Velkommen til første dag!

Transkript

1 Velkommen til første dag!

2 Fylkesmannen i Hedmark Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning oktober 2013

3 Tema Utlendingers rett, 2 Opplysning, råd og veiledning, 17 Stønad til livsopphold, 18 Stønad i særlige tilfeller, 19 Hjelp i en nødssituasjon, 18 Opplysningsplikt til barnevernet, 45 Midlertidig botilbud, 27 Bruk av vilkår, 20 Sosialtjenesteloven NAV, Side 3

4 NAV skal gi mennesker muligheter Flere i arbeid og aktivitet Arbeids- og velferdsforvaltningsloven: fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Lov om sosiale tjenester i Nav: fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Arbeidsmarkedsloven: høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Folketrygdloven: hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig. Oppfølging i NAV Mot hva for hvem - når Grunnlaget: Karlegging og avklaring av behov. Behov fo arbeid? NAV-lovens 14 a» Avklare brukers mulighet for arbeid» Avklare om bruker har behov for bistand» Bistå bruker tilbake i arbeid eller aktivitet Veiledningsmetodikk, Arbeidsmarkedskunnskap, Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging - Har arbeid? - Opplysning, råd og veiledning? - Midlertidig bolig - Sosialstønad NAV, Side 4

5 Behovsvurdering Arbeidsevnevurdering Standard innsats Situasjonsbestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Avtale om aktivitet Aktivitetsplan NAV, Side 5

6 Fylkesmannen i Hedmark Kort repetisjon Grunnleggende om sosialtjenesteloven - og rundskrivet

7 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen med tilhørende forskrifter Lov nr trådte i kraft Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL sosialtjenesteloven Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge trådte i kraft Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kratt Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad trådte i kraft NAV, Side 7

8 Hva er et rundskriv? Lov forskrift rundskriv Rundskrivet er lov- og forskriftstolking Rettskilder, bl.a.: Innst. 87 L ( ) Prop. 13 L ( ) lov om sosiale tjenester i NAV Ot.prp. nr. 103 ( ) om lov om sosiale tjenester i NAV Ot.prp. nr. 70 ( ) om KVP Ot.prp. nr. 29 ( ) om sosialtjenesteloven NAV, Side 8

9 Rundskrivet kilder Tidligere rundskriv: rundskriv I-1/93 til sosialtjenesteloven rundskriv I-34/2001 til sosialtjenesteloven kapittel 5 alle tilleggsrundskriv og tolkningsuttalelser til sosialtjenesteloven Det nye rundskrivet erstatter tidligere rundskriv og tolkningsuttalelser om de sosiale tjenestene som lå i sosialtjenesteloven fra NAV, Side 9

10 Hovedtrekk ved rundskrivet Rundskrivet skal særlig styrke og tydeliggjøre: formålsbestemmelsen hensynet til barn og unge forsvarlighetskravet saksbehandlingsreglene sammenhengen mellom bestemmelsene det kommunale velferdsansvaret og sammenheng til andre kommunale tjenester sammenhengen til resten av NAV NAV, Side 10

11 Jeg husker på formålet! NAV, Side 11

12 Sosialtjenesteloven 1, lovens formål bedre levekårene for vanskeligstilte bidra til sosial og økonomisk trygghet den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig fremme overgang til arbeid fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud bidra til likeverd og likestilling forebygge sosiale problemer NAV, Side 12 12

13 Om formålsbestemmelsen Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte Bestemmelsen er retningsgivende og veiledende for prioriteringer som kommunene foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar Formålet i loven skal ligge til grunn for tolking av de enkelte bestemmelsene i loven utøvelsen av skjønnet loven gir rom for Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter som bl.a. er nedfelt i konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter NAV, Side 13

14 4. Krav til forsvarlighet Forsvarlige tjenester Krav til tilgjengelighet og saksbehandling Krav til tjenestens innhold og omfang Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Hva som er en forsvarlig tjeneste endrer seg over tid Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og normer for godt sosialfaglig arbeid er styrende for vurderingen Individuell vurdering Objektiv nedre grense Likebehandling Uforsvarlige tjenester er et brudd på loven Kan ikke skylde på ytre rammebetingelser som stor arbeidsmengde, manglende kompetanse, tidspress og økonomi NAV, Side 14

15 ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER 1. Bruker henvender seg til NAV 2. Avklar bestilling og gi informasjon 3. Er bruker sykmeldt? 4. Oppfølging sykmeldt 5. Gjennomføre behovsvurdering 6. Utfall basert på behovsvurdering 7. Gjennomføre arbeidsevnevurdering Situasjonsbestemt innsats Nei Behov for AEV Ja 4 Standard innsats 1 Brukeren søker jobb 1. Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening 2. Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon 4. Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging 5. Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering 7. Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering 8. Utfall basert på arbeidsevnevurdering 9. Utarbeide aktivitetsplan Sit.best., spesielt tilpas. og varig tilpasset innsats 8 9 Std. innsats 9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan 10.Følge opp bruker Delprosess: Følge opp bruker 11.Bruker begynner i arbeid 12.Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats NAV, Side 15 11

16 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Brukermedvirkning Sentralt prinsipp Hjelp til selvhjelp Aktivt gis mulighet til å bidra Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen: Tjenestemottakers behov og ønsker Utforme tjenesten både i innhold og omfang Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene Manglende medvirkning kan medføre at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er korrekt NAV, Side 16

17 28. Rett til individuell plan Er en rettighet for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester Omfatter alle deltakere i kvalifiseringsprogram Skal bidra til å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud Er både et verktøy og en prosess Forutsetter en målrettet innsats fra NAV-kontoret og samarbeidspartnere Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker Avgjørelser om IP er et enkeltvedtak som kan påklages Utfyllende felles forskrift for NAV-lovene NAV, Side 17

18 Fylkesmannen i Hedmark Lovens virkeområde Utlendingers rett

19 Dette skal vi snakke om Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene NAV, Side 19

20 2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. NAV, Side 20

21 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser gjelder for alle som oppholder seg i riket Dette dreier seg om faktisk opphold i landet. Loven gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet Personer med lovlig opphold og fast bopel i landet, har fulle rettigheter etter loven Hjemler forskrift som begrenser lovens anvendelse overfor personer uten fast bopel og/eller lovlig opphold i Norge NAV, Side 21 21

22 Lovlig opphold Norske statsborgere Gyldig oppholdstillatelse Alle typer oppholdstillatelser som gjør at en person har rett til å være i Norge Opphold som følge av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner Særlig aktuelt er EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester NAV, Side 22 22

23 Fast bopel Forutsetter at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet Norske statsborgere har fast bopel Utenlandske borgere med bosettingstillatelse har fast bopel Utenlandske turister har ikke fast bopel Fast bopel er ikke det samme som fast bolig NAV, Side 23 23

