Velkommen til innføring i lov om sosiale tjenester i NAV Ålesund 29. og 30. januar og 30. januar 2019

Transkript

1 Velkommen til innføring i lov om sosiale tjenester i NAV Ålesund

2 Fylkesmannen sine roller og oppgaver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringen sin fremste representant i Fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgaver. Stortinget Hovedoppgaver: Formidle og iverksette statlig politikk og forventninger til kommunene. Samordne og medvirke til samarbeid mellom kommuner, statsetater og regionale aktører. Fremme rettssikkerhet for enkeltmennesket og fellesskap. Regjeringa/ departement Direktorat Fylkesmannen har ulike roller som sektormyndighet samordningsinstans initiativtaker og informasjonsknutepunkt rettssikkerhetsinstans NAV M og R sitt fylkesledd Fylkesmannen Helse og sosialavdelingen ( 1 av 5 avdelinger) SAMARBEID

3 Embetsledelsen Fungerende fylkesmann Else - May Botten fra 1.oktober 2021 Administrasjonsstab Informasjon og kommunal samordningsstab Helse- og sosial Justis- og beredskap Landbruk Miljøvern Oppvekst og utdanning Grete Teigland Helge Mogstad Frank Madsøy Linda Aaram Alv Walgermo

4 Læringsmål disse dagene Økt kunnskap om sosialtjenesteloven med forskrift og rundskriv, slik at brukene sine behov for tjenester blir avdekt og gitt i samsvar med loven. Være i stand til å finne fram i Rundskriv hovudnr. 35 Se sammenhengene i sosialtjenesteloven og i NAV konteksten

5 Program dag 1 (pauser når det passer) Velkommen og innledning Ansvar etter sosialtjenesteloven og lovens generelle oppgaver Lovens formål og virkeområde Kapittel 4 Individuelle tjenester og tjenesten opplysning råd og veiledning :30 Lunsj Økonomisk stønad Gruppearbeid 15: Oppsummering og avslutning Middag for de som skal overnatte

6 NAV lovens formålsparagraf ( 1) Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. «Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet»

7 NAV lovens 14 a NAV-loven 14a, 1. ledd: Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av: a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren»

8 Viser de lovbestemte stegene

9 Sosialtjenesteloven i Standarden, pkt 3

10 Støttemateriale punkt 3

11 nav.no/no/person/flere+tema/ Sosiale+tjenester

12 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov nr. 131 Korttittel: Sosialtjenesteloven Forkortes ofte til STL eller Sotjl (lovdata) Trådte i kraft Loven regulerer de kommunale, sosiale tjenester som inngår i NAV-kontoret (utgjør minimumsløsningen)

13 Forskrifter til loven Det er kommet 4 forskrifter til loven: Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge trådte i kraft Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad trådte i kraft

14 Rundskriv Hovednr. 35 Sosialtjenesteloven Rundskrivet er lov og forskriftstolkning, og er et grunnleggende dokument for alle som utfører oppgaver etter loven. Rundskrivets oppbygging: den enkelte lovbestemmelse står først så forskrifter hvis det er gitt deretter merknader til bestemmelsen og forskriftene.

15 Rundskrivets oppbygging Den enkelte bestemmelse i loven må sees i sammenheng med resten av loven Formålsbestemmelsen har stor betydning for hvordan forstå de øvrige bestemmelsen «Se også-linje» viser til øvrige bestemmelser, til andre lover og forskrifter for å sikre brukers helhetlige rettigheter og behov Nummerering: Det første tallet står for kapittelet, det andre viser hvilken bestemmelse det er snakk om, det tredje viser om merknaden er under Om bestemmelsen eller Nærmere om bestemmelsens innhold med henholdsvis tall 1 eller 2, og det fjerde og siste tallet er deretter satt fortløpende. Definisjoner i innledningen

16 Rundskrivets inndeling Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde Kapittel 2. Ansvar etter loven Kapittel 3. Generelle oppgaver Kapittel 4. Individuelle tjenester Opplysning, råd og veiledning Stønad til livsopphold og i særlige tilfeller Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram Kapittel 5. Saksbehandlingen 41 Anvendelse av forvaltningsloven 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker 43 Innhenting av opplysninger 44 Taushetsplikt m.m

17 Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre: Formålsbestemmelsen Hensynet til barn og unge Forsvarlighetskravet Saksbehandlingsreglene Sammenhengen mellom bestemmelsene Det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester Sammenhengen til «resten av NAV»

18 Kapittel 2. Ansvar etter loven 3 Kommunens ansvar 4 Forsvarlige tjenester 5 Internkontroll 6 Opplæring av kommunens personell 7 Kommunens økonomiske ansvar 8 Statens ansvar og myndighet 9 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 10 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet 11 Tilskudd fra staten

19 3 Kommunens ansvar Hovedregel: Kommunen skal yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. Unntak fra hovedregelen i forbindelse med: o opphold i institusjon og heldøgns omsorgstjenester og o utskriving fra institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester.

20 4 Krav til forsvarlige tjenester Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige Rettslig standard bindende rettsregel som er dynamisk og endrer seg over tid Skal sikre bedre kvalitet på avgjørelser og arbeid Stiller krav til: o o o o Tilgjengelighet til tjenestene Saksbehandlingen Tjenestens innhold Tjenestens omfang Barnas behov skal vurderes og ivaretas særskilt.

21 Mer om ansvaret etter loven 5 Om kommunens plikt til å ha et internkontrollsystem o o Skal bidra til faglig forsvarlige tjenester og kvalitetsutvikling Verktøy for å sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i tråd med kravene i loven 6 Om kommunens ansvar for å gi nødvendig opplæring til alle ansatte i NAV som yter tjenester og utfører oppgaver etter sotjl. o Gjelder både kommunalt og statlig ansatte 9 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet o o o For å påse at kommunen oppfyller sine lovpålagte oppgaver overfor innbyggerne Styrke den enkeltes rettssikkerhet Skal bidra til likebehandling i kommunen Tilsyn og klagesaksbehandling er også viktige kilder til læring og kvalitetsutvikling.

22 Kapittel 3. Generelle oppgaver 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 14. Samarbeid med frivillige organisasjoner 15. Boliger til vanskeligstilte 16. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand

23 Nærmere om noen av de generelle oppgavene 12 Om informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunen skal bl.a gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape/opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. o NAV har et særlig ansvar overfor utsatte grupper og en plikt til å medvirke i dette arbeidet o NB! Barn og unge i vanskeligstilte familier 13 Om samarbeidsplikten med andre deler av forvaltningen Innebærer bl.a. å samarbeide med andre sektorer når dette kan bidra til å løse oppgaven som kommunen er pålagt etter denne loven o Samarbeidsplikten gjelder på individnivå og i generell oppgaveløsning

24 15 Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Bestemmelsen gir ikke rett til bolig, men NAV har forpliktelser etter 27 ved akutt boligbehov. Generelt og individuelt medvirkningsansvar Generelt: bidra med kunnskap, gjøre andre kommunale organer kjent med behov for boliger, samarbeide med andre instanser, for eksempel Husbanken (jfr sotjl. 12 og 13) Individuelt: tilby råd og veiledning, bistå med å skaffe bolig, etablere kontakt med andre instanser (jfr sotjl. 17) NAV-kontoret skal være oppmerksom på bosituasjoner til familier med barn og unge, vanskeligstilt ungdom og personer i overgangs eller etableringsfaser.

