Regelverk i praksis. Prosjektrapport Delprosjekt 1 Mål og prioritering. Fotograf Jannecke Jill Moursund

Transkript

1 Regelverk i praksis Prosjektrapport Delprosjekt 1 Mål og prioritering Fotograf Jannecke Jill Moursund

2 Innholdsfortegnelse 1. Hensikten med prosjektet Fem prioriterte områder og fire gjennomgående tema Hvordan har vi jobbet og hvem har deltatt? Kriterier for valg av regelverksområder Mål De prioriterte regelverksområdene «Venteliste»... 8 Vedlegg 1 Prosjektplan Vedlegg 2 Kontaktmøte mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Vedlegg 3 Innspill fra utdanningsdirektørene Vedlegg 4 Møte i Referansegruppen Delprosjekt Vedlegg 5 Innspill fra sektor DP1: Oppsummering Vedlegg 6 Referat fra Workshop 2 Regelverk i praksis, delprosjekt 1 «Målbilde og prioritering»

3 1. Hensikten med prosjektet Prosjekt Regelverk i praksis skal bidra til å realisere målet om høy kvalitet i grunnopplæringen, til beste for barn, elever, lærlinger og voksne i utdanningssystemet. Utdanningssektoren ledes og styres med en rekke virkemidler, blant annet regelverk. Gjennom forskning, evalueringer, statistikk og læringsresultater på elevnivå vet Utdanningsdirektoratet mye om tilstanden i sektoren og om utfordringene. Manglende kjennskap til regelverket og manglende etterlevelse i sektor er utpekt som en vesentlig utfordring og direktoratet har som ett av fem prioriterte virksomhetsmål i 2013 og -14: «Regelverket forstås og etterleves». Utdanningssektoren er stor og regelverket omfattende. For å målrette innsatsen og treffe i forhold til behov i sektoren, har Utdanningsdirektoratet etablert et prosjekt som involverer både direktorat, fylkesmenn og mange «med skoene på» i sektoren. Mange har vært involvert i prioriteringsfasen (delprosjekt 1) og mange flere vil delta når prosjektet rulles ut i påfølgende delprosjekter. Formål med delprosjekt 1: Delprosjektet skal peke ut inntil fem regelverksområder innenfor skole/fagopplæring som skal prioriteres. Områdene skal være innenfor kjernen i skolenes hverdag, og skal ha fokus på elevene. Prioriteringene skal legge til rette for tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser. Prosjektet skal synes i skole-norge ved at: Kompetansen om de prioriterte områdene heves i hele skolesektoren. Skoleledere og skoleeiere mottar relevant støtte som bidrar til at regelverket etterleves. De prioriterte regelverksområdene skal gi føringer for innretning og prioriteringer i de andre delprosjektene i hovedprosjektet. Prioriteringene skal også få konsekvenser for ordinær virksomhet i Utdanningsdirektoratet og i skolesektoren, for eksempel ved at: områdene prioriteres på nettsidene og i formidlingen innsatsen økes rundt juridisk støtte og veiledning skoleutviklingsprosjekter og kompetanseutviklingstiltak vi har ansvar for, brukes som arenaer for å øke regelverkskompetansen der tilsyn og andre virkemidler nærmer seg de prioriterte områdene, vil innsatsen for regelverksformidling og forståelse bli forsterket vi setter områdene på dagsorden, blant annet gjennom media Prosjektplanen for Delprosjekt 1 følger i Vedlegg Fem prioriterte områder og fire gjennomgående tema De prioriterte regelverksområdene er: a) Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner b) Skolemiljø (psykososialt) c) Tilpasset opplæring og tidlig innsats d) Ordensreglement 2-9 og 3-7 e) Vitnemål F andre ledd (videregående opplæring) De fire gjennomgående tema er: 3

4 Formålsparagrafen Forvaltningsmessige aspekter Elev- og foreldremedvirkning Ledelse og organisasjonsutvikling Du kan lese mer om hvordan vi har kommet frem til prioriteringene og hvordan vi begrunner valgene i det følgende. 3. Hvordan har vi jobbet og hvem har deltatt? Styringsgruppe: Utdanningsdirektoratets direktørgruppe, supplert med Cathrine Børnes, Bjørn Erik Rasmussen og leder av AU for utdanningsdirektørene. Prosjektet er ledet av prosjektleder Lasse Arntsen i Utdanningsdirektoratet. Prosjektleder har jobbet tett med forprosjektgruppen for Regelverk i praksis, for å forberede møter, workshoper og samlinger i gjennomføringen av prosjektet. Elisabeth Morthen har vært ekstern prosjektlederstøtte. Sluttresultatet og konklusjonene i prosjektet er et resultat av at mange fra ulike deler av skolesektoren har gitt verdifulle innspill og synspunkter: Det har vært gjennomført en workshop 1 mellom ledelsen i Kunnskapsdepartementets Opplæringsavdeling og ledelsen i Utdanningsdirektoratet (Vedlegg 2). Utdanningsdirektørene drøftet problemstillingene i prosjektet og ga sine innspill i forbindelse med stormøtet i juni. Innspillene er sammenstilt og gjengitt i uredigert form i Vedlegg 3. En referansegruppe bestående av representanter fra skoleledere, skoleeiere samt en av utdanningsdirektørene var samlet til møte i Bergen i juni. Deres innspill er gjengitt i referat fra møtet, Vedlegg 4. Nettbaserte innspill fra sektor, mottatt gjennom en enkel survey i april, er sammenfattet i Vedlegg 5. Det er gjennomført en workshop 2 der styringsgruppen for prosjektet sammen med forprosjektgruppen og en representant fra Kunnskapsdepartementet drøftet forslag til prioriterte regelverksområder og la grunnlaget for konklusjonene som framkommer i denne rapporten. Referat fra workshop 2 følger i Vedlegg 6. Som det framgår ovenfor er de regelverksområder som er prioritert for forsterket innsats de nærmeste år et resultat av involvering fra ulike nivåer i skolesektoren i Norge. Dette har vært viktig for å sikre at de regelverksområdene som er valgt ut oppleves som sentrale og viktige for skolene, at de er innenfor kjernen i skolehverdagen og gir gjenklang hos de som kjenner «hvor skoen trykker». Erfaringene fra drøftingene er at det er stor grad av samsvar mellom ulike deler av sektor i synet på hvilke overordnede regelverksområder som bør få prioritet. Det lover godt for videre gjennomføring. 4. Kriterier for valg av regelverksområder Følgende kriterier har vært førende for valg av regelverksområder: En overordnet premiss er at regelverksområdene skal være innenfor kjernen i skolehverdagen og oppleves som viktige for skolene Områder der regelverket har stor betydning/effekt for å skape gode resultater og god utvikling i skole-norge er prioritert Departementets vektlegging av læringsutbytte som overordnet mål har vært førende 4

5 5. Mål I de siste års St prp 1 og tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet fra Kunnskapsdepartementet har følgende visjon og overordnede mål dannet grunnlaget for departementets prioriteringer: Visjon: Grunnopplæring av høy kvalitet, som gir den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for framtidig velferd, samt demokratisk deltakelse og en bærekraftig utvikling. Overordnede mål: Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever og læringer som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring 6. De prioriterte regelverksområdene Hvorfor har vi valgt som vi har gjort? De prioriterte regelverksområdene er valgt fordi: De er viktige for å bygge opp under det overordnede målet om best mulig læringsutbytte for alle De er innenfor kjernen i skolehverdagen, er relevante og står høyt på dagsorden for skole-norge. Dette gjelder både grunnskole og videregående opplæring Med presiseringene av de enkeltbestemmelsene det skal arbeides spesielt med, er de konkrete og avgrensede De representerer områder som kan gi erfaring fra ulike metoder i arbeid med å bedre regelverksforståelse- og etterlevelse De representerer en blanding av bestemmelser som er konkrete og tydelige, og områder/bestemmelser som krever utstrakt grad av skjønn og utnyttelse av lokalt handlingsrom De tre første regelverksområdene som er valgt er alle store og sammensatte. Det vil derfor bli for omfattende å arbeide med helheten i alle regelverksområdene. For at arbeidet skal bli konkret, handlingsrettet og matnyttig for skole-norge, konsentreres arbeidet om enkelte bestemmelser innenfor hvert regelverksområde. I tillegg er det valgt å inkluderende gjennomgående tema, som skal inngå som del av videre arbeid med det enkelte regelverksområde. De gjennomgående temaene ses på som betydningsfulle for regelverksforståelsen og/eller -etterlevelsen innenfor hvert område, selv om de vil vektlegges ulikt i arbeidet med de enkelte regelverksområdene. Arbeidet skal ha en innretning som bygger opp under læringsutbytte som det overordnede målet. Læringsutbytte defineres da både som faglig utbytte og mer overordnet i et dannelsesperspektiv sett i lys av skolens formålsparagraf. De utvalgte regelverksområdene kan få ulik vektlegging i de ulike delprosjektene. For eksempel; bestemmelser med stor grad av skjønnsutøvelse vil være naturlig å vektlegge i delprosjekt 6 Nettverk og dialog. 5

