Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat og organisering av arbeidet 2. Lovgrunnlag Oppløringsloven Lov om straffegjennomføring 3.

Transkript

1 1

2 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat og organisering av arbeidet 2. Lovgrunnlag Oppløringsloven Lov om straffegjennomføring 3. Plan og styringsdokumenter for skolen 3.1. Plan og sturingsdokumenter for kriminalomsorgen 4. Status og hovedutfordringer 4.1 Målgruppa for opplæring 4.2 Samarbeid mellom skole og fengsel 4.3 Ressurser og rammefaktorer 5. Satsingsområde i planperioden 5.1. Hovedmål og strategier 5.2. Satsingsområder og tiltak Rådgiving og veiledning for innsatte og domfelte Veiledning og realkompetansevurdering Utvikle og videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen 6. Vurdering Forsiden: Laget av Timur Radionov og Jonas Es Saouabi Wara, elever på 2MK 2008/2009 2

3 1. Innledning. Undervisning av domfelte og varetektsinnsatte har lang tradisjon i Norge. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innen kriminalomsorgen. I Finnmark er ansvaret for opplæringen knyttet til Vadsø videregående skole. Etter avtale mellom Staten, ved Fylkesmannen i Hordaland, og fylkeskommunen dekker staten alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har med opplæring som blir tilbudt de domfelte og varetektsinnsatte. Kriminalomsorgen har ansvar for å stille til disposisjon egnede lokaler for opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelingen, har fra det nasjonale koordinerings- og utviklingsoppgavene når det gjelder opplæringen innenfor kriminalomsorgen. 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for fylkesvise planer om opplæring innen kriminalomsorgen finner vi i Stortingsproposisjon nr 1, ( ) der vi mellom annet finner at: fylkeskommunen er bedt om, i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere, å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke Dette er en plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Finnmark, i perioden Planen gir føringer for de overordnede linjer, mål og strategier. Samtidig legger den opp til konkrete tiltak innenfor en del satsingsområder. Utarbeidelsen av planen har skjedd i tråd med Opplæringsloven og Lov om gjennomføring av straff. 1.2 Mandat og organisering av arbeidet. Vadsø videregående skole har fått sekretærfunksjonen etter et innledende møte med Finnmark fylkeskommunes, Opplæringsavdeling. Planarbeidet skal arbeides frem i en sammensatt arbeidsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa består av: - Helene Malinen, avdelingsleder, Vadsø videregående skole - Tone Ræder, lærer ved Vadsø videregående skole, rådgiver for innsatte i fengslet. - Lisbeth Sollied, Kriminalomsorgen - Arnold eliseussen, NAV Finnmark, Vadsø - Ole Håkon Haraldstad, opplæringsavdelinga, Finnmark fylkeskommune, Vadsø. Fylkesopplæringssjefen og rektor ved Vadsø videregående skole utgjør en styringsgruppe. 2 Lovgrunnlag Opplæring av domfelte og varetektsinnsatte har lang tradisjon i Norge, men først i 1969 fikk skolen ansvaret, for opplæringen. Målet har vært å sosialisere de innsatte og gi dem kompetanse slik at de skulle ha mulighet til å klare seg selv, og unngå ny kriminalitet etter endt straffegjennomgang. 3

4 2.1 Opplæringsloven. Opplæringsloven omfatter alle former for offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Loven omfatter opplæring i alle typer institusjoner, jfr. Ot.prp.nr. 46 ( ) Selv om det mest vanlige virkeområde er ordinær skole, gjelder loven også for grunnopplæring i bl.a. barnevernsinstitusjoner, statlige kompetansesentra, helseinstitusjoner og fengsel. Slik som alle andre borgere skal opplæringen som gis de innsatte være et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller utdanning etter endt soning. Opplæring innenfor kriminalomsorgen er hjemlet i lovens 13-3 hvor det i 4.ledd heter Fylkeskommunen har ansvaret for opplæring i fengsel. Departementet kan i særlege tilfelle påleggje fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel. Særlig aktuelt for opplæring innenfor kriminalomsorgen er Opplæringslovens kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for voksne og avsnitt, fylkeskommunen har ansvar for vidaregåande opplæring i fengsel vil også være et viktig kapittel når det gjelder opplæring innenfor kriminalomsorgen. Kapittel 4A gjelder både for grunnskoleopplæring for personer over opplæringspliktig alder, men som trenger slik opplæring, og for voksne født før 1978, men som ikke tidligere har fullført videregående opplæring. De som har rett til videregående opplæring har også rett til vurdering av realkompetansen og til å få kompetansebevis Lov om straffegjennomføring av nr. 21 Lov om gjennomføring av straff straffegjennomføringsloven av 18.mai 2001 avløser fengselsloven fra I lovens 18 sier at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. Forskriften til loven 3-12 sier videre at arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikt. I retningslinjene til lov og forskrift tillegges kriminalomsorgen ansvar for: * at det utvikles et differensiert aktivitetstilbud til innsatte * at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring * at aktiviteter som opplæring, arbeidsdrift og program samordnes * at arbeidstilbudet om mulig også kan gi en yrkesretter opplæring, spesielt for unge innsatte, slik at tilbudet kan bidra til muligheter for videre opplæring og sysselsetting etter løslatelsen * å oppfordre innsatte til å ta del i den opplæring som tilbys i fengslet, og/eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning * å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og bidra til at opplæringstilbudet utvikles i forhold til innsattes behov. 3. Plan og styringsdokumenter for skolen Fylkestinget i Finnmark vedtok 13.mars 2008 Kompetent region som styringsdokument for videregående opplæring i fylket. Selv om opplæring innenfor kriminalomsorgen ikke er direkte nevnt i denne strategiplanen, vil de generelle punktene også være retningsgivende for slik opplæring. Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring ønsker å gjøre norsk skole i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er behov for å identifisere noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for 4