24 Summeoppgave Maria er 38 år og fra Spania. Hun har bodd i Norge i 1 ½ år. Hun har to barn på 8 og 10 år som går på skole. Hun har jobbet i 50% stilling i 1 år. Hun har vært gjennom et samlivsbrudd og er nå alene med barna. Hun har ikke tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg og barna, og søker om økonomisk stønad. Piotr er 57 år og fra Polen. Han har bodd i Norge i 5 år, og jobbet som snekker de 3 første årene. Han har fått dagpenger i 2 år, og har ikke rett på andre ytelser fra folketrygden. Han har et alkoholproblem, og er usikker på om han vil komme i jobb igjen. Han søker om økonomisk stønad. Vurder «fast bopel» i de to tilfellene. NAV, Side 24 24

25 Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge Begrensede rettigheter Ikke uhjemlet hjelp for personer uten lovlig opphold EØS-avtalen innebærer ikke unntak Statlig innkvartering Ikke lenger krav om «stående tilbud» Tydeligere rettighet tydeligere ikke rett / avslag NAV, Side 25 25

26 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket Gjelder turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv Rett til opplysning, råd og veiledning Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon Til det kan forventes å få bistand fra kilder i hjemlandet Etter dette, foreligger det ikke lenger rett kan avslå NAV, Side 26 26

27 1. Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket forts. EØS-avtalen innebærer ikke unntak for EØS-borgere Registreringsbevis, uten fast bopel begrensede rettigheter Registreringsbevis og fast bopel fulle rettigheter Utenlandske borgere med fulle rettigheter Nordiske borgere Antatte ofre for menneskehandel Andre med særskilt rett til opphold NAV, Side 27 27

28 2. Personer som kan få statlig innkvartering Gjelder asylsøkere som har, eller har rett til, plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering Ansvarsfordeling stat og kommune Rett til opplysning, råd og veiledning En person som ikke benytter seg av statlig innkvartering, har ikke rett til sosiale tjenester Med mindre dette er åpenbart urimelig Konkret, individuell vurdering F.eks. familiære forhold eller nødssituasjon NAV, Side 28 28

29 3. Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd Personen har i tilskuddsperioden rett til tjenester i denne kommunen Ved avtalt flytting mellom kommuner, har personen rett til tjenester i ny kommune Ved ikke avtalt flytting, har personen ikke rett til sosiale tjenester i ny kommune Med mindre dette er åpenbart urimelig Konkret, individuell vurdering F.eks. familiære forhold, nødssituasjon eller bosatt i ny kommune i lengre tid Ikke lenger krav om «stående tilbud» NAV, Side 29 29

30 Summeoppgave Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham. Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening. Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen. Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, og flytter til Oslo. Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo. Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo? NAV, Side 30 30

31 Summeoppgave Ahmed bor i Bodø og går på introduksjonsordningen. Bodø mottar integreringstilskudd for ham. Etter fire år får han familien til Norge på familiegjenforening. Bodø mottar integreringstilskudd for familien og kona får introduksjonsordningen. Ahmed, som nå har bodd i Bodø i 5 år, og flytter til Oslo. Familien flytter etter og søker om økonomisk stønad fra et NAV-kontor i Oslo. Hvilke rettigheter har Ahmed og familien i Oslo? NAV, Side 31 31

32 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Gjelder personer som har tatt seg ulovlig inn i landet, eller fortsetter oppholdet etter utløpt oppholdstillatelse eller ved endelig avslag Rett til opplysning, råd og veiledning Hvis personen ikke har rett til statlig innkvartering: Rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud i en nødssituasjon Til det kan forventes å være praktisk mulig å forlate landet Etter dette, foreligger det ikke lenger rett kan avslå Personer uten lovlig opphold som oppholder seg i fengsel, kan ha rett til økonomisk stønad, til f.eks. klær eller annet som ikke dekkes av fengselet, etter 2. ledd NAV, Side 32 32

33 5. Dokumentasjon av lovlig opphold NAV-kontoret kan kreve dokumentasjon på lovlig opphold Hva som kan kreves vil variere: Nordiske borgere ikke særskilt dokumentasjon EØS-borgere registreringsbevis Borgere fra resten av verden oppholdstillatelse i pass eller vedtak NAV-kontoret må forholde seg til fremlagt dokumentasjon Det er utlendingsmyndighetene som må vurdere om oppholdstillatelse skal trekkes tilbake EØS-borgere og «urimelig byrde» Taushetsplikt NAV, Side 33 33

34 Pause

35 Praktisk info Opplysning, råd og veiledning STL 17

36 Dette skal vi snakke om Forvaltningsloven 11 Tjenesten «opplysning, råd og veiledning» STL 17, inkludert økonomisk rådgivning Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov med case Vedtak og klage Veileder til 17 GJØR DET ENKELT! NAV, Side 36 36

37 Forvaltningsloven 11 (utdrag) Forvaltningsorganene har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. Henvise til rett instans Hvem som helst kan be om slik veiledning NAV, Side 37

38 STL 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Forarbeidene til NAV-reformen presiserer at tjenesten er en sentral kjerneoppgave i NAV-kontoret Individuell tjeneste Nær sammenheng med lovens formål Hjelp til selvhjelp NAV, Side 38

39 Kapasitet og kompetanse Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kompetanse til å dekke behovet for slik hjelp Ofte avgjørende at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes Veiledning, utover saksorienterte opplysninger, må gis av faglig kvalifisert personale Bør ha god oversikt over og innsikt i NAV-kontorets øvrige tjenester og ytelser, samt det kommunale tjenestetilbudet for øvrig NAV, Side 39

40 Hvem kan ha rett til tjenester etter 17? Alle som oppholder seg i kommunen, også utlendinger som ikke har lovlig opphold og voksne i full jobb Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon NAV-kontoret skal på eget initiativ gi informasjon om råd og veiledningstilbudet til alle som trenger det uavhengig av om personen mottar tjenester etter loven NAV-kontoret kan ha veiledningsplikt gjennom oppsøkende virksomhet når det antas å foreligge slikt behov NAV, Side 40

41 Råd og veiledning om hva? Generell råd og veiledning som dere gir hele tida Råd og veiledning om hvordan komme i jobb Råd og veiledning for å skaffe bolig Råd og veiledning gjeldende barn og unge Råd og veiledning til foreldre (ivareta foreldrerollen) Råd og veiledning til ungdommen selv Råd og veiledning om sosiale problemer (rus, psyk, vold i nære relasjoner, samlivsbrudd, overgangs- og etableringsfaser, hjelp til få sosialt nettverk osv.) Økonomisk rådgivning mer om det etterpå NAV, Side 41

