Høgre utdanning som virkemiddel i velferdsreformer

Transkript

1 Høgre utdanning som virkemiddel i velferdsreformer Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Samarbeidskonferanse NAV Universitets- og høgskolerådet Terum: Høgre utdanning 05.november2012

2 Struktur: Tillit til profesjoner Arbeidslinja Aktiveringsarbeid

3 1. Tillit til profesjoner Kva er felles for: og Meld. St. 13 ( ) St.prp. Nr 46 ( ) (NAV-reforma) Kompetanse- og tiltaksoptimisme (tillit til profesjoner)

4 1. Tillit til profesjoner Samfunnsmessige problemer Relevant kompetanse Utdanningsinstitusjoner Høgre utdanning Samarbeidskonferanse NAV - Universitet og høgskolene

5 1. Tillit til profesjoner Tillit til: - kompetanse tilegna i bestemte institusjoner Kompetanse Handle - at tiltak og direkte intervensjon har effekt Tjenestebasert velferdsstat - kan illustreres bla. med veksten i antall årsverk i helse- & sosialsektoren

6 Figur 1: Endring i tallet på årsverk i undervisningssektoren, helse- og sosialsektoren, bygg- og anlegg og primærnæringene Kilde: Terum & Hatland 2012

7 1. Tillit til profesjoner Velferdsstaten; en «sysselsettingsmaskin» - Ikke bare en stønads- og tjenesteyter Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjon Profesjonsvekst

8 1. Tillit til profesjoner Profesjons-/tillitsmodellen: Motivasjon: tjene fellesinteressene Kunnskap: relevant for formålet Autonomi: frihet til å handle -Rettferdiggjort: -karakteren til oppgavene -kunnskap og motivasjon Kunnskapsmessig asymmetri

9 1. Tillit til profesjoner Målstyrings-/mistillitsmodellen: Motivasjon: Egeninteresse Målstyring Hierarkisk styring -Insentiver belønning og sanksjoner -Resultatmåling Ekstern kontroll Spenningen mellom: Profesjonsmodellen Målstyringsmodellen

10 2. Arbeidslinja Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger enkeltvis og samlet utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle. (St meld nr 35 ( ): 89) Hviler på to forestillinger: En normativ: at arbeid er å fortrekke som kilde til forsørgelse En empirisk: at mange som forsørges via trygder er i stand til å bli selvforsørget via arbeid

11 2. Arbeidslinja Virkemidler Aktivitet: Rådgivning, behandling, trening, kompetanseheving Stønad: Tildelingskriterier, stønadsnivå, stønadslengden Stønad Aktivitet Vilkår og sanksjoner Arbeidslinja: Forskyver oppgaver og ansvar til frontlinjen Aktiveringsarbeidet mer sentralt

12 2. Arbeidslinja Støtter frontlinja arbeidslinja? TREfF-prosjektet: survey 1800 tilsatte ved lokale NAV-kontor Generelt: Frontlinja slutter opp om arbeidslinja MEN de som har: erfaring fra sosialkontor sosialarbeiderutdanning sosialkontorerfaring og sosialarbeiderutdanning slutter i mindre grad opp om arbeidslinja enn det de andre gjør

13 3. Aktivitetsarbeid «Aktivitetsarbeid» hva er det? Se på: oppgavene kompetanse tilnærmingsmåter

14 Sentrale oppgaver 3. Aktiveringsarbeid «Aktivitetsarbeid» hva er det? yte økonomisk bistand yte bistand for: å skaffe stønadsmottakeren arbeid at arbeidstakere skal beholde arbeid å bedre levekårene for vanskeligstilte, å bidra til sosial og økonomisk trygghet å bidra til sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Altså: svært bredt oppgavespekter

15 Kompetanse 2. Aktiveringsarbeid «Aktivitetsarbeid» hva er det? Å anvende regler på enkelttilfeller Utgangspunkt i regelen Spesifisere relevante trekk ved faktum Orientert mot nåtid Å finne tjenlige midler for å realisere mål Utgangspunkt i målet Spesifisere relevante tiltak Orientert mot framtid Altså: håndtere ulike typer rasjonaliteter

16 3. Aktiveringsarbeid Tilnærmingsmåter «Aktivitetsarbeid» hva er det? I velferdsforskinga blir det skilt mellom: Positive virkemidler Human Resource Development Gulrot Negative virkemidler Labour Market Attachment Pisk Yrkesrettet attføring skilt mellom: «Train - place» Forberede og sette i folk i stand «Place - train» Samhandling ut fra ordinær arbeidsplass Hva er forskjell/likheter? Forutsetter de ulik type kompetanse?

17 Tre utfordringer 1. Profesjonsmodellen blir utfordret. - Dette skaper spenninger både innen høyere utdanning og innen NAV 2. Hva bør være arbeidsdelingen mellom høgre utdanning og NAV mellom generell og kontekstspesifikk kompetanse 3. Utforske for bedre å forstå de sentrale elementene «aktiveringsarbeid»