25 Pause

26 Kapittel 1. sosialtjenestelovens formål ( 1) og virkeområde ( 2)

27 Loven som sikkerhetsnett Samfunnets sikkerhetsnett Fange opp hjelpebehov som ikke dekkes av andre ordninger Behovsprøving Hjelp til selvhjelp 27

28 1 Lovens formål bedre levekåra for vanskeligstilte bidra til sosial og økonomisk trygghet den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordna tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer

29 Summeoppgave: Hvilken funksjon har formålsbestemmelsen? Hvordan bruke den i det daglige arbeidet?

30 Om formålsbestemmelsen Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte Bestemmelsen er retningsgivende og veiledende for prioriteringer som kommunen/nav kontoret foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar Formålet i loven skal ligge til grunn for tolking av de enkelte bestemmelsene i loven utøvelsen av skjønnet loven gir rom for Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter som bl.a. er nedfelt i konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FN s barnekonvensjon

31 Lovens virkeområde Kort gjennomgang av: Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Forskriften- et lite overblikk Innhenting av opplysninger

32 2 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser gjelder for alle som oppholder seg i riket o Dette dreier seg om faktisk opphold i landet. Loven gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet Personer med lovlig opphold og fast bopel i landet, har fulle rettigheter etter loven Hjemler forskrift som begrenser lovens anvendelse overfor personer som ikke er norske statsborgere og personer uten fast bopel og/eller lovlig opphold i Norge

33 Lovlig opphold Norske statsborgere Gyldig oppholdstillatelse o Alle typer oppholdstillatelser som gjør at en person har rett til å være i Norge Opphold som følge av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner. Særlig aktuelt er EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester o Nordiske borgere o EØS borgere: o Gyldig identitetskort eller pass. o Registreringsbevis ved opphold utover 3 eventuelt 6 mnd o arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller ha tilstrekkelige midler

34 Fast bopel Fast bopel handler om tilknytning til landet og skal kun vurderes ved tvil. For noen borgere er det ikke tvil om tilknytningen, og det er derfor ikke nødvendig med en vurdering. For følgende er det ikke tvil: o norske statsborgere o personer med varig/permanent bosetting (obs referanseperson) o nordiske borgere o EØS-borgere med mer enn fem år sammenhengende opphold. Fulle rettigheter til sosiale tjenester

35 «Lovlig opphold» og «Fast bopel» Fast bopel handler om tilknytning til landet og skal kun vurderes ved tvil. Foreta en individuell helhetsvurdering der tilknytningen til landet er det sentrale Hensyn i vurderingen: Folkeregistret i Norge? Er ektefelle og evt. barn her? Medlem i folketrygden? Betaler/har betalt skatt? Hvordan er bosituasjonen? Hvor lenge har oppholdet vart og er ment å vare? Hva er formålet med oppholdet? Hva er fremtidsplanene? Lovlig opphold men ikke fast bopel = begrenset rett til sosiale tjenester i en nødsituasjon og til hjelp fra hjemlandet kan forventes, men har rett til råd og veiledning etter 17 Lovlig opphold og fast bopel = Fulle rettigheter til sosiale tjenester som vurderes på vanlig måte Rundskriv 35 i pkt om forskriften 5. Dokumentasjon av lovlig opphold [Endret 6/13, 7/14, 2/18] NAV-kontoret kan kreve at en person dokumenterer lovlig opphold. Hva som konkret kan kreves varierer fra sak til sak.

36 Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket 2. Personer som kan få statlig innkvartering 3. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket 5. Dokumentasjon av lovlig opphold

37 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket Gjelder turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv o Omfatter personer som er innvilget opphold for et bestemt formål og av begrenset varighet, som studie- eller au pair-tillatelse Rett til opplysning, råd og veiledning Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon o Til det kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet o Etter dette, foreligger det ikke lenger rett skal avslå

38 2. Personer som kan få statlig innkvartering Personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få statlig innkvartering, har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person med innvilget opphold i riket på eget initiativ flytter fra statlig innkvartering til en kommune og søker om sosiale tjenester, kan kommunen avslå søknaden med henvisning til det statlige tilbudet, med mindre dette er åpenbart urimelig Personer som kan få statlig innkvartering [Endret 7/15]

39 3. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende, har rett til tjenester i denne kommunen. Flytter en person som nevnt i første ledd til en annen kommune, har vedkommende rett til tjenester der, dersom flyttingen er avtalt mellom de to kommunene. Hvis flyttingen ikke er avtalt, kan tilflyttingskommunen avslå søknaden med henvisning til bosettingskommunens ansvar, med mindre dette er åpenbart urimelig Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd [Endret 6/13, 7/14]

40 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Gjelder personer som har tatt seg ulovlig inn i landet, eller fortsetter oppholdet etter utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag Rett til opplysning, råd og veiledning Hvis personen ikke har rett til statlig innkvartering: Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon i en kort periode som hovedregel i form av rekvisisjon jf. 21: Til det kan forventes å være praktisk mulig å forlate landet Legge raskeste bistandsalternativ til grunn Etter dette, foreligger det ikke lenger rett skal avslå Personer som ikke har lovlig opphold i riket [Endret 6/13, 7/14, 7/15]

41 5. Dokumentasjon av lovlig opphold NAV-kontoret kan kreve dokumentasjon på lovlig opphold Hva som kan kreves vil variere: o Nordiske borgere ikke særskilt dokumentasjon o Borgere fra resten av verden oppholdstillatelse i pass eller vedtak o EØS-borgere registreringsbeviset er en indikator NB! Det er utlendingsmyndighetene som avgjør om en person har lovlig opphold, og som må vurdere om en oppholdstillatelse skal trekkes tilbake

42 Lovlig opphold for EØS-borgere endring av praksis Begrepet «lovlig opphold» er sentralt i lovgivingen, og blir blant annet brukt i folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og sosialtjenesteloven, som et vilkår for rettigheter fra NAV. Det har vært utfordrende for NAV-kontor å få nødvendig opplysninger/dokumentasjon på lovlig opphold for EØS-borgere, jf. registreringsordningen for EØS-borgere. Utlendingsmyndighetene fører ikke kontroll med EØS-borgere etter første registrering, og det er EØS-borgeren selv som har plikt til å dokumentere fortsatt lovlig opphold. Det er de faktiske forhold som skal avgjøre om en EØS-borger har rett til opphold i Norge. NAV må ta stilling til om en EØS-borger har lovlig opphold før vurdering av rett til for eksempel arbeidsrettet oppfølging eller sosiale tjenester Den enkelte sektor som må ta stilling til om en EØS-borger fyller vilkårene om lovlig opphold i sitt regelverk.

43 43. Innhenting av opplysninger Vurdere oppholdsstatus og «fast bopel» (dersom tvil) Kartlegge hjelpebehov, Taushetsplikten setter begrensninger jf 44 NAV-kontoret kan kun unntaksvis røpe at en person mottar sosialhjelp Dersom kontakt med politiet kun informer om at henvendelsen gjelder en NAV-bruker, og ikke hvilke tjenester vedkommende mottar fra NAV-kontoret.

44 Summeoppgave EØS borger En EØS-borger begynte å jobbe i Norge i september Han har registreringsbevis som arbeidstaker. Familien bor i hjemlandet. Han bor på brakke som arbeidsgiver leier ut. Han ble sagt opp og er arbeidsledig fra desember Han vil gjerne bo i Norge og finne seg ny jobb. Han har ikke rett til dagpenger og søker stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. o Har han fast bopel? o Fulle eller begrensede rettigheter til sosiale tjenester?