42 Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov STL 17 og STL 41 NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven Gi informasjon om det bruker trenger ikke nødvendigvis bare om det personen spør om Kartlegging av behov påpeke omstendigheter som kan ha betydning Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov NAV, Side 42

43 Case

44 Case identifisering av hjelpebehov Se utdelt case med utgangspunkt i klagesak til Fylkesmannen Hva er brukers behov? Er rett behov identifisert? Er brukers situasjon godt nok kartlagt? Hva slags opplysning/råd/veiledning ville det vært aktuelt å gi i denne saken? OBS! Det er mange spennende problemstillinger å diskutere i denne saken, men resten skal dere få mulighet til å se på etter lunsj. NAV, Side 44

45 Veiledning overfor bruker Ha helhetlig fokus på brukers livssituasjon: - arbeid og aktivitet - omsorgsoppgaver - helse (fys/psyk) - fritid - hjemmesituasjon - boligforhold - nettverk - økonomi - rusproblematikk - barn/familie Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet NAV, Side 45

46 Når skal det ikke fattes vedtak? Etter forvaltningslovens 11 Telefon til/fra bruker Mottakssamtale/kartleggingssamtale i Nav Drop-in samtaler og åpne veiledningstilbud Informasjonsmøter/gruppemøter med råd/veiledning Når tjenesten er en del av oppfølgingen av bruker Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling/avslag av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning (som før) OBS! Husk å dokumentere det som skal dokumenteres!! NAV, Side 46

47 Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning er sentralt i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt Formålet med den økonomiske rådgivningen: Forebygge Løse akutte problemer Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger Økonomisk rådgivning er ofte hensiktsmessig for personer som søker om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på søknaden Tjenesten må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov NAV, Side 47

48 Økonomisk rådgivning forts. NAV-kontoret må kartlegge faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld Økonomisk rådgivning er alt fra generelle forbrukerøkonomiske råd til bistand i kreditorforhandlinger NAV-kontoret har ansvar for all utenrettslig økonomisk rådgivning Ansvaret kan oppfylles ved interkommunalt samarbeid eller leie av tjenester Saker som følges opp av gjeldsrådgiver/ økonomisk rådgiver: Alltid vedtak NAV, Side 48

49 SUMMEOPPGAVE: 3 SITUASJONER Se utdelt case på bordet hvor det er skissert 3 ulike situasjoner 1) Kan tjenesten sies å være tilgjengelig i Nav-kontoret? 2) Kan tjenesten sies å være forsvarlig i Nav-kontoret? 3) Kunne dette har skjedd i ditt kontor? 4) Hvordan ville dette ha sett ut dersom vedkommende hadde hatt vedtak på tjenesten? NAV, Side 49

50 F X 2.b ARBEIDSRETTET VEILEDNING Alle brukere har krav på å få en veiledning som er tilpasset deres behov. Veiledning mot arbeid skal være sentralt i møte med bruker både i publikumsmottak og i jobbsamtaler. NR. SJEKKLISTE 1 Avklar brukers (jobb) ønsker og behov Avklar om jobbønsker står i forhold til brukers bakgrunn (utdanning, arbeidserfaring,..) og etterspørselen i markedet Informer om ledige stillinger. Informer om bruk av eget nettverk, mulighetene hos bemanningsbyråer, nav.no og andre stillingsdatabaser, aviser/tidsskrifter og bedrifters hjemmesider. Vis til jobbsøkertips og jobblogg på nav.no. Gi informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet: Informasjon får du fra kontorets systematiske kontakt med lokale arbeidsgivere, fra kolleger, på tavlemøte/morgenmøte, aviser osv. Andre informasjonskanaler kan være: «Arbeidsmarkedet nå» (tilgang på stillinger). «Utviklingen på arbeidsmarkedet» (prognoser for arbeidsledighet). «Arbeid og velferd» (prognoser for sysselsetting ) Avklar om bruker har, eller har behov for, sosiale tjenester som opplysning, råd og veiledning, økonomisk rådgivning, økonomisk stønad og/eller midlertidig botilbud for å komme i jobb Aktuelle aktiviteter/utfall: Bruker har fått svar på bestilling eller Bruker trenger videre kartlegging av behov i delprosess 5 Behovsvurdering Informasjon og arbeidsrettet veiledning Markedsveilederen Jobbsøkemoduler REFERANSER Hovedprosess Oppdatert av Arbeidsrettet brukeroppfølging Kristin Kvanvig NAV, Oppdatert Side 50

51 F X 2.4 SOSIALE TJENESTER I NAV (MINIMUMSLØSNINGEN) RETNINGSLINJER Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer de kommunale sosiale tjenestene som skal inngå i NAV-kontoret. De sosiale tjenestene skal støtte opp under den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen gjennom å ivareta grunnleggende behov. Det kan også være en forutsetning at andre hindringer som; økonomiske eller sosiale problemer, en uholdbar bosituasjon eller utfordringer knyttet til familien, må avklares og eventuelt bedres før bruker kan bli selvhjulpen. Loven regulerer fem individuelle tjenester: Opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad Tjenestene er i stor grad behovsbaserte rettigheter som krever konkret og individuell vurdering. Hvis bruker har forsørgeransvar skal det særlig legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov. Mange kommuner har lagt inn flere kommunale tjenester i NAV-kontoret som ikke er regulert i Lov om sosiale tjenester. Disse tjenestene blir ikke omtalt her NAV, Side 51

52 F X 2.5 OPPLYSNING, RÅD OG VEILEDNING NAV-kontoret har som en av kjerneoppgavene plikt til å gi opplysning, råd og veiledning for å bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Tjenesten skal styrke den enkeltes muligheter for å mestre egen livssituasjon og baseres på samarbeid. Retten til tjenesten er uavhengig av om brukeren allerede har kommet i en vanskelig livssituasjon eller om søkeren mottar andre tjenester fra NAV. NR. 1 SJEKKLISTE Råd og veiledning forutsettes å være situasjonsbestemt og individuelt tilpasset. Er det spesielle forhold i brukers livssituasjon som tilsier at det krever ekstra innsats på råd og veiledningssiden. Det kan eksempelvis være i forhold til arbeid og aktivitet, helse, fritid, hjemmesituasjon, omsorgsoppgaver, boligforhold, nettverk og økonomi. 2 Henvis gjerne til informasjon på nav.no, eventuelt annet informasjonsmateriell som kontoret har utarbeidet 3 Er det behov for å tilpasse råd og veiledningen etter hvert som nye opplysninger som fremkommer? 4 5 Kartlegging av barn og unges behov vil være nødvendig for å kunne gi veiledning i den konkrete situasjonen. Er veiledningen tilpasset aktuell situasjon? Vurder om det skal fattes vedtak på tjenesten etter STL 17. Dette kan være enkeltvis eller som en del av et vedtak. Vedtaket vil da måtte omhandle retten til tjenesten samt tidsfrist eller tidspunkt for når tjenesten skal oppfylles. 6 Er brukers behov for informasjon og hjelp fra andre instanser ivaretatt? Aktuelle aktiviteter/utfall: Bruker har fått tilstrekkelig opplysning, råd og veiledning til å kunne mestre sin livssituasjon. Bruker har fått råd om, eller er henvist til annen faginstans for oppfølging. Det er gjort avtale om oppfølgingssamtaler, fattet vedtak på tjenesten, eller gitt annen bistand. REFERANSER Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Opplysning, råd og veiledning Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Hovedprosess Oppdatert av Arbeidsrettet brukeroppfølging Tommy Grav NAV, Oppdatert Side 52

