Rullering av kommuneplan for Rennesøy kommune Forslag til planprogram Behandlet i planutvalget Høringsfrist

Transkript

1 Rullering av kommuneplan for Rennesøy kommune Behandlet i planutvalget Høringsfrist Foto: istock

2 1. Innledning Rennesøy kommunestyre vedtok ved behandling av planstrategi at kommuneplanen skal rulleres innen Rulleringen skal omfatte både samfunnsdel og arealdel med kart og tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Plan- og bygningsloven forutsetter at oppstart av omfattende planarbeid varsles og forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal inneholde informasjon om formål, innhold og grunnlag for planarbeidet, gjennomføring av planprosessen, opplegg for medvirkning og behov for konsekvensutredning knyttet opp mot planarbeidet. Foto: Vibekes fotostudio 2

3 2. Plangrunnlag og føringer for rulleringen Intensjonen med den forestående rulleringen er å gjennomføre en avgrenset revisjon av kommuneplan for Rennesøy I tillegg til gjeldende kommuneplan utgjør planstrategi for Rennesøy og kommunale planer vedtatt etter 2011 viktige grunnlagsdokumenter. Føringer gitt i «Nasjonale forventninger til fylkeskommunal og regional planlegging» (2015) og «Regional planstrategi Rogaland » vil bli tatt med og vektlagt i prosessen. Andre relevante dokumenter er blant annet «Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging» (fastsatt 2014, kgl. res.), Regionalplan for Jæren (2013) og Regionalplan sjøareal havbruk (p.t. på høring). Som følge av den forestående kommunesammenslåingen, jf. kapittel 3, vil mål og strategier i gjeldende kommuneplaner for Stavanger og Finnøy ha interesse og bli vurdert i prosessen. Foto: Vibekes fotostudio 3

4 3. Avgrensing og fokusområder Med en kommuneplan som kun er ca. fem år gammel, har ikke Rennesøy behov for en bred og altomfattende rullering av sitt overordnede plandokument. Det foreslås gjennomført en avgrenset revisjon med sikte på å oppgradere plandokumentet i tråd med senere års samfunnsutvikling og de konkrete erfaringer man har gjort med gjeldende kommuneplan. Rulleringen skal sikre størst mulig grad av intern konsistens mellom samfunnsdelen, arealdelen og bestemmelser og retningslinjer knyttet opp mot denne. Kommunestyrene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger gjorde i juni 2016 vedtak om å gå sammen i en ny storkommune fra I en felles intensjonsavtale slås det fast at kommuneplanene i de tre kommunene skal danne basis for den fremtidige areal- og samfunnsplanleggingen i «Nye Stavanger». En ny felles kommuneplan skal avspeile mangfoldet av lokale utfordringer og ha differensierte virkemidler som stimulerer til variert stedsutvikling og bosetting i alle deler av den nye kommunen. Kommunesammenslåingen forutsetter et faglig godt oppdatert planfundament som basis for fremtidig langtidsplanlegging. Rullering av gjeldende kommuneplan representerer Rennesøy kommunes siste mulighet til å legge planfaglige føringer for utviklingen i denne delen av den nye kommunen. Spørsmål og utfordringer som står sentralt i det pågående arbeidet med å etablere «Nye Stavanger», for eksempel utvikling av kommunen som organisasjon og føringer for kommunens økonomiske utvikling, vil ikke omfattes av den kommende rulleringen. Det anbefales at rulleringen i utgangspunktet avgrenses og har fokus på følgende oppgaver: Samfunnsdelen gjennomgås med sikte på en viss omstrukturering, oppstramming og spissing - i lys av samfunnsutvikling, innholdet i kommunedelplaner vedtatt etter 2011 og nye erfaringer. Kommunestyrevedtak og intensjonsavtale om etablering av «Nye Stavanger» fra 2020 vil påvirke valg av fokusområder. Strategier og mål skal vurderes og avstemmes opp mot tilsvarende i Finnøy og Stavanger. Arealdelen gjennomgås med sikte på mindre justeringer i samsvar med prioriteringer i revidert samfunnsdel, samt ny kunnskap og erfaring etter at gjeldende plan ble vedtatt i Gjeldende bestemmelser og retningslinjer til arealdelen vil bli gjennomgått med sikte på å gjøre regelverket mer fleksibelt, forenkle saksbehandlingen og bidra til en mer konsistent og forutsigbar forvaltningspraksis. Med bakgrunn i de siste års samfunns- og befolkningsutvikling i Rennesøy og regionen for øvrig foreslås at man legger til grunn de samme forutsetninger og mål for styring av befolkningsveksten i Rennesøy som man gjorde i gjeldende kommuneplan Det anbefales heller ikke endringer i vilkår for oppføring av nye fritidsboliger. 4