45 Pause

46 Kapittel 4. Individuelle tjenester 17. Opplysning, råd og veiledning 18. Stønad til livsopphold 19. Stønad i særlige tilfeller 20. Bruk av vilkår 21. Stønadsformer 22. Utbetaling av stønad 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger 24. Inndrivelse av lån og andre former for dekning 25. Refusjon i underholdsbidrag 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m 27. Midlertidig botilbud 28. Rett til individuell plan 29. Kvalifiseringsprogram 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold 31. Iverksetting av programmet 32. Programmets varighet 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram 34. Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold 35. Kvalifiseringsstønad 36. Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv 38. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser 39. Utbetaling av kvalifiseringsstønad 40. Trekk i framtidige utbetalinger m.m

47 Kapittel 4. Individuelle tjenester forts Tjenestene er i stor grad behovsbaserte rettigheter. Innvilgelse eller avslag skal alltid foretas etter en konkret og individuell vurdering. Det skal særlig legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov. Tjenestene skal fremme lovens formål og bidra til hjelp til selvhjelp slik at brukeren kan oppnå et best mulig funksjons- og mestringsnivå og får mulighet til å bli selvhjulpen gjennom arbeid. Brukeren skal ut fra sine forutsetninger aktivt gis mulighet til å bidra til å utforme tjenestetilbudet. Alle tjenester som ytes skal være forsvarlige Kvalifiseringsprogrammet er lovens hovedvirkemiddel for å fremme overgang til arbeid.

48 Om tilgjengelige sosiale tjenester Forsvarlighetskrav Tilbud om tjenester til rett tid, innhold og omfang tilpasset den enkeltes hjelpebehov Generell informasjon til befolkningen Opplyse om tjenestene på relevante steder Må være korrekt, tilstrekkelig og tilpasset Vurdere oppsøkende informasjonsvirksomhet til særskilte grupper Generell informasjon til den enkelte som henvender seg til NAV Informasjon og veiledning om de individuelle tjenestene ved henvendelse til NAV NAV skal aktivt bidra til å identifisere hjelpebehov ev. tilby samtale Fange opp om henvendelsen er å betrakte som en søknad Riktig språkdrakt ev. tolk, skriftlig, muntlig Ikke rutinemessig henvise til NAV sin hjemmeside

49 Opplysning, råd og veiledning som del av helhetlig oppfølging for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problem 17 Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

50 Om veilederen til sotjl. 17 Målgruppe: primært NAV-veiledere Brukes som oppslagsverk og er delt inn i 4 deler: 1. Hva tjenesten innebærer, hvem som har ansvaret og forholdet til forvaltningsloven Søknadsprosessen 3. Tilfeller der det ikke skal fattes vedtak etter STL Eksempler på vedtak

51 Opplysning, råd og veiledning en av kjerneoppgavene i NAV Fvl. 11 regulerer plikten til å gi generell råd og veiledning til alle forvaltningsorgan. Det skal ikke fattes enkeltvedtak på denne tjenesten. Sotj. 17 rommer en mer individuell og omfattende råd og veiledning. Tjenesten kan kreve vedtak, men ikke alltid. Ikke nok hjelp å finne i Rundskriv 35 - veileder kom i 2014; Når og hvordan NAV skal fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning? Mye god hjelp å finne her I 2019 er det fremdeles rom for å bli bedre når det gjelder å gjøre råd og veiledning etter sotjl 17 tilgjengelig - både gjennom generell informasjon og som en individuell tjeneste, identifisere behov for tjenesten, og dokumentere at den er gitt enten i journal eller i vedtak.

52 Forvaltningsloven 11 - generell råd og veiledningsplikt Forvaltningsorganet (her NAV-kontoret) har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt om: Regelverk, mulige rettigheter, saksbehandling, praksis og kontaktinformasjon NAV skal om mulig henvise til rette organ dersom NAV ikke er rette instans til å gi veiledning om det som etterspørres Vil ofte skje «her og nå», f.eks o I Mottak o På telefon o I kartleggingssamtaler o På informasjonsmøter o Ulike former for gruppemøter Generell veiledning etter 11 kan avdekke behov for råd og veiledning av mer individuell og personlig karakter (sotjl 17) som går utover den individuelt rettede generelle veiledningsplikten

53 Opplysning, råd og veiledning etter sotjl. 17 Rommer også veiledningsplikten etter fvl. 11, men pålegger NAV i tillegg en videre veiledningsplikt med annet innhold Har nær sammenheng med sosiallovens formål og skal bidra til å: o Løse eksisterende sosiale problem o Forebygge at slike problemer oppstår Skal styrke den enkeltes mulighet til å mestre egen livssituasjon o Baseres på aktiv involvering og deltakelse -> skal være ønsket og frivillig -> kan ikke være en forutsetning for å motta andre tjenester fra NAV Et viktig virkemiddel i å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Også plikt til å gi råd og veiledning til befolkningen, oppsøkende virksomhet.

54 Opplysning, råd og veiledning sotjl 17 Alle som oppholder seg i Norge har rett til å søke om og få vurdert sitt behov for tjenesten Sosialtjenesteloven har i utgangspunktet ingen aldersgrense. Råd og veiledning kan i enkelte tilfeller gis direkte til ungdom under 18 år helst i samråd med foreldrene Skal bidra til å løse eller forebygge sosiale problem jfr. sotjl. 1 Vedtak når: Veiledningen har et klart formål (jf 1) og er planlagt og avtalt Skal tilpasses brukers individuelle og helhetlige situasjon Skal bidra til hjelp til selvhjelp gjennom: o Å styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen situasjon tilpasset brukers individuelle, helhetlige situasjon o Aktiv involvering og medvirkning fra bruker Innebærer motivasjons- og endringsarbeid Dette er elementer som ikke ligger i fv. 11

55 17 og vedtak: Søknad (muntlig eller skriftlig) skal vurderes konkret og individuelt Kan fattes i eget vedtak, eller inngå som en del av vedtak som gjelder andre sosiale tjenester (ikke KVP vedtak). Ved innvilgelse skal tidspunkt for oppstart eller frist for første samtale stå. Råd og veiledning som er gitt kan/skal omtales i vedtak på f eks økonomisk stønad eller midlertidig bolig Råd og veiledning som er gitt og som det ikke er vedtak på, skal journalføres.

56 Eks på råd og veiledning med vedtak: Familieliv o Håndtere hverdagen ift å være forelder, kombinere arbeidsliv med familieliv, sette grenser, utvikle sosialt nettverk Boligfremskaffelse o Finne leiligheter til leie, avtale å gå på visning, søke/komme i kontakt med andre kommunale/statlige låne og støtteordninger Etablering o Kommer fra opphold i institusjon, skaffe seg bolig og innbo Helse o Har div. helseplager, ingen diagnose/mottar ikke behandling o Hvordan håndtere hverdagen og utnytte egne ressurser best mulig o Hvilke aktivitets- og treningstilbud finnes i kommunen o Mulighet for bistand fra andre deler av tjenesteapparatet Økonomi Alt fra disponeringsproblemer til omfattende gjeldsproblematikk

57 Særlig om økonomisk rådgiving Formålet med tjenesten er tredelt: Forebygge økonomiske problemer Løse akutte økonomiske problemer Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger Ved alvorlige gjeldsproblemer informere om gjeldsordning henvise til Namsmannen Sjef i eget liv: Matematikk for 10. klasse: Økonomilappen: (her finnes en rekke kalkulatorer; russekalkulator, «sløsekalkultator», kredittkort mv.)