53 F X 2.6 ØKONOMISK RÅDGIVNING Økonomisk rådgivning er en lovpålagt oppgave og obligatorisk tjeneste på NAV-kontorene. Kjernen i rådgivningen er å kartlegge brukers økonomiske situasjon, se på årsakene til at problemene har oppstått og gi råd og veiledning om nødvendige endringer og tilpasninger. Dersom brukeren har alvorlige gjeldsproblemer, må det informeres om gjeldsordningsloven. NR. 1 2 SJEKKLISTE Kartlegg brukeren sin økonomiske situasjon, hva er årsakene til at problemene har oppstått? Det som i første omgang skal kartlegges er brukers inntekter, utgifter, formue og gjeld. Let etter flere løsningsalternativer sammen med brukeren. Gi råd om mulig inntektsøkning, utgiftsreduksjon, kontroll av forskuddstrekk m.v. Henvis gjerne til informasjon på nav.no, evt. annet informasjonsmateriell som kontoret har utarbeidet. Sjekk om bostøtte, underholdningsbidrag, AAP m.v. er benyttet. Gi råd om regningskonto og autogiro i nettbank. For enkel oppfølging av økonomisk rådgiving, informer om økonomirådstelefonen 800 GJELD (tel ). 800 GJELD vil kunne veilede gjennom hele eller deler av prosessen. 3 Dersom bruker gir uttrykk for manglende styring/oversikt over sin privatøkonomi, vurder om bruker trenger konkrete råd om privatøkonomisk budsjett. Henvis gjerne til budsjettmaler på nettet. Dersom NAV- kontoret har egne kurs i privatøkonomi, herunder opplæring i bruk av nettbank, kan det også være hensiktsmessig å informere om dette. 4 5 Gir brukeren uttrykk for å være midlertidig ute av stand til å betale for seg, informer om refinansiering generelt. For eksempel refinansiering ved kommunal garanti eller sikkerhet i bolig dersom bruker eier bolig eller refinansiering ved Startlån. Dersom saken anses å ha større omfang enn først antatt, blir det viktig å henvise raskt til rette instans for oppfølging. Dette kan være egen økonomisk rådgiver eller andre som tjenesten har avtale med. Det kan også være hensiktsmessig å be bruker kontakte sin bankforbindelse for å finne en mulig løsning. 6 Er det fattet vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV, ved innvilgelse eller avslag på søknad om økonomisk rådgivning. Aktuelle aktiviteter/utfall: Brukeren har igangsatt arbeid for å få kontroll over egen privatøkonomi. REFERANSER Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV Oppdatert av Tommy Grav NAV, Oppdatert Side 53

54 Vedtak og klage Hensikten med å innføre vedtak Forvaltningsretten: avgjørelser om rettigheter skal fattes i vedtak tjenester tildeles i enkeltvedtak Fylkesmannen er klageinstans GJØR DET ENKELT! NAV er ansvarlig for å fatte vedtak, også når tjenesten er satt ut til andre. Hvem i NAV? Det er opp til lokalkontoret. Oppskriften på vedtak står i forvaltningsloven. NAV, Side 54

55 Vedtak og klage forts. Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak Retten til tjenesten Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt Økonomisk rådgivning eller annen rådgivning: fremkomme Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten Kan fatte vedtak om avslå eller avslutte tjenesten hvis brukeren ikke bidrar NAV, Side 55

56 Når skal det fattes vedtak etter STL 17? Når noen søker om tjenesten etter 17; skriftlig eller muntlig (Det å be om time hos gjeldsrådgiver vil som oftest være å anse som søknad.) Når NAV-kontoret identifiserer behov for råd/veiledning, tilbyr det til bruker og bruker ønsker det: Ved behov for økonomisk rådgivning over tid Ved behov for annen råd/veiledning over tid Forutsetning for vedtak: Det må være en tjeneste bruker ønsker. Det handler om motivasjons- og endringsarbeid, og krever medvirkning og involvering over tid. OBS! 18 er fortsatt en subsidiær ytelse NAV, Side 56

57 Hva kan bruker klage på? Manglende avgjørelse ikke fått vedtak Avslag Oppfyllelse av forsvarlighetskravet ved innvilgelse («uforsvarlig tjeneste») Endring, herunder stans Hvis tjenesten avsluttes naturlig fordi tjenesten er gitt, skal det ikke fattes stansvedtak og det foreligger ikke klageadgang. Brukeren må evt søke om tjenesten på nytt. Manglende iverksettelse av vedtaket; tjenesten er ikke gitt i tråd med vedtaket NAV, Side 57

58 Veileder til STL 17 Arbeidsgruppe har jobbet med dette Plan for ferdigstillelse: oktober 2013 Innhold Når og hvordan NAV-kontoret skal fatte vedtak på tjenesten Utdypning av det som står i rundskriv 35/12 Eksempler NAV, Side 58

59 Lunsj

60 Fylkesmannen i Hedmark Økonomisk stønad 18 og 19

61 Dette skal vi snakke om Forsvarlig livsopphold Rettighet Livsoppholdsbegrepet Subsidiær ytelse Stønadsnivået Hjelp i en nødssituasjon Vedtak og klage Vurdering av hjelpebehovet Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Stønad i særlige tilfeller NAV, Side 61

62 Økonomisk stønad i særlig tilfeller 19 Livsoppholdsbegrepet i 18 Boutgifter Barnepass Strøm og oppvarming Mat og drikke Statens veiledende sats til livsopphold Fritidsaktiviteter Gjeld Klær og sko Fritidsutstyr til barn Reiseutgifter (off.kommunikasjon) Bilhold Husholdnings- og hyg.artikler m.m TV-lisens, avis, tlf, medier og kommunikasjon Etablering, innbo og utstyr Tannbehandling Helse Høytider og merkedager

