Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

Transkript

1 Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia (redaktører: Kariane Westrheim og Terje Manger) 1

2 Bakgrunn: Om nordisk nettverk for fengselsundervisningen -Morten Bruun Petersen, Direktoratet for kriminalforsorgen, Danmark -KaroliinaTaruvuori, Brottspåföljdsverket, Finland -Erlendur S. Baldursson, Kriminalomsorgen i Island -Suzanne Five, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Norge -Gøril Vikøren Nøkleby, Fylkesmannen i Hordaland, Norge (leder) -Lena Axelsson, Kriminalvårdens huvudkontor, Sverige Nordiske kartlegginger 2001 og > mer yrkesrettet opplæring i alle de nordiske land Ulike modeller for opplæring i kriminalomsorgen i de ulike land 2

3 Andel innsatte med utenom-nordisk statsborgerskap er økende i alle de nordiske landene Størst økning i Norge Ønske om en kvalitativ undersøkelse av utdanningsbakgrunn- og motivasjon til utvalgte grupper utenlandske innsatte Nordisk nettverk og Alfarådet, sammen med NVL (Nordisk Nättverk for Vuxnas Läring). Støtte fra CIRIUS Nordpluss Voksen (Nordisk Ministerråd) 3

4 2009 utarbeidelse av felles intervjuguide og oversettelse til det enkelte språk Samarbeid med forskere fra de nordiske landene - Jacob Als Thomsen og Line Seidenfaden, DK - Henrik Lindeborg, Finland - Gudmundur B. Kristmundsson, Island - Anna-Lena Eriksson Gustavsson, Sverige - Kariane Westrheim (red.) og Terje Manger, Norge 4

5 Nasjonale undersøkelser i de ulike nordiske i bestemt tidsperiode i strukturerte og semistrukturerte intervju Rapporten bygger på nasjonale undersøkelser, redigert og sammenfattet av Universitetet i Bergen. Norge - 17 irakiske innsatte (og en pakistansk) Sverige 10 serbiske innsatte Danmark 16 somaliske innsatte (15+1) Finland 11 russiske innsatte (9+2) Island 8 polske innsatte 5

6 Bakgrunn: 62 innsatte intervjuet, 3 kvinner Alder mellom 17 og 60 år Ulik botid De fleste født i annet land enn soningsland Fleste tatt skole og utdanning i hjemland eller transittland Unntak: Danmark, fleste alle skolegang i DK 14 respondenter har utdanning utover videregående nivå Ulik status- statsborgerskap, oppholdstillatelse, utvisningsvedtak 6

7 Tolk tilgjengelig ved alle intervju (ikke Danmark) Utfordringer Ikke samsvar mellom landskategorier i soningsstatistikk og hvordan den enkelte innsatte identifiserer seg. Nasjonalstat og kultur er dårlig egnet som fellesnevner for en gruppe innsatte fra samme land 7

8 Funn: Høy motivasjon for utdanning og opplæring (unntak deler av danske respondenter) Aktivitet står i samsvar med opplæringsønsker: språk, data og yrkesrettet opplæring Mange ser ønsket om opplæring mer som en drøm enn realitet, særlig de med utvisningsvedtak De fleste respondenter har arbeidserfaring; ufaglært og kortvarig 8

9 Utenfor fengsel parallell verden hvor de sjelden møter og samhandler med andre enn egne landsmenn/ andre utlendinger Fengsel gir rom for læring med grupper man ikke ville samhandlet med utenfor Ikke bare «forbryterskole», men positiv, uformell læring fra andre innsatte (språk), betjenter og lærere. Positiv dialog, også uformell, kan øke innsattes opplevelse av inklusjon i landets samfunn, hindre ny kriminalitet? 9

10 Utdanningsbakgrunn: Positiv opplevelse av sin tidligere skolegang og utdanning Svært ulikt hvorvidt skolegang er fullført/ dokumentert Fra ett år skole til høyere utdanning Opplæring i fengselet: Svært ulik rapportering om deltakelse i de nordiske landene Deltakelse synes styrt av hva som tilbys. I mindre grad den enkeltes ønsker eller behov De fleste er positive til opplæring, også i fengsel 10

11 Rapporterte barrierer Språklige hindringer er i liten grad informert om rettigheter, rutiner og generell informasjon i fengselet Informasjon om opplæring og utdanningstilbud når ikke fram på et språk den innsatte forstår Den informasjonen respondentene får kommer i svært stor grad fra andre innsatte, ikke fra kriminalomsorgen eller skolen Dette innebærer juridiske, sikkerhetsmessige og etiske problemer Fratar også den innsatte muligheten til å gjøre et kvalifisert valg 11

12 Flere vet ikke om opplæringstilbud i fengselet Lang ventetid for å ta del i tilbud ingen forklaring på ventetid/ ikke plass Nordiske fengsler er i dag flerkulturelle, men opplæringstilbudene er fremdeles organisert som monokulturelle Utdanningsønsker- og behov: språk, data og yrkesrettet opplæring Opplæringstilbudet i det enkelte fengsel blir statisk basert på lærerens kompetanse og ikke innsattes behov og rett, unntak: Sverige med Lärcentrum 12

13 Sammenfatning hindringer Språklige barrierer Begrenset tilgang For lang ventetid Mangel på veiledning og rådgivning Flytting mellom fengsel Språkopplæring er vesentlig, i engelsk eller norsk. Også for dem som har utvisningsvedtak Kompetanse på flerkulturell samhandling og undervisning for betjenter og lærere må videreutvikles 13

14 Fremtid etter løslatelse Utfordring for alle innsatte -> tilbake til samfunnet etter soning (ikke nødvendigvis det samfunnet hvor man soner) Opplæring kan ha stor betydning uansett hvor man skal ut -fremtidig jobb (selvforsørgelse) -videre utdanning -selvfølelse og identitet -reduserer belastning ved å sitte i fengsel (Viljugrein 2002) Respondentenes mål med å ta del i opplæring: selvforsørgelse og forsørge familie 14