58 Nyttig tjeneste i helhetlig, arbeidsrettet oppfølging Tjenesten som et «kan-tiltak» i Kvalifiseringsprogrammets innhold, jfr o Eget vedtak etter sotjl. 17, ikke en del av vedtak om KVP etter sotjl. 29 Behov for tjenesten kan avdekkes i forbindelse med behovs -og/eller arbeidsevnevurdering / situasjonsbeskrivelse (NAV-loven) o Vedtak på 17 i tillegg til 14a -vedtak o Vedtak på 17 i tillegg til og som del av eventuell aktivitetsplan Kan inngå i IP o Vedtak på 17 i tillegg til og ev. som del av tjenestetilbudet planen omfatter Kan avdekkes behov for 17 veiledning under oppfølging av personer som mottar sykepenger, AAP, overgangsstønad, dagpenger osv o Orientere om og gi tilbud om tjenesten

59 Summeoppgave Ta utgangspunkt i dine arbeidsoppgaver når du drøfter med sidemannen: På hvilken måte du som veileder vil sørge for at tjenesten opplysning, råd og veiledning skal være tilgjengelig? Nevn noen eksempler på saker der du har gitt denne tjenesten, eller saker der du tenker at tjenesten skulle ha vært gitt.

60 Relevante kilder Lenke til rundskrivet: lov-om-sosiale-tjenester-i-nav#lovens-virkeomrade Lenke til veileder til sosialtjenesteloven 17: /_attachment/374607

61 Lunsj presis tilbake

62 Økonomisk stønad til livsopphold 18 og 19.

63 1 Lovens formål - bedre levekåra for vanskeligstilte - bidra til sosial og økonomisk trygghet - leve og bo sjølstendig - fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. - bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordna tjenestetilbud. - bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

64 18 Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomisk rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier (dette avsnittet kom inn i loven i januar 2016) Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået (rundskriv A-2/18).

65 Rundskriv A-2/18 De veil. retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye.

66 Figur Økonomisk stønad i særlig tilfeller 19 Livsoppholdsbegrepet i 18 Statens veiledende sats til livsopphold

67 Hovedprinsipp for behandling (4.18.1) Konkret og individuell vurdering av: - hjelpebehov - stønadsbeløp - stønadsform ( 21) NAV skal gjøre skjønnsmessige vurderinger. Legge vekt på å fremme lovens formål ( 1) best mulig. Samarbeid med tjenestemottaker ( 42)

68 Konkret og individuell vurdering Vurdere: - Personlige forhold ( ) - Inntekter ( ) - Utgifter ( ) Sette opp oversikt over: Inntekter/formue og utgifter/gjeld, både de utgiftene NAV godkjenner og de NAV ikke godkjenner.

69 Forsvarlig livsopphold ( ) Alle skal sikres et forsvarlig livsopphold Individuell behovsprøving Vurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon. Levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpassa den generelle velferdsutviklinga og lokalsamfunnet tjenestemottakeren er en del av. Hva er det? Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold ( ). Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til barns behov.

70 Summeoppgave Tenk deg at du blir stående uten inntekt og må søke NAV om økonomisk stønad. Ta utgangspunkt i at utgiftsdekninga skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpassa den generelle velferdsutviklinga og lokalsamfunnet du er en del av. ( ) Sum 3 min. om hva dette betyr for deg personlig.

71 Stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse ( ) For at det skal foreligge en rett til økonomisk stønad, må den enkelte utnytte alle reelle muligheter til å forsørge seg sjøl. Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig. Arbeidsevnevurdering, jf NAV-lovens 14.

72 Stønad til livsopphold er en skjønnsmessig ytelse ( ) NAV-kontoret har rett og plikt til å utøve skjønn Individuell og konkret vurdering av hvilke utgifter som er nødvendig for å sikre forsvarlig livsopphold Utmåles med utgangspunkt i faktiske behov Utrede hjelpebehovet i samarbeid med den enkelte, jf. 42.

73 Stønad til livsopphold skal gjøre tjenestemottaker sjølhjulpen ( ) --- skal sikres et forsvarlig livsopphold, samtidig som stønadsnivået motiverer til å skaffe inntektsgivende arbeid

74 Stønadsnivået ( ) Loven omtaler ikke hvilke utgifter som skal dekkes. Rammene for nivået settes av: Formålsbestemmelsen ( 1) forsvarlighetskravet individuell behovsvurdering bidra til sjølforsørging tidsperspektivet Veiledende retningslinjer og satser

75 Hjelp i en nødsituasjon ( ) Nødssituasjon: «Tjenestemottaker har ikke det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det.» SUMMING: Per er enslig og har uføretrygd som ligger kr 1000 pr måned over de statlige veiledende satsene. Han kommer på NAV-kontoret og søker om nødhjelp hver eneste uke. Hvordan skal NAV forholde seg til Per?

76 Nærmere om bestemmelsens innhold (4.18.2) Det må foretas ei helhetlig vurdering av tjenestemottakers: - personlige forhold - inntekter/inntektsmuligheter - utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket. Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov. Se merknadene til 18 i rundskrivet, punkta

77 Vurdering av personlige forhold, a a kom inn i rundskrivet i februar Vi blar oss gjennom overskriftene i rundskrivet.

78 Vurdering av tjenestemottakers inntekter og muligheter Tre hovedkategorier: - Inntektsgivende arbeid - Egne midler - Andre økonomiske rettigheter.

79 Inntektsgivende arbeid Hovedregel: Alle som kan jobbe, skal jobbe, men husk at det finnes unntak. Husk at alle som ønsker eller trenger arbeidsretta bistand fra NAV-kontoret har rett til behovs- eller arbeidsevnevurdering etter NAV-loven 14a.

80 Arbeidsretta krav som kan stilles til: - arbeidsføre sjølstendig næringsdrivende og oppdragstakere personer med nedsatt arbeidsevne personer med varig nedsatt arbeidsevne

81 Egne midler Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter ( ) - Formuesgoder og leieinntekter ( ) - Erstatningsutbetalinger ( ) - Tilbakebetalt skatt ( )

82 Andre økonomiske rettigheter Trygdeytelser og pensjoner ( ) Krav på underhold ( ) -etter ekteskapsloven ( ) -etter barneloven ( ) - i henhold til utlendingsforvaltningas vedtak ( ) Bostøtte ( )

83 Pause

84 Tjenestemottakers utgifter, se Må foretas ei konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold Utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold i samsvar med lovens formål er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet Disse utgiftene må alltid tas med i vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad Andre utgifter kan være del av livsoppholdet etter ei konkret vurdering.

85 Tjenestemottakers utgifter forts. Mat og drikke ( ) Klær og sko ( ) Husholdnings- og hygieneartikler med mer ( ) Praktisk bistand og opplæring, jf. hol. 3-2 punkt 6b. Nyttige nettsider om økonomi: Sjef i eget liv: Matematikk for 10. klasse: Økonomilappen: SIFO: (Statens institutt for forbruksforskning) Fra minus til pluss mange NAV-kontor i fylket.

86 Tjenestemottakers utgifter forts. Medier og kommunikasjon ( ) Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet? Må tilpasses samfunnsutviklinga og den enkeltes valgfrihet

87 Tjenestemottakers utgifter forts. Fritidsaktiviteter ( ) Utgifter knytta til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet. Særlig viktig for barn og unge. Utgifter til rimelige aktiviteter ligger inne i satsen, for eksempel billetter til kino og konserter. Deltakelse på mer kostbare aktiviteter, som for eksempel fotball, håndball og musikkskole vil normalt kreve tilleggsytelser til løpende stønad.