6 Prioriterte regelverksområder: a) Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Konkrete bestemmelser: F. 1-1, ledd, 3-3, 3-11 (herunder oppll 5-4), 3-12 og Begrunnelse for valg: Resultatene fra bla PISA viser at elevene ikke har godt nok læringsutbytte Evalueringen av LK06 viser at læreplanene ikke er godt nok implementert Det har vist seg at det tar tid å gripe kompetansetenkningen i LK06, og forskning har pekt på at skolene fikk liten hjelp i overgangen mellom L97 til LK06. Dette er avgjørende for en relevant opplæring og rettferdig vurdering Det er store forskjeller i kvaliteten på opplæringen og vurderingsarbeidet. Forskjellene ser ut til å ha økt de senere årene Internasjonale studier viser at vurdering er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære 1 OECDs rapport om evaluering og vurdering 2 anbefaler at Norge bør fortsette arbeidet med å gjøre vurdering for læring til en mer integrert del av den daglige undervisningen og prioritere bruk av faglig relevante tilbakemeldinger og involvering God kjennskap og forståelse for bestemmelsene i kapittel 3 gir lærerne trygghet i skolehverdagen, både i møte med elever, foreldre og egen ledelse En god opplærings- og vurderingspraksis kan forebygge frafall b) Skolemiljø (psykososialt) Konkrete bestemmelser: 9a-1, 9a-3 og 9a-4. Begrunnelse for valg: Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte elev skal kunne utvikle seg positivt Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev vil læring ikke få fokus Et godt psykososialt miljø er en grunnleggende forutsetning for oppfyllelse av formålsparagrafen Et godt psykososialt miljø vil kunne skape positive ringvirkninger i forhold til andre kjerneoppgaver skolen har Gjentatte tilsyn i perioden viser at det fortsatt er behov for fokus på området Kontinuerlig medie- og politisk fokus gjør også temaet sentralt c) Tilpasset opplæring og tidlig innsats Konkrete bestemmelser: Generell bestemmelse 1-3, 5-4 og om organisering i grupper 8-2. Begrunnelse for valg: Tilpasset opplæring er et sentralt politisk virkemiddel og et gjennomgående tema i regelverket Området er tett knyttet til læringsutbytte, og kan føre til bedre ferdigheter og mindre frafall i skolen Større fokus på bedre tilpasning innenfor ordinær opplæring kan redusere omfanget av «uhensiktsmessig» spesialundervisning Endringen i 5-4 er relativt ny og bidrar til at skolene må jobbe mer med ordinær tilpasset opplæring og tidlig innsats, altså god kobling til andre regelverksområder 5-4 har også konsekvenser for systemrettet arbeid fra PPT Skjønnsutøvelsen knyttet til 8-2 krever grunnleggende forståelse og erfaring med forsvarlighetsvurdering ved unntak fra hovedregelen 1 OECD (2005): Formative Assessment: Improving Learning in Secondary Classrooms. Denne undersøkelsen omfatter ikke lærlinger. 2 Deborah Nusche, Lorna Earl, William Maxwell and Claire Shewbridge (2011): OECDs reviews on Evaluation and Assessment in Education Norway. 6

7 Området har betydning for inkludering, integrering og likebehandling av elever Innholdet i begrepene er skiftende, det er vanskelig å forstå og definere dem, og skolene er usikre på hva som er godt nok for å fylle kravene i regelverket Det er politisk oppmerksomhet rundt tilpasset opplæring og tidlig innsats I tillegg velges to mer avgrensede og konkrete regelverksområder, i tillegg til de hittil nevnte større tema. d) Ordensreglement 2-9 og 3-7 Begrunnelse for valg: Tett kobling til elevenes skolemiljø. Et ordensreglement kan bidra til å få et mer velfungerende skolesamfunn ved at det gis regler for hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes. Dagsaktuelt og omdiskutert. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sommeren 2014 varslet en gjennomgang av regelverket for å gi lærerne tydeligere sanksjonsmidler overfor elever som bryter reglene. Statsråden i Bergens Tidende : «Vi skal ikke diktere skolenes ordensreglement fra sentralt hold, men rektorer, lærere og elever må vite klart og tydelig hva som er lov og hva som ikke er lov. De siste dagers diskusjon tyder på at usikkerheten har vært for stor.» e) Vitnemål F andre ledd (videregående opplæring) Begrunnelse for valg: Udir opplever alt for ofte (info via dispensasjonssøknader) at fylkeskommunene ikke følger opp skolene tilstrekkelig her (feil fagsammensetning, feil eksamen mv.), noe som medfører at elevene ikke får vitnemål etter avsluttet vg3. Dette er svært dramatisk for den enkelte som blir forsinket i utdanningsløpet sitt. Farene for feil vil øke dersom skolene tar i bruk den økte fleksibiliteten som er foreslått i fag- og timefordelingen. Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Skolemiljø Læringsutbytte (Fag og dannelse) Tilpasset opplæring og tidlig innsats Ordensreglement Vitnemål 7

8 4 gjennomgående tema: Disse temaene skal være en del av arbeidet med alle regelverksområdene: Formålsparagrafen o Begrunnelse: Både regelverket, læreplan og undervisning må tolkes og forstås ut fra formålsbestemmelsen, som også utgjør et verdigrunnlag for norsk skole. Statsråd Røe Isaksen i Bergens Tidende : «Den byggende ideen for den norske skolen er likeverd, og at alle uavhengig av bakgrunn skal få en grunnmur av kunnskap og dannelse som gjør dem i stand til å klare seg resten av livet.» Forvaltningsmessige aspekter o Begrunnelse: Ut fra kjennskap til sektor, vil det være behov for å belyse forvaltningsmessige forhold knyttet til hvert enkelt regelverksområde. Viktig for sikring av muligheten for tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet for alle elever I tråd med innspill fra Utdanningsdirektoratets råd for likeverdig utdanning (URLU) Elev- og foreldremedvirkning o Begrunnelse: Muligheten for et størst mulig læringsutbytte oppnås gjennom godt samspill med elevene og deres foreldre, både i det daglige og gjennom ulike kvalitetsvurderingsverktøy. I tråd med innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Ledelse og organisasjonsutvikling (med utgangspunkt i og F. 2-1), herunder kravet om årlig tilstandsrapport o Begrunnelse: Kollektivt orienterte skoler som fokuserer på utvikling av felles praksisutvikling, har ifølge flere undersøkelser positiv effekt for elevenes læringsutbytte. Det samme kan sies om tydelige og utviklingsorienterte skoleeiere, både politisk og administrativt, som blant annet vektlegger god dialog og er tett på skolene sine. 7. «Venteliste» De følgende to områdene har vært foreslått fra flere hold underveis i prosessen, men ble nedprioritert, uten å bli bortprioritert, gjennom diskusjonen i workshop 2. Det kan vurderes om disse skal fases inn i prosjektet på et senere tidspunkt. Minoritetsspråklige Konkrete bestemmelser: Særskilt språkopplæring 2-8 og Begrunnelse for valg: o Det er stor variasjon i regelverksforståelsen og regelverksetterlevelsen o Området har stor betydning for læringsutbytte og læringsmiljøet for den enkelte elev o Området har betydning for inkludering, integrering og likebehandling av elever o o Området har stor betydning for gjennomføring/frafall Området har også samfunnsøkonomisk betydning i forhold til at flere tar høyere utdanning og/eller kommer i arbeid 8

9 Fag- og yrkesopplæring Konkret bestemmelse: Fylkeskommunens oppgaver knyttet til fag- og yrkesopplæringen 4-8. Begrunnelse for valg: o o o o o o o Mangel på læreplasser gir risiko for at mange ikke fullfører fagopplæringen Lærebedrifter og fylkeskommuner etterlever ikke opplæringslovens bestemmelser godt nok Statlig oppfølging av fagopplæringen bør styrkes Området har store konsekvenser for den enkelte elev og lærling Området har stor betydning for gjennomføring og frafall Området har stor politisk oppmerksomhet Det er et komplisert aktørbilde, lærebedrifter og instruktører mangler en sterk tilknytning til det faste systemet) 9

