Hva må til for å forbedre og utvikle opplæringen innenfor kriminalomsorgen?

Transkript

1 Hva må til for å forbedre og utvikle opplæringen innenfor kriminalomsorgen? Gardermoen 18.april 2013 PhD. Lise Øen Jones Forskningsgruppen for kognisjon og læring ved UIB

2 BAKGRUNN 2

3 Bakgrunn for fengselsprosjektene i de nordiske landene: Få mer kunnskap og kartlegge innsatte opplæringsbehov Evaluering av utdanningstilbudet i norske fengsel ( ) St.meld. nr. 27, ( ). Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ( Enda en vår ): Behovet for å kartlegge innsattes utdanningsbakgrunn, utddanningsbehov og ferdigheter i lesing, skriving og matematikk. pring(norway).pdf

4 Ulike styringsdokumenter Internasjonale styringsdokumenter Nasjonale styringsdokumenter: Opplæringslova og Straffegjennomføringslova

5 Hva vet vi fra internasjonal forskning? Studier fra både engelskspråklige land og nordiske land rapporterer forekomsten av lese- og skrivevansker blant innsatte til å være mellom prosent (eks. Moody m.fl.1998; Svensson m.fl. 2003) 70 prosent av innsatte som deltok i IALS undersøkelsen i Irland viste skårer på pre-nivå og nivå 1-2 (nivå 3 regnes som funksjonelt i dagens samfunn) (Morgan & Kett 2003) 5

6 Doktorgradsutvalget, innsamlet høst fengsel (7 fengsel) Spørreskjema, N=600 Lese- og skriveprøver, N=92 Kjønn: 93 % menn and 7 % kvinner Inklusjonskriterer: over 18 år og norskspråklige ferdigheter som gjorde det meningsfylt å delta

7 Hva har vi målt? Selvrapportering av lesevansker og skrivevansker (N=600) Selvrapportering av mestringsforventninger i lesing og skriving (N=600) Kartlegging av lese- og skriveferdigheter med standardiserte og normerte prøver (N=92) 7

8 Forventning om å mestre Mestringsforventninger (self-efficacy): troen på ens egne evner til å organisere og utføre handlinger for å nå spesifikke mål (Bandura 1997, s. 9) Mestringsforventninger i lesing og skriving: Eks. lesing: Hvor godt mener du at du kan forstå hovedinnholdet i en historie? Eks. skriving: Hvor godt mener du at du kan skrive et 1 siders sammendrag av en bok du leser? 8

9 Fysiologiske tilstander Autentiske mestringsopplevelser Rollemodeller Verbal overtalelse

10 Lese- og skriveprøver Lese- og skriveprøve for studenter på høyskole- og universitetsnivå (Strømsø, Hagtvet, Lyster & Rygvold 1997) (Handal (1964)*. Ordkjeder Nonsensord Lesehastighet* Leseforståelse* Orddiktat Korrekturlesing MAT SF (Naglieri 1985) Non-verbale ferdigheter

11 RESULTATER

12 Demografiske variabler 12

13 Selvrapportering av lesevansker og skrivevansker (N=600) Lesevansker: 34,1 rapporterer lesevansker i en eller annen grad Skrivevansker: 46,4 rapporterer skrivevansker i en eller annen grad 13

14 Selvrapportering av lesevansker og skrivevansker (N=600) Lesing Skriving Ja, i stor grad Ja, i ganske stor grad Ja, litt Nei, ikke i det hele tatt

15 Opplever du vansker med lesing, skriving og matematikk? (tall fra 2012) år år år 45 år og over Lesing Skriving Rekning

16 Opplever vansker i l/s/r og holder på med opplæring i fengslet Minst en vanske Ingen vansker - 24 år år år 45 år og over

17 Lese- og skriveprøven (N = 92) Gj.snitt SD Maks. skåre Stanine skåre Ordkjeder Nonsensord Lesehastighet Leseforståelse Orddiktat Korrekturlesing Matrix

18 Testskårer fra innsatte (N=92) og en kontrollgruppe (N=116)

19 Oppsummering av funn selvrapportering En av tre innsatte rapporterte lesevansker og ca. halvparten av de innsatte rapporterte skrivevansker Det var mer sannsynlig at innsatte som selvrapporterte en diagnose på en spesifikk lese- og skrivevanske/dysleksi deltok i utdanning i forhold til dem som ikke rapporterte slike vansker Mestringsforventninger i skriving predikerte deltagelse i utdanning. De yngste innsatte rapporterer mest vansker, både når det gjelder lesing, skriving og matematikk (2012) De innsatte som deltar i opplæring rapporterer mer vansker i lesing, skriving og i matematikk (2012)

20 Oppsummering av funn målte lese- og skriveferdigheter Gjennomsnittlig lesehastighet tilsvarende 8.kl nivå og lav leseforståelse Lavt samsvar mellom selvrapporterte og målte lese- og skriveferdigheter Målte lese- og skriveferdigheter predikterte ikke deltagelse i utdanning Korte dommer et hinder for deltagelse i utdanning

21 IMPLIKASJONER AV FORSKNINGSFUNN 21

22 Tre hovednivå Skoleeiernivå??? Politisk nivå Praksisfeltet Formuleringsarena Realiseringsarena (Lindensjö & Lundgren 2000)

23 Positive Negative Politisk nivå Skoleeiernivå Praksisfeltet Positive Negative Positive Negative Import modellen Læreplanen Fungerer modellen etter intensjonen? De fem grunnleggende kompetansene Evaluere modellen? Operasjonalisere hvordan disse skal implementeres Profesjonsidentitet eller fagidentitet? Lese- og skrivekompetanse intergreres i alle fag Kompetanse Har lærere kompetanse til å møte de innsattes opplæringsbehov? Initiere en systematisk evaluering av kompetansen til lærere som arbeider i fengselsundervisningen Legge tilrette for kurs/utdanningsmuligheter Fokus på mestringsforventninger Tilby lese- og skrivetreningskurs Kurs i basisfag Tilpasset opplæring Mer kompetanse ift tilpasset opplæring i en fengselskontekst og ift voksenopplæring Tilby mer yrkesrettet utdannning Større variasjon ift typer programfag Systematisk og felles kartlegging av lese- og skriveferdigheter Utdanningsplaner for innsatte Formuleringsarena Realiserinsarena (Lindensjö & Lundgren 2000)

24 SWOT-Modellen som utgangspunkt Strengths Styrker (S) Muligheter (O) Opportunities Svakheter Trusler Weaknesses (W) (T) Threats

25 Å finne gode og effektive tiltak for å forbedre kartleggingsprosedyrer Styrker Dokumentert behov Høy bevissthet Muligheter Felles nasjonal mal for kartlegging? Gi flere tilbud Differensiering Svakheter Behov for kompetanse? Trusler Motstand mot endring Ressurser /kapasitet

26 «informasjon i seg sjølv resulterer ikkje i ny forståing og aktivt utviklingsarbeid. Først gjennom kollektiv bearbeiding blir data gjort til kunnskap som er relevant i forhold til dei utfordringane skolane står overfor» (Roald 2011, s 15). 26