88 Tjenestemottakers utgifter forts. Transport og bilhold ( og ) Nødvendig bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål inngår i livsoppholdet. Bilhold ligger utenfor kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet, men kan inngå i livsoppholdet etter ei konkret vurdering

89 Tjenestemottakers utgifter forts. Bolig ( ) Strøm og oppvarming ( ) Etablering, innbo og utstyr ( ) SUMMING 3 MINUTTER (eksempel innsendt fra et NAVkontor): «Ola på 20 år har nylig flytta hjemmefra og søker NAV om stønad til husleie. Han har med seg husleiekontrakt samt dokumentasjon på at han ikke har inntekter. Han har sjøl ingen tanker om hvordan han skal klare å få betalt husleia.» Hvordan skal NAV møte Ola?

90 Tjenestemottakers utgifter, forts. Helse ( ) Tannbehandling ( ) Tre stikkord: Nødvendig? Økonomi? Nedbetalingsavtale?

91 Tjenestemottakers utgifter, forts. Høytider og merkedager ( ) Barnepass ( )

92 Tjenestemottakers utgifter forts. Gjeld ( , jf ) Dekning av gjeld ligger normalt utenfor livsoppholdet. Økonomisk stønad skal ikke tilgodese kreditorer. Tilby økonomisk rådgivning. Når kan det være aktuelt å dekke gjeld? Bruk 3 minutter og finn svaret i rundskrivet.

93 Generelt om 19 «Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.» «særlige tilfeller» betyr at det må være noe særegent med den konkrete brukerens situasjon. Eks: tjenestemottakers helsesituasjon, bosituasjon, omsorg for barn eller andre osv. «vanskelig livssituasjon» - dette vilkåret vil ofte være oppfylt, da de som søker hjelp etter denne loven som regel er i en vanskelig livssituasjon. «overvinne eller tilpasse seg» den vanskelige livssituasjonen. Dersom stønad ikke vil avhjelpe situasjonen, er det vanskelig å forsvare bruk av 19.

94 Generelt om 19, forts. Stønad etter 19 kan ytes i to typer situasjoner jf. rundskrivets pkt : Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakerens livsopphold ( ) Forskjellen fra 18 er at 19 er særlig aktuell der stønaden ikke er nødvendig for brukerens livsopphold. Er den nødvendig for livsoppholdet, er det mer naturlig å gi støtte etter 18. Alle andre muligheter til sjølforsørgelse er ikke forsøkt ( ) Stønad etter 19 kan gis til tross for at brukeren ikke har utnytta alle muligheter til å bli sjølforsørga. Særlig sentralt når spørsmålet er om en skal innvilge etter 19: Oppfyller innvilgelse etter 19 formålsparagrafen ( 1)? NAV må i vedtaket begrunne hvorfor de mener at vilkåra i 19 er oppfylt! Sjøl om vilkåret «særlige tilfeller» setter en terskel for hva NAV kan innvilge etter 19, har NAV likevel stor frihet til å definere hva en mener er et særlig tilfelle. Fylkesmannen kan i svært begrensa grad overprøve NAVs vurderinger etter 19.

95 SPØRSMÅL??

96 Pause

97 Gruppearbeid Du har fått søknad om økonomisk hjelp fra Marte Ås. Gå gjennom søknaden og vurder den og familiens situasjon opp i mot lovverket/rundskriv hovednr. 35. Husk saksbehandlingskapittelet også. Begrunn de konkrete og individuelle vurderingene dere gjør. Vis til aktuelle punkt i rundskrivet. Dere trenger ikke bruke tid på økonomiske beregninger eller lage et fullstendig vedtak. Det viktigste er diskusjonen og refleksjonene dere gjør. (Deling i plenum etterpå.)

98 Figur Økonomisk stønad i særlig tilfeller 19 Livsoppholdsbegrepet i 18 Statens veiledende sats til livsopphold

99 Oppsummering og takk for i dag

100 Takk for i går og velkommen til dag 2!

101 Program dag 2 (pauser når det passer) Innledning Bruk av vilkår etter 20 og 20a m.m Midlertidig bolig og 28 Individuell plan Pause med utsjekk Kvalifiseringsprogrammet Lunsj Kvalifiseringsprogrammet - gruppearbeid Kapittel 5 Saksbehandling Oppsummering, takk for i dag og vel hjem

102 Sosialtjenesteloven 20 og 20a NAVs rett og plikt til å sette vilkår ved tildeling av stønad

103 Lovens vilkår for å få stønad etter 18 vs. NAVs vilkår til bruker etter 20 og 20a Lovens vilkår etter 18, for å få rett til stønad: Kan ikke sørge for sitt livsopphold Kan ikke sørge for: Må ha utnyttet alle reelle muligheter (Indirekte krav: bruker må dokumentere et hjelpebehov) (Søknaden vurderes med utgangspunkt i nåværende situasjon fram til andre muligheter kan gjøres gjeldende) Vilkår som NAV stiller til bruker som må oppfylles i vedtaksperioden: Vilkår innebærer at det knyttes en plikt, et pålegg eller en begrensning til vedtaket om tildeling av stønad Må fremme formålet med stønaden Knyttet opp mot søkers behov Skal bidra til at søker kan sørge for sitt livsopphold uten økonomisk stønad på sikt

104 To bestemmelser om bruk av vilkår: 20 og 20a

105 20 Bruk av vilkår Lovteksten: «Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.»

106 Om 20 «kan-regelen» Økonomisk stønad etter 18 og 19 er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår etter 20 (for de som er over 30 år) Men NAV kan altså velge å sette vilkår ved tildeling av stønad Vilkår innebærer at det knyttes en plikt, et pålegg eller en begrensning til vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Dersom det settes vilkår, skal vilkåret bidra til å motivere bruker til etter hvert å sørge for sitt livsopphold. Det skal ikke stilles vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon. Skal ha nær sammenheng med lovens formål om hjelp til selvhjelp. Veiledning i rundskrivet punkt

107 Når kan det stilles vilkår etter 20? Vilkår kan være aktuelt i ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter. Det må gjøres en konkret og individuell vurdering av om det er hensiktsmessig å sette vilkår. Vilkåret må bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. Det er normalt ikke hensiktsmessig å påtvinge en motvillig tjenestemottaker plikter som forutsetter samarbeid, som for eksempel økonomisk rådgivning.

108 Eksempler på vilkår etter 20 Vilkår om å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter kan være aktuelt hvis bruker kan ha krav på ytelser etter folketrygdloven eller andre ordninger. Vilkår om å realisere formuesgoder kan være aktuelt hvis bruker har økonomiske reserver eller gjenstander med omsetningsverdi som ikke er nødvendig for livsoppholdet. Vilkår om å møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer kan være aktuelt hvis bruker har problemer med å styre sin økonomi. Vilkår om å redusere boutgifter kan være aktuelt for en bruker som ikke har mulighet til selvforsørgelse på grunn av store boutgifter. Dette kan innebære at vedkommende må flytte til en rimeligere bolig. Et alternativ kan være at bruker leier ut deler av boligen. Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter. Vilkår om å oppsøke lege kan være aktuelt for en bruker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager.

109 20a Bruk av vilkår for personer under 30 år Lovteksten: «Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.»

110 Om 20a både «skal» og «kan» Regulerer NAVs plikt til å stille vilkår om aktivitet og adgangen til å stille andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad for tjenestemottakere under 30 år. NB! Det skal ikke stilles vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon. Gir NAV stønad til brukere under 30 år inntrer altså en plikt til å stille vilkår om aktivitet. Også her er formålet med vilkår å styrke brukers muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Veiledning i rundskrivet punkt 4.20a.1

111 Om 20a fortsettelse Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse. Vilkår skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med bruker, men dette er ikke en forutsetning. Vilkår om aktivitet innebærer at det må kunne tilbys lavterskel aktivitetstiltak for brukere som vil ha arbeid som et langsiktig og usikkert mål, ulike grader av tilrettelagte tiltak som øker brukers kvalifikasjoner, og arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud.