10 Vedlegg 1 Prosjektplan Delprosjekt 1: Målhierarki og prioritering Hensikt, hvorfor gjør vi dette? Med basis i et beskrevet målbilde for hva Utdanningsdirektoratet skal oppnå for elevene/skolene, peke ut inntil fem regelverksområder innenfor skole/fagopplæring som skal prioriteres Områdene skal velges ut fra hva som utgjør kjernen i skolenes hverdag, og skal ha fokus på elevene Prioriteringene skal legge til rette for tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser Prosjektet skal synes i skole-norge ved at: Direktoratets prioriteringer blir tydelig kommunisert, - på en slik måte at de kan omsettes til praktisk handling i skole-norge Kompetansen om de prioriterte områdene heves i hele skolesektoren Skoleledere og skoleeiere mottar relevant støtte som bidrar til at regelverket etterleves Bakgrunn Det er nødvendig at hele utdanningssektoren får et klart bilde av Utdanningsdirektoratets prioriteringer. Det skal gjennomføres et prosjekt for å peke ut hvilke regelverksområder som skal gis forsterket oppmerksomhet i en 3-5 års periode. Dette arbeidet må starte relativt generelt og strukturere de overordnede føringene for Utdanningsdirektoratets virke: Opplæringsloven, Stortingsmeldinger, styringsdokumenter fra departementet, Utdanningsdirektoratets egen strategi mv. Ut fra en klargjøring av målbildet basert på de overordnede føringene, tas det stilling til hvilke regelverksområder som skal løftes spesielt fram: Hva utgjør grunnmuren og de prioriterte delene av regelverket som skal få en forsterket innsats fra direktoratets side de nærmeste 3-5 år, og hvilke virkemidler vil direktoratet først og fremt benytte for å sikre at dette etterleves i skole-norge? Det legges opp til en arbeidsprosess som munner ut i at Direktørmøtet vedtar et målbilde og gjør prioriteringer av regelverksområder som skal få forsterket oppmerksomhet. Representanter for ledelsen i Kunnskapsdepartementet deltar i Direktørmøtets workshop 1, for å sikre samsvar mellom departementets prioriteringer og direktoratets prioriteringer. Når prosessen i toppledelsen er gjennomført, vil resten av direktoratet ha et klarere mandat for å strukturere og prioritere i regelverket, og det blir lettere å kommunisere prioriteringer ut til de ulike aktørene i utdanningssektoren. Hva skal det innebære at et regelverksområde får forsterket innsats? Delprosjekt 1 skal gi føringer for innretning og prioriteringer i de andre delprosjektene. Prioriteringene skal også få konsekvenser for ordinær virksomhet i Utdanningsdirektoratet og i skolesektoren, for eksempel ved at Vi prioriterer disse områdene på nettsidene og i formidlingen Vi øker innsatsen rundt juridisk støtte og veiledning Vi setter i gang eller prioriterer skoleutviklingsprosjekter og kompetanseutviklingstiltak på disse områdene 10

11 Områdene blir tema i tilsyn, i styringen av fylkesmennene og i ulike former for dialog og møter i sektor Vi setter områdene på dagsorden, blant annet gjennom media Direktørmøtet tar ved avslutningen av Delprosjekt 1 endelig stilling til hvilke konsekvenser prioriteringene av regelverksområdene skal få for løpende driftsoppgaver i direktoratet. Prosjektorganisering Prosessen gjennomføres med 2 workshops à 2 3 timer. Deltakere i begge workshopene blir direktørgruppen, andre sentrale ledere fra Utdanningsdirektoratet og leder for utdanningsdirektørenes AU. I workshop 1 deltar også representanter for ledelsen i Kunnskapsdepartementet. I workshop 2 deltar også prosjektgruppen for forprosjektet. Etter de to workshopene og behandling av sluttrapport fra prosjektet i styringsgruppen, fattes beslutning i et ordinært Direktørmøte: Målbilde, prioriteringer (inkl begrunnelser) og virkemidler vedtas. Prosjektgruppen for forprosjektet utarbeider grunnlagsmateriale i forkant av hver av de to workshopene. Det etableres en egen referansegruppe med følgende sammensetning: 1 representant fra embetene, 1-2 representanter fra skoleeier og 3 representanter fra skoleledere (barneskole, ungdomsskole og videregående skole). Aktivitets- og tidsplan Gjennomføring av survey til aktuelle respondenter (april 2014): Det sendes en kort survey til rektorpanelet og andre aktuelle aktører, inkludert skoleeiere. Surveyen legges også ut på sosiale media. Tema: Hvilke prioriteringer fra Udir sin side vil bygge opp under kjernen i skolenes hverdag? Resultatene bearbeides og benyttes som input til drøftinger i direktørmøtet. Møte i prosjektgruppen (25. april 2014) Prosjektgruppen fra forprosjektet møtes for å drøfte tema og metodikk for Workshop 1: Målbildei for Utdanningsdirektoratet. Møtet skal munne ut i ett eller gjerne to begrunnede skisser til målhierarki for direktoratet. Konklusjonene fra møtet skal gi et godt grunnlag for drøftingene i workshopen. Workshop 1: Målhierarki (21. mai 2014) Workshopen skal munne ut i en tydelig beskrivelse av Utdanningsdirektoratets overordnede mål/ hovedmål og 4-5 delmål, dvs beskrive målbildet. Hvis det blir tid åpnes det også for påfølgende diskusjon rundt mulige prioriterte områder. Input til Workshop 1: Innledning og foreløpige forslag fra prosjektgruppen basert på de overordnede styringsdokumenter som foreligger Innledning fra Petter: Refleksjoner rundt hovedmål/delmål for Utdanningsdirektoratet etter jobben i OECD, og mottatte signaler fra regjeringen Resultat fra survey til rektorpanel mfl og sosiale media: Hvilke prioriteringer fra Udir sin side er viktige og vil bygge opp under kjernen i skolenes hverdag? 11

12 Møte i prosjektgruppen for forprosjektet (ultimo mai 2014) Forberedelse av workshop 2. Ut fra beslutningen om målbildet i Workshop 1 og eventuelle innspill om prioriteringer, drøfter prosjektgruppen aktuelle prioriterte regelverksområder, og konkluderer med begrunnede forslag til hvilke 3-5 regelverksområder som skal prioriteres. Møtet kan gjerne munne ut i en bruttoliste på 7-8 områder som skisseres som mulige regelverksområder, slik at workshop-deltakerne har en større liste å prioritere ut fra. Møtet bør også anbefale metodikk for workshopen. Møte i referansegruppen (juni 2014) Innledning fra prosjektleder og prosjektgruppen: Hva framkom av målbilde og øvrige føringer i Workshop 1? Referansegruppens respons på målbildet. Referansegruppens synspunkter i forhold til hvilke regelverksområder som bør få forsterket innsats fra direktoratet og resten av utdanningssektoren de nærmeste 3-5 år. Referansegruppens innspill til hva som skal til for at prioriteringene skal bli tydelige nok for skoleeiere og skoleledere, samt hvilken støtte fra direktoratet som først og fremst vil være til hjelp. Stormøte utdanningsdirektørene ( juni 2014) Forankring av Regelverk i praksis samt innspill til drøftingene i workshop 1 og 2. Workshop 2: Regelverksområder med forsterket innsats neste 3-5 år (24. juni 2014) Deltakere: Direktørgruppen + andre ledere i Direktoratet + forprosjektgruppen + leder AU utd.direktørene + evt repr. fra ledelsen i KD. Workshopen skal munne ut i en beskrivelse av de høyest prioriterte regelverksområdene (maks 5) som skal få en forsterket innsats fra direktoratet de nærmeste 3-5 år, for å sikre økt oppmerksomhet i hele skolesektoren, økt kompetanse i alle ledd og større etterlevelse av regelverket i skole-norge. De regelverksområdene som prioriteres må oppleves å være i kjernen av det skolene og elevene har som hovedfokus i hverdagen, og må henge tett sammen med de overordnede føringene som følger av direktoratets målbilde. Workshopen skal også peke på hvilke metoder (i tillegg til tilsyn) direktoratet skal benytte for å få innsikt i om man lykkes i å få fokus på de prioriterte områdene slik at regelverket blir etterlevet. Input til Workshop 2: Deltakere på møtet med referansegruppen videreformidler synspunkter derfra Input fra fellesmøte med utdanningsdirektørene Innledning og forslag fra prosjektgruppen til prioriterte regelverksområder og begrunnelse for valget av disse, basert på målbildet fastsatt på Workshop 1, styringssignaler fra KD samt innspill fra utdanningsdirektørene og referansegruppen Møte i prosjektgruppen for forprosjektet (august 2014) Ut fra drøftingene i Workshop 1 og 2 jobber prosjektgruppen fram innholdet i beslutningsgrunnlaget for Direktørmøtet: Endelig forslag til Målbilde og prioriterte regelverksområder med begrunnelser. Samlet sluttrapport for prosjektet behandles i møte i styringsgruppen (september 2014) Styringsgruppen får framlagt sluttrapport fra prosjektet til behandling, inkl coversak som skal framlegges for Direktørmøtet som beskriver hvordan målbildet og prioriteringene skal få konsekvenser for Udirs ordinære virksomhet. Ordinært beslutningsmøte i Direktørgruppen (primo okt 2014) Deltakere: Kun direktørgruppen, dette er et formelt beslutningsmøte. Direktørgruppen får framlagt et beslutningsdokument fra styringsgruppen til endelig behandling. 12

