Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 022/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS

Transkript

1 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 022/16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K /910 Nye Kristiansand - Endelig vedtak vedrørende sammenslåing kommuner Søgne, Songdalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes kommuner Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Rådmannens primære forslag til vedtak: Kommunestyret i Birkenes godkjenner at forhandlingsutvalget fortsetter prosessen med forhandlinger med Kristiansand kommune, og eventuelt en eller flere av kommunene Lillesand, Søgne og Songdalen, med mål om å inngå en ny intensjonsavtale om å slå seg sammen til en ny kommune. 2. Rådmannens sekundære forslag til vedtak: Kommunestyret i Birkenes godkjenner at forhandlingsutvalget starter prosessen med Lillesand kommune med mål om å inngå en intensjonsavtale om en ny kommune. Saken legges frem for kommunestyret i september 0T Revidert utkast til intensjonsavtale K5-fellesnemndas mandat Rapport innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelsen presentasjon Kommunereformen avsluttende behandling i kommunestyrene Utredningsrapport 2015 Knutepunkt Sørlandet Link til andre dokumenter Saksopplysninger:

2 Bakgrunn for saken Denne saken omhandler endelig behandling av spørsmålet om sammenslåing av kommunene Søgne, Songdalen, Kristiansand, Birkenes og Lillesand til en ny kommune. Saken legges frem parallelt i alle de 5 kommunene som er omfattet av intensjonsavtalen for K5. Saken blir sluttbehandlet med endelig vedtak om sammenslåing i alle kommunestyrene/bystyrene 22.juni. Regjeringen har gjennom sin tiltredelseserklæring, med støtte fra Stortingets flertall (Innst.300S( )9), igangsatt en omfattende prosess med tanke på å gjennomgå dagens kommunestruktur. Alle kommuner har en utredningsplikt i kommunereformen. Dette innebærer at alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereformarbeidet, ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativ. Til sist skal kommunene ta stilling til om, og i hvilket omfang kommunene ønsker å gå sammen. Dette skal være gjennomført innen 1. juli. I henhold til inndelingsloven - Lov om fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser - må kommuner som ønsker å slå seg sammen gjøre to vedtak. Først et relativt kortfattet vedtak om at kommunene ønsker og slå seg sammen. Vedtaket sendes Fylkesmannen som oppsummerer og tilrår overfor departementet. Denne saken omhandler dette vedtaket. Seinere vil fylkesmannen i samråd med departementet, kalle inn til felles kommunestyremøte. Etter at punkter i henhold til Inndelingslova 25 er diskutert (navn på kommunen, medlemmer i det nye kommunestyret, opprettelse av fellesnemnd, etc.) skal de enkelte kommunestyrene stadfeste enigheten i nye kommunestyrevedtak. Formannskap og kommunestyret er gjennom tidligere saker, orienteringer og drøftinger vært informert om både bakgrunn for regjerningens ønsker med reformen, nedsatt ekspertutvalgs anbefalinger, Stortingets behandling, og arbeidet om en lokal prosess i regi av Knutepunkt Sørlandet som har resultert i Rapporten «Framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen» (Kommunestyret ). Bakgrunn, mål og prosess for reformarbeidet forutsettes derfor kjent og vil ikke bli nærmere redegjort for i denne saken. Forhandlingsprosess vedtok kommunestyret at Birkenes kommune skulle gå i forhandlinger med nabokommunene Kristiansand, Iveland, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Etter vedtak i kommunestyrene i de andre kommunene var det Birkenes, Lillesand, Søgne, Songdalen og Kristiansand som ønsket å gå videre i en forhandling med mål om å avklare grunnlaget for en sammenslutning av de 5 kommunene til en ny kommune. Etter kommunevalget har hver av de fem kommunene valgt et forhandlingsutvalg. I mars vedtok alle kommunestyrene/ bystyrene i Søgne, Songdalen, Kristiansand (17.03/sak 21/16), Birkenes og Lillesand kommuner å legge intensjonsavtalen om etablering av K5 Nye Kristiansand, inkludert mandat for fellesnemda, ut til innbyggerhøring før kommunestyrene/bystyret skal ta endelig stilling til saken. I Søgne og Songdalen ble det i tillegg lagt ut en intensjonsavtale for et alternativ K2 Nye Søgne som en ny kommune. Intensjonsavtalen og fellesnemdas mandat er vedlagt saken og forutsettes kjent fra forrige bystyre/kommunestyrebehandling og vil ikke bli redegjort nærmere for her.

3 Informasjon og innbyggerhøring Det fremgår av inndelingslova 10 at kommunestyrene bør innhente innbyggernes synspunkter på forslag til grenseendringer. Forhandlingsutvalgenes arbeidsutvalg (AU) for K5 har gjennomført et felles informasjons- og innbyggerdialogopplegg i tråd med forslaget som ble behandlet i kommunestyret 17.mars. Målet var at innbyggerne skulle ha mulighet til å få innsikt i prosessen, kunnskap om hvorfor kommunene har ønsket å inngå intensjonsavtalen, samt konsekvensene av en eventuell sammenslåing. Innbyggerhøringen har bestått av en informasjons- og innbyggerdialog og en felles spørreundersøkelse som er gjennomført i alle de 5 kommunene. I tillegg er det gjennomført rådgivende folkeavstemminger i kommunene Birkenes, Lillesand, Søgne og Songdalen. Informasjon om intensjonsavtalen og kommunereformen Innbyggerdialogen har skjedd gjennom et felles opplegg med informasjonsavis som har gått til alle innbyggerne i kommunene, hjemmeside, bruk av sosiale medier, felles møter og en spørreundersøkelse. Det er etablert en felles portal og facebook-side under navnet Nye Kristiansand. Her har det vært lagt ut informasjon, nyheter og rapporter fra ulike folkemøter og andre møter som har blitt arrangert. Innbyggerne har kunnet kommet med spørsmål og egne innlegg. Ordførerne har gjennomført felles skolebesøk på alle videregående skoler, med unntak av Tangen videregående skole i Kristiansand: Vågsbygd (25.4), Kristiansand katedralskole Gimle (28.4), Søgne (2.5), Møglestu (2.5) og Kvadraturen (3.5). Ordførere eller representant for politisk ledelse har også deltatt på folkemøter og andre temamøter arrangert i kommunene. 26. mai gjennomførte ordførerne en felles turne med ulike stopp i alle kommunene. Turneen startet på Herefoss skole i Birkenes og ble avsluttet på Søgne stadion. Formålet var å sette søkelys på ulike deler av intensjonsavtalen, og få innspill, spørsmål og kommentarer fra innbyggere. Dagen ble avsluttet med stort folkemøte i regi av Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet i Finslandshallen i Songdalen kommune. Der deltok ordførere, politikere og debattanter med ulike syn om fremtidig kommunestruktur. I tillegg har ordførere og representanter fra forhandlingsutvalgene hatt debattinnlegg og kronikker om temaet i lokalavisene. Både motstandere og tilhengere av reformforslagene har vært aktive i medier og på folkemøter.