112 Om 20a fortsettelse Veiledning i rundskrivet punkt 4.20a.2.1 Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av bruker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid og utdanning. NAV-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Brukers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet må ses i sammenheng med den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV. Brukere som har fått utarbeidet en behovs- og arbeidsevnevurdering etter NAV-loven 14a, med påfølgende oppfølging og aktivitet, vil ikke ha behov for en ny vurdering av dette når vilkår om aktivitet skal stilles. Brukere som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet.

113 Eksempler på vilkår om aktivitet Vilkår om å møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på arbeidsrettede kurs og tiltak kan være aktuelt for en bruker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Vilkår om arbeidstrening eller annen arbeidsrettet aktivitet kan være aktuelt for brukere som har vansker med å få arbeid på grunn av manglende arbeidserfaring. Vilkår om deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak kan være aktuelt for en bruker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse som for eksempel ikke fullført videregående opplæring. Aktiviteten kan gjennomføres ved bruk av kommunale tiltak, statlige tiltak, tiltak i samarbeid med tiltaksleverandører, sosiale entreprenører, utdanningsinstitusjoner eller andre.

114 Om tungtveiende grunner for ikke å stille vilkår om aktivitet etter 20a Det skal stilles vilkår om aktivitet med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet. Foreta en konkret og individuell vurdering av dette. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte bruker eller den situasjon vedkommende er i, som gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Noen brukere har store og sammensatte problemer som hindrer deltakelse i aktivitet. Men hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til brukers livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet. Unntak fra deltakelse i aktivitet kan ikke begrunnes med at NAV-kontoret ikke har et egnet aktivitetstilbud, med mindre den enkelte har særlige behov for tilrettelegging som det ikke med rimelighet kan forventes at kommunen skal kunne dekke.

115 Begrensninger i adgangen til å sette vilkår Felles for 20 og 20a Lovtekstens andre ledd i begge bestemmelser: «Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover.»

116 Begrensninger i adgangen til å sette vilkår Felles for 20 og 20a Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket Vilkår må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til bruker behov for stønad. Vilkåret skal bidra til at bruker kan sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte Eksempel: Vilkår om å flytte til en rimeligere bolig kan være svært tyngende for brukers barn og dermed være uforholdsmessig byrdefullt. Vilkåret må ikke være rettsstridig Eksempel: Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i 43 og 44. Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. For eksempel må vilkår om å utføre arbeidsoppgaver i kommunen tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes.

117 Konsekvensen av vilkårsbrudd Felles for 20 og 20a Lovtekstens tredje ledd i begge bestemmelser: «Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden.»

118 Konsekvensen av vilkårsbrudd Felles for 20 og 20a Ved brudd på vilkår kan stønaden reduseres, men ikke stanses reduksjon ned til et forsvarlig nivå. Konsekvensen skal klart fremgå av vedtaket om økonomisk stønad. Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens. Konsekvensen må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene står. Brudd på vilkår kan ikke få konsekvens for fremtidige vedtak om økonomisk stønad. Gjør en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. Handler brukers vilkårsbrudd om evne eller vilje? NAV har ingen plikt til å iverksette en konsekvens. Sørge for at bruker har fått mulighet til å uttale seg før konsekvensen settes i verk

119 Krav til NAV-kontoret Vilkår innebærer også plikter for NAV-kontoret ved at vilkåret som stilles må være hensiktsmessig. Det må foreligge et system for å kunne fange opp om vilkår oppfylles eller ikke. Konsekvensene av at vilkår ikke oppfylles må håndteres. Det må være nok tid til å gjøre jobben. Det må sikres at den som gjør jobben har kompetanse til dette.

120 Vedtak og klage Felles for 20 og 20a fortsettelse Vilkår skal begrunnes og det må tydelig fremkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som kan bli konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til Fylkesmannen. Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere, for eksempel ektefeller, og det stilles vilkår til begge, må NAV-kontoret sørge for at kravene til saksbehandling og klagerett ivaretas for begge. I slike tilfeller bør det vurderes om den økonomiske stønaden skal deles mellom dem, uavhengig av hvem som har søkt om stønaden. I de tilfellene hvor det vurderes at det ikke skal stilles vilkår om aktivitet 20a, trenger dette ikke å begrunnes i selve vedtaket. Kommunen må likevel være i stand til å dokumentere at det har vært gjort slike vurderinger i saksbehandlingen.

121 NB!!! Særlig om ivaretakelse av barns behov barnas behov skal vurderes og ivaretas særskilt, også når arbeidsplikt og andre vilkår vurderes NAV-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning konsekvensene av vilkårsbruddet får for barna.

122 Sum 2 og 2 sammen Hvordan gå fram når du stiller vilkår til bruker, slik at det kan oppleves som muligheter og ikke straff?

123 Lovforarbeider som kan være til hjelp Prop. 39 L ( ) Endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for stønad til livsopphold) Prop. 13 L ( ) Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og enkelte andre lover (aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold mv.)

124 Pause

125 Stønadsformer og utbetaling av stønad

126 21 Stønadsformer Økonomisk stønad kan ifølge 21 gis som: Utdypes i rundskrivet: Bidrag Lån Garanti for lån Depositum eller garanti for husleie Varer og tjenester

127 22 Utbetaling av stønad Økonomisk stønad utbetales til den som har søkt. Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere personer, kan den deles mellom dem. Klar hovedregel: Utbetaling til andre enn bruker kan ikke skje uten brukers samtykke o Eks: utleier eller strømleverandør

128 Øvrige bestemmelser 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger 24 Inndrivelse av lån og andre former for dekning 25 Refusjon i underholdningsbidrag 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.

129 27. Midlertidig botilbud «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv» Ansvar for tjenesten ligger i NAV-kontoret Skal avhjelpe akutt bostedsløshet Må vurderes samme dag som den er mottatt Enkeltvedtak Naturalytelse

130 Nærmere om bestemmelsens innhold Årsaken til behovet for midlertidig bolig er uten betydning for retten til tjenesten Skal være kvalitetsmessig forsvarlig, og begrenses i omfang og lengde Skal unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom, løslatelse fra fengsel og utskriving fra institusjon NAV-kontoret skal så vidt det er mulig umiddelbart igangsette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud, feks ved råd og veiledning, jfr 17

131 Sammenheng mellom 15, 17 og Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 17 Opplysning, råd og veiledning 27 Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv Medvirkningsansvaret i det boligsosiale arbeidet: Generelt: bidra med kunnskap, gjøre andre kommunale organer kjent med behov for boliger, samarbeide med andre instanser, for eksempel Husbanken (jfr sotjl. 12 og 13) Individuelt: tilby råd og veiledning, bistå med å skaffe bolig, etablere kontakt med andre instanser (jfr sotjl. 17) NAV-kontoret skal være oppmerksom på bosituasjoner til familier med barn og unge, vanskeligstilt ungdom og personer i overgangs eller etableringsfaser.