13 Dialogmøte med departementet: Tilbakemelding på konklusjonene i prosjektet (okt 2014) Petter og Anne Marie gjennomfører et møte med KD for å få tilbakemelding på konklusjonene i delprosjekt 1. Hvordan vet vi om vi lykkes? Det gjennomføres en evaluering juni 2016 som vurderer hvordan prosjektets prioriteringer har fått gjennomslag for innretningen på delprosjektene, hvordan prioriteringene har fått konsekvenser for innretningen av direktoratets løpende arbeid og hvordan prosjektet har blitt synlig for utdannings-norge. Vurdering av risikofaktorer, med avbøtende tiltak Prosjektets viktigste risiko er knyttet til: - At prioriteringene blir så overordnet at de reelt sett ikke bidrar til prioritering - At prosjektet ender med en fin rapport som ikke benyttes som et aktivt styringsdokument og dermed ikke får konsekvenser for direktoratets ordinære virksomhet Avbøtende tiltak: Forpliktelse fra alle deltakerne i direktørgruppen til å la prosjektet få konsekvenser for innretningen på arbeidet i sine enheter. Rapportering i direktørmøte fra hver av direktørene. Økonomi Kostnadene til prosjektet er lagt inn i hovedprosjektets fellesbudsjett. I tillegg kommer evt litt utgifter til møtemat og reiser for deltakerne. 13

14 Vedlegg 2 Kontaktmøte mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet TEMA: Målbilde og prioriterte regelverksområder for Utdanningsdirektoratet Tid: 21. mai 2014 Sted: Kunnskapsdepartementets lokaler Til stede: KD: Johan Raaum, Kjetil Moen, Ann Helen Elgsæther, Tine Arnesen, Erik Saglie, Borghild Lindhjem-Godal, Elisabeth Harlem Eide, Cato Aarø, Christine Meling og Nina Ruth Kristoffersen. Udir: Petter Skarheim, Annemarie Bechmann Hansen, Kjersti Flåten, Dag Johnsen, Helge Lund, Bjørn Erik Rasmussen, Cathrine Børnes, Erik Bolstad Pettersen og Lasse Arntsen. Ingrid Hernes, leder for AU utdanningsdirektørene. Elisabeth Morthen, konsulent prosjektlederstøtte. Oppsummering: Prosjektledelsen oppfatter at møtet samlet sett ga følgende signaler for videre arbeid med utpeking av regelverksområder: o Målbildet som ble presentert gir et godt uttrykk for målene som skal være førende for videre arbeid. o Ved valg av regelverksområder kan det være hensiktsmessig å velge 2-3 større temaområder/satsinger som fokuserer på regelverket som ett av flere virkemidler for å skape ønsket endring, der arbeidet kan gå over flere år, samt 2-3 mer avgrensede og spesifikke regelbestemmelser/områder. o Det kan videre være hensiktsmessig å velge 2-3 regelverksområder som bygger opp under det å skape godt læringsutbytte, samt 2-3 områder som er mer orientert mot å sikre like rettigheter (men som dog er innenfor kjernen i skolehverdagen). 1. Hensikten med og tema for møtet, innledninger, problemstillinger som skal drøftes I arbeidet med prosjekt «Regelverk i praksis» har Utdanningsdirektoratet igangsatt delprosjekt 1: «Målbilde og prioritering». Det målbildet og de prioriterte regelverksområder som framkommer gjennom prosjektet vil være førende for arbeidet i de andre delprosjektene i «Regelverk i praksis» og for direktoratets ordinære virksomhet de nærmeste årene. Målbildet og prioriteringene skal ta utgangspunkt i hva som er kjernen i skolehverdagen og skal fokusere på det som skal oppnås i skolene. Hensikten med møtet var å få en felles drøfting mellom departementet og direktoratet av målbildet og prioriterte regelverksområder. Innledningsvis i møtet ble det gitt en kort presentasjon av prosjekt «Regelverk i praksis». Direktoratet presenterte deretter et utkast til målbilde, blant annet basert på føringer gitt av departementet for Utdanningsdirektoratet i tildelingsbrev og St.prp 1 de siste årene. På bakgrunn av presentasjonen drøftet møtet følgende problemstillinger: Problemstilling 1: Målbildet. 14

15 o o o Hvordan vurderer dere målbildet som dekkende og styrende for valg av de regelverksområder som skal få forsterket innsats og for direktoratets ordinære virksomhet de nærmeste årene? Er det føringer fra politisk ledelse i departementet som må tas hensyn til og som korrigerer målbildet som er beskrevet? Er noen av målene viktigere enn andre, vil dere rangere dem i forhold til hverandre? Problemstilling 2: Kriterier for valg. o Hva skal valg av prioriterte regelverksområder baseres på? Overordnede føringer/mål (målbildet)? De regelverksområder der etterlevelsen svikter mest? o Premiss: De valgte regelverksområdene skal utgjøre kjernen i skolehverdagen og for elevene Problemstilling 3: Valg av regelverksområder. o Hvilke områder av regelverket bør vi velge ut som prioriterte de nærmeste år, for å bygge opp under kjernen i skolenes hverdag? 2. Tilbakemeldinger fra deltakerne i møtet på de 3 problemstillingene: Problemstilling 1: Målbilde Deltakerne i møtet ga sin tilslutning til at det målbildet som ble presentert er et godt utgangspunkt og naturlig å benytte som styrende for videre drøfting av prioriteringer. Det ble påpekt at mål nr 1 og 2, har en noe annen karakter enn mål nr 3 (der sistnevnte i større grad handler om verdigrunnlaget og overordnet formål for skole og undervisning). Det ble fra departementet gitt utrykk for at målet om «læringsutbytte» er det viktigste målet. Problemstilling 2: Kriterier for valg av prioriterte regelverksområder Det framkom ulike synspunkter på dette: - De overordnede føringene i målbildet er et godt grunnlag for valg av prioriterte regelverksområder - Grunnlaget for prioritering må være de gruppene som i størst grad trenger lovens beskyttelse - I tillegg til rettighetsperspektivet for elevene, må skoleeiers plikter til å sikre god kvalitet i skolen og god undervisning vektlegges som kriterium for utvalg av regelverksområder - Regelverksområdene må velges ut fra hvor regelverksetterlevelse har størst effekt for skolens kjerneoppgaver. Utgangspunkt: Hvilke virkemidler tar politikken i bruk for å oppnå noe, og hva av dette kan relateres til regelverket? - Regelverksområdene bør velges ut fra de områder som ansees viktigst for politisk ledelse, og regelverksområdene bør benyttes som virkemidler i en helhet for å skape endring i ønsket retning. Regelverket vil således måtte inngå sammen med et knippe av ulike virkemidler for å skape nødvendig endring og fokus. - Utpeking av prioriterte regelverksområder må også ta hensyn til hva som skolene opplever som aktuelt og sentralt, og bidra til å sette dagsorden på viktige temaer som er i tiden og som skolesektoren er opptatt av. - Dersom regelverket blir for omfattende og detaljert kan det trekke ressurser bort fra det viktigste: Å skape en god skole med høy kvalitet og god undervisning. Det er viktig at skolene 15

16 har tid og fokus knytet til det som fungerer i klasserommet for å skape bedre læring. Regelverket må bygge opp under dette. «Har regelverket blitt så omfattende at det er et problem i seg selv?» - Det ble understreket at dette prosjektets fokus er å bedre regelverksetterlevelsen innenfor det regelverk vi har. Dersom det i prosjektet blir avdekket at det bør gjøres endringer i selve regelverket, spilles dette inn til styringsgruppen, og evt videre til linjeorganisasjonen i direktoratet og departementet - Det er avgjørende at vi evner å kommunisere hensikten med regelverket og skape forståelse for dette, da vil motivasjonen for å etterleve regelverket øke. Vi må skape samsvar mellom jusens intensjon og praksis i skole-norge. Det ble videre en drøfting av om det er behov for ytterligere kartlegging for å avklare hvor svikten i regelverksetterlevelsen er størst. Møtet konkluderte med at en har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å velge prioriterte regelverksområder uten ytterligere kartlegginger og dokumentasjon. Problemstilling 3: En første brainstorming rundt aktuelle prioriterte regelverksområder Følgende temaer og regelverksområder omtalt: - Vurderingsforskriften - Forvaltningsloven - Regelverksområder som bidrar til å øke undervisningens kvalitet - Regelverksområder som utgjør kjernen i skolehverdagen - Tidlig innsats - De regelverksområder som ivaretar elever med behov for særskilt opplæring - Skoleeiernivået må ansvarlig-gjøres gjennom valg av regelverksområder - Ett av regelverksområdene må skape fokus på fylkeskommunen som skoleeier, eksempelvis læreplasser - Vi bør velge 2-3 tematisk «store» satsingsområder som fokuserer på regelverket som ett av flere virkemidler for å skape ønsket endring (arbeid som pågår over flere år), og 2-3 mer spesifikke og avgrensede regler der vi kan fokusere og bli mer spesifikke og konkrete. 3. Videre arbeid Tilbakemeldingene fra dette møtet vil bli tatt med i forberedelsene til Workshop 2, der valg av de prioriterte regleverksområdene skal gjøres. Direktoratet ga utrykk for at de håpet departementet hadde anledning til å delta også i Workshop 2, som avholdes 24. juni kl Departementet vil avklare internt hvordan målbildet og prioriteringene eventuelt skal drøftes med politisk ledelse. Oslo, Lasse Arntsen, prosjektleder Regelverk i praksis 16