5 4. «Det gode liv på dei grøne øyane«felles visjon og kjerneverdier for «Nye Stavanger» vil ikke være tema i den forestående rulleringen. Det anbefales at dagens visjon for Rennesøy kommune, «Det gode liv på dei grøne øyane», velges som overordnet formål for den fremtidige utviklingen av Rennesøy som samfunn. Revisjonen tar utgangspunkt i de langsiktige målene i gjeldende kommuneplan, men målene omstruktureres og samles i tre omformulerte langsiktige mål: Å skape bærekraftige lokalsamfunn som er gode og trygge å bo og leve i. Å stimulere lokal vekstkraft og verdiskaping med grunnlag i lokale ressurser. Å legge til rette for bolyst, inkludering og integrering av nye innbyggere. Foto: Vibekes fotostudio 5

6 5. Hovedføringer for arbeidet med rullering av samfunnsdelen Samfunnsdelen ble viet stor oppmerksomhet i arbeidet med forrige rullering av kommuneplan for Rennesøy ( ). Hovedtema i planen var:. Oppvekstmiljø. Landskap og naturforvaltning. Næringsutvikling. Jordvern. Kystsona. Kulturminner. Vekst og lokalisering av boligområdene på Bru/Sokn, Vestre Åmøy og Fjøløy/Finnesand. Tjenesteutvikling Kommuneplanens samfunnsdel er av strategisk karakter og skal ifølge plan- og bygningsloven ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet. I lys av den forestående kommunesammenslåingen anbefales en systematisk gjennomgang av gjeldende samfunnsdel for å stramme opp struktur og innhold. Hovedføringer for arbeidet: Den reviderte samfunnsdelen skal omfatte og legge viktige føringer både for fremtidig samfunns utvikling og for tjenestetilbudet til innbyggerne på «dei grøne øyane». Mål, strategier og tiltak i kommunedelplaner og andre kommunale plandokumenter vedtatt etter 2011 skal innpasses. Tema som står sentralt i sammenslåingsprosessen i «Nye Stavanger», skal ikke vurderes og belyses i det reviderte plandokumentet. Det anbefales at man i revidert samfunnsdel løfter fram og konsentrerer oppmerksomheten mot sju fokusområder som skal prioriteres i den videre utviklingen i Rennesøy som samfunn: Folkehelse. Barn og unge. Identitet og kultur. Bærekraftige næringer. Åpne og grønne landskap. Bomiljø og boligutvikling. Forsterket klimainnsats. De fleste fokusområdene er belyst også i gjeldende samfunnsdel og samsvarer godt med det overordnede formålet, «Det gode liv på dei grøne øyane». Formålet refererer til både faglige, sosiale og menneskelige betingelser for velferd og livs kvalitet og naturgitte og kulturgitte forutsetninger for samfunnsutviklingen. 6