5 elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes faglige og personlig utvikling. Disse ferdighetene er: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy. Disse grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag, på den enkelte fags premisser. Videre skal det være en bred nasjonal satsing for å sikre alle elever tilpasset opplæring. Nettopp tilpasset opplæring for den enkelte er av avgjørende betydning for opplæring innenfor kriminalomsorgen. 1.august 2000 fikk voksne født før 1978, og som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring, rett til dette. Voksenopplæring skal i bred forstand innbefatte både opplæring som gir formalkompetanse, men også mer arbeidslivsrettede kurs og folkeopplysning. Realkompetanseprosjektet i kompetansereformen innbærer at voksne med rett til videregående opplæring, har rett til å få sin realkompetanse vurdert, og på grunnlag av dette gis de mulighet til å komme inn på riktig nivå i utdanningsløpet. I 1998 ba Stortinget om en forskningsbasert evaluering av fengselsundervisningens rolle, og hva slags tiltakt som kunne styrke fengselsundervisningen. Våren 2004 forelå sluttrapporten og i alt 6 delrapporter fra dette omfattende forskningsprosjektet. Noen av hovedpunktene fra denne evalueringen er bl.a. sterkere vektlegging av yrkesfaglig opplæring og korte kompetansegivende kurs, kvinnelige domfelte og varetektsinnsatte sine behov for yrkesfaglig opplæring, realkompetansevurdering, digital kompetanse, praktisk-estetiske fag, forvaltningssamarbeid og sterkere oppfølging etter avsluttet soning Plan og styringsdokumenter for kriminalomsorgen På bakgrunn av den forskningsbaserte evalueringen kom Stortingsmelding nr. 27 om opplæring innenfor kriminalomsorgen under navnet Enda en vår. På samme måte som for skolen er Stortingsmeldingen et viktig dokument for kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen må ta utgangspunkt i at den domfelte skal sikres de rettigheter alle borgere har etter lovgivingen Stortingsmelding nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår slår fast at domfelte og varetektsinnsatte skal ha samme retter og ressurser som alle andre, selv om de er fratatt friheten. Om undervisning og skole heter det bl.a.: Formålet med undervisning og opplæring er å tilføre kunnskaper og samfunnsinnsikt, fremme selvstendighet og selvhjulpenhet og forberede for framtidige yrkes- og livsopphold. Utdanning og aktivitet i fengsel skal ha et habiliterende og rehabiliterende perspektiv, der forholdene skal legges til rette for at domfelte og varetektsinnsatte får hjelp til å mestre et liv fritt for kriminalitet etter avslutta soning. 5