132 Strategien «Bolig for velferd» Mål: Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Bolig for velferd - Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) (pdf)

133 Bolig for velferd Boligsosialt arbeid: Skaffe boliger til vanskeligstilte Styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet Arbeidet kan deles opp i: Operative oppgaver Strategiske oppgaver Vanskeligstilte på boligmarkedet Personer/familier som ikke har mulighet til å skaffe seg/ opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd Er uten egen bolig Står i fare for å miste boligen Bor i uegnet bolig/bomiljø

134 Bolig for velferd i Barn og unge er en prioritert målgruppe i Bolig for velferd. I den resterende strategiperioden er to tiltak prioritert med høy fokus på samordning av innsats: 1) Tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig 2) Etablere arbeidsprosesser for helhetlig tilbud av boliger og bo- og oppfølgingstjenester for mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser som mangler eller risikerer å miste boligen sin.

135 Veiviser Bolig for velferd Digital verktøykasse der «Alt samlet på ett sted» innenfor bolig og tjenesteområdet Har bl.a temaer som bosetting av vanskeligstilte, integrering, arbeidet knyttet til sårbare overganger fra fengsel, barnevern og helseinstitusjoner Digitale kurs, sjekklister, maler og verktøy og eksempler fra andre kommune

136 28 Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan utformet i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. sotjl. 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder, jfr sotjl. 13 Avgjørelse om rett til IP er et enkeltvedtak

137 Sum to og to På hvilken måte kan boligsituasjonen ha betydning for barn og unges oppvekstsvilkår? Hva har dette med din jobb som ansatt i NAV å gjøre, og på hvilken måte kan du bidra i det boligsosiale arbeidet rundt denne gruppen?

138 Pause med utsjekk

139 Kvalifiseringsprogrammet arbeidsrettet skreddersøm Overordnet mål: fremme overgang til arbeid bidra til sosial inkludering aktiv deltakelse i samfunnet og 30 januar 2019

140 Oppfølgingsmodellen i NAV Behovsvurdering Arbeidsevnevurdering/ Situasjonsbeskrivelse Standard Innsats 14a Situasjonsbestemt Innsats 14a Aktivitetsplan Spesielt tilpasset Innsats 14a Aktivitetsplan Varig tilpasset Innsats 14a (reaktivering) Kvalifiseringsprogram

141 Ved søknad om KVP pkt 6.6 i standarden 1. Er arbeidsevnevurdering gjennomført med utfall spesielt tilpasset innsats? 2. Er alle andre inntektsmuligheter og økonomiske rettigheter vurdert? KVP er en subsidiær ordning. 3. Har du vurdert om bruker oppfyller inngangsvilkårene i sosialtjenesteloven 29? NAV-kontorets vurdering av søknad om kvalifiseringsprogram (KVP) gjøres etter sosialtjenesteloven 29. I sjekklisten finner du spørsmål knyttet til om programmet skal innvilges. 4. Har du sammen med bruker gjort en grundig og individuell vurdering av hvilke tiltak som er hensiktsmessige og tilgjengelige?

142 Arbeidsevnevurdering/situasjonsbeskrivelse bruker sitt mål INDIVIDFORHOLD Arbeids-erfaring All yrkeserfaring? Lite yrkeserfaring Ingen yrk.erfaring Vekting og vurdering av arbeidserfaring og arbeidsmuligheter OMGIVELSESFORHOLD Krav fra arbeidsgiver? Hva kreves i ledige jobbar / yrke? VURDERING Ressurser Hindringer Arbeidslivsfaktorer Dagliglivsfaktorer Transportmuligheter? Utdanning / kompetanse All utdanning og øvrig kompetanse Lite utdanning Foreldet utdanning Fravær skole? Vekte og vurdere bruker sin utdanning opp mot relevante omgivelse forhold Krav til bestemt utdanning fra arbeidsgiver /arbeidsmarked? Interesser / fritid Språk, Idrett Ingen interesser? Isolert? Interesser i fritid som kan brukes i arbeidslivet Pers. muligh./ utfordringar Er strukturert og ryddig Liker best å arbeide alene? Personlige muligheter/utfordringer som har betydning i arbeidslivet Ledige jobbar som etterspør brukar sine eigensk. / ynskje? Sos/materielle forhold God økonomi. Bra bolig. Stabil fam.situasj. Uten fast bopel? Bor dårlig? Omsorgsoppgaver? Sos / mat. Forhold til hinder eller fordel for arbeid? Boligmarked? Kommunal bolig? Barnehageplass? Nettverk? Helse God fysisk / psykisk helse? Psykiske / fysiske plage Hvilke? Oppfyller brukar relevante helsekrav frå arb.gjevar / yrker? Helsekrav fra arb.giver / i bestemte yrker? TYDELIG KONKLUSJON / HELHETSVURDERING

143 Sosialtjenesteloven og KVP 29. Kvalifiseringsprogram 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold 31. Iverksetting av programmet 32. Programmets varighet 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram 34. Avbrudd i og avslutning av program 35. Kvalifiseringsstønad 36. Reduksjon i kvalifiseringsstønad ved fravær 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv 38. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser 39. Utbetaling av kvalifiseringsstønad 40. Trekk i framtidige utbetalinger m.m Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Til 30, 32, 35, 36 Lov- og forskriftstolkning: «Om bestemmelsen» «nærmere om bestemmelsen innhold» «særlig om ulike tilfeller» Husk sammenhengen til: Formålsparagrafen, lovens virkeområde, ansvar etter loven, forsvarlige tjenester og brukermedvirkning og kapitel 5 saksbehandlingen «se også» andre paragrafer og lover

144 KVP reglene endret fra Den nedre aldersgrensen for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet endres fra 19 til 18 år Det gjøres en språklig endring i loven for å presisere at kommunens lovfestede mulighet til å avslå søknad om kvalifiseringsprogram fordi arbeids- og velferdsforvaltningen ikke har mulighet til å tilby program, kun er ment for unntakstilfeller. Varighetsbegrensningen endres slik at program gis så lenge deltakeren oppfyller inngangsvilkårene, men likevel ikke lenger enn to år. Programmet kan unntaksvis forlenges med inntil ett år når særlige grunner tilsier det. Det er ikke lenger noen begrensninger for hvor mange ganger en person kan delta i kvalifiseringsprogrammet, så lenge inngangsvilkårene er oppfylt. Det er ikke lenger noen begrensninger i hvor mange ganger en person kan tas inn igjen i et midlertidig avbrutt program. Det åpnes for fravær uten kvalifiseringsstønad, slik at det gis mer rom for fleksibilitet med hensyn til f.eks. arbeidsutprøving, gjennomføring av kortere straff i fengsel og omsorg for barn Mulighetene for å gjennomføre utdanning, opplæring og læretid innenfor kvalifiseringsprogrammet utvides Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber med å revidere rundskriv til sosialtjenesteloven og dette vil antagelig bli publisert i månedsskiftet januar/februar Det vil komme informasjon når revidert rundskrivet blir publisert. Lenke til lovvedtak og forarbeider:

145 29. Kvalifiseringsprogram (endret) Kvalifiseringsprogram gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Kommunen er ikke forpliktet til å innvilge program dersom det på grunn av forhold ved søkeren vil være uforholdsmessig byrdefullt å tilby et program. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger

146 KVP fortsatt KVP er en rettighet, for de som fyller vilkårene Subsidiær ordning, inntektsmulighet gjennom arbeid eller andre ordninger må benyttes først, men formue og forsørgelse forhindrer ikke retten. Personen må ha lovlig opphold og fast bopel jf STL 2 KVP er oppholdskommunens ansvar jf. 3 Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å medvirke Programmet må være tilgjengelig for brukerne jf. 4 Ikke anledning til avslå program pga manglende ressurser jf. 4 NAV-kontorene bør samarbeide ved flytting jf. 3 Mottakere av økonomisk sosialhjelp har ikke plikt, men rett til å søke KVP forutsetter deltakelse og samarbeid, ikke stille ensidig vilkår etter lovens 20 om deltakelse

147 Særlig om ulike tilfeller: Personer med språkproblemer (endret 1/19) Introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Personer med psykiske plager eller rusproblematikk (endret 1/19) Arbeidsavklaringspenger og uføretrygd (endret 1/19) Overgangsstønad Personer under straffegjennomføring (endret 1/19) Kvalifiseringsprogrammet og ulike former for straffegjennomføring

148 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold (endret) Innholdet i kvalifiseringsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Den vesentlige delen av programmet skal bestå av tiltak som direkte forventes å styrke deltakers muligheter for overgang til arbeid etter endt program. Programmet kan også inneholde tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Det kan settes av tid til aktiviteter som bedrer deltakers helse. Programmet skal være helårig og på full tid. Inntil 50 prosent stilling eller gjennomføring av læretid kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om programmets innhold.