7 a. Folkehelse Fra nasjonalt og regionalt hold forventes at folkehelseperspektivet er en av ledetrådene i kommunal plan legging. Rennesøy kommune har per i dag et tydelig folkehelsefokus og har utarbeidet egen handlingsplan for innsatsen på området. Det foreslås at revidert samfunnsdel skal videreføre og forsterke folkehelseperspektivet. Helse- og velferdstjenestene skal utformes og utvikles med et tydelig fokus på forebygging, tidlig innsats og helsefremmende innsats gjennom hele livsløpet. Strategiske mål i vedtatt kommunedelplan for Helse og velferd tas inn i den reviderte samfunnsdelen. Tiltakene skal være samordnet og preget av kontinuitet, og det skal legges stor vekt på å involvere brukerne, gi dem innflytelse og sikre tilgjengelige og rettferdig fordelte tjenester. Den årlige folkehelseprofilen vil være utgangspunkt for å vurdere om enkelte utviklingstrekk vil kreve en særlig oppmerksomhet. Følgende mål skal ha prioritet: Gjennomsnittlig levealder skal være minst på nivå med landsgjennomsnittet i norske kommuner. Flere innbyggere kan få flere leveår med bedre helse, høyere livskvalitet og økt livsmestring, trivsel og velvære. Målrettet prioritering og samordning av helsefremmende arbeid og tidlig innsats kan gi synlig positiv effekt på målbare indikatorer. Målrettet satsing for å oppnå utjevning og reduksjon i sosiale forskjeller når det gjelder helse og levekår. 7 Foto: istock

8 b. Barn og unge Den raske folkeveksten over tid har resultert i at Rennesøy har en ung befolkning. Barns og unges oppvekstmiljø er et satsingsområde i gjeldende kommuneplan. Det anbefales at arbeidet med å rullere samfunnsdelen skal bidra til å konsolidere innsatsen og sørge for at alle sektorer og tjenesteområder har stor oppmerksomhet mot barn og unge som målgruppe. Kommunen har etter at gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2011, behandlet flere planer som belyser barns og unges livssituasjon i Rennesøy og setter mål for innsatsen mot de yngste innbyggerne i kommunen. Gjennom rulleringen skal man blant annet vektlegge: De mest relevante strategiene og målene i kommunedelplanene for Oppvekst og læring og Helse og velferd, samt tverrfaglig plan for tidlig innsats 0-18 år, innpasses i samfunnsdelen. Barns og unges interesser skal belyses og prioriteres ved planlegging av nærmiljøtiltak som gang-/ sykkelveier, grøntstruktur og fritidsaktiviteter, gode vilkår for idrettslag og frivillige organisasjoner. Revidert samfunnsdel skal inneholde oppdatert status om kapasitet, kvalitet og utfordringer og drøfte prioriterte mål for helsestasjon, barnehager, skoler, skolefritidsordning og kommunal kulturskole. 8 Foto: istock

9 c. Identitet og kultur Innlemming av Rennesøy kommune som en bydel i «Nye Stavanger» fra 2020 innebærer ikke nødvendigvis en urbanisering av «dei grøne øyane». Gjennom arbeidet med å rullere samfunnsdelen anbefales å løfte fram og drøfte lokale fortrinn og kvaliteter knyttet til omgivelser, identitet og kultur. Det foreslås diskutert hvordan slike kvaliteter kan konsolideres og styrkes også etter at kommunen blir en del av «Nye Stavanger». Aktuelle problemstillinger: Hvordan skape fortsatt gode sosiale og kulturelle møteplasser på «dei grøne øyane»? Hva er de viktigste forutsetningene for å beholde en livskraftig frivillighetskultur? Hvordan øke bevissthet, engasjement og kunnskap om Rennesøys kulturminner, jf. kulturminneplan og arbeid med kulturminneformidling? Hvordan kan kulturområdet styrkes gjennom samhandling mellom lokalt kulturarbeid og byens allsidige kulturtilbud? Foto: Vibekes fotostudio 9