6 Rundskriv nr. G-5/2005 mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen klargjør ansvar og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. 4. Status og hovedutfordringer Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring i kriminalomsorgen, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke utfordringer innsatte og innsattegrupper som soner i fengslet har. Opplæringstilbudet bør ta hensyn til elevens forutsetninger, og behov og situasjon generelt. På bakgrunn av oversikt og kunnskap skisseres nedenfor kjennetegn ved de innsatt i Finnmark. 4.1 Målgruppa for opplæring. Vadsø fengsel ble bygd i 1960 og påbygd i 1980 med utvidelse av fangetallet. Fengslet er klassifisert i kategorien fengsel med høy sikkerhet og har plass til 38 innsatte, hvorav 6 plasser på åpen avdeling. Fengslet kan motta innsatte fra hele landet, men skal som hovedregel ta i mot innsatte fra eget fylke. De innsatte er kvinner og menn innsatt i varetekt, til soning av relativt korte dommer og soning av bøter. Innsatte er i likhet med innsatte i landet for øvrig siktet og dømt for ulike paragrafer, og handlingene er ofte relatert til rus og rusavhengighet. Det har vært foretatt kartlegging av fangebefolkningen på landsbasis i forhold til skolegang, arbeidserfaring og generell sosial kompetanse. Undersøkelsen viser at denne gruppen skårer lavt i samtlige nevnte kategorier og mange har store lese- og skrivevansker. Gjennom grunnskolen har disse elevene ofte falt mellom to stoler og kanskje ikke fått den hjelp de har hatt behov for. Mange har fått diagnosen som hyperaktive/adhd og blitt medisinert deretter. Deres livssituasjon har igjen resultert i misbruk av amfetamin, legale typer medisin og andre stimulerende stoffer. Den senere tid er fokus nå satt på innsatte med oven nevte lærevansker, og Vadsø fengsel har som mål å få kartlagt disse. Dette gjøres ved at hver innsatt, så tidlig som mulig etter innsettelse får tildelt en kontaktbetjent som gjennom kartleggingssamtalen med den innsatte legger til rette for at han blir ivaretatt på dette området. Kontaktbetjenten skal samarbeide med fengslets sosialkonsulent, som igjen har nært samarbeid med skolens rådgiver. Alle innsatte som ønsker skolegang bør i størst mulig grad få lagt forholdene til rette, men målgruppen bør være unge innsatte som av ulike grunner har falt utenfor og som ikke har fullført ungdomsskolen. Skolen, i samarbeid med fengslet, må tilstrebe at innsatte får et meningsfylt innhold mens de soner dom eller sitter i varetekt. Utover disse rammene er det viktig at innsatte som soner på åpen avdeling også får lagt til rette for at de gjennom skolegang kan få mulighet til økt kompetanse med tanke på et fullverdig liv etter endt soning Samarbeid mellom skole og fengsel Opplæring i kriminalomsorgen er avhengig av godt tverretatlige samarbeid, spesielt mellom Vadsø videregående skole og Vadsø fengslet, men også NAV. 6

7 Vadsø videregående skole og kriminalomsorgen i Vadsø har månedlige møter der avdelingsleder, rådgiver og kontaktlærer møter fra skolen, leder for fengslet, førstebetjenten, leder for arbeidsdrifta, verksmester og sosialkonsulent. Lærere som har undervisning på fengslet har største delen av sin undervisning på hovedskolen. For lærerne som underviser på fengslet er det ingen deltakelse på overlappingsmøter, morgenmøter eller liknende i løpet av uka. 4.3 Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om statlig støtte til dekning av nødvendige driftsutgifter til fengselsundervisningen. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene. Tilskuddsordningen har som målsetting å gi undervisning på grunnskolenivå til innsatte/frigitte som ikke har fullført grunnskolen, og videregående opplæring til dei som har rett til/ønsker det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplaner ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha reelt opplæringstilbud, er det også eit mål å gi kurs som ikkje er formelt kompetansegivande Det er mange utfordringer knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen. For det første er eleven som skal undervises innsatt, de skal motiveres til endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette er en kompleks situasjon. Skolen inne i fengselet er en importert tjeneste. Ulike målsettinger og veier for å nå målene krever godt samarbeid mellom fengslet og skolen. De fysiske begrensninger i forhold til bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tiltak, som for eks. antall elever i samme rom, eller undervisning som medfører bruk av IKT og nettilgang. Fengslet i Vadsø har stor turnover og innsatte med relativt korte dommer. Det er en utfordring for skolen å sørge for gode opplæringstilbud for de innsatte. Dette krever fleksibilitet og samarbeid mellom lærerne, og god planlegging. 5. Satsingsområder i planperioden Opplæring i kriminalomsorgen trenger tydelige og konkrete planer for strategier, satsingsområder og tiltak i planperioden. Det er viktig med realistiske mål i arbeidet, samtidig som målene skal ha noe å strekke seg etter. Utfordringer og økonomiske rammefaktorer er elementer som virker inn på tiltakene i planen, men bør ikke bli avgjørende i forhold til de målene som settes Hovedmål og strategier Hovedmålsettingen for opplæring innen kriminalomsorgen er den samme som for alle annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskaping i samfunnet. Det gjør at utdanning er et sentralt element i rehabilitering. En godt tilrettelagt opplæring kan ha betydning som en del av en vellykket rehabilitering. Vår målsetting er å gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov. 7