17 Vedlegg 3 Innspill fra utdanningsdirektørene Region sør/vest: Vår vurdering er at dei prioriterte regelverksområda bør baserast på overordna mål, men at vi så må gjere ei risikovurdering av dei områda vil vel å prioritere. Det er viktig å leggje vekt på at regelverket har som formål å sikre verdigrunnlaget, og skal vere eit uttrykk for Stortinget sitt ønskje om minimumskvalitet. Vi trur at ei forankring i overordna mål vil gjere det lettare å synleggjere dette. Prioriteringa bør då forankrast i dei tre overordna måla for sektoren. Vi fekk ikkje tid til å konkretisere kva område av regelverket som bør veljast ut, men vi kom fram til nokre tema som vi meiner er sentrale i skulen sin kvardag, og som er vesentlege for å nå dei overordna måla. Innanfor ei tematisk tilnærming må vi så samle sentralt regelverk som skal bidra til å nå måla. Inkludering og meistring (døme: 8.2, tilpassa opplæring, spesialundervising, vurdering, grunnleggjande ferdigheiter, 9a) Læringsmiljøet (medverknad, ordensreglement, forsterka satsing på 9a) Eitt av inntil fem område bør vere tematikk frå felles nasjonalt tilsyn slik at dette blir kopla tett til prosjektet. Vi lurer også på om leiing bør vere eit tema, men vi fekk ikkje mykje tid til å diskutere dette. Fagleg leiing veit vi er svært avgjerande for kvaliteten på tilbodet til elevane. Her kan vi tenkje kvalitetsvurderingssystem, skulebasert vurdering og tilstandsrapport. Det bør i så fall bidra til å forsterke dialogen mellom nivåa, ikkje minst mellom rektor og lærarar. Region øst: Utgangspunktet for Regelverk i praksis er, slik vi ser det, at vi er i en reparasjonsfase knyttet til at det ikke har vært en tilfredsstillende implementering av opplæringsloven og tilhørende forskrift som en helhet. Det er en grunnleggende mangel i å se regelverk og praksisfeltet i en sammenheng. Problemstilling 1: Kriterier for utvalg Overordnede føringer/mål (målbildet) eller regelverksområder der etterlevelsen svikter mest? Vi mener primært at Overordnete føringer/mål bør være utgangspunktet for valg av regelverksområder selv om vi samtidig mener at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom disse alternativene. Skal vi ta mandatet på alvor og ikke bare dykke ned i enkeltstående problemer, bør vi se praksisområder i en helhetlig sammenheng. Opplæringsloven er et helhetlig regelverk, men kapitler og paragrafer følger ikke nødvendigvis en sammenhengende historie. Av den grunn bør regelverksområdene være knyttet til mål og se lov og forskrift i forhold til det. Problemstilling 2: Innspill til utvalgte regelverksområder Vi mener at lovens formål bør være gjennomgående uansett tema for å skape en forståelse for utgangspunktet og den plattformen som loven er bygget på. Regelverksområdene for FNT bør være sentrale. De er tematisert og knyttet til skolenes kjerneområder. Dette gjelder spesielt Elevenes læringsutbytte og Skolebasert vurdering. 17

18 Utsatte barn og unge er svært sentralt og vil i tillegg få fornyet og økt fokus gjennom nytt embetsoppdrag i 2015, jf. presentasjon fra Erik og Dag på Stormøtet. Dette er tematisk et stort og krevende område og bør muligens deles opp i flere temaer. Innen dette regelverksområdet opplever sektoren stadig problemstillinger knyttet til individuelle rettigheter og grenseoppganger mellom opplæringsloven og helselovgivningen (det siste berører spesielt videregående opplæring siden det innebærer samspill/konflikt mellom ulike forvaltningsnivåer kommunale helsetjenester og retten til opplæring). Vi vil i tillegg komme med følgende kommentarer og innspill: Opplæringsloven med tilhørende forskrift knyttet til videregående opplæring! Her er det et STORT behov for kompetanseheving hos FM og bedre samspill mellom FM og fylkeskommunene. Enkelte temaer synes å ha et særskilt behov, eks. retten til et 4. og evt. 5. år og klagehandling av realkompetansevurdering. Generelt er det en viss usikkerhet om hvilke lovområder der FM er klageinstans og der fylkeskommunen er egen klageinstans. Det kan med hell lages en oversikt over hvem som har ansvar for hva overfor videregående opplæring. Det er fra flere medarbeidere også kommet med et ønske om en full revisjon av opplæringsloven.. Den er bygget på og trukket fra. Ingen dårlig ide å gå løypa i sin helhet i lys av en ny tid. Region nord: Om elevenes psykososiale miljø (dokumentert gjennom tilsyn at regelverketterlevelsen må bli bedre) Vurdering Spesialundervisning Alternative opplæringsarenaer Retten til å få tilpassa opplæring vil naturlig være del av både vurdering, spesialundervisning og alternative opplæringsarenaer og er bakteppe for vurdering av måloppnåelse om tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Flere regioner er i gang med program som Gode skoleeiere i Nord-Norge, og i tiltakene som igangsettes bør skoleeiers deltakelse både på administrativt og politisk nivå være med. Skoleeiers rolle og betydning i kommunikasjonsbildet må ikke undervurderes. Region midt: Problemstilling 1 Formålsparagrafen er avgjørende. Det oppleves for lite fokus på denne paragrafen, og vi mener det er et godt grep å legge denne som førende i prosjektet. Ved å se mindre områder i sammenheng med formålet til skolen vil regelverksetterlevelse ha størst og bredest effekt. Det vil føre til at prosjektet, i tillegg til å få enkeltområder på plass, bidrar til å endre fokus mot viktig overordnet tenkning og arbeid. Vi mener det ikke er rett å se til Sverige. Der har de en annen kultur for fordeling av arbeidsoppgaver og ledelse. Problemstilling 2 Følgende områder bør velges ut: - Opplæringslovens 9a Kommunene har store utfordringer knyttet til arbeid med elevenes psykososiale miljø. Dette gjelder både forebyggende arbeid og arbeid med saker. FNT tilsyn på området har fått en del på plass. Ved 18

19 å holde fokus på dette i prosjektet vil kommunene fortsette sin fremgang både hva gjelder regelverksforståelse og etterlevelse. - Opplæringslovens 1.3/kap 5 I enkelte kommuner har opp mot 20 % av elevene spesialundervisning. Flere embeter har hatt sterkt fokus på st.meld. 18, med det som mål å redusere tallene. Et fokus på tilfredsstillende utbytte opp mot kap 5 vil gjøre det klarere for kommunene hvordan begrepene/paragrafene skal håndteres. Vi mener at utgangspunktet for arbeidet må være formålsparagrafen. Det er et mål at kommunene har et sterkere fokus på formålet i seg selv og sett i sammenheng med de nevnte paragrafer/områder spesielt. Inn under de nevnte områder bør også følgende tas inn: o o spesielt fokus mot fag- og yrkesopplæring foreldresamarbeid for å lykkes med å heve resultater må elever bruke tid på læring utenom skoletiden Vi drøftet også utfordringer rundt kompetansekrav i lovverket. Dette kan ses opp mot formålsparagraf. 19