10 d. Bærekraftig næringsutvikling Rennesøys geografi og naturgitte betingelser har skapt unike utviklingsbetingelser for primærnæringene. Å konsolidere situasjonen for landbruk, havbruk og annen næring i og i tilknytning til sjø, samt skape forutsetninger for bærekraftig videreutvikling og økt matproduksjon/foredling basert på lokale ressurser, er prioriterte mål for arbeidet med rullering av samfunnsdelen. Det foreslås formulert et mål om sterkt vern av landbruksarealene på «dei grøne øyane». Landbruksnæringen vil være en bærebjelke i næringsutviklingen i Rennesøy også i fremtiden. Dette skal gjenspeiles i revidert kommuneplan. Mål og strategier i tidligere vedtatt planprogram for kommunedelplan Landbruk innarbeides i samfunnsdelen. Både ut fra et nærings- og kulturlandskapsperspektiv er det behov for å foreta en nærmere avklaring av de langsiktige grensene mellom et aktivt landbruk, inklusiv LNFområder, og boligområder og sentrumsarealer i kommunen. Det anbefales en gjennomgang av fremtidig potensial innenfor havbruk og andre næringer i/ved sjø. Konkret vurdering av arealer som kan egne seg for havbruksformål er et omfattende og tidkrevende arbeid som blant annet vil kreve bred konsekvensvurdering, og som må gjøres i tett samarbeid med regionale planmyndigheter og i samsvar med Regionalplan sjøareal havbruk. Dette kan derfor ikke inngå i den forestående rulleringen. Hovedstrategier og mål i strategisk næringsplan for Rennesøy skal ved revisjonen tas inn i samfunnsdelen. Utover nevnte forhold foreslås at man vurderer blant annet:. Utvikling og lokalisering av et sterkt landbruksfaglig miljø/kontor i «Nye Stavanger» Forutsetninger og mulige aktuelle arealer for massedeponi for overskuddsmasser fra anlegg i egen kommune. Vurdering av vekstpotensialet i reiselivsnæringen, herunder nærturisme og annen småskala næringsvirksomhet. Fremtidig næringslivssamarbeid aktuelle samarbeidspartnere. Foto: Vibekes fotostudio 10

11 e. Åpne og grønne landskap Tilrettelegging av et omfattende turstinett har spesielt de siste årene bidratt til å sette Rennesøylandskapet skikkelig på kartet som sted for rekreasjon, naturopplevelse og fysisk aktivitet. Utviklingen over tid og den forestående kommunesammenslåingen tilsier at presset mot de åpne og grønne landskapene vil øke. Det unike kulturlandskapet representerer en ressurs som øker Rennesøys attraktivitet både som bo- og utfartsområde. Det foreslås at det i det forestående planarbeidet drøftes hvordan man kan utnytte dette fortrinnet optimalt og samtidig håndtere utfordringer knyttet opp mot det økte presset mot områdene. Aktuelle problemstillinger er blant annet: Strategier og tiltak for å tåle økt bruk, eventuelt sette grenser for uforsvarlig bruk. Strategier og tiltak for å hindre forsøpling av kulturlandskap og strandsone. Tilrettelegging og grunneieravtaler for å bedre parkeringsmulighetene knyttet opp mot turstinettet. Strategier og tiltak med sikte på å redusere konflikter mellom landbruksinteresser, miljøinteresser og friluftsinteresser. Foto: Vibekes fotostudio 11

12 f. Bomiljø og boligutvikling Rennesøy har i gjeldende kommuneplan satset på å legge til rette for boligutvikling i og rundt alle bygdene i kommunen. Hovedregelen er boligfelt av varierende størrelse samt noe spredt bebyggelse. I arbeidet med å rullere kommuneplanen foreslås en gjennomgang av status for alle delene av kommunen. Et overordnet mål skal være å begrense spredt boligbygging til et absolutt minimum, da dette på flere måter representerer betydelige utfordringer. Boligveksten i Rennesøysamfunnet forutsettes i mange år framover å komme i allerede regulerte boligfelt og gjennom fortetting i sentrumsnære områder, fortrinnsvis i Vikevåg. Vurdering av boligstørrelse, boformer og bomiljø skal inngå i arbeidet med å revidere samfunnsdelen. Følgende utfordringer og problemstillinger foreslås vurdert: Variasjon i boformer og boligtyper, tilpasset forskjellige grupper og behov. Viktig infrastruktur som vei, vann, avløp, gang- og sykkelstier og utbygging av bredbånd. Attraktive bo- og nærmiljø med grøntstruktur, leke-/aktivitetsmuligheter etc. Fremtidig utviklingsretning/boliglokalisering og kollektivtilbud. 12 Foto: istock