8 5.2 Satsingsområder og tiltak I planperioden vil tiltak innenfor følgende satsingsområder bli prioritert: Systematisk kartlegging av skolebakgrunn og forhold som påvirker opplæringen. Ved å kartlegge skolebakgrunn og forhold som påvirker opplæringen, vil vi ha bedre forutsetninger for å møte de innsatte som elever på et individuelt nivå. Kunnskap om elevens tidligere skolebakgrunn og erfaring gir mulighet til å tilpasse opplæringen for den enkelte Delmål Det skal gjennomføres en kartleggingssamtale med den innsatte ved inntak på skole. Skolen vil gi eleven tilbud om skoleplass ut fra de ønskene elevene har og de mulighetene skolen har. Ansvar Rådgiver Rådgiver/avdelingsleder Rådgiving og veiledning for innsatte og domfelte De innsatte har varierende forutsetning for læring, ulike erfaringer og ulike målsettinger. Noen har urealistiske ønsker og mål i forhold til sine egne begrensninger og forutsetninger. Det er viktig at den innsatte blir realitetsorientert i forhold til egnethet, og hvilke tilbud som er tilgjengelig. Veiledning i forhold til omskolering og yrkesvalg vil være en oppgave skolen må dele bed Nav. Det vil være innsatte som ikke har behov for rådgivning/veiledning, og skolen må alltid prioritere hvem som har behov for slik veiledning. Kriterier som mp stilles er bl a alder, rettigheter, motivasjon, soningslengde. Delmål Den innsatte skal få tilbud om rådgivning i forhold til valg av opplæringsløp og yrkesutdanning De grunnleggende ferdigheter (å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne bruke digitalt verktøy) skal integreres i alle fag Skolen skal tilby grunnopplæring i lesing og skriving. Ansvar Rådgiver/PP-rådgiver Lærere Spesialpedagog Veiledning og realkompetansevurdering Realkompetansevurdering er et kartleggingsverktøy som benyttes ved planlegging av videregående opplæring som fører til en formell kompetanse. Realkompetansevurdering vil også kunne ha en motiverende effekt med tanke på videre utdanning og senere yrkesdeltakelse etter soning. 8

9 I de tilfeller den innsatte/domfelte ikke er rettighetselev er det viktig å samarbeide med NAV for å kunne Delmål Innsatte/domfelte bør få tilbud om veiledning i forhold til arbeidslivet og eventuelt også vurdert sin realkompetanse. I tilknytting til veiledningen bør det utarbeides en arbeidsevne vurdering. Rådgiver må ha kompetanse og kjennskap til system og rutiner for kompetansevurdering. Innsatte/domfelte bør få tilbud om veileding i forhold til arbeidslivet og evt. også vurdert sin realkompetanse. I tilknytting til veiledning bør det utarbeides en arbeidsevnevurdering av NAV. Ansvar NAV Rektor/Avdelingsleder NAV Utvikle og videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen Justis og politidepartementet og kunnskapsdepartementet utarbeidet i 2005 et felles rundskriv for å styrke forvaltningssamarbeidet, der formål og ansvarsforhold klargjøres. Samarbeidet skal legge til rette for et differensiert opplæringstilbud, og sikre en helhetlig vurdering av opplæringstilbudet. I tillegg skal samarbeidet omfatte plan- og budsjettarbeid og utveksling av informasjon, samt bidra til kompetanseheving innad og på tvers av etatene. Fengslet skal samarbeide med videregående skole og fagopplæringen i fylkeskommunen om domfelt og innsatt. Det er viktig med gode rutiner og faste møteplasser mellom skole og fengsel. Delmål I løpet av høsten 2009 bør skolen og fengslet utarbeide prosedyrer og rutiner for samarbeid. Skolen skal være en naturlig samarbeidspartner for kriminalomsorgen i utarbeidelse av fremtidsplan for innsatte. Ansvar Avdelingsleder Rådgiver/avdelingsleder 9

10 6. Evaluering og rapportering. Hvert år legger Finnmark fylkeskommune fram forslag til disponering av tildelte økonomiske midler til Fylkesmannen i Hordaland. Dette forslaget skal foreligge medio desember hvert år. Videre skal fylkeskommunen rapportere på opplæringa to ganger i året. Fylkesmannen i Hordaland har utviklet standard rapporteringsskjema for dette. Gjennom Finnmark fylkeskommunes arbeid med et kvalitetssystem for videregående opplæring i Finnmark, blir skolene pålagt rapportering til opplæringsavdelingen på driften ved skolene. Vadsø videregående skole skal rapportere på opplæring innenfor kriminalomsorgen i skolens årsrapport pr. 31. desember. 10