149 Nærmere om bestemmelsens innhold (Endret 1/19) Programmet skal ta utgangpunkt i arbeidsevnevurderingen og ha hoved- og delmål. Det skal også evalueres i tillegg til oppfølging Den vesentlige delen av programmet skal inneholde tiltak som direkte forventes å styrke deltakers mulighet for overgang til arbeid. Relevant utdanning og opplæring som styrker deltakers mulighet for arbeid etter endt program Målgruppen tatt i betraktning har de fleste ikke jobb ved oppstart i program. Utprøving i lønnet arbeid er aktuelt etter hvert. Lønnet arbeid med inntil 50 % og gjennomføring av læretid kan kombineres med deltakelse i program. Skal inneholde arbeidssøking i siste del av program Hvis KVP deltaker er forelder, skal det i programmet tas hensyn til familiesituasjonen og eventuelt barns behov.

150 Innhold i program Tiltak som direkte forventes å styrke deltakers mulighet for overgang til arbeid WOW Statlige tiltak og tjenester Kommunale tiltak og tjenester Frivillige organisasjoner Lokalsamfunn Lærlingeløp utdanning Boksen med det rare i

151 Relevante og mulige for KVP AMO (kan bestille egne for KVP deltakere) Arbeidstrening i ordinære bedrifter AFT (Arbeidsforberedende trening) Arbeidstrening i skjermet sektor med overgang til arbeidspraksis i ordinær bedrift Lønnstilskudd (kan kombineres med midlertidig tilsetting også i bedrifter som ikke rekrutterer) Oppfølgingstiltak bruker i nytt arbeid Mentor (knyttet til Arbeidstrening, utdanning, oppfølging og lønnstilskudd) Tilretteleggingstilskudd

152 Eksempler innhold som kan understøtte veien mot arbeid Råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning ( 17) Motivasjonstrening (individuelt eller i gruppe) Norskkurs Booppfølging (lage mat, holde rent, vaske klær osv.) Fullføring av grunnskolen eller enkelte fag på videregående skole (men ikke ordinær fulltids utdanning) Utredning og hjelp ift lese- og skrivevansker Helsehjelp Frisklivssentraler sine tilbud Fysisk aktivitet, individuelt eller i gruppe Nettverksarbeid/nettverksmøte for de som er ensomme

153 Andel av full tid (prosent) Eksempel - innhold og progresjon i kvalifiseringsprogrammet: Kvalifiseringsprogrammet - forløp som kan ta tid innholdselementer - skisse (12-24 mnd.) mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. Arbeidstrening/arbeid Aktivitet & gruppetiltak Individuell sosial trening Helse/beh./avklaring Programveiledning Tid til disposisjon

154 Tipsheftet KVP - innhold i program I utgangspunktet utarbeidet av Arbeids og velferdsdirektoratet Supplert av FM og NAV MR Sendes ut elektronisk etter at det er revidert Suppler og konkretiser listen til lokale forhold i din kommune!

155 2 KVP historier

156 Innledning til gruppearbeid

157 Case Josef Josef er født og kom til Norge for fem år siden. Han kom alene som flyktning fra Eritrea. Han har oppsøkt NAV kontoret sammen med sin samboer for en samtale da han ikke har vært i jobb på over ett år. Josef viser til at han syns det er vanskelig å utrykke seg godt på norsk og ønsker derfor at det er samboeren som får føre mye av samtalen og informere om hans situasjon. Josef har jobbet sporadisk som bartender i en større by i Norge. Han har ikke fullført videregående skole i verken Norge eller Eritrea. Josef begynte på akvakultur ved en yrkesskole og planen var å jobbe innen oppdrettsnæringen. Han var på skolen i to år men fikk ikke lærlingplass og har ikke bestått i to av fellesfagene. Han leier en liten leilighet sammen med sin samboer Lise. Leiligheten er i en del av kommunen hvor det er få muligheter for å benytte seg av kollektivtransport. Han har en sønn på 1 ½ år som han har noe kontakt med og som bor i en nærliggende kommune. Lise har fast jobb i en barnehage og jobber 70 %. Det er hun som har forsørget Josef nå over en tid, bortsett fra noen kortere perioder hvor han har mottatt sosial stønad og tiltakspenger da han var meldt på et jobbsøkerkurs i en annen kommune. Da Josef bodde i den andre kommunen hvor han mottok sosialstønad, fikk han informasjon om noe som heter kvalifiseringsprogrammet. Det ble aldri satt frem noen søknad om et slikt program, siden Josef flyttet til en ny kommune kort tid etter han avbrøt jobbsøkerkurset. Samboer forteller at Josef har nedsatt hørsel og tendenser til sosial angst/isolering. Josef kjenner få andre i kommunen enn samboeren og noen av hennes venner. En av dem er lokal fotballtrener og har forsøkt å få med Josef på trening. Josef har opparbeidet seg en del gjeld som kredittkort og avbetalinger uten at de har helt oversikt over omfanget. Han er ikke registrert som arbeidssøker, men forklarer at alt dette med å registrere seg på nett og andre digitale opplegg er vanskelig, og de vil ha hjelp fra NAV på dette.

158 Lunsj presis tilbake

159 Gruppeoppgave case Josef Tenk deg at du er veileder ved NAV Lykkestuen. Du har Josef i porteføljen din og har lovet han å se litt nærmere på det med KVP til neste møte. Du finner frem et velbrukt rundskriv nr. 35 som du alltid har lett tilgjengelig på pulten for å finne ut mer om KVP og om Josef kan være i målgruppa. Kan Josef være aktuell for KVP etter sosialtjenestelovens 29 og hva ligger til grunn for vurderingene deres omkring dette? Hva ville du hatt behov for å se nærmere på ved Josef og hans situasjon for å kunne ta en god vurdering? Vi forutsetter at Josef søker og får innvilget KVP. Hvilke føringer legger sosialtjenestelovens 30 for innhold og gjennomføring av program? Finn så mange ideer til programinnhold som mulig for Josef del gjerne egne erfaringer på programinnhold som dere har hatt suksess med. Tenk kreativt og med alle filtre på full åpning. Bruk også tipsheftet. Tidsbruk i gruppearbeidet ca 25 minutt Deling i plenum etterpå

160 Plenum

161 Pause

162 Sosialtjenesteloven kapittel 5 Saksbehandlingen

163 Kapittel 5 - Saksbehandlingen 41. Anvendelse av forvaltningsloven 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker 43. Innhenting av opplysninger 44. Taushetsplikt 45. Opplysningsplikt til barneverntjenesten 46. Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker 47. Klage over kommunens vedtak (Kjell) 48. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker (Kjell)

164 41 Anvendelse av forvaltningsloven «Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.»

165