13 g. Forsterket klimainnsats Nasjonale og regionale instanser uttrykker klare forventninger om økt fokus på miljø og klima fra kommunenes side. På denne bakgrunn anbefales at forsterket klimainnsats blir ett av de sju fokusområdene i revidert samfunnsdel. I Rennesøy er blant annet havnivåstigning, overvannshåndtering og reduksjon av klimautslipp relevante tema for beskrivelse og vurdering. Selv om miljø og klima løftes fram som fokusområde, kan ikke Rennesøy i egen regi ha ambisjoner om å gå dypt inn i utfordringene på dette fagfeltet. Det foreslås å konsentrere oppmerksomheten mot å skissere noen viktige føringer for forsterket klimainnsats og samarbeide tett med Stavanger kommune og regionale planmyndigheter på området. Strategier og mål må avstemmes mot tilsvarende mål i de andre kommunene i «Nye Stavanger». Foto: Vibekes fotostudio 13

14 6. Hovedføringer for arbeidet med rullering av arealdelen (kartdelen) Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det gjort et solid faglig arbeid for at kartdelen skal være i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven. Utover mindre kvalitetshevninger er det således ikke et stort behov for videre teknisk oppgradering av kommuneplankartet. I arealdelen i gjeldende kommuneplan er det avsatt betydelige arealer til boligutbygging og næringsformål. Arealene disponert til disse formål anses i utgangspunktet som tilstrekkelige til å dekke behovet i et lengre tidsperspektiv. Per 2016 er ca. 250 boenheter i Rennesøy ferdig regulert, men ikke realisert. Regulering av areal som allerede er avsatt i gjeldende arealdel, vil gi ytterligere minst 65 boenheter. Antallet vil være avhengig av tetthet og type boliger. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det lagt inn nye arealer til boligutbygging på Vestre Åmøy og Sokn. Ingen av disse arealene er per i dag bygd ut. Det er i tillegg betydelige reserver på Skorpefjell og rom for fortetting på Finnesand/Kloster. I Østhusvik står flere regulerte område ubebygd, og det er i gjeldende arealdel frigitt boligarealer som ikke er detaljregulert. Det er også avsatt arealer for boligformål som ikke er utbygd i Eltarvåg, Galta i Sørbø og i Vikevåg. Det legges derfor ikke opp til at det i forbindelse med rulleringen skal omdisponeres nye større arealer til boligutbygging. Vurderinger av fremtidig behov for mer areal til næringsformål foreslås avgrenset til næring i sjø og massedeponi. Det anbefales ikke avsatt nye arealer til fritidsbebyggelse. Ved rulleringen av arealdelen vil behovet for justeringer vurderes i lys av foreslåtte endringer i samfunnsdelen og eventuelt andre nye planforutsetninger, for eksempel Sentrumsplan for Vikevåg. Det foreslås at følgende planoppgaver skal ha hovedfokus: Gjennomgang og vurdering av de langsiktige grensene mellom landbruk og areal disponert til sentrums- og boligformål i hele kommunen. Boligfortetting i Vikevåg skal ha høyest prioritet. Justering av hensynssoner og vurdering av arealformål i sjø, basert på ny kunnskap om naturmangfold. Vurdering av mulig nytt areal og tilhørende bestemmelser og retningslinjer for eventuelt massedeponi av overskuddsmasser fra anlegg i Rennesøy. 14