63 F X 2.7 ØKONOMISK STØNAD Brukere som ikke kan forsørge seg selv ved arbeid eller har andre økonomiske rettigheter, skal sikres et forsvarlig livsopphold. Andre reelle inntektsmuligheter skal være utnyttet før det oppstår rett til økonomisk stønad. Det skal gjøres en konkret individuell vurdering, og dersom bruker har forsørgeransvar skal det legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov. NR. 1 SJEKKLISTE Hvordan er brukerens økonomiske situasjon? Sett i ett perspektiv på inntil tre dager, er nåsituasjonen akutt, i forhold til mat, bolig/trussel om utkastelse, trussel om avstengning av strøm, ubetalte regninger, nødvendige reiseutgifter. Innhent nødvendige opplysninger om brukers inntekter; som forsørgelse, ytelser, støtte, egne midler som bruker har, eller har tilgang til. 2 Innhent nødvendige opplysninger om brukers utgifter, eventuelt også formue og gjeld. Opplysninger om inntekter og utgifter må ses i sammenheng med brukers personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse. Sjekk ut om bruker kan ha rettigheter som kan gi økte inntekter, eller redusere utgiftssiden (for eksempel bostøtte). 3 4 Har bruker barn og har barnet spesielle behov som må tas hensyn til? Hvert barns situasjon skal vurderes individuelt i tillegg til familien som helhet. Har bruker behov for økonomisk rådgivning? Det vil ofte være hensiktsmessig for å avklare den enkeltes muligheter til å øke inntektene, bruke økonomiske reserver, foreta omdisponeringer av egne midler og redusere utgiftene. 5 Er det vurdert om det er behov for oppfølging eller andre tjenester? Aktuelle aktiviteter/utfall: Brukeren er sikret et forsvarlig livsopphold som skal bidra til at bruker blir selvhjulpen. Det er laget aktivitetsplan, gitt råd g veiledning, utredet behov for annen inntektssikring. REFERANSER Rundskriv til lov om sosiale tjenester Stønad til livsopphold Hovedprosess Oppdatert av Arbeidsrettet brukeroppfølging Tommy Grav NAV, Oppdatert Side 63

64 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. NAV, Side 64

65 Rettighet Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad Må utnytte alle andre muligheter Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning vurdere hjelpebehovet her og nå Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter NAV, Side 65

66 Summing På hvilken måte synliggjør dere bruken av formålene ved ditt kontor?

67 Forsvarlig livsopphold Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå Særlig hensyn til barns behov NAV, Side 67

68 Summing Hva med PC og mobiltelefon? Er det nødvendig for et forsvarlig livsopphold?

69 Forsvarlig livsopphold Begrepet livsopphold er et dynamisk begrep Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon NAV, Side 69

70 Summing Hvordan forstår dere begrepet skjønn?

71 Stønaden Skjønnsmessig ytelse Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov Kan føre til ulikheter i stønadsnivå Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme NAV, Side 71

72 Summing Statens veiledende satser er kun veiledende, også for ungdom.

73 Stønaden forts. Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen Midlertidig inntektssikring Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse Sammenheng med de andre tjenestene Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi NAV, Side 73

74 Stønadsnivået Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet, individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer Bidrar til likebehandling Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre Supplerende stønad NAV, Side 74

75 Summing Hvordan forstår vi veiledende satser?

76 Stønadsnivået forts. Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået NAV, Side 76

77 Vurderingen av hjelpebehovet Det må foretas en tredelt vurdering: Tjenestemottakers personlige forhold Tjenestemottakers inntekter Tjenestemottakers utgifter Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov NAV, Side 77

78 Case Mette

79 Vurderingen av hjelpebehovet forts. Tjenestemottakers personlige forhold Barnefamilier NAV, Side 79

80 Summing Hvordan sikrer dere barn og unges behov for en trygg oppvekst, med deltakelse og aktivitet selv om foreldrene har en vanskelig økonomi?

81 Vurderingen av hjelpebehovet forts. Tjenestemottakers personlige forhold Bosituasjon og bosted NAV, Side 81

82 Summing Hva tenker dere er vanskeligstilt ungdom?

83 Vurderingen av hjelpebehovet forts. Tjenestemottakers inntekter. NAV, Side 83

84 Summing Kan Nav ta hensyn til informasjon brukere legger ut på nett/ sosiale medier?

85 Vurderingen av hjelpebehovet forts. Tjenestemottakers utgifter. NAV, Side 85

86 Case Peder

87 Vurderingen av hjelpebehovet forts. Mer om tjenestemottakers utgifter. NAV, Side 87

88 Summing Nav-kontoret godkjenner kr ,- til dekning av husleie, mens husleien faktisk er kr ,-. Familien sier at de selv vil bruke kr ,- av livsoppholdet til dekning av husleien Nav-kontoret ikke dekker.

89 Samboere Forsvarlig livsopphold Dokumentasjon «Regnestykket» Formål Case Lillevik

90 19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. NAV, Side 90

91 19. Stønad i særlige tilfeller Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås Stønad kan ytes i to tilfeller: Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning NAV, Side 91

92 Økonomisk stønad i særlig tilfeller 19 Livsoppholdsbegrepet i 18 Boutgifter Barnepass Strøm og oppvarming Mat og drikke Statens veiledende sats til livsopphold Fritidsaktiviteter Gjeld Klær og sko Fritidsutstyr til barn Reiseutgifter (off.kommunikasjon) Bilhold Husholdnings- og hyg.artikler m.m TV-lisens, avis, tlf, medier og kommunikasjon Etablering, innbo og utstyr Tannbehandling Helse Høytider og merkedager

93 Pause

94 Hjelp i en nødsituasjon STL 18

95 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. NAV, Side 95

96 Case Se flere utdelte case som omhandler nødhjelp

97 Særlig om hjelp i en nødssituasjon Nødssituasjon: Bruker har ikke det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det Hvorfor situasjonen har oppstått er uten betydning Stønaden begrenses til det helt nødvendigste Som mat, artikler til personlig bruk, reiseutgifter og regninger for å hindre avstengning av strøm Stønad til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager Hvis det er behov for kortvarig hjelp utover noen få dager, må stønadsnivået tilpasses den aktuelle perioden NAV, Side 97

98 Særlig om hjelp i en nødssituasjon forts. En person i en nødssituasjon kan ikke avvises Personen kan ikke henvises til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende En søknad om hjelp i en nødssituasjon må behandles raskt ofte samme dag som den er mottatt Hvilke opplysninger som vurderes som nødvendige for å kunne behandle søknaden må begrenses til den konkrete situasjonen Oppfølging av brukers helhetlige situasjon gjennom endringsarbeid, økonomistyring osv skal ikke skje i nødssituasjonen NAV, Side 98

99 Vedtak og klage Alle avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak Saksbehandlingsreglene for vedtak skal følges Saksbehandlingstid og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige må vurderes konkret Fylkesmannen er klageinstans NAV, Side 99

