørene og at ansvaret for valg av metode og virkemidler må gis til dem som er utdannet for å kunne ta det ansvaret. Strategisk plan

10 Dette er langt på vei en seier for Utdanningsforbundet og for profesjonen, men også en klar oppfordring om ansvarstaking. Den må vi gripe om seieren skal få reell betydning for barnehagen, skolen, det faglig-administrative støttesystemet og høyere utdanning. Regjeringen har startet arbeidet med fagfornyelse av Kunnskapsløftet. Alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående skole skal fornyes. I forbindelse med dette arbeidet har Stortinget gitt klare signaler om at myndighetene må samarbeide tettere med lærerorganisasjonene, anerkjenne lærerprofesjonens fagkunnskap og sikre at profesjonen er godt involvert i arbeidet med fornying av læreplanene. Denne oppfordringen må også sees i nær sammenheng med pågående arbeid med å realisere ny rammeplan for barnehagen, ny struktur og påfølgende læreplanprosesser innen yrkesfagene i videregående opplæring og en helthetlig utvikling av lærerutdanningene. Profesjonens handlingsrom og innflytelse på utvikling av utdanningens innhold får viktig støtte i politiske vedtak, men realisering av vedtakene vil i hovedsak handle om hva lærerprofesjonen selv gjør, og hva Utdanningsforbundet gjør. Skal vi lykkes i å ta det rommet som vi nå blir forespeilet, må vi alle ta ansvar og delta aktivt, både i det politiske arbeidet og i de faglige vurderingene av fagfornyelsen. Som en stor og landsdekkende organisasjon må vi jobbe slik at vi på beste måte får hentet ut de store faglige og politiske ressursene vi samlet sett har. Vi må bidra til gode og utviklende prosesser. Lykkes vi i dette arbeidet, forsterker vi tilliten til profesjonen og eget forbund. Strategisk satsing for 2017/2018: Vi skal arbeide for sterk profesjonspåvirkning både politisk og faglig i arbeidet med fagfornying i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk 10 Strategisk plan

11 Styring, ledelse og partssamarbeid Styringen av utdanningssektoren har de siste årene vært preget av at medlemmenes profesjonelle handlingsrom har blitt innsnevret ved at det har blitt innført bestemmelser, rutiner og prosedyrer som griper inn i den profesjonelle yrkesutøvingen. Svekkelsen av profesjonens faglige skjønnsutøvelse har funnet sted i hele utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning og i det faglig-administrative støttesystemet. Imidlertid er det flere forhold som tyder på det nå er mulig å endre denne utviklingen. Lærerrolleutvalget foreslår at skolesektoren bør ha få, gode og omforente mål og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god utdanning. Lærerrolleutvalget peker på at omforente mål handler om at myndigheter, profesjon og ledere har forhandlet seg fram til enighet. Dette indikerer at det er mulig å endre måten det styres på både nasjonalt og lokalt. For Utdanningsforbundet er det avgjørende å ha tillitsvalgte, ledere og medlemmer som kan ta utfordringen som er gitt til å delta i å endre styrings- og vurderingssystem på nasjonalt og lokalt nivå i tråd med vår politikk. En ny rammeplan for barnehagen innføres høsten Denne rammeplanen plasserer det pedagogiske ansvaret hos styrer og pedagogisk leder. I implementeringen av rammeplanen må profesjonen spille en sentral rolle og vise hvordan og hvorfor metodeansvaret må ligge hos barnehagelærerne. Strategisk plan

12 Sammen med en ny og sterkere barnehagelærernorm legger den nye rammeplanen et godt grunnlag for å utvikle barnehagelærerrollen, samt styrke barnehagelærernes profesjonsfaglige innflytelse i sektoren. «Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» lanseres i løpet av Utdanningsforbundet vil i forbindelse med realisering av strategien være pådriver for at det etableres systemer for at lærerprofesjonen får en avgjørende rolle i utviklingen av innholdet i lærerutdanningen. Dette må også ses i sammenheng med arbeidet som NOKUT har satt i gang når det gjelder å gi råd til lærerutdanningene i forbindelse med omleggingen til femårig mastergradutdanning. Strategisk satsing for 2017/2018: Vi skal være pådrivere for å utvikle en ny og bedre styring av utdanningssektoren som bygger på medvirkning fra profesjonen 12 Strategisk plan