15 7. Hovedføringer for arbeidet med å rullere arealdelens bestemmelser Plan- og bygningsloven slår fast at kommuner kan vedta bestemmelser og retningslinjer knyttet opp mot kommuneplanens arealdel. I arbeidet med å revidere gjeldende plan er det behov for å gå gjennom og drøfte systematisk de erfaringer man har gjort seg med praktisering av gjeldende bestemmelser. Det foreslås vurdert justeringer med sikte på å oppnå økt fleksibilitet, forenkling av saksbehandlingen og en mer konsistent og forutsigbar forvaltningspraksis ved behandling av byggesøknader. Bestemmelser som ikke lenger er relevante som følge av nye politiske vedtak eller utarbeiding av nye reguleringsplaner, vil automatisk utgå i revidert plan. Gjennomgang og eventuell justering av bestemmelsene i dagens kommuneplan vil i hovedsak omfatte følgende: Bestemmelser og retningslinjer med hensyn til tetthet, krav til uteareal, parkering, LNF-områder etc., i lys av blant annet krav i Regionalplan for Jæren. Bestemmelser knyttet til sjøområdene, jf. Regionalplan sjøområder havbruk. Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for eksisterende bolig- og fritidseiendommer i LNF-områdene, herunder i 100 metersbeltet langs sjøen. Avklaring av hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Bestemmelser om utforming av nye naust og brygger. Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for områder med unntak fra plankrav for tiltak på eksisterende bebygde bolig- og fritidseiendommer. Bestemmelser vedr. fritidsbebyggelse på Fjøløy, Askje vest og Brimse. Bestemmelser vedr. begrensninger i bruksareal og bebygd areal for boliger tilknyttet landbruket. Vurdering av nye bestemmelser eller retningslinjer for fortetting i boligområder. Vurdering av nye bestemmelser eller retningslinjer for etablering av massedeponi, jf. Regionalplan for massehåndtering på Jæren. 15

16 8. Gjennomføring/framdrift av planprosessen Det foreslås at arbeidet med å rullere kommuneplanen skal gjennomføres med utgangspunkt i følgende framdriftsplan med milepæler: Desember 2016: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet. sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. April 2017: Kommunestyret fastsetter endelig planprogram. Mai 2017 mars 2018: Kontinuerlig planarbeid med medvirkning, jf. kapittel 9. April 2018: Kommunestyret behandler førsteutkast til revidert plan. Vedtatt forslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Desember 2018: Kommunestyret vedtar endelig revidert plandokument. For å ivareta kommuneplanens helhet og indre konsistens mellom samfunnsdel, arealdel og tilhørende bestemmelser legges det opp til en samlet politisk behandling av planforslaget. Det utelukker likevel ikke at man av praktiske grunner kan velge å organisere arbeidet i faser. 16

17 9. Medvirkning Ifølge plan og bygningsloven er det kommunens ansvar å legge til rette for bred og aktiv medvirkning i forbindelse med planarbeid som direkte eller indirekte berører innbyggerne. Ansvaret for å involvere og sikre gode medvirkningsmuligheter for barn og unge, funksjonshemmede, mennesker som ikke kan norsk språk eller andre grupper som krever spesiell tilrettelegging eller ikke har klare talspersoner til å representere dem, poengteres eksplisitt. Det legges opp til å prioritere medvirkning høyt i det forestående planarbeidet. Kommunen vil bruke Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder «Medvirkning i planlegging» i prosessen. Etablering av «Nye Stavanger» gjør det ekstra viktig å legge til rette for bred involvering. Innbyggerne har gjennom sitt ja til kommunesammenslåing signalisert positive forventninger om en livs kraftig utvikling av lokalsamfunnene og fortsatt gode velferdstilbud til innbyggerne på «dei grøne øyane». Medvirkning gir muligheter til å gi innspill og være med på å påvirke sentrale forutsetninger for utviklingen etter at den nye kommunen er etablert. God informasjon er en nøkkel til bred medvirkning. Kommunen vil informere om prosesser og innhold gjennom blant annet kommunens hjemmeside, Bygdebladet, Stavanger Aftenblad og sosiale medier. Publisering av egen informasjonsbrosjyre skal vurderes. Informasjonen skal differensieres og tilpasses slik at den kan nå fram til alle viktige målgrupper, herunder barn, ungdom og innvandrere. I løpet av prosessen vil det bli etablert møtesteder med muligheter for involvering, herunder temamøter med bruk av ulike former for medvirknings metodikk. Tiltak for å nå barn og unge, næringslivsaktører, frivillig sektor, innvandrere og andre tilflyttere skal ha prioritet. Ungdomsrådet trekkes med tidlig for å gis muligheter til å følge planarbeidet gjennom hele prosessen. De offentlige høringsprosessene vil bli gjennomført i samsvar med lovens krav. Rennesøy kommune vil underveis ha kontakt med/søke råd hos regionale planmyndigheter. Det foreslås at det allerede i forbindelse med høringen til planprogrammet tas kontakt med Finnøy og Stavanger for å drøfte hvordan de andre partnerne i «Nye Stavanger» kan bidra inn i planarbeidet med relevant og nyttig kunnskapsgrunnlag og erfaring. En egen kontakt person fra de to kommunene opp mot de planansvarlige i Rennesøy vil være ønskelig og nyttig. 17