100 Takk for i dag- ses i morgen!

101 Velkommen til andre dag!

102 Fylkesmannen i Hedmark Opplysningsplikt til barnevernet (STL 45) og midlertidig botilbud (STL 27)

103 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten NAV-ansatte har etter bestemmelsen: Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten Bekymring for barns situasjon skal tas opp med foreldrene. NAV-kontoret skal ev. bidra til å finne løsninger gjerne i samarbeid med andre instanser Må kjenne til barneverntjenestens generelle tiltak Opplysningsplikt etter eget initiativ, eller pålegg, når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller har alvorlige adferdsvansker Den ansatte må ikke være sikker på at situasjonen er alvorlig Er et selvstendig og personlig ansvar NAV, Side 103

104 Forholdet mellom STL og BVL Viktig å være oppmerksom på følgende: Ressurssvakhet hos foreldre fører ikke nødvendigvis til omsorgssvikt Nav har et selvstendig ansvar for å bidra til at barna får det de trenger gjennom riktig bruk av tjenestene i Nav-kontoret

105 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertid botilbud for dem som ikke klarer det selv NAV, Side 105

106 Hva er midlertidig botilbud? Tjeneste som skal avhjelpe akutt bostedsløshet sørge for å sikre at personen har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet Tjenesten innebærer at NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud Tjenesten er en naturalytelse bestemmelsen regulerer ikke hvorvidt personen selv skal betale NAV, Side 106

107 Hvem har rett til midlertidig botilbud? Personer som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet Årsaken til hjelpebehovet, og om det har vart over tid, er uten betydning Personer som bor hos familie, venner eller bekjente kan også har krav på tjenesten dem som ikke klarer det selv Det stilles ikke krav om at personen selv har forsøkt å finne et botilbud før vedkommende kontakter NAV-kontoret kan ikke avvises NAV, Side 107

108 Krav til det midlertidige botilbudet Tjenesten skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte brukers behov Bruker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy Bruker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk Er behovet bare for en natt, kan forsvarlighetskravet lempes NAV, Side 108

109 Begrensninger i bruk av midlertidig botilbud Midlertidig botilbud er ikke ment å vare over tid Opphold som varer mer enn 3 måneder bør kun unntaksvis forekomme Midlertidig botilbud skal kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom ved løslatelse fra fengsel eller utskriving fra institusjon NAV-kontoret skal bistå med overgang til varig bolig fra dag en Råd og veiledning, informasjon om kontraktsinngåelse og depositum Individuell plan NAV, Side 109

110 Medvirkningsplikten 15 i lov om sosiale tjenester i Nav Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen SKAL medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Plikt for kommunen. Ikke rettighet for bruker. Presiseringer i rundskriv 35/12, Forsvarlig bolig. Unngå konsentrasjon av boliger her er politikere viktige. Bruk Nav s erfaringer. Medvirkningsansvaret: generelt og individuelt Nav skal

111 Oppholdskommunens ansvar NAV-kontoret er ansvarlig for å sikre et forsvarlig midlertidig botilbud til alle som oppholder seg i kommunen Hvis midlertidig botilbud gis i en annen kommune, er NAV-kontoret ansvarlig for tjenesten så lenge den varer ifølge vedtaket, herunder å sikre at det midlertidige botilbudet er forsvarlig i seg selv og for den enkelte å yte andre tjenester til personen og iverksette tiltak for å sikre overgang til varig bolig NB: Hvis personen blir innlagt i institusjon, eller fengslet, under opphold i kommunen der det midlertidige botilbudet er, er det denne kommunen som blir ansvarlig under institusjonsoppholdet NAV, Side 111

112 F X 2.8 MIDLERTIDIG BOTILBUD En tilfredsstillende bolig er en forutsetning for at bruker skal kunne skaffe eller stå i arbeid/aktivitet. NAV-kontoret må finne et midlertidig botilbud når bruker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet (akutt bostedsløshet), oppholder seg i kommunen og ikke klarer å finne det selv. Årsaken til behovet og om situasjonen har vart over tid, er uten betydning. Bruk av midlertidig botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom, og ved løslatelse fra fengsel eller ved utskriving fra institusjon. NR. 1 2 SJEKKLISTE Hvordan er brukers bosituasjon? Har bruker behov for midlertidig botilbud? Bruker som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav på midlertidig botilbud. Skal bruker bo alene eller sammen med flere? Er det midlertidige botilbudet som tilbys kvalitetsmessig forsvarlig ut fra brukers behov? Bruker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde sosiale relasjoner, delta i daglige aktiviteter, og kunne være i eller søke arbeid. Det skal være tilgang til bad, mulighet for matlaging og vask av tøy. Er bruker utestengt fra å benytte egen enhet store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene til midlertidig botilbud. 3 Er det fattet skriftlig vedtak ved innvilgelse eller avslag på søknad om midlertidig botilbud? 4 Er det vurdert om bruker skal innvilges økonomisk stønad til dekning av det midlertidige botilbudet? 5 Er det iverksatt tiltak for å sikre overgang til varig botilbud, enten ved reetablering i eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig karakter? 6 Er det vurdert om bolig og nødvendige tjenester for å sikre en stabil bosituasjon bør være del av individuell plan? 7 Skal det gjennomføres behovsvurdering? Brukere som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Aktuelle aktiviteter/utfall: Bruker har mottatt et kvalitetsmessig forsvarlig botilbud, og det er iverksatt tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. REFERANSER Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Rundskriv til lov om sosiale tjenester Midlertidig botilbud Oppdatert av Rundskriv til lov om sosiale tjenester Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Kjersti With Eidsmo NAV, Oppdatert Side 112