13 Lønn og arbeidsvilkår God utdanning kan bare oppnås gjennom godt kvalifiserte og motiverte lærere, ledere, lærerutdannere og faglig-pedagogisk støttepersonale. Et høyere lønnsnivå og arbeidstidsordninger som gir rom for profesjonsutvikling, vil bidra til å øke læreryrkets status og bedre rekrutteringen. Gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsmiljø er nødvendig for å få de best kvalifiserte studentene til å søke seg til læreryrket, for å beholde kompetente ansatte i barnehager og skoler og for å kunne gjøre en god jobb. I er det gjort, og det skal gjøres, et stort arbeid med arbeidstid for våre medlemmer i barnehage og skole. Det er viktig at medlemmene gis tiden og rommet som er nødvendig for å utvikle egen praksis individuelt og i samarbeid med kolleger. Ekspertgruppa som ble satt ned etter konflikten i 2014 framhever i sin rapport at arbeidstiden på skolen i større grad bør legge til rette for profesjonsutvikling. I dag går en for stor del av fellestiden med til administrativt arbeid. Våre medlemmer må i sitt daglige virke få det nødvendige handlingsrommet som er nødvendig for egen profesjonsutvikling, til beste for barn og ungdom. Reforhandlinger av arbeidstidsavtaler og god implementering av disse involverer store deler av organisasjonen og vil være viktig for alle medlemmene både offentlig og privat. Det foregår samtidig flere endringer i rammebetingelser og lovverk for både barnehage og skole som vil ha betydning for lærernes arbeidstid. Strategisk plan

14 Det er stor sannsynlighet for at tjenestepensjon i offentlig sektor blir et tema i hovedtariffoppgjøret i Organisasjonen må være forberedt på endringer og arbeide for at medlemmene fortsatt sikres gode forutsigbare tjenestepensjonsordninger med en god tidligpensjonsordning. I de private områdene er det et stort press på å svekke pensjonsytelsene til medlemmene. Det har vært tilfeller hvor private aktører har skiftet til tariffområder med pensjonsordninger med lavere kostnader. Høsten 2016 ble det for første gang etablert løsninger med hybridpensjon på flere private tariffområder. Dette er ordninger som på en god måte ivaretar interessene til våre medlemmer innen ulike private virksomheter. For Utdanningsforbundet vil det være et mål at retten til forhandling av tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor beholdes for framtiden. Det er viktig at hele organisasjonen fortsetter arbeidet med å styrke egen pensjonskompetanse for å stå best mulig rustet fram mot hovedtariffoppgjøret i Strategiske satsinger for 2017/2018: Vi skal arbeide for at ledere og lærere i barnehage og skole sikres gode arbeidsvilkår og tid til å utvikle egen praksis individuelt og i samarbeid med kolleger, til beste for barnehagebarn og elever Vi skal arbeide for forutsigbare tjenestepensjonsordninger med en god tidligpensjonsordning for våre medlemmer 14 Strategisk plan

15 Organisasjonen i utvikling Utdanningsforbundet skal være det mest attraktive og opplagte fagforeningsalternativet for fagpersoner i utdanningssektoren, både for dagens og framtidens lærere. Skal vi lykkes her, kreves det at medlemmene føler seg ivaretatt både som arbeidstakere og profesjonsutøvere, og at de har en stemme inn i organisasjonsdemokratiet. Dette er utgangspunktet for alt arbeid med organisasjonsutvikling. Utdanningsforbundet har en oppbygning som først og fremst er innrettet på å ivareta medlemmenes arbeidstakerinteresser, som lønn og arbeidsvilkår. Store deler av tillitsvalgtopplæringen er også innrettet mot det. Dette er viktig å ivareta. Vi har de siste årene vært opptatt av å utvikle og styrke profesjonen. Å kreve innflytelse og ta ansvar på områder som er viktige for profesjonen, har vært en viktig del av dette. Stortinget har forsterket det ved å si at profesjonen skal ta et større ansvar for innhold og utvikling av barnehage, skole og profesjon. Hvis vi skal lykkes her, må profesjonsfaglige spørsmål, og det lærerollerapporten kaller «profesjonalisering innenfra», få en større plass i det daglige profesjonsarbeidet. Utdanningsforbundet må ta mål av seg til å bli drivkraften i denne utviklingen. Det reiser spørsmålet om dagens organisasjonsstruktur er tilpasset de nye utfordringene. Vår oppgave blir å sette organisasjonen i stand til å ta et større profesjonsansvar. Det vil kreve aktiv organisasjonsutvikling i alle deler av organisasjonen. Strategisk satsing for 2017/2018: Vi skal videreutvikle organisasjonen for å kunne ta et større profesjonsansvar Strategisk plan

16 Foto: Ole Walter Jacobsen, Tom Egil Jensen Oppdatert: mai 2017 facebook.com/utdanningsfobundet twitter.com/utdanningsf Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo tel fax utdanningsforbundet.no