20 Vedlegg 4 Møte i Referansegruppen Delprosjekt 1 Tid: 13.juni 2014 kl Sted: Fylkesmannens lokaler i Bergen Tilstede: Anne Hjermann, utdanningsdirektør Hordaland, Bjørn Midtbust, rektor Stordal skule, Kjell Damm, rektor Møhlenpris skole, Mons Stamnes og Odd Harald Hundvin, Fagavdeling barnehage og skole Bergen kommune, Leif Sigurd Danielsen, rektor Fana Gymnas, Lasse Arntsen prosjektleder Utdanningsdirektoratet, Elisabeth Morthen, ekstern konsulent Hensikten med møtet var å få referansegruppens innspill og synspunkter i prosessen rundt valg av prioriterte regelverksområder i Delprosjekt 1, Regelverk i praksis. Det er svært viktig for prosjektet å få synspunkter fra dem som til daglig er jobber med etterlevelse av regelverket på ulike nivåer i utdanningssektoren. De valgte regelverksområder må oppleves nyttige og relevante for skole-eiere og skoleledere, og Utdanningsdirektoratets og fylkesmennenes arbeid med de utvalgte regelverksområdene må oppleves som hjelp og støtte. Lasse Arntsen innledet med en presentasjon av prosjekt «Regelverk i praksis» - hensikt, innhold og framdrift, samt forventninger til møtet og hensikten med Delprosjekt 1. Følgende problemstilling ble drøftet: Ut fra deres ståsted/rolle og lokalkunnskap: Hvilke områder av regelverket bør Utdanningsdirektoratet velge ut som prioriterte de nærmeste år, for å bygge opp under kjernen i skolenes hverdag? PREMISS De valgte regelverksområdene skal utgjøre kjernen i skolehverdagen og for elever/lærlinger. Altså: Hvor vil regelverksetterlevelsen har størst effekt for skolens kjerneoppgaver? Referansegruppen hadde følgende innspill: Generelle refleksjoner: Det er behov for mer fokus på vurderingsforskriften presiseringer og tydeliggjøring av regelverket ville lettet arbeidet. Økt fullføring av videregående opplæring er et viktig mål, og struktur heltids-deltidselever / «faste» elever vs privatister er en konkret utfordring. Sammenhengen regelverk/utviklingsarbeid/praksis i skolehverdagen er avgjørende for å lykkes. Det er nødvendig å bygge forståelse mellom de ulike nivåene i utdanningssektoren begge veier. Skillet mellom jus og ped må brytes ned, og det er behov for et «felles språk» rundt regelverket der en ikke skiller mellom byråkratenes og lærernes hverdag. Formidlingen av regelverket fra staten oppleves som uklar, man opplever at direktoratet og departementet er mer opptatt av hva man ikke skal gjøre enn å gi praktiske råd tilpasset skolenes hverdag. Kravet til å dokumentere at man jobber riktig og godt kan til tider overskygge det å ha tilstrekkelig tid til det å faktisk jobbe godt og riktig. Regelverket oppfattes omfattende og detaljert, komplekst og vanskelig, skrevet i et språk som er lite tilgjengelig for rektorer og lærere. Tiden til å sette seg inn i og etterleve regelverket er knapp i en hektisk skolehverdag. Bergen: Vi har vært gode på tiltak, men ikke så gode på vedtak! NB! Direktoratet må ha høy oppmerksomhet rundt kompleksiteten i skole-norge: Små og store skoler i små og store kommuner. Prioriteringen som blir gjort tar ofte utgangspunkt i Oslo Øst. Eks: Fremmedspråklige 20

21 elever regelverket må være relevant også for de små skolene. Kan fokus på formaliteter og dokumentasjon gå på bekostning av at elevene faktisk får et best mulig språkopplæringstilbud? Det ble utrykt bekymring for KS sin rolle i skolenes kvalitetsforbedringsarbeid KS trenger legitimitet i skole-norge og må ha tilstrekkelig innsikt til å bidra i arbeidet med å forbedre regelverksforståelsen. Medieoppmerksomheten rundt enkeltsaker knyttet til etterlevelse av 9A har bidratt positivt til oppmerksomhet og skjerpet etterlevelse. Hvordan måle det som ikke er målbart? Hvordan følge opp dannelsesaspektet og skolenes innsats for å utvikle «det hele menneske» - dvs formålsparagrafen? Det overordnede målet og kjernen i skolene hverdag er: Best mulig læringsutbytte for alle (læringsutbytte i vid forstand, jfr formålsparagrafen) Innspill til konkrete regelverksområder: Innholdet i opplæringen, inkl læreplaner Vurdering (sluttvurdering, underveisvurdering) Håndtering av fraværsproblematikk Psykososialt miljø/læringsmiljø som grunnlag for læringsutbytte (Skill mellom skolemiljø og læringsmiljø, men vær oppmerksom på sammenhengen mellom dem) Forsvarlig system og krav til kvalitetsoppfølging/kvalitetsutvikling som virkemiddel for bedre læringsutbytte Tilpasset undervisning, tidlig innsats, spesialundervisning, særskilt språkopplæring, Inkludering, del av fellesskap, flerkulturell skole Fag- og yrkesopplæring de samme problemstillinger som generelt (læringsmiljø, vurdering, minoritetsspråk osv) Forvaltningskompetanse Kompetanseutvikling hos lærerne som virkemiddel for økt læringsutbytte Følgende skisse til konklusjon ble drøftet: Læringsutbytte Læreplaner Skolemiljø Læringsmiljø Vurdering Tilpasset opplæring Særsklit språkopplæring Mulige gjennomgående temaer (x-akse i en matrise): Formålsparagrafen Forvaltningspraksis/forvaltningslov Skole-hjem-samarbeid En samstemt gruppe var enig om at denne skissen egentlig ikke var en prioritering skissen dekker det meste av regelverket. En matrise med mange regelverksområder og i tillegg gjennomgående temaer vil 21

22 oppleves svært omfattende og komplisert, og blir ikke oppfattet som en prioritering. Vi må smale inn og fokusere. Spissingen og prioriteringene må bli en nytteverdi for skolene, og det som kommer fra direktoratet av tiltak må oppleves som hjelp og støtte. Uansett er det viktig å se de regelverksområdene som velges ut i sammenheng ikke som enkeltstående bestemmelser. Mulig spissing (gruppen fikk liten tid til å gå i dybden på dette): Psykososialt miljø 9a-3 Forsvarlig system Vurderingsforskriften Tilpasset opplæring 1-3 og spesialundervisning kap 5 (jobbe med det første for å unngå det andre, utgangspunkt i helheten, ikke utgangspunkt i enkeltelever) 22

23 Vedlegg 5 Innspill fra sektor DP1: Oppsummering Spørsmålet som ble sendt ut var: «Hvilke prioriteringer fra vår side vil bygge opp under kjernen i skolenes hverdag?» Innspillene kan deles inn i følgende kategorier: Styringsrelatert, formidling, støtte, konkrete regelverksområder samt andre områder. 1. Styringsrelatert «Jeg ønsker ikke sentral detaljstyring, men heller ikke lokale gjettekonkurranser.» «Det er blitt er stort omfang av regelverk med tilhørende frihet for kommunene til å tolke regelverket etter beste evne. Det er vel en kjensgjerning at de færreste kommuner har kompetanse og kapasitet til å håndtere møtet med mye av regelverket på en god måte. Dermed mener jeg at et av de største eksperimenter med norsk grunnskole pågår for tiden, med det resultat at forskjellene i kvalitet mellom kommunene øker. Frihet gir ikke her mer kvalitet, etter mitt syn.» «Intensjonen om lokaldemokrati og lokalt handlingsrom er vel og bra, men ikke gjennomførbar i den forstand at alt skal utvikles fra bunnen av.» «Vi trenger hjelp slik at vi ikke trenger å finne opp kruttet på nytt på alle områder.» «.veldig mye krav rundt oss, men grad av støtte blir fjernere og fjernere.» 2. Formidling Angående udir.no: «Her finner jeg i stor grad det jeg trenger. Når jeg leter litt.» «Absolutt kjempestor forbedring det siste året! Disse sidene er etter hvert blitt førstevalget når jeg søker info.» Struktur: «Lover må forstås i en sammenheng.» «Så bør det være enkelt for skoleledere og skoleeiere å finne de "gode eksemplene" på hva som menes med regelverket gjennom Udir/andre sine hjemmesider.» «Problemet er ikke at det er dårlig organisert, presentert, mangelfullt. Problemet er at det er ikke kultur for bruk! Hva kunne gjøres med det?» Behov for begrepsavklaringer: «Klargjøring av dagens betydning, og veiledning til en felles begrepsforståelse.» «Nyhetsbrev til alle skoleeiere/skoler for videresendelse til lærere. Moralisering: Dette MÅ dere lese og bruke» 3. Støtte «Den eneste måten å utvikle gode lærere på er å sikre at de jobber i gode og kollektivt orientert organisasjoner. Støtte til å utvikle kollektive organisasjoner bør være et overordnet formål med veivisere til regelverket i praksis.» 23

24 Maler: Behov for mer standardisering av krav, f.eks ifm tilsyn: «Jeg tenker at hvis det virkelig er viktig at skoler har gode lokale fagplaner, hvorfor må vi gjette oss fram til hva som er «bra nok» for bla FM på tilsyn? Det kunne vært god hjelp i eksempler på maler og presisering av hva som er «godt nok». Vi må allikevel gjøre planene til våre, men det er et voldsomt apparat å utarbeide/revidere planer i alle fag på alle trinn, som skal henge sammen fra » «Få flere maler, f.eks vedtak og lokale læreplaner.» «Gode maler ift oppfylling av regelverket er flott å finne.» «Gode eksempler på oppbygging av lokale læreplaner.» «Tydelige retningslinjer (maler) for hvordan innhold i halvårsvurdering er ønsket. Sikre god sammenheng mellom læreplan og halvårsvurderinger.» Behov for kompetanseutviklingsaktivitet satt i system: System for skolering/etter- og videreutdanning på regelverket. Mer om regelverk i grunnutdanningen. Slik det er nå, er «det vanskelig for skolelederne og skoleeiere å ha reelle og gode prosesser rundt dette i skolehverdagen.» 4. Konkrete regelverksområder 1-3, både tilpasset opplæring og tidlig innsats Kap 9a (elevenes skolemiljø) 2-11 (permisjoner) Forskr kap 3 (elevvurdering) (skoleeiers forsvarlige system) 5. Andre områder Lokalt arbeid med læreplaner Utsatte barn og unge Sosial kompetanse 24