113 F X 2.9 HAR BRUKER TILFREDSTILLENDE BOLIG? En tilfredsstillende bolig er en forutsetning for at bruker skal kunne skaffe eller stå i arbeid/aktivitet. For familier med barn og unge, vanskeligstilte ungdom og personer i overgangsfaser er det spesielt viktig med en trygg og god bosituasjon. NR. 1 SJEKKLISTE Hvordan er brukers bosituasjon? Eksempler: bor hos familie/ venner/ bekjente, i egen eid bolig, leid bolig privat/ kommunal, på institusjon, i fengsel eller i midlertidig botilbud. Hvis bruker ikke har et sted å sove og å oppholde seg det neste døgnet se Midlertidig botilbud 2 Tilfredsstiller boligen brukeren sine behov? Hvis ja vurder nr. 3, hvis vet ikke eller nei gå til nr Er det behov for tjenester som bidrar til å sikre at bruker blir boende? Eksempler: råd og veiledning, praktisk bistand i boligen, forvaltning og/eller økonomiske virkemidler Trenger bruker bistand til å skaffe varig bolig? Eksempler: finne bolig, avtale visning, bli med på visning, bistå i kontraktsarbeidet, depositum eller depositumgaranti. Hvilke ønsker og/eller behov har bruker til fysisk utforming som størrelse, planløsning, bomiljø og beliggenhet (etasje, heis, nærhet til offentlig kommunikasjon, butikker)? Dersom brukeren ønsker å kjøpe eller å leie bolig kan det gjennomføres en vurdering av brukers økonomi opp mot statlige og kommunale støtte- og låneordninger. Er sammenhengen mellom bostandard og boutgifter synliggjort for bruker? 7 Er bolig og andre tjenester som sikrer en stabil bosituasjon en del av individuell plan? 8 Skal det gjennomføres behovsvurdering? Brukere som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Aktuelle aktiviteter/utfall: Brukeren er sikret en tilfredsstillende bosituasjon REFERANSER Hovedprosess Arbeidsrettet brukeroppfølging Rundskriv til lov om sosiale tjenester Boliger til vanskeligstilte Oppdatert av Rundskriv til lov om sosiale tjenester Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Kjersti With Eidsmo NAV, Oppdatert Side 113

114 Vedtak og klage NAV-kontoret skal ta imot og vurdere alle skriftlige og muntlige henvendelser Avgjørelse om innvilgelse eller avslag på midlertidig botilbud skal fattes i enkeltvedtak Søknad om midlertidig botilbud må vurderes samme dag som den er mottatt Hvilke opplysninger som er nødvendige må begrenses til den konkrete situasjonen Fylkesmannen er klageinstans NAV, Side 114

115 Case og problemstillinger

116 Pause

117 Vilkår 20

118 Summing Hva legger du i ordet vilkår?

119 Dette skal vi snakke om Hvorfor kan det settes vilkår? Når kan det settes vilkår? Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Hvordan skal det settes vilkår? Arbeidsoppgaver i kommunen Vedtak og klage Konsekvensen av at vilkår brytes Proba-rapporten NAV, Side 119

120 20. Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. NAV, Side 120

121 Hvorfor kan det settes vilkår? Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår Bidra til å gjøre bruker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad Nær sammenheng med formålsbestemmelsen Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid Virkemiddel for å motivere og påvirke Vilkårssetting må ikke forveksles med vurderingen av om det foreligger rett til stønad Vilkår er ikke det samme som dokumentasjonskrav NAV, Side 121

122 Når kan det settes vilkår? Bidra til selvforsørgelse Aktivitetskrav knyttet til arbeid Redusere utgifter Øke inntekter Vilkåret må være hensiktsmessig Konkret individuell vurdering Kartlegging av brukers helhetlige situasjon Hva har bruker allerede gjort? Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon NAV, Side 122

123 Refleksjon

124 Vilkårssetting er myndighetsutøvelse Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensing NAV-kontoret må følge opp vilkår som settes Vilkår bør helst settes i samarbeid med bruker Brukermedvirkning: Motiverende og hensiktsmessig Ikke avtale mellom likeverdige parter Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV-kontoret ensidig sette vilkår Skjerper kravene til individuell vurdering Aktiviteter, som arbeidsevnevurdering og KVP, egner seg ikke for tvang NAV, Side 124

125 Hvordan skal det settes vilkår? Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: Ha nær sammenheng med vedtaket Ikke settes som straff Individuell vurdering Ulike vilkår kan kombineres Ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet Individuell vurdering objektiv grense Ikke være rettsstridig Ulovlig, kan ikke bygge på avtale NAV, Side 125

126 NAV, Side 126

127 Arbeidsoppgaver i kommunen Arbeidsoppgaver i kommunen kan være nyttig arbeidserfaring Kommunen har ikke plikt til å ha slikt arbeid Må være organisert hvis de har det Ikke fortrenge annet arbeid Bostedskommune Ikke aktuelt ved kortvarig opphold i annen kommune Særlig aktuelt for ungdom NAV, Side 127

128 Kort case arbeidsoppgaver i kommunen

129 Vedtak og klage Å sette vilkår gjøres i et enkeltvedtak: Begrunnelse Hva vilkåret går ut på Konsekvensen hvis vilkåret brytes, reduksjon eller stans Endring av vilkår gjøres i nytt vedtak Kan påklages til Fylkesmannen NAV, Side 129

130 Konsekvensen av at vilkår brytes Ved brudd på vilkår: Konsekvensen må fremgå av tidligere vedtak Konkret vurdering Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens Omfang og tidsperspektiv Individuell vurdering av om konsekvensen skal iverksettes Fatte vedtak om stans eller reduksjon av stønad Ta hensyn til familie Kan påklages til Fylkesmannen NAV, Side 130

131 Summing Hvordan ta hensyn til barn ved fastsettelse av vilkår?

132 Lunsj

133 Fylkesmannen i Hedmark Øvrige bestemmelser knyttet til økonomisk stønad k

134 Dette skal vi snakke om Stønadsformer Bidrag Lån, garanti for lån og depositum eller garanti ved leie av bolig Varer og tjenester Vedtak og klage Utbetaling av stønad Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad Vedtak, klage og tilbakebetaling Adgang til særskilt tvangsinndrivelse Adgang til refusjon Samme tidsrom og formål Vedtak, klage og saksbehandling NAV, Side 134

135 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. NAV, Side 135

136 Bidrag Hovedregelen er at økonomisk stønad gis som bidrag - pengeytelse «Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen» Økonomisk stønad i form av bidrag gjør at bruker selv kan styre og disponere over egen økonomi Stønaden skal i utgangspunktet utbetales til bruker Samtykke hvis utbetaling til andre NAV, Side 136

137 Lån Skal bare gis hvis bruker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler, som faktisk ikke er tilgjengelige Eksempel på slik situasjon: I ferd med å selge bil, bolig eller andre formuesgjenstander, realisere formuesgoder motta arv eller gave Venter på lønn eller dagpenger for den samme perioden som den økonomiske stønaden er innvilget for Krav til hva som skal stå i vedtaket Hvis lånet er til flere, må begge/alle undertegne søknaden Vurdere å endre til bidrag på tilbakebetalingstidspunktet brukers økonomiske situasjon NAV, Side 137

138 Garanti for lån Kan være aktuelt hvis bruker har behov for et større beløp Skal vurdere om det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at bruker faktisk kan tilbakebetale lånet Garanti røper et klientforhold Krav til hva som skal stå i vedtaket Vurdere å endre til bidrag før garanti innfris brukers økonomiske situasjon NAV, Side 138

