Velferdsstaten som sysselsettingsmaskin

Transkript

1 Velferdsstaten som sysselsettingsmaskin Karl Ingar Kittelsen Røberg og Per Arne Tufte Velferdsstaten som sysselsettingsmaskin

2 Bakgrunn for studien Det teoretiske perspektivet er at den moderne velferdsstaten har blitt en reell sysselsettingsmaskin som står for den vesentlige delen av veksten i sysselsettingen (Dahl 2001; Hagen 1991; Kolberg & Esping-Andersen 1991). Det er derfor av interesse å studere stabilitet og endring i rekrutteringskilder til veksten i sysselsetting innen offentlig sektor. Parallelt med den totale veksten innen velferdsstatens yrker, så har det foregått en enda sterkere fremvekst av personer med høyere utdanning innen velferdsstaten. Disse er utgangspunktet for denne studien.

3 To hovedpoenger Etterhvert som velferdsprofesjonene vokser så øker mobiliteten mellom velferdsstatens yrker og andre næringer. Hvilke næringer velferdsprofesjonene kommer ifra forandrer seg med tiden.

4 Presentasjonen Deskriptiv fremstilling av sysselsettingen av personer med høyere utdanning i velferdsstatens yrker i perioden 1970 til ) Beskrivelse av veksten. 2) Hvem rekrutteres med høyere utdanning til velferdsstaten? 3) Hvordan har veksten innen velferdsstatens yrker påvirket mobiliteten mellom velferdsstaten og andre sektorer?

5 Data Dataene som er brukt i analysen er levert av SSB til prosjektet Profesjonsstudenter og profesjonsutøvere. Studier av rekruttering studiegjennomføring og yrkeskarriere. ved Senter for profesjonsstudier. Dette er i all hovedsak registerbaserte data, men for årene 1970 og 1980 er folk og boligtellingsdata brukt. Hentet fra Nasjonalt utdanningsdatabase (NUDB), Det sentrale folkeregisteret og FD-Trygd.

6 Definisjoner Helsesektoren og sosialsektoren, førskolelærere inkluderes, utdanningssektoren ekskluderes. Basert på standard for næringsgrupperinger. Avsluttede utdanning over nivå 6 i Norsk standard for utdanningsgrupperinger (NUS2000).

7 Veksten innen velferdsstatens yrker En stor økning av årsverk innen velferdsstatens yrker. En stor økning av ansatte med høyere utdanning innen velferdsstatens yrker. En stor økning i arbeidstimer per ansatt.

8 Endring i tallet på årsverk i helse- og sosialsektoren og undervisningssektoren Kilde: SSB Undervisning Helse- og sosialtjenester * *

9 Veksten av antall personer med høyere utdanning innen velferdsstaten (personer)

10 Er det mange nye fra år til år?

11 Veksten i andelen med høyere utdanning innen velferdsstaten Tallene er hentet direkte fra SSB Tabell: Sysselsatte med og uten høyere utdanning innen helse- og sosialsektoren i perioden Sysselsatte i HS-sektoren med høyere utdanning Sysselsatte i HS-sektoren uten høyere utdanning Andelen med høyere utdanning i HS-sektoren ,347 0,364 0,368 0,375 0,382 0,379 0,385 0,386 0,384

12 Andelen av den totale populasjonen med høyere utdanning som jobber innen velferdsstaten

13 Nedgangen i kort deltid over tid Kort deltid < ca. 30 timer

14 Forandringer i sammensetningen av personer med høyere utdanning innen velferdsstatens yrker Kvinneandelen økte kraftig frem til 1990-tallet. Gjennomsnittsalderen sank i den tidlige ekspansjonsfasene, men har senere øket betydelig. Sammensetningen av høyere utdanninger innen velferdsstaten har forandret seg mye fra Geografisk sysselsettingsmønster forandrer seg lite over tid.

15 Kjønnssammensetning for de med høyere utdanning i velferdsstatens yrker

16 Gjennomsnittsalder for personer med høyere utdanning innen velferdsstatens yrker

17 Gjennomsnittsalder for de nye med høyere utdanning innen velferdsstatens yrker

18 Utvalgte utdanninger for personer innen velferdsstatens yrker

19 Sysselsetting etter bosted

20 Hvordan rekrutteres de med høyere utdanning inn i velferdsyrkene? Hagen (1991) foreslår at rekrutteringen til velferdsyrkene gjennomgår to faser. I den første fasen er det et overskudd av arbeidskraft i form av for eksempel kvinner som ikke er yrkesaktive, som kan sysselsettes. Dette overskuddet tømmes etter hvert. Da må arbeidskraften enten komme fra større mobilitet mellom næringene, slik at velferdsstaten kan rekruttere fra eksisterende arbeidstakere. Eller arbeidstiden for de som jobber innen velferdsstaten må økes.

21 Rekrutteringsmønster inn og ut av velferdsstaten, for personer med høyere utdanning Flere kvinner som rekrutteres fra andre sektorer. Større mobilitet inn i velferdsyrkene enn ut. De som rekrutteres inn i velferdsyrkene kommer fra forskjellige typer næringer, mens de som går ut blir i stor grad i offentlig sektor.

22 Arbeidsstatus for nye med høyere utdanning innen velferdsstatens yrker 10 år før For perioden 1980 til 1992 er det 12 år

23 Hvor kommer de nye med høyere utdanning ifra?

24 Hvilke næringer kommer de nye med høyere utdanning ifra?

25 Hvilke næringer går de med høyere utdanning til, når de ikke lengre jobber innen velferdsstaten?

26 Oppsummering Rekrutteringen til velferdsstatens har siden begynnelsen av 1990-tallet vært inne i en vekstfase som i stor grad rekrutterer fra andre næringer. Det er noen næringer som i perioder avgir mye arbeidskraft til velferdsstaten. Dette kan skyldes at disse næringene i perioder har et overskudd av arbeidskraft som absorberes av velferdsstaten som arbeidsgiver.

27 Litteraturliste Dahl, S.-Å. (2001). Velferdsstaten som sysselsettingsmaskin Hentet 07.06, 2013, fra Hagen, K. (1991). Welfare States Employees: Where Did They Come From? (s ). London: M. E. Sharpe. Kolberg, E. & Esping-Andersen, G. (1991). Welfare States and Employment Regimes. I E. Kolberg (red.), The Welfare State as Employer (s. 3-35). London: M. E. Sharpe.