25 Vedlegg 6 Referat fra Workshop 2 Regelverk i praksis, delprosjekt 1 «Målbilde og prioritering» Tid: kl Til stede: Petter Skarheim, Annemarie Bechmann Hansen, Finn Skogum, Kjersti Flåten, Cathrine Børnes, Ida Large, Mary Ann Ronæs, Ronny Gursli, Kristine Strømmen, Ingrid Hernes (leder for AU utdanningsdirektørene), Elisabeth Eide (KD), Lasse Arntsen og Elisabeth Morthen. Målsettingen med møtet var å peke ut inntil 5 prioriterte regelverksområder som skal få forsterket oppmerksomhet fra direktoratet de nærmeste år. Utpeking av regelverksområdene skal ta utgangs- punkt i målbildet og øvrige føringer gitt i workshop 1. Følgende innspill har i tillegg framkommet gjennom forberedelsene til møtet: - Innspill fra utdanningsdirektørene i samlet møte Innspill fra referansegruppen Innspill fra sektor (ressursgruppen) gjennom survey i april Konklusjonene fra workshop 2 skal danne grunnlag for å utarbeide et beslutningsnotat fra Delprosjekt 1 som framlegges for styringsgruppen i september. Lasse Arntsen presenterte forslag til prioriterte regelverksområder etter arbeid i forprosjektgruppen, se vedlegg 1. Forslaget inneholdt også begrunnelser for prosjektgruppens valg av områder samt en skisse til mulige tiltak i gjennomføringsfasen. I de etterfølgende drøftinger konkluderte ikke møtedeltakerne entydig med hvilke regleverksområder som bør prioriteres, men ga følgende føringer: Gruppen presiserte forutsetningen som har ligget som basis hele veien: Regelverksområdene skal være innenfor kjernen i skolehverdagen og oppleves som konkrete og relevante for skoleledere og skoleeiere. Dette innebærer også at de områdene som velges må spisses, og ikke bli for store og omfattende. Gruppen var også enig om at vi må velge regelverksområder der vi kan prøve ut og skaffe oss erfaring med ulike metoder som virker godt i forhold til å skape regelverksetterlevelse, metoder som gjør at vi kan få et «gjennombrudd» i regelverksetterlevelse på bestemte områder. Gruppen var enig om at følgende områder bør utgjøre kjernen. Hvis disse regelverksområdene blir etterlevd, vil mye av det andre falle på plass: o Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner o Tilpasset opplæring og tidlig innsats o Skolemiljø Med følgende bestemmelser, relatert til organisasjonsutvikling, som forutsetninger for å lykkes: o 2-1 Skolebasert vurdering o Organisasjonsutvikling, årlig tilstandsrapport Dette ivaretas ved at ledelse og organisasjonsutvikling inngår som et gjennomgående tema, se mer om dette nedenfor. 25

26 Vurdering og lokalt arbeid med læreplan Skolemiljø Tilpasset opplæring og tidlig innsats Gruppen hadde en diskusjon om det var riktig å velge et krevende regelverksområde som for eksempel 8-2, som i stor grad er en skjønnsbasert bestemmelse. Gruppen konkluderte med at det kan være riktig å fokusere på en bestemmelse som innebærer at man må trene på skjønnsutøvelse hos skoleeiere, skoleledere og lærere, og der direktoratet og fylkesmennene må være bevisste sin rolle som veiledere i skjønnsutøvelsen, uten å gi skoleeiere og skoleledere de svar/løsninger de selv skal skape. I arbeidet med å være veiledere i skjønnsutøvelse er det viktig at direktoratet og fylkesmennene fokuserer på hensikten med bestemmelsen, og viser til gode eksempler som kan gjøre det enklere for skolene å forstå og etterleve regelverket. Det å bygge nettverk og skape kontakt mellom aktører som jobber med samme problematikk og samme regelverksbestemmelser er også en god arbeidsform for å øke kunnskap og bedre etterlevelsen. Kunnskap om hensikten med bestemmelsen og innsikt i hva bestemmelsen egentlig innebærer vil gi skoleeiere, skoleledere og lærere trygghet i rollen sin og trygghet til å utnytte sitt handlingsrom. Dette er like viktig som at staten gir detaljerte tolkinger og ytterligere presiseringer av regelverksbestemmelsene. Vi må gi skoleeiere, skoleledere og lærere et større repertoar for hva de har å spille på, og gå opp stien sammen med dem gjennom å legge til rette for nettverk og dialog mellom aktørene. Det vil bidra til at «firkant»-spørsmålene avtar, og at det legges større vekt på å finne løsninger i møtet mellom jus og pedagogikk lokalt. Gruppen var videre enige om at det kan være hensiktsmessig å velge noen mer avgrensede og konkrete regelverksområder, i tillegg til de ovennevnte større tema. o 2 enkle og avgrensede temaer som ble skissert som mulige «quick-wins», evt egnet for hurtigfil: Bestemmelsene om 1) vitnemål og 2) ordensreglement. De regelverksområdene vi velger bør få ulik vektlegging i de ulike delprosjektene. 26

27 Følgende gjennomgående tema ble foreslått: o Formålsparagrafen o Forvaltningsmessige aspekter o Foreldremedvirkning og elevmedvirkning o Ledelse og organisasjonsutvikling (med utgangspunkt i og F. 2-1) Prosjektledelsen tar synspunktene fra workshop 2 med i arbeidet med å utarbeide sluttrapporten fra Delprosjekt 1, som legges fram for beslutning i styringsgruppen i september. 27

28 Vedlegg til workshop 24. juni 2014: Forslag prioriterte regelverksområder Læringsutbytte (faglig + danning) Skolebasert vurdering Skolemiljø (kap 9a, fokus på det psykososiale) Spesialundervisning Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Tilpasset opplæring og tidlig innsats Minoritetsspråklige Fag- og yrkesopplæring Kravene i F. 2-1 Generelle krav 9a-1 Arbeidet før evt. tilmelding 5-4 Underveisvurdering F. 1-1, ledd, 3-3, 3-11, 3-12 og 3-13 Generelt og organisering i grupper 1-3 og 8-2 Særskilt språkopplæring 2-8 og 3-12 Hele Kap 4 Gjennomgående tema som innarbeides i alle regelverksområdene: 1. Formålsparagrafen 2. Forvaltningsmessige aspekter 3. Samarbeid hjem - skole Forklaring til figuren: - Læringsutbytte for alle elever og lærlinger anses som grunnopplæringens primæroppgave - De 7 underliggende regelverksområdene anses som de viktigste virkemidlene for å oppnå læringsutbytte - Bestemmelsene under hvert regelverksområde er forslag til hva som skal settes i fokus/prioriteres i Regelverk i praksis De enkelte bestemmelsene: Se opplæringsloven og forskrift Bakgrunn for valg: - Innspill fra workshop 1 (inkl målbilde for Utdanningsdirektoratet og innspill fra KD) Innspill fra utdanningsdirektørene Innspill fra referansegruppen Innspill fra ressursgruppen (rektorer og skoleeiere fra kommune og fylkeskommune) (april 14)

29 - Sammenheng med aktiviteter i ordinær drift, f.eks tema for nasjonalt tilsyn Nøkkelspørsmål: På hvilke områder vil bedre regelverksetterlevelse i størst grad ha positiv effekt for elevers og lærlingers læringsutbytte? Begrunnelse for valg, samt relevans til påfølgende delprosjekt i Regelverk i praksis: Regelverksområde Begrunnelse for valg Beskrivelse av relevans for innholdet i delprosjekter Skolebasert vurdering Et område som tydeliggjør betydningen av skoleutvikling som en kollektiv, kontinuerlig prosess Skolebasert vurdering er et nødvendig grunnlag for å få til kollektiv skoleutvikling, noe som forskning viser har positiv effekt for elevers læringsutbytte Området handler om hvordan skolen vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene som er fastsatt i regelverk Området er en forutsetning for å jobbe systematisk og kollektivt med elevenes læringsutbytte og læringsmiljø Med tydeligere krav fra statens side kan skolebasert vurdering og organisasjonsutvikling være et middel for å hindre Delprosjekt 2 Roller og ansvar: Krav og forventninger til de ulike deler av systemet. Delprosjekt 5 Klart språk og bedre formidling: Ikke tydelig nok formidling, for fragmentert, for lite konkret informasjon og lite sammenheng i informasjonen Delprosjekt 6 Nettverk og dialog: Kan være et viktig tema i prosjektet Delprosjekt 7 Styrke ekspertrollen: Sette temaet på dagsorden og synliggjøre god praksis Ideer/tanker rundt tiltak/aktiviteter som vil støtte/hjelpe skoleeiere og skoler (via prosjektet, hurtigfilen eller øvrig ordinær drift) FNT ett av temaene Forslag til maler, årshjul Kommunisere sammenhengen mellom regelverket og utvikling tydeligere Praksisnær, tydelig og normativ formidling Trekke fram god praksis 29