4 I Birkenes har det i tillegg til informasjon og opplegg i felles regi blitt arrangert folkemøter både i 2015 og i 2016 angående kommunereformen. Der har det blitt gitt informasjon om prosessen og vært mulig å høre politikernes meninger og stile spørsmål. Det er også gjennomført møter med næringslivet. 1. juni ble det arrangert et debattmøte på Valstrand ungdomsskole med informasjon om prosessen og kommunereformen. Resultat av spørreundersøkelsen i de 5 kommunene 5200 innbyggere i de fem kommunene har blitt ringt opp fra onsdag 6. april til 20. april. 600 i Birkenes, 600 i Songdalen, 1200 i Lillesand, 1200 i Søgne og 1600 i Kristiansand. Opinion AS har stått for undersøkelsen. For kommunene Søgne og Songdalen har det også vært spørsmål knyttet til alternativ K2 (Nye Søgne) og K1 (fortsette som egen kommune). Høringsgrunnlaget har vært innbyggere som er 15 år eller eldre. Formålet med spørreundersøkelsen har vært å kartlegge holdninger og synspunkter knyttet til kommunereformen blant innbyggerne. I tillegg til spørsmålet om sammenslåing har en spurt om synpunkter på hva en tror blir dårligere eller bedre ved en sammenslåing. Intensjonsavtalen for K5 er grunnlaget for innbyggerhøringen og klargjør prinsippene som skal ligge til grunn for en eventuell sammenslåing. Spørreundersøkelsen omhandler derfor også spørsmål om prinsippene i fremlagt intensjonsavtalen er viktige eller uviktige for innbyggerne. Spørreundersøkelsen gjelder for et representativt utvalg av befolkningen og resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi (kommune). Ved 5200 respondenter eller intervjuer, er feilmarginen+-0,6 og +-1,4 prosentpoeng på hovedfrekvensnivå. Feilmarginene er større på undergrupper. Resultatet av innbyggerhøringen ble offentliggjort i en felles pressekonferanse mandag 23.mai. Hele rapporten og undersøkelsen ligger ved saken og kan sees her; innbyggerundersokelsen Rapporten I undersøkelsen kommer det også fram at ni av ti kjente til at kommunen vurderer å slå seg sammen. Resultat av deler av spørreundersøkelsen er oppsummert i tabellen nedenfor: Kommune: K5:ja til nye Kristiansand K5:nei til nye Kristiansand vet ikke Birkenes 46 % 43 % 12 % K2:ja til nye Søgne K1-fortsette som engen kommune

5 Lillesand 44 % 44 % 12 % Kristiansand 71 % 17 % 12 % Søgne 32 % 31 % 31 % Songdalen 37 % 24 % 36 % Tabellen over viser at 71 prosent av de spurte i Kristiansand sier ja til K5. I Birkenes sier 46 prosent ja til K5. I Lillesand sier 44 prosent ja og like mange nei til K5. Søgne og Songdalen har fått litt andre spørsmål og kan dermed ikke sammenlignes direkte med de tre andre kommunene. I Søgne er det nesten dødt løp mellom de som ønsker K5, K2 eller K1. I Songdalen ligger det nokså likt mellom de som ønsker K5 og K1, mens det er mindre oppslutning om K2 enn i Søgne. I Søgne ønsker 31 prosent å fortsette som egen kommune, mens i Songdalen er det 36 % som ønsker dette. Til spørsmålene om hva de spurte tror blir bedre eller dårligere ved en sammenslutning svarte 73 prosent av de spurte i alle de fem kommunene at de tror kommunen får bedre gjennomslag regionalt og nasjonalt. Nesten like mange tror den nye kommunen får bedre muligheter til større investeringer og at kompetansen i fagmiljøene blir bedre. I andre enden av skalaen finner vi troen på at innbyggernes mulighet til politisk innflytelse blir bedre. 21 prosent tror den blir bedre, 42 prosent tror den blir dårligere og 30 prosent tror den blir som i dag. Til spørsmålene om innholdet i intensjonsavtalen viser svarene at de to viktigste prinsippene er at det skal være helsetjenester (93 %)i hver kommunedel og at barnehager, skoler og SFO-er skal ligge der de ligger i dag (84 %). Det minst viktige var at det skal være kommunedelsutvalg i hver kommunedel. Men 60 % mente dette var viktig. Resultat av rådgivende folkeavstemminger i Birkenes, Lillesand, Søgne og Songdalen Den rådgivende folkeavstemningen omfatter stemmeberettigede personer som fyller 16 år i 2016 og eldre som er registret bosatt i kommunen per Forhåndsstemming har vært mulig i perioden 9.mai til 3.juni i alle de 4 kommunene. Innbyggerne i Søgne og Songdalen har også blitt spurt om synspunkt på K2; sammenslåing av Søgne og Songdalen til en kommune Nye Søgne. Resultat av de rådgivende folkeavstemningene er gjengitt nedenfor: Kommune: Fremmøte % K5:ja til nye Kristiansand K5:nei til nye Kristiansand vet ikke K2:ja til nye Søgne K1-nei til sammenslåing Birkenes 49,3 35,1 63,1 1,7 Lillesand 53 32,6 65,9 1,4 Søgne 51,5 28,5 8,96 62,39 Songdalen 46,7 35,3 9,1 55,1 Resultatene fra folkeavstemmingene er blitt informert om i formannskapets møte 8.juni.

