Innhold. FORORD Sammendrag Utarbeidelse av planen Kostnader og tidsplan Kostnader Tidsplan...6

Transkript

1

2 Statens vegvesen Region øst Side 1 Innhold FORORD Sammendrag Utarbeidelse av planen Kostnader og tidsplan Kostnader Tidsplan Orientering Tidligere situasjon Dagens situasjon Etappe Tidligere planer Generelt Idéseminar (charette) fasen Beskrivelse av planen Vegsystemet Beskrivelse av løsningen Kryssing med allmenningene Geometriske verdier Trafikk Systemløsning Trafikkgrunnlag Contram-beregning Vissim-beregning Haakon Vs gate Videre arbeid Vegetasjon og materialbruk Dronning Eufemias gate Haakon Vs gate Langkaigata Skilting Overordnede føringer Hovedprinsipper for skilting Omkjøringstraseer i området Vegoverbygning Konstruksjoner Generelt Eksisterende konstruksjoner Ny bru for Nylandsveien Fundamentering av Dronning Eufemias gate Bru over Akerselva Mur langs vannspeilet i Middelalderparken Grunnlag for videre arbeider Kulturminner Drenering og overflatevann Generelt Tilknytning til Midgardsormen Løsning i byggeperioden Ledninger og fjernvarme Eksisterende anlegg: Omlegging av eksisterende anlegg Nyanlegg S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

3 Statens vegvesen Region øst Side Kabler Eksisterende kabelanlegg Nyanlegg og omlegging av eksisterende anlegg Belysning Generelt Dronning Eufemias gate Nylandsveien Haakon Vs