18 10. Behov for konsekvensvurdering Plan- og bygningsloven forutsetter at planmyndigheten skal redegjøre for planers virkninger for berørte parter, interesser og hensyn. Arbeid med kommuneplanens arealdel omfattes alltid av et krav om en konsekvensvurdering som beskriver hvilke virkninger nye utbygginger eller vesentlige endringer av arealbruk i eksisterende byggeområder vil ha for miljø og samfunn. Ved forrige kommuneplanrevisjon ble det gjort vurderinger av hvilke konsekvenser de forskjellige utbyggingsalternativene ville ha. Disse vurderingene kan ha relevans også i arbeidet med å rullere gjeldende plan. Siden det i utgangspunktet ikke anbefales avsatt nye større områder for utbygging eller legges opp til vesentlige endringer i arealbruken i eksisterende byggeområder, anses behovet for nye konsekvensvurderinger som relativt begrenset. Krav om konsekvensvurdering vil sannsynligvis likevel utløses, blant annet ved eventuell flytting av langsiktig grense mellom landbruk og eksisterende boligområder og ved konkret vurdering av nye arealer til massedeponi. Når konsekvensvurdering kreves, vil det i samarbeid med regionale planfaglige miljø framskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag via tilgjengelig kartmateriale, databaser og andre relevante dokumenter. Det skal l everes godt dokumenterte vurderinger av de langsiktige og helhetlige konsekvensene i forhold til blant annet landskap, miljø og naturmangfold, friluftsliv, kulturminner/kulturmiljø, forurensing og støy, landbruk, transport og trafikksikkerhet, folkehelse, barns og unges oppvekstmiljø og beredskap og ulykkesrisiko. Foto: Vibekes fotostudio 18

19 11. Høringsspørsmål Med bakgrunn i det vedtatte forslaget til planprogram inviterer Rennesøy kommune innbyggere, næringsinteresser, frivillige organisasjoner og andre instanser i og utenfor kommunen til å kommentere og/eller gi innspill og råd med tanke på det videre arbeidet med rullering av kommuneplanen. Innspillene kan referere til bestemte deler av forslaget, men kan også gjelde spørsmål og problemstillinger som ikke er berørt i det foreløpige dokumentet, men som høringsinstansen ønsker skal tas med og belyses i det endelige plan programmet og følges opp i den videre planprosessen. Rennesøy kommune er spesielt interessert i å få kommentarer/innspill til ett eller flere av følgende spørsmål/tema: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Kapittel 7: Kapittel 8: Kapittel 9: Kapittel 10: Avgrensing og fokusområder for arbeidet. Tema som bør prioriteres spesielt i lys av forestående kommunesammenslåing med Finnøy og Stavanger. Valg av overordnet formål («Det gode liv på dei grøne øyane») og de tre langsiktige målene. De sju prioriterte fokusområdene i samfunnsdelen. Kommentarer til innholdet i beskrivelsen av hvert fokusområde. Prioriteringer i arbeidet med arealdelen. Prioriteringer i arbeidet med bestemmelser og retningslinjer til arealdelen. Framdriftsplan med milepæler. Opplegg for medvirkning. Behov for konsekvensvurdering. 19