6 Ansattes medvirkning Kommunesammenslutning er en virksomhetsoverdragelse og i Arbeidsmiljøloven kap. 16 finnes det klare regler om informasjon og drøfting med de tillitsvalgte. Dette er også omtalt i Knutepunkt Sørlandets felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen, kapittel 12 og vedlegg 8. De ansatte har vært med fra starten av arbeidet og vært representanter i forhandlingsutvalget som utarbeidet intensjonsavtalen. Alle medarbeidere har vært invitert til fem felles informasjonsmøter om intensjonsavtalen i løpet av februar og april. Temaet har i tillegg stått på agendaen til de faste månedlige møter mellom rådmann og frikjøpte hovedtillitsvalgte. I tillegg har temaet vært oppe på ulike møter ved behov, og informasjon er blitt gitt på kommunens nettsider og Facebook. Rådmannen har også gitt informasjon om prosessen i et månedsbrev som går til alle ansatte i kommunen. Nye nasjonale føringer Etter at saken om intensjonsavtalen ble behandlet har det kommet to nasjonale føringer som er relevant for reformarbeidet: Nytt inntektssystem for kommunene Regjeringen la frem forslag til nytt inntektssystem i forbindelse med kommuneproposisjonen 11. mai Forslaget skal behandles endelig i Stortinget 15. juni 2016 og vil få virkning fra budsjettåret Det er inngått avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det er derfor flertall i Stortinget for avtalen. Dette innebærer at den skissen som det er enighet om vil danne grunnlaget for det nye inntektssystemet: Alle kommuner skal sikres minimum 50 % basistilskudd, tilsvarende 6,6 mill. kr i 2016-tall. Tilskudd mellom 50 % og 100 % basistilskudd graderes ut fra kommunens verdi på strukturkriteriet. Grenseverdien for fullt basistilskudd settes til gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere for kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Ut fra tall for 2015 er grenseverdien 25,4 km. Restbasisbeløpet tilbakeføres til kommunene via en økning i innbyggertilskuddet på gjennomsnittlig 242 kr pr innbygger. Dette innebærer at større kommuner tjener mest på omleggingen. Kommuner som vedtar å slå seg sammen med andre i reformperioden skal få videreført basistilskuddet på nivå gjennom en overgangsordning frem til de mottar inndelingstilskudd som en del av en ny kommune. Tabellen nedenfor er en illustrasjon på virkningen av nytt inntektssystem for sammenslåtte

7 kommuner i forhold til summen av de enkelte kommunene i dagens inntektssystem. Virkningene av kostnadsnøklene kan foreløpig ikke beregnes presist kr K5 K2 Virkning kostnadsnøkler Netto effekt strukturkriteriet Tap inntektsutjevning Storbytilskudd Sum Kr pr innbygger Inndelingstilskudd pr år Overgangsordning 3 år Kilde Knutepunkt Sørlandet Den nye sammenslåtte kommunen får beholde inndelingstilskuddet som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Det blir også innført et nytt tilskudd til kommuner som blir tyngdepunkt i egen region.en ny sammenslått kommune som omfattes av intensjonsavtalen for K5 vil få storbytilskudd. Dette vil utgjøre ca. 45 mill. kr. pr år. med 2016-satsen pr innbygger. I statsbudsjettet for 2016 ble det innført en ordning hvor sammenslåtte kommuner kan søke om midler til infrastrukturtiltak. Denne ordningen vil bli utvidet i statsbudsjettet for 2017 fra 50 mill. kr. i Avtalepartnerne er enig om å innføre en forsøksordning hvor nye sammenslåtte kommuner, samt eksisterende kommuner som er store nok, kan søke om å få utvidet ansvar for enkelte oppgaver fra NAV og at arbeidet med å lokalisere nye og eksisterende arbeidsplasser utenfor Oslo skal forsterkes. Lokalisering skal særlig vurderes i nye regionsentre, også utenom de store byene. Engangstilskudd og reformstøtten blir som før. Ved sammenslåing av alle 5 kommunene vil det bli utbetalt et engangstilskudd på 65 mill kr til dekning av kostnadene med å bygge den nye kommunen. Reformstøtten for K5 på 30 mill kr vil bli utbetalt når den nye kommunen er etablert 1. januar I følge departementet (Sanner ) vil ordningene som er innført for de kommunene som slår seg

8 sammen nå ikke være mulig å opprettholde etter reformprosessen. Stortingsmelding om Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver 5.april 2016 la Regjeringen frem ny stortingsmelding om Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver (Meld. St. 22 ( )) som foreslår å gjennomføre en regionreform fra 2020, samtidig med kommunereformen. Regjeringen ønsker å bedre samordning av sektorer og prioriteringer gjennom mer handlekraftige og funksjonelle folkevalgte regioner, med regional planlegging som et viktig virkemiddel. Inndelingen bør være i bedre samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Lokalt har både Aust- Agder og Vest-Agder fylkesting vedtatt (april 2016) å inngå forhandlinger om å slå sammen de to fylkene til en region. I tillegg skal det foregå samtaler med Rogaland og Telemark. I desember 2016 tar fylkestingene stilling til om en ønsker å etablere en ny region Agder, basert på det fremforhandlede resultatet. VURDERING Fylkesmannen anbefaler at kommunene begrunner vedtakene sine utfra de fire målene som regjeringen har satt for reformen; gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati. I tillegg skal 0-alternativet (ingen sammenslåing) være utredet med en egenvurdering av regjeringens kriterier for reformen som del av avsluttende behandling av kommunereformen (brev datert ). Dette er lagt til grunn i rådmannens vurdering. Rådmannen har tidligere anbefalt at det etableres en ny kommune i Kristiansandsregionen. I sakene har rådmannen vært opptatt av å se fremtidig tjenestetilbud i et langt perspektiv samt å vurdere hva som er best både for egen kommune og felles hverdagsregion (BoligArealTransportregionen) som Birkenes og nabokommunene inngår i. Reformen omhandler hvordan kommunene bør innrette seg og hvordan de kommunale forvaltningsgrensene er etablert slik at kommunene skal få muligheter til å gjøre nødvendige og gode omstillinger i fremtiden.

9 Birkenes med dagens grenser (fortsette alene) Rådmannen støtter de vurderingene som ble gjort av faggruppen som utredet rapporten om Fremtidig kommunestruktur i Kristiansansregionen vedrørende alternativet «Dagens grenser Birkenes». Vurderingen ble lagt frem da forrige kommunestyre behandlet retningsvalg for Birkenes sammen med de andre alternativene sitt siste møte: I 2020 vil Birkenes i følge prognoser ha rundt 5500 innbyggere og rundt 6500 innbyggere i Birkenes har etablert samarbeid med nabokommuner på flere områder. Tilfang av nye oppgaver fra staten, begrenset finanisering og begrensede muligheter for kommunalt samarbeid vil innebære at det vil være vanskelig for Birkenes å ivareta dgens tjenestetilbud. Små fagmiljøer gjør kommunen sårbar og kompetansebehovet er den største utfordringen i et fremtidig perspektiv. Kommunens økonomiske situasjon med høy gjeldsgrad og små økonomiske reserver gjør også kommunen sårbar for videre utvikling av kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Ved å se på felles utfordringer og samarbeidet en har utviklet innenfor helse- og omsorgstjenestene i knutepunktkommunene, vil en større kommune sikre et godt og robust tilbud til innbyggerne i regionen, og være en sterkere aktør og tilrettelegger for å få til innovasjon i kommunal sektor. For å ivareta en slik rolle er det nødvendig å være en større kommune med variert kunnskap og god kontakt til praksisfeltet og brukerne. De fleste oppgaver innen samfunnsutvikling krever samordnet innsats i det funksjonelle samfunnsutviklingsområdet. En kommunegrense som ikke er godt tilpasset det funksjonelle og samordnede service-, bo- og arbeidsmarkedet byr på utfordringer når det gjelder kommunens muligheter til å nå nasjonale mål for utviklingen. Dette gjelder både innenfor klima, samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og næringsutvikling, samt når kommunen skal legge til rette for best mulig levekår og sikkerhet for innbyggerne. I «Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging» presiserer regjeringen at fylker og kommuner må ta i bruk sterkere virkemidler i dette arbeidet enn det er gjort frem til nå. I tillegg viser Speilmelding 2030 at næringsutvikling og bærekraftig regionsutvikling er svært viktig med tanke på hvilke rammebetingelser den kommunale tjenesteutviklingen vil få fremover. Birkenes kommune er avhengig av en rekke interkommunale samarbeider for å ivareta tjenestetilbudet til innbyggerne. Dette vil også være nødvendig i en situasjon hvor Birkenes velger å fortsette som egen kommune.