30 Skolemiljø (psykososialt) byråkratisering Området kan vise sammenhengen mellom skoleutvikling og regelverk Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte elev skal kunne utvikle seg positivt Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev vil læring ikke få fokus Et godt psykososialt miljø er en grunnleggende forutsetning for oppfyllelse av formålsparagrafen Et godt psykososialt miljø vil kunne skape positive ringvirkninger ifht andre kjerneoppgaver som skolen har Gjentatte tilsyn i perioden viser at det fortsatt er behov for fokus på området Kontinuerlig medie- og politisk fokus gjør også temaet sentralt Delprosjekt 2 Roller og ansvar: Fokus på ulike aktørers roller i forbindelse med ulike deler av det å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø Delprosjekt 6 Nettverk og dialog: Kan være et tema som vil være egnet som nettverksbasert arbeid Delprosjekt 7 Styrke ekspertrollen: Øke legitimiteten til de aktører som skal behandle individuelle- og system rettede aktiviteter vedr. temaet. Temaet vil egentlig være gjennomgående i flere delprosjekter FM kan oppfordres til å ikke slippe tak i dette som tilsynstema FMs rolle ifht klagesaksbehandler kan styrkes og synliggjøres i større grad (ikke nødvendigvis negativt med økt klagerestanse) Resultater fra Elevundersøkelsen viser over år at det er behov for fokus på temaet. I forlengelsen av dette, kan det også tenkes at en i større grad bør se på om det er muligheter for å knytte ulik informasjon en har (for eksempel gjennom tilsyn, klagesaker, elevundersøkelsen og andre kilder) sammen med hverandre slik at dette kan føre til et felles løft på området. Formidle funn og erfaringer fra FMs klagesaksbehandling og tilsyn med psykososialt miljø, i andre kanaler enn bare gjennom tilsynsrapporter Udir fortsetter fokusering gjennom diverse satsninger Sårbare og utsatte elever/lærlinger: Spesialundervisning og minoritetsspråklige Det er stor variasjon i regelverksforståelsen og regelverksetterlevelsen Det er et politisk ønske at antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning blir redusert Endringen i 5-4 er relativt ny og bidrar til at skolene må jobbe Delprosjekt 2 Roller og ansvar: Det fattes ikke enkeltvedtak, slik at elevene får oppfylt rettighetene sine Delprosjekt 3 Kompetanse: Stor variasjon i kvaliteten på klagebehandlingen og veiledningen hos FM FNT ett av temaene Samlinger med FM, skriftlig materiell, hospiteringer Ny veileder om tilpasset opplæring og spesialundervisning med maler 30

31 mer med ordinær tilpasset opplæring og tidlig innsats, altså god kobling til andre regelverksområder 5-4 har også konsekvenser for systemrettet arbeid fra PPT Området har stor betydning for læringsutbytte og læringsmiljøet for den enkelte elev Området har betydning for inkludering, integrering og likebehandling av elever Området har stor betydning for gjennomføring/frafall Området har også samfunnsøkonomisk betydning ift. at flere tar høyere utdanning og/eller kommer i arbeid Delprosjekt 5 Klart språk og bedre formidling: Ikke tydelig nok i formidlingen og for vanskelig dokumenter mv. Fragmentert informasjon fra Udir og FM Delprosjekt 6 Nettverk og dialog: For store ulikheter i for eksempel klagebehandlingen Delprosjekt 7 Styrke ekspertrollen: Sette temaet på dagsorden, synliggjøre FM i fylket Erfaringsutveksling, møteplasser mv Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner Resultatene fra bla PISA viser at elevene ikke har godt nok læringsutbytte Evalueringen av LK06 viser at læreplanene ikke er godt nok implementert Det har vist seg at det tar tid å gripe kompetansetenkningen i LK06, og forskning har pekt på at skolene fikk liten hjelp i overgangen mellom L97 til LK06. Dette er avgjørende for en relevant opplæring og rettferdig vurdering Det er store forskjeller i kvaliteten på opplæringen og vurderingsarbeidet. Forskjellene ser ut til å ha økt de senere Delprosjekt 2 Roller og ansvar: Krav og forventninger til de ulike deler av systemet når det gjelder praksisutvikling. Skoleeier og skoleledernivået avgjørende for bærekraftig utvikling, jf NIFU 2012 (EvaKl FIRE-prosjektet) Delprosjekt 3 Kompetanse: Stor variasjon i kvaliteten på praksis i og mellom skoler, kommuner og fylkeskommuner Delprosjekt 6 Nettverk og dialog: Kan være et naturlig temavalg i prøveprosjektet. God erfaring gjennom VfL-satsingen Delprosjekt 7 Styrke ekspertrollen: Info og ressurser på Udir.no Fylkesvise samlinger i samarbeid med FM høst 2014 FNT UiU Videresatsingen på vurdering Fylkesvise samlinger i samarbeid med FM og tolkningsfellesskap (læreplanforståelse og vurderingsskjønn) fra 2015 MOOCs og nettbaserte lærende nettverk Oppfølging av oppdragsbrev om vurdering fra KD (kommer) 31

32 årene Internasjonale studier viser at vurdering er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære 3 OECDs rapport om evaluering og vurdering 4 anbefaler at Norge bør fortsette arbeidet med å gjøre vurdering for læring til en mer integrert del av den daglige undervisningen og prioritere bruk av faglig relevante tilbakemeldinger og involvering. God kjennskap og forståelse for bestemmelsene i kap 3 gir lærerne trygghet i skolehverdagen, både i møte med elever, foreldre og egen ledelse En god opplærings- og vurderingspraksis kan forebygge frafall Sette lokalt arbeid med læreplaner sammen med vurdering på dagsorden og synliggjøre god praksis på alle nivå Tilpasset opplæring og tidlig innsats Tilpasset opplæring er et sentralt politisk virkemiddel og et gjennomgående tema i regelverket Området er tett knyttet til læringsutbytte, og kan føre til bedre ferdigheter og mindre frafall i skolen Større fokus på bedre tilpasning innenfor ordinær opplæring kan Delprosjekt 2 Roller og ansvar: Viktig å plassere ansvaret og virkemidlene hos aktørene Delprosjekt 3 Kompetanse: Verken Udir og FM er tydelige nok på sammenhengen mellom regelverket og praksis Delprosjekt 5 Klart språk og bedre Erfaringsutveksling, møteplasser mv Tydelige definisjoner Hjelp og støtte til god praksis 3 OECD (2005): Formative Assessment: Improving Learning in Secondary Classrooms. Denne undersøkelsen omfatter ikke lærlinger. 4 Deborah Nusche, Lorna Earl, William Maxwell and Claire Shewbridge (2011): OECDs reviews on Evaluation and Assessment in Education Norway. 32

33 Fag- og yrkesopplæring redusere omfanget av «uhensiktsmessig» spesialundervisning Innholdet i begrepene er skiftende, det er vanskelig å forstå og definere dem, og skolene er usikre på hva som er godt nok for å fylle kravene i regelverket Det er politisk oppmerksomhet rundt tilpasset opplæring og tidlig innsats Mangel på læreplasser gir risiko for at mange ikke fullfører fagopplæringen Lærebedrifter og fylkeskommuner etterlever ikke opplæringslovas bestemmelser godt nok Statlig oppfølging av fagopplæringen bør styrkes Området har store konsekvenser for den enkelte elev og lærling Området har stor betydning for gjennomføring og frafall Området har stor politisk oppmerksomhet Det er et komplisert aktørbilde, lærebedrifter og instruktører mangler en sterk tilknytning til det faste systemet formidling: Ikke tydelig nok formidling, lite sammenheng i informasjonen Delprosjekt 6 Nettverk og dialog: Kan være et viktig tema i prosjektet Delprosjekt 7 Styrke ekspertrollen: Sette temaet på dagsorden, forventningsstyring Delprosjekt 2 Roller og ansvar: Aktørbildet, i tillegg til ordinær skoleeier. Avhengig av læreplasser, og partssamarbeid Delprosjekt 3 Kompetanse: Verken Udir og FM har høy nok kompetanse på dette området. Aldri vært satt fokus på Delprosjekt 5 Klart språk og bedre formidling: Ikke tydelig nok formidling, mangel på kanaler til lærebedrifter, lite sammenheng i informasjonen Delprosjekt 7 Stryke ekspertrollen: Sette temaet på dagsorden, synliggjøre behovet for læreplasser, oppfordre andre aktører til å ha krav om lærlinger i kontrakter og avtaler Tilsyn (utenfor FNT) Formidle de gode ideene og rådene (eks. speeddating i Østfold) Kompetanse opplæring på alle nivåer, bedriftsbesøk Rådgivers kompetanse Et enklere system, eller en enklere visning av systemet, bedre modeller som forklarer systemet 33

34 Telefon