139 Depositum eller garanti ved leie av bolig Må vurdere lån til depositum eller garanti for depositum hvis bruker ikke har egne midler til dette «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig» Garanti røper et klientforhold vurdere lån Krav til hva som skal stå i vedtaket Garanti bør utformes slik at den ivaretar både bruker og utleier Bør søke å sikre enighet før depositumsgaranti innfris NAV, Side 139

140 Summing Hvor mange setter inn penger på depositumskonto? Hvorfor har dere den praksisen dere har?

141 Varer og tjenester Unntaksvis kan økonomisk stønad gis i form av varer og tjenester Rekvisisjon på varer og tjenester Konkret vurdering av om betingelsene er oppfylt bruker ikke stønaden i henhold til forutsetningene bruker ikke stønaden i samsvar med vilkår satt etter 20 Må ha konkrete holdepunkter Røper et klientforhold Kan være byrdefullt og stigmatiserende NAV, Side 141

142 Vedtak og klage Avgjørelse om stønadsform, og eventuell endring av stønadsform, fattes og begrunnes i vedtak Hvilke opplysninger som må fremgå av vedtaket og saksbehandling ved endring avhenger av stønadsform Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk Kan påklages til Fylkesmannen NAV, Side 142

143 22. Utbetaling av stønad Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem. NAV, Side 143

144 Utbetaling av stønad Økonomisk stønad som utbetales til den som har søkt Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere personer, kan den deles mellom dem Samtykke hvis utbetaling til andre Selve utbetalingsmåten er ikke regulert Avgjørelse om utbetalingsmåte og om stønaden skal utbetales til andre skal fremgå av vedtaket om økonomisk stønad, men er i seg selv ikke et enkeltvedtak. Husk brukermedvirkning! NAV, Side 144

145 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort. NAV, Side 145

146 Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad Strenge krav, og det skal mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse Krav til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Hvis bruker, eller den som handler på vegne av vedkommende, forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt uriktige, eller fortiet, opplysninger av betydning for saken Bevisst har valgt å gjøre selv om måtte forstå at det kunne føre til en uriktig utbetaling Burde forstått er ikke tilstrekkelig NAV, Side 146

147 Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad forts. Direkte årsakssammenheng mellom de uriktige eller fortiede opplysningene og tildelingen av stønaden Hvis vedtaket ikke bygger på de uriktige opplysningene, eller dersom de utelatte opplysningene ikke har hatt betydning for utfallet av saken, er det ikke kravene til årsakssammenheng oppfylt NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold NAV, Side 147

148 Vedtak, klage og tilbakebetaling Avgjørelse om å kreve tilbakebetaling er et enkeltvedtak Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk Særlig utredning, varsel, begrunnelse og informasjon om klageadgang Vedtaket kan påklages til fylkesmannen Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg etter 24, og inndrives etter denne bestemmelsen NAV, Side 148

149 24. Inndrivelse av lån og andre former for dekning Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på 23. NAV, Side 149

150 Adgang til særskilt tvangsinndrivelse Kravene som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg Krav på tilbakebetaling av lån Krav som er oppstått ved innfrielse av et garantiansvar Krav på tilbakebetaling som følge av at det er gitt uriktige opplysninger Innebærer at NAV-kontoret kan gå direkte til namsmyndighetene for å få misligholdte krav tvangsinndrevet Trenger ikke alminnelig tvangsgrunnlag Formålet er å sikre effektiv inndrivelse NAV, Side 150

151 Adgang til særskilt tvangsinndrivelse forts. Selve tvangsinndrivelsen er regulert i dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og foreldelsesloven Utlegg innebærer at det tas pant i eiendeler med mulighet for senere tvangssalg eller at det etableres tvangstrekk i lønn, offentlige ytelser eller lignende NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt Se på brukers økonomiske og sosiale forhold Vedtak om tvangsinndrivelse er ikke enkeltvedtak NAV, Side 151

152 25. Refusjon i underholdsbidrag Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott 10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd. NAV, Side 152

153 Adgang til refusjon i underholdsbidrag Underholdsbidrag er bidrag til barn eller ektefelle som er pålagt i dom, forvaltningsvedtak, eller som er fastsatt i skriftlig avtale Regulert i henholdsvis barneloven og ekteskapsloven Subsidiær ytelse skal utnytte alle andre muligheter til å forsørge seg selv Hvis økonomisk stønad er innvilget i påvente av krav om bidrag blir avgjort eller hvis stønad blir innvilget fordi bidragspliktige unnlater å betale NAV, Side 153

154 Adgang til refusjon forts. Refusjonsadgangen er begrenset til økonomisk stønad: - gitt i samme tidsrom som det blir etterbetalt bidrag og - som er ment å dekke samme formål som bidraget Avgjørelse om refusjon må klart fremkomme av vedtak om økonomisk stønad NAV-kontoret kan begjære kravet inndrevet etter reglene i bidragsinnkrevingsloven NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon Vurdere brukers økonomisk situasjon før kravet inndrives NAV, Side 154

155 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden mm Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. NAV, Side 155

156 Adgang til refusjon i ytelser fra folketrygden mm Kan kreve refusjon i ytelser etter folketrygdloven eller krigspensjoneringsloven Subsidiær ytelse, og skal utnytte andre muligheter - kan ha behov for økonomisk stønad inntil søknad om andre ytelser er avgjort og klar til utbetaling Refusjon hvis ytelsen er innvilget også for perioder forut for vedtaksdato og ev. utbetalingstidspunkt etterbetaling Anses ikke som rimelig at en bruker får dobbel offentlig ytelse NAV, Side 156

157 Adgang til refusjon forts. Refusjon hvis ytelsen ikke allerede er utbetalt til bruker Kun refusjon ovenfor Arbeids- og velferdsetaten Refusjon i ektefelles etterbetaling NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon Konkret vurdering av brukers økonomisk situasjon Refusjon hvis den økonomiske stønaden er i gitt i samme tidsrom og til samme formål som etterbetalingen av ytelsen NAV, Side 157

158 Samme tidsrom og formål Samme tidsrom Må avklare hvilket tidsrom etterbetalingen gjelder, og om bruker har mottatt økonomisk stønad i denne perioden Ikke uten videre kreve refusjon for den totale stønaden Kan ikke motregne perioder Samme formål Må avklare om formålet er sammenfallende Generelle utgifter til livsopphold Særlige utgifter Hjelp gitt i nødssituasjon NAV, Side 158

159 Vedtak, klage og saksbehandling Avgjørelse om å kreve refusjon er et enkeltvedtak Vedtaket kan påklages til fylkesmannen Må følge krav til saksbehandling - bør samarbeide og ha rutiner Informasjon og forhåndsvarsel Vedtakets innhold Krav om refusjon Forholdet til folketrygdloven 22-7 NAV, Side 159

160 Case - refusjon

161 Oppsummering spørsmål

162 Godt jobba! Takk for nå og vel hjem!