10 Forholdet til innbyggerhøringen Rådmannen har merket seg aktiviteten i media, på folkemøter, resultatene fra spørreundersøkelsen i Birkenes og de andre kommunene og resultatene fra de rådgivende folkeavstemmingene i nabokommunene. For Birkenes viste innbygggerhøringen at det var svært jevnt mellom de som ønsket å slå seg sammen (K5) og de som ønsket å stå alene. 12 % hadde ikke gjort seg opp noen mening. I folkeavstemningen ble det et tydeligere flertall for å fortsette som egen kommune. 63,1 % ønsker at Birkenes kommune skal fortsette som egen kommune, mens 35,1 ønsket K5. Rådmannen registerer at det er gjort mange tolkninger av innbyggerundersøkelsen og folkeavstemningen i løpet av de siste dagene. Det vil være vanskelig for rådmannen å trekke en klar konklusjon på bakgrunn av disse to tilbakemeldingene fra innbyggerne og komme med en anbefaling på bakgrunn av det. Det vil først og fremst være en politisk vurdering hvordan en vektlegger disse rådene. Departementet understreker at det er de folkevalgte som må ta den endelige beslutning etter en samlet vurdering av hva de tror vil være meste tjenlig for kommunen og dens innbyggere i fremtiden. Kommuneloven er basert på det representative demokrati. Fordi kommuneloven baserer seg på prinsippet om at innbyggerne blir representert ved de folkevalgte til kommunestyret, kan ikke de folkevalgte fraskrive seg sin lovpålagte plikt til å treffe vedtak på vegne av kommunen. Innbyggerhøringen skal være rådgivende for kommunestyrene, og kommunestyrene kan på fritt grunnlag fatte vedtak på det de mener samlet sett er det beste for kommunen. Utgangspunktet for regjeringens vurderinger om fremtidig kommunestruktur vil være vedtakene i bystyrene/kommunestyrene. K5 Nye Kristiansand I og med at innbyggerinvolveringen til syvende og sist er en politisk vurdering vil rådmanenns råd til kommunestyret måtte basere seg på utredningen som er gjort i forbindelse med prosessen og de politiske føringene som har kommet fra statlige myndigheter. Rådmannen vil anbefale bystyret å gå inn for en sammenslåing av de 5 kommunene til en ny kommune. Dette forsvares både ut fra et regionalt perspektiv og at denne modellen på lang sikt sikrer innbyggerne best samfunnsutvikling og tjenestetilbud. Dette gjelder felles planlegging, næringsetablering, infrastruktur og et fremtidsrettet tjenestetilbud innen et felles bo- og arbeids- og serviceområde. Rådmannen er opptatt av å ivareta både de oppgavene kommunen har på en bedre måte, og nye oppgaver og utfordringer fremover. Både Birkenes og nabokommunene leverer gode tjenester i dag, men har store felles utfordringer med å øke utdanningsnivået, andelen yrkesaktive, rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft, arbeide forebyggende og satse på kompetanseheving og innovasjon i offentlig og privat sektor. Rådmannen vurderer at intensjonsavtalen som er lagt til grunn for sammenslåing er et godt grunnlag for å kunne møte nødvendige omstillingsbehov og gi kommunen økt kapasitet, kompetanse og beslutningskvalitet.

11 En særlig utfordring knyttes til demokratisk utvikling, lokaldemokratiets vilkår, dialog med innbyggerne og en mulig fare for sentralisering av makt, og større administrativ makt på bekostning av politisk makt. Nabokommunene til Kristiansand har i dag en større nærhet og tilgang til sitt lokaldemokrati enn det innbyggerne i Kristiansand er vant med. Dette på grunn av forholdet mellom de styrende politikere og innbyggerne som velger disse er forskjellig. Mindre kommuner gir også større nærhet og enklere tilgang til kunnskap om egen kommune. Rådmannen vurderer at intensjonsavtalene har skissert nye muligheter til å styrke lokaldemokratiet gjennom å vise nye løsninger (kommunedelsutvalg) for å ivareta muligheter for innflytelse, lokal identitet og lokal mobilisering. Dette vil også kunne gi andre muligheter til lokal innflytelse for innbyggerne i Kristiansand. Her kan en få tilført andre erfaringer fra nabokommunene. Innbyggeren i en ny og større kommune vil til gjengjeld nyte godt av personellressursene som en større kommune som Kristiansand bruker i dag på dialog med innbyggerne. Men svarene fra gjennomført spørreundersøkelse tyder på at dette er et område det stilles spørsmål ved og som det er nødvending at fellesnemda arbeider godt med dersom det blir en sammenslutning. Utviklingen i våre naboland viser et økende behov for at en går fra å forholde seg til begrepet borger (deltakelse gjennom representasjon) til medborger (åpen dialog om samfunnets utvikling) for å kunne utvikle både bedre tjenestetilbud og ivareta nødvendig dialog med innbyggere og brukere av kommunens tjenester i fremtiden. Innovasjon vil være viktig i fremtidig tjenestetilbud. Kompetanse og teknologi må utvikles. Dette krever tett samspill mellom offentlige og private aktører, forskningsmiljø og brukere. Samvirke med krevende brukere gir bedre kvalitet. En ny sterk forvaltningsstruktur vil kunne bygge nye nettverk. I dette ligger også muligheter for å utvikle nye modeller for dialog med brukerne. En slik dialog vil også styrke demokratiet. En annen side ved den demokratiske utfordringen er at denne modellen vil gi mer politisk makt og myndighet over tjenestetilbudet. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet inngår i dag i over 100 ulike samarbeid og nettverk. En viktig kritikk som rettes mot interkommunalt samarbeid er at virksomheten ikke styres direkte av de folkevalgte. Dette gir mindre mulighet til demokratisk kontroll og innsyn. Interkommunalt samarbeid på tjenestefeltet vil bli svært minimalt i en ny kommune. Gjennom en ny sammenslått kommune kan Kristiansandsregionen også få en sterkere rolle i å løfte landsdelen og styrke sin posisjon som en av landets største kommuner og landsdelshovedstad på Sørlandet. Kristiansandsregionen konkurrerer med andre regioner om verdiskaping og det å være attraktiv for nytt næringsliv og arbeidskraft. Som en av storbyene vil kommunen fortsatt få adgang til nasjonale arenaer som gjør det mulig å bidra til en fremtidig tjenesteutvikling både for innbyggerne i en ny storkommune og befolkningen på Agder. I tillegg er det avklart at en ny kommune bestående av alle 5 kommuner vil få årlig tilskudd av storbymidler. Ved å bygge videre på langvarig godt

12 samarbeid, innenfor en ny demokratisk forvaltningsarena, vil utviklingsmulighetene bli betydelig større, herunder å kunne ta imot mulige nye oppgaver til større kommuner dersom det skulle bli aktuelt. Utfordringen en nylig har fått knyttet til flyktningkrisen og nye beredskapsutfordringer viser klart hvordan fremtidens utfordringer overskrider dagens kommunelandskap. Et samfunnsutviklingsområde som omfatter 88 % av de som jobber og bor i en kommune vil gi helt andre muligheter for planlegging, helhetlig samfunnsutvikling for å møte klimautfordringene og nye nasjonale mål. Den nye kommunen vil kunne være en bedre tilrettelegger for næringslivet i regionen. Det siste er vesentlig dersom en skal få til nødvendig omstilling, grønt skifte og vekst, og er avgjørende at kommunen lykkes godt med fremover. Skatteinntekter til kommunene er avgjørende for å yte gode tjenester. Koblingen mellom næringsutvikling, jobbtilbud og kompetanse og fremtidig velferdstilbud for innbyggerne henger sammen. Fremtidig kommunesamarbeid Kommunene har gjennom Knutepunkt Sørlandet og andre konstellasjoner et utstrakt interkommunalt samarbeid i dag og kommunenes egne vurderinger tilsier at behovet for interkommunalt samarbeid vil øke i fremtiden. Fremveksten av interkommunale samarbeid skyldes blant annet at kommunene er for små til å løse oppgavene det samarbeides om. Ulempene med interkommunale samarbeid er at disse er krevende styringsmessig og gir et demokratisk underskudd ved at samarbeidene ikke er direkte underlagt folkevalgt styring. Ved å etablere en større kommune vil man redusere behovet for interkommunalt samarbeid ved at en rekke av disse tiltakene vil være en del av den nye kommunens kjerneorganisasjon og dermed underlagt den vanlige administrative og politiske styringen i kommunen. I dag er Kristiansand kommune vertskommune for mange av disse samarbeidene og største økonomiske bidragsyter for samarbeidene. Kristiansand kommune har signalisert at hvis det ikke blir kommunesammenslutning, vil kommunen vurdere i hvilken grad man fortsatt skal være vertskommune og finansiere samarbeidene. Dette innebærer at Lillesand kommune i fremtiden må være forberedt på å bære en større del av kostnadene ved interkommunale samarbeid Framdriftsplan videre arbeid Kommunene vil ha en frist for oversendelse av sine vedtak til fylkesmannen innen 6. juli. Fylkesmannen vil 2. september invitere til dialogsamling med kommunene om Fylkesmannens

13 tilrådning om fremtidig kommunestruktur på Agder på Strand hotell Fevik. Fylkesmannens endelige tilrådning sendes til departementet 1. oktober. Stortinget vedtar ny kommunestruktur våren Dersom kommunene i K5 vedtar sammenslåing vil lokal prosess som er beskrevet i framlagt intensjonsavtale med mandat for fellesnemda bli fulgt. Dette kan illustreres slik: Det viktigste her er at fylkesmannen i samråd med departementet, skal kalle inn til felles kommunestyremøte etter at Stortinget har vedtatt kommunestruktur våren Etter at punkter i henhold til inndelingslova 25 er diskutert (navn på kommunen, medlemmer i det nye kommunestyret, opprettelse og medlemmer av fellesnemnd, etc.) lages det det en kongelig resolusjon om opprettelsen av den nye kommunen, som vedtas høsten Fellesnemda begynner sin formelle funksjon når den kongelige resolusjonen er vedtatt. I tråd med mandatet for fellesnemda i intensjonsavtalen skal det også settes ned en «midlertidig fellesnemd» som kan starte forberedende arbeid for gjennomføringsfasen allerede høsten Fellesnemda vil så bli formelt opprettet i tråd med Inndelingslova når Kongelig resolusjon foreligger. Både intensjonsavtalen, mandat for fellesnemda samt svarene fra gjennomført spørreundersøkelse i innbyggerhøringen er vesentlig i det videre arbeidet. Alternative prosesser Utredningen gjort av knutepunktkommunene i forbindelse med den prosessen som har pågått frem til nå viser at alternativet med å fortsette som egen kommune er det alternativet som har færrest

14 gunstige effekter. Om kommunestyret ikke ønsker å gå videre i arbeidet med en sammenslåing av Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Sogndalen og Søgne (K5) bør det allerede nå vurderes om det skal gis mandat til å undersøke andre muligheter for kommunesamarbeid og/eller sammenslåinger. Det er i dag et utstrakt samarbeid mellom Birkenes og Lillesand kommuner. Rådmannen vil da råde kommunestyret til å gi forhandlingsutvalget mandat til å gå i dialog med Lillesand kommune for å finne gode løsninger mellom disse to kommunene. Rådmannens oppsummering og anbefaling Utredningsrapporten om Fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen konkluderte opprinnelig med at en ny kommune bestående av alle de 7 samarbeidende kommunene i regionen ville være den som ville ha størst utviklingskraft og størst potensiale for helhetlig samfunnsutvikling, og dermed kunne spille en betydelig regional og nasjonal rolle. Samtidig ville den modellen også medføre de største endringene og gi store omstillingskostnader. En sammenslåingsprosess og arbeidet med å bygge en ny kommune vil bli en svært omfattende og krevende prosess. Erfaringer fra andre store fusjoner viser betydelige transaksjonskostnader i form av personalpolitiske kostnader, harmonisering av fagsystemer, kompetansebygging og kulturbygging, produksjonstap osv. Rådmannen vil anbefale kommunestyret å gå inn for en sammenslåing av de 5 kommunene til en ny kommune. Dette forsvares både ut fra et regionalt perspektiv og at denne modellen på lang sikt sikrer innbyggerne best samfunnsutvikling og tjenestetilbud. Dette gjelder felles planlegging, næringsetablering, infrastruktur og et fremtidsrettet tjenestetilbud innen et felles bo- og arbeids- og serviceområde.

15 Revidert utkast til intensjonsavtale for K5 Utkast per 3. februar 2016 Oppsummering etter forhandlingsmøte 27. og 28. januar Innledning Birkenes kommune, Lillesand kommune, Kristiansand kommune, Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet fram en felles plattform for en ny storkommune i Kristiansandsregionen som skal endelig behandles i de respektive kommunestyrer. Kommunene har som mål å etablere ny kommune fra Avtalen trår i kraft når samtlige fem kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer, i løpet av våren Kommunenavn og symboler Navnet på den nye kommunen skal være Kristiansand. Fram til sammenslåingen rent faktisk finner sted, skal kommunen benevnes «nye Kristiansand.» Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Etter at søknad om kommunesammenslåing er sendt, vil det bli startet en prosess for utarbeidelse av nytt kommunevåpen, ordførerkjede og grafisk profil. 3. Prinsipper for sammenslåingsprosessen Kommunene Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne og Songdalen er ulike, men likevel likeverdige. En helt ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i de fem kommunenes styrker og særegenheter. Lokal identitet og nærdemokrati skal gis høy prioritet. Samarbeidet om bygging av en ny og framtidsrettet kommune skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. Bærekraft skal ligge til grunn for utviklingen i den nye kommunen. Så snart kommunene har fattet vedtak om sammenslåing, skal det nedsettes ei fellesnemnd med eget mandat. Fellesnemnda skal benevnes styret for nye Kristiansand, i denne avtalen forkortet til NK-styret eller styret. 4. Visjon for den nye kommunen Den nye kommunen skal ha følgende visjon: Nærhet i hverdagen styrke for fremtiden Nye Kristiansand kommune skal gi innbyggerne, næringslivet, studenter og besøkende gode tjenester og opplevelser. Kommunen skal bestå av bærekraftige lokalsamfunn med nyskapende og kreativt nærings- og kulturliv, som gir nye Kristiansand sterk nasjonal påvirknings- og tiltrekningskraft. Intensjonsavtale K5 1

16 5. Hovedmål for den nye kommunen Vi har valgt følgende generelle hovedmål for videreutvikling av nye Kristiansand kommune: Nærhet: Kommunen skal levere gode tjenester med høy kvalitet. Tjenester innbyggerne har behov for i hverdagen skal leveres der folk bor. Nærdemokrati: Kommunen skal sikre nærhet til de folkevalgte og invitere til bred deltakelse for befolkningen. Identitet: Kommunen skal utvikles slik at innbyggerne føler tilknytning til sitt nærmiljø og kommunen som helhet. Økonomi: Kommunen skal ha en solid økonomi som er i stand til å håndtere uforutsette hendelser. Utvikling: Kommunen skal være en drivkraft for videre utvikling på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Kommunen som arbeidsgiver: Kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass. I tillegg skal nye Kristiansand særlig satse på: Barn og unges oppvekstsvilkår Klima og miljø Inkludering og mangfold Næringsvennlighet Folkehelse, tidlig innsats og forebygging Tilrettelegging for frivillighet Åpenhet i forvaltning Kommunen skal styres i tråd med Europarådets tolv prinsipper for et godt styresett på lokalt nivå. 6. Nyskaping, utvikling og grønn vekst Nye Kristiansand vil være stor nok til å bidra til en mer lokaltstyrt regional utvikling. Kommunen skal være en drivkraft i landsdelen og være i stand til å påta seg nye og større oppgaver. Kristiansand vil få en robust økonomi som gjør det mulig å tilby mer velferd til innbyggerne og gjennomføre store løft, som de fem kommunene ikke makter hver for seg. Den nye kommunen står overfor store samfunnsutfordringer. Klimautfordringen, samt stor variasjon i demografi og levekår er eksempler på utfordringer kommunen vil måtte håndtere. Tjenesteutvikling og innovasjon i offentlig sektor er en del av løsningen og et viktig virkemiddel for at kommunen kan nå sine målsettinger. Nye Kristiansand skal derfor delta i forsknings- og innovasjonsprosjekter nasjonalt og internasjonalt. Den nye kommunen vil være bedre rustet til å ivareta sikkerhet og beredskap. Satsingsområder Nye Kristiansand skal arbeide for økt digitalisering innenfor alle tjenesteområder. For å møte utfordringene med en aldrende befolkning og mer komplisert sykdomsbilde, skal kommunen spesielt satse på e-helse og velferdsteknologi. Kommunen skal satse på tidlig innsats, forebygging og folkehelse. Næringsutvikling skal være en prioritert oppgave, med hovedvekt på satsinger som fremmer det grønne skiftet. Kristiansand skal videreutvikle næringsarealene i hele kommunen (øst og vest). Næringsområdene kan ha ulike profiler. Kommunen skal legge til rette for næringer som utnytter lokale, fornybare naturressurser. Den nye kommunen er en del av en kompetanseregion som vil få flere virkemidler for å drive utvikling. Cultiva og kompetansefondene er eksempler på dette. Kristiansand skal være en viktig partner for Intensjonsavtale K5 2

17 Universitetet i Agder, med tydelige forventninger til universitetets rolle i regionen. En større kommune vil kunne bruke ressurser på markedsføring av regionen som en kompetanseregion. 7. Politisk organisering og lokaldemokrati Lokaldemokratiet skal styrkes i nye Kristiansand. Færre interkommunale samarbeid gir økt demokratisk kontroll over driften av kommunale tjenester. De geografiske grensene for kommunen følger langt på vei det regionale bo- og arbeidsmarkedet. Innbyggerne vil dermed kunne få større innflytelse over utviklingen i den kommunen de bor- og arbeider i, enn hva som er tilfellet i dag. Den politiske organiseringen i kommunen skal sikre lokal innflytelse på kommunedelsnivå og samtidig sørge for gode prosesser og beslutningsdyktighet i spørsmål som gjelder utvikling av kommunen som helhet. Kommunestyret er det overordnede politiske organet i kommunen. Kommunestyret skal vedta budsjett og ha ansvaret for kommunens økonomi, kommuneplan, overordnet arealplanlegging og tjenesteproduksjon. Kommunestyret skal ha inntil 77 medlemmer, for å sikre representativitet fra alle deler av kommunen. Nye Kristiansand skal være organisert etter formannskapsmodellen. I tillegg til kommunestyret og formannskapet skal kommunen ha et hensiktsmessig hovedutvalg. Dagens nærhet mellom innbyggere og de folkevalgte skal ivaretas gjennom en nærdemokratimodell. I hver kommunedel skal det være et kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalgene skal ta utgangspunkt i dagens kommunegrenser. Gamle Kristiansand vil utgjøre tre kommunedeler. Det er viktig at kommunedelsutvalgene får delegert tilstrekkelig myndighet til at det blir et reelt nærdemokrati. Kommunedelsutvalgene skal være folkevalgt organer og ha eget budsjett innenfor enkeltområder som kun berører lokalsamfunnet. Medlemmene i kommunedelsutvalgene skal være valgt direkte. Det skal ikke være mer enn 15 medlemmer i et kommunedelsutvalg. Kommunestyret skal delegere myndighet til kommunedelsutvalg og hovedutvalg. Kommunedelsutvalgene skal ha myndighet og ansvar for saker som er viktige for stedsutvikling og lokal identitet. Kommunedelsutvalgene kan vedta detaljregulering som er i tråd med overordnet kommuneplan eller kommunedelplan og ha ansvaret for lokale byggesaker. Kommunedelsutvalgene skal i tillegg være høringsinstans i overordnede reguleringssaker og i saker som handler om tjenestetilbudet til innbyggerne i kommunedelen. Kommunedelsutvalgene skal få eget budsjett innenfor avgrensede områder av lokal betydning slik som tildeling av midler til lag og foreninger og enkelte kulturtiltak. NK-styret skal ytterligere detaljere den politiske organiseringen i nye Kristiansand. Styret skal ta stilling til hvilke hovedutvalg det er hensiktsmessig å etablere. Videre skal NK-styret vurdere omfanget av delegasjon til kommunedelsutvalg og hovedutvalg og grensene mellom kommunedelsutvalgene og hovedutvalgene. Styret skal også vurdere medlemmer i utvalgene. NK-styret må vurdere hvilke saker som skal gå direkte fra utvalgene til kommunestyret og hvilke saker som skal gå via formannskapet. 8. Administrativ organisering Nye Kristiansand skal være en kompetansearbeidsplass med sterke og solide fagmiljøer. Kommuneadministrasjonen skal organiseres slik at det tas hensyn til dette. Den administrative organiseringen skal i hovedsak følge sektorprinsippet, men det skal legges til rette for tverrfaglig samhandling. Det er viktig at beslutninger fattes på lavest mulig nivå. Intensjonsavtale K5 3

18 Det skal ikke være en egen kommunedelsadministrasjon tilknyttet kommunedelsutvalgene, men utvalgene skal ha et eget politisk sekretariat. Saksforberedelsen til råd og utvalg skal foretas av den sektoren i nye Kristiansand kommune som har fagansvar for området. Politisk og administrativ toppledelse og deres fagstaber skal samlokaliseres i kommunens sentrum. Øvrige sektorovergripende funksjoner samlokaliseres. Funksjonene skal lokaliseres i de ulike kommunedelene på en slik måte at fordelingen av arbeidsplasser mellom kommunedelene blir balansert. Formålet er å sikre at det fortsatt er arbeidsplasser i de gamle kommunehusene. For gamle Kristiansand kommune kan dette prinsippet fravikes. 9. Tjenestetilbud Stedsavhengige tjenester Dagens struktur for stedsavhengige tjenester skal i hovedtrekk bestå. Tjenester som krever nærhet til bruker og kunnskap og kjennskap til nærmiljøet skal fortsatt leveres lokalt. Dette er stedsavhengige tjenester. Barnehage, skole, SFO og hjemmetjenester skal leveres i rimelig nærhet til brukerne. Det skal legges til rette for lokalmiljøutvikling innenfor skolekretsene. Herefoss, Finsland og Engesland har særlige avstandsutfordringer. Skolene og barnehagene i disse tettstedene skal derfor bestå. I hvert kommunedelssentrum skal det være et servicekontor der innbyggerne kan møte representanter for kommunen og der de kan få utført enkelte tjenester. Servicekontoret skal etablere gode systemer for dialog med innbyggere, næringslivet og frivillige organisasjoner. Stedsavhengige driftstjenester skal ha en hensiktsmessig lokalisering. I hver av de tidligere kommunene skal innbyggerne i tillegg til de nevnte tjenestene, finne hverdagstjenestetilbud slik som helsetjenester, kulturskole, voksenopplæring, flyktningetjeneste, frivillighetssentral og bemannet bibliotek. Hver kommunedel skal ha nærmiljøanlegg og mindre kulturarenaer, samt ungdomstilbud. For gamle Kristiansand kommune kan disse prinsippene for lokalisering av tjenester fravikes. Når det gjelder NAV, må NK-styret må gå i dialog med NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder for å få en avtale om en hensiktsmessig organisering. Rådhuset i nye Kristiansand skal ligge i kommunens sentrum. Her skal også større kulturinstitusjoner ligge. Stedsuavhengige tjenester Stedsuavhengige tjenester, slik som driftsavdelinger, administrative og merkantile tjenester, samt tjenester som krever spesialisert kompetanse, skal samlokaliseres. Tjenestene skal lokaliseres i de ulike kommunedelene. For gamle Kristiansand kommune kan dette prinsippet fravikes. Den endelige fordelingen og plasseringen av tjenestene skal utredes videre. NK-styret skal foreslå endelig plassering av tjenestene. Harmonisering av tjenestetilbudet i kommunene startes så snart som mulig etter inngåelse av intensjonsavtale for å sikre en gradvis tilpasning. 10. Lokal identitet Den nye kommunen skal utvikles slik at innbyggerne føler tilknytning til sitt nærmiljø og kommunen som helhet. Det skal være en sentral oppgave for kommunedelsutvalgene å støtte opp under dette målet. Kommunedelene skal hete Birkenes, Lillesand, Songdalen og Søgne. Navnet på kommunedelene i gamle Kristiansand skal vedtas av bystyret i dagens Kristiansand. Mulige navn er Randesund og Tveit, Oddernes og Vågsbygd. Intensjonsavtale K5 4

19 Kommunedelene skal være attraktive bo- og arbeidssteder. Det skal være sentrumsutvikling i alle kommunedelene. Dette inkluderer arenaer for kulturelle aktiviteter. Stedsutviklingen i kommunen skal ta utgangspunkt i og bygge videre på lokale særpreg. Den enkelte kommunes styrker skal bevares og videreutvikles. Det skal legges til rette for et allsidig botilbud der positive bokvaliteter står i fokus. Innbyggerne skal ha tilgang til gode rekreasjons- og friluftsområder. Kommunen skal legge til rette for lokalt organisasjonsliv og frivillighet. Dette innebærer å støtte opp om bygging og videreutvikling av arenaer og møteplasser som blant annet grendehus, mindre kulturbygg og idrettsanlegg. For å støtte opp under den lokale aktiviteten, skal kommunedelsutvalgene ha egne midler til utdeling til lagog foreninger. Lag og foreninger skal ha mulighet til å komme med innspill til kriteriene for fordeling av kommunedelsutvalgenes midler. 11. Interkommunalt samarbeid I dag deltar de gamle kommunene i en rekke interkommunale samarbeid. Dette er en demokratisk utfordring. Styring av og kontroll over tjenesteproduksjonen i nye Kristiansand bør tilbakeføres til folkevalgte organer i størst mulig grad. Der det er formålstjenlig skal derfor dagens interkommunale samarbeid oppløses og tjenestene skal tilbys av kommunen. Den nye kommunen skal ikke delta i interkommunale samarbeid utover det som er hensiktsmessig. NK-styret skal foreta en gjennomgang og revisjon av dagens interkommunale samarbeid for å identifisere hvilke samarbeid det er naturlig å videreføre og hvilke det er naturlig å avvikle. 12. Økonomi og investeringer Økonomi Den nye kommunens økonomi skal være i balanse og forbli solid i et langsiktig perspektiv. Kommunen må sikre seg et forsvarlig økonomisk handlingsrom for å sikre gode tjenester til innbyggerne i framtiden. Netto driftsresultat skal på sikt være i samsvar med nasjonale anbefalinger. Lånegjelden skal være på et forsvarlig nivå. Kommunen skal ha en målsetting om å betale ned på gjeld med avdrag som er lik eller større enn avskrivinger. Kommunen skal ha et tilstrekkelig stort disposisjonsfond for å kunne håndtere uforutsette utgifter. Det samlede skatte- og avgiftsnivået i den nye kommunen skal ikke øke fra dagens nivå, som følge av kommunesammenslåing. Det skal gjennomføres en vurdering av konsekvensene av en omlegging. Kostnadseffektiviseringsgevinster som følge av sammenslåingsprosessen skal tas ut i form av bedre kommunale tjenester og lavere offentlige avgifter. Kommunenes eiendomsforvaltning skal samordnes. NK-styret skal sette ned et utvalg som skal vurdere harmonisering av, og nivået på, egenbetaling for tjenester, skatter og avgifter. Dette inkluderer å vurdere beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Harmonisering av skatte- og avgiftsnivået startes så snart som mulig etter inngåelse av intensjonsavtale for å sikre en gradvis tilpasning. NK-styret skal gjennomgå kommunenes posisjoner i fond, stiftelser, aksjeselskaper og pensjonsfond. Fornuftig finansforvaltning skal sikre at realverdien av kommunens investeringer opprettholdes. Budsjettert avkastning skal være realistisk og ta hensyn til prisstigning. Intensjonsavtale K5 5

20 NK-styret kan foreslå felles handlingsregler for økonomiforvaltningen i kommunen fra inngåelse av intensjonsavtale fram til sammenslutningsdato. Styret skal foreta en gjennomgang av investeringsbehovene i den nye kommunen, samt vurdere behovet for et gjeldstak for nye Kristiansand. Dersom det i sum er en urimelig ubalanse mellom de gamle kommunene, kan det etter sammenslåing utarbeides en modell for utjevning. Investeringer Investeringsprosjekter som allerede er innarbeidet i de tidligere kommunenes økonomiplaner, skal prioriteres i den nye kommunens budsjett og økonomiplan. Det er en forutsetning at prosjektene er nøkterne og fullfinansiert i balansert budsjett/økonomiplan. Nye Kristiansand skal fortsette å investere i skoler og barnehager. Det skal være idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i alle kommunedelene, i tråd med befolkningsutviklingen. Den nye kommunen skal også se på muligheten for utbygging av større og mer spesialiserte anlegg. Det skal være svømmeanlegg i østre- og vestre kommunedeler. Gjennom forhandlingsprosessen er det tydeliggjort at følgende lokale investeringsprosjekter bør prioriteres i den nye kommunen: Birkenes: Flerbrukshall Gamle Kristiansand: Digitalisering på alle tjenesteområder og vurdering av ny friidrettshall i regionen. Lillesand: Utvikling av Dovre-området og kompetansesenter for integrering Songdalen: Flerbrukshall Søgne: Svømmehall på Tangvall, som bygges samtidig med ny videregående skole 13. Planlegging og infrastruktur Den nye kommunen vil i stor grad følge grensene for det regionale bo- og arbeidsmarkedet. Dette gjør det lettere å drive helhetlig planlegging. Samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn som et overordnet prinsipp for all utbygging. Gjennom en helhetlig arealpolitikk skal det legges opp til en effektiv, bærekraftig og framtidsrettet politikk, hvor dyrket mark sikres. Det skal fortsatt være mulighet for spredt bosetting der dette er naturlig. Det er viktig at det nye kommunestyret raskt kan vedta ny kommuneplan. NK-styret må derfor forberede arbeidet med ny kommuneplan. Vedtatt planverk gjelder for den nye kommunen fram til det er vedtatt ny kommuneplan. Det skal være en overordnet prioritering å bygge ut gode kommunikasjons- og kollektivtransporttilbud mellom kommunedelene. Dette innebærer en satsing på buss- og togtilbud, herunder satsing på lokaltog. Kommunen skal også være en pådriver for utbygging av ny E39 og Rv 41. Det skal anlegges sykkelsti eller sykkelfelt fra Lillesand til Søgne med naturlig tilknytning til nåværende kommunesentrum i Birkenes og Songdalen kommuner. Bredbåndstilbud og mobildekning må sikres for folk og arbeidsliv i alle deler av kommunen. 14. Kommunen som arbeidsgiver Dyktige ansatte med trygge og forutsigbare ansettelsesforhold danner grunnlaget for å kunne gi gode tjenester til befolkningen. Kommunesammenslåingsprosessen skal ivareta de ansatte på en god måte. Kommunen har et stort behov for arbeidskraft og kompetanse. Det er viktig å legge forholdene til rette slik at arbeidstakerne ønsker å fortsette å jobbe i den nye kommunen. Intensjonsavtale K5 6