Status klagesaker hittil i 2016:

Transkript

1 Status klagesaker hittil i 2016: Behandlet 70 rettighetsklager 86 % er stadfestet 7 % endret helt eller delvis 7 % opphevet Alle sakene har blitt behandlet innen fristen på tre måneder I 2015 behandlet 128 klagesaker hvorav 77% ble stadfestet, 12 % endret helt eller delvis og 12 % opphevet. 1

2 Antall klagesaker behandlet av Fylkesmannen i fordelt på NAV kontor NAV kontor Antall Porsgrunn Skien Notodden Siljan 1 2 Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad 5 1 Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid 5 1 Nissedal Vinje 1 1 2

3 Gjennomsnittlig saksbeh.tid (måneder) Saker behandlet hos NAV hos FM Stadfestet Endret helt eller delvis Opphevet 70 1,3 1,2 86 % 7 % 7 % Porsgrunn 9 1,5 1,0 10 Skien 31 1,0 1, Notodden 4 2,4 0,8 3 1 Bamble 5 1,9 1,6 5 Kragerø 5 3,3 2,2 5 Drangedal 3 0,4 1,3 2 1 Nome 4 1,0 1,3 4 Bø 2 0,5 1,3 2 Tinn 1 0,7 0,1 1 Hjartdal 1 0,6 1,3 1 Seljord 3 0,6 0,9 3 Nissedal 1 0,8 2,2 1 Vinje 1 1,1 1,0 1 3

4 Fylkesmannen har sett på klagers alder i de ulike sakene. Fødselsår Antall saker 2015 Antall saker

5 1 Lovens formål bidra til sosial og økonomisk trygghet den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid 5

6 1 Lovens formål forts fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer 6

7 NAV-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud; for den enkelte familie og i generell tilrettelegging og forebygging i lokalsamfunnet 7

8 18 Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 8

9 Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter 9

10 Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov 10

11 Subsidiær ytelse Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter Vurdere hjelpebehov her og nå Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig 11

12 Stønaden Skjønnsmessig ytelse - Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov - Kan føre til ulikheter i stønadsnivå - Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen - Midlertidig inntektssikring - Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse - Sammenheng med de andre tjenestene - Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid - Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi 12

13 Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer - Bidrar til likebehandling - Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået 13

14 Rundskriv A-2/2015: «Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet.» 14

15 Vi ser en utstrakt bruk av lavere satser enn rundskriv A-2/2015 legger opp til. Alltid vurdere stønadsmottaker behov. Dersom det innvilges lavere beløp enn statlig veiledende sats krever dette ekstra god begrunnelse. Stordriftsfordel hva gjør at familien kan klare seg på lavere stønad? Alder, kjønn på barn. Får familien f.eks. aktiviteter dekket av NAV? Barnas beste må være i fokus. 15

16 Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov 16

17 Tjenestemottakers personlige forhold Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjon Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket 17

18 Tjenestemottakers personlige forhold forts Enslige - Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv - Omfatter personer som leier hos familie - Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap Samboere og personer i bofellesskap - Rettslig å anse som enslige kan ta hensyn til reelle utgifter - Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere - I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år - Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne - Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og barnet må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell 18

19 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Ektefeller - Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet Barnefamilier - Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov - Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi - Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse bidra til å bryte sosial arv - Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne - Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet - Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting 19

20 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Bosituasjon og bosted - Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig - Hva som inngår i husleien kan ha betydning - Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet geografisk bosted kan ha betydning Helse, alder og ulike livssituasjoner - Skal tas hensyn til det som er vanlig for personer i tilsvarende situasjoner - Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon - Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet 20

21 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Studenter og elever - Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger - En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon - Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang - Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført - Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang ikke vanlig for ungdom for øvrig 21

22 Tjenestemottakers personlige forhold forts. Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel - Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet - Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen - Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv ev gjennom økonomisk stønad - Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon - Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler - NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor 22

23 Tjenestemottakers inntekter De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid - Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAVkontoret har rett til behovs- eller arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven 14a All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen 23

24 Tjenestemottakers inntekter forts. Egne midler - En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold Hovedtyper av egne midler: - Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter - Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold - Brukers disponeringsrett sette av midler - Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU - Formuesgoder og leieinntekter - Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold - Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen 24

25 Tjenestemottakers utgifter Kjerneområdet for livsopphold Mat og drikke - Understreker at sunt kosthold er viktig for barn og unge - Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes Klær og sko - Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret Medier og kommunikasjon - Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet 25

26 Tjenestemottakers utgifter forts. Fritidsaktiviteter - Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte inngår i livsoppholdet. Særlig viktig for barn og unge Helse - I kjerneområdet for livsopphold inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til egenandeler, hvit resept, alminnelige ikke-reseptbelagte legemidler, og syns- og hørselshjelpemidler Gjeld - Kan dekke gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet 26

27 Soning Hjemmesoning reguleres av straffegjennomføringsloven 16. Bestemmelsens 3. ledd, 1. pkt sier: «Det er en forutsetning for gjennomføring av straff utenfor fengsel at domfelte skal ha fast bopel og være sysselsatt i form av arbeid, opplæring eller andre tiltak.» 27

28 Personer som er i integreringstilskuddsperioden Det må alltid tas en individuell vurdering av hvorvidt det er «åpenbart urimelig» å henvise til bosettingskommunen. Husk å behandle slike saker raskt det taler til søkers fordel jo lenger han/hun oppholder seg i den nye kommunen! 28

29 Økonomisk stønad 19 29

30 19 Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfeller: - Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold - Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet - Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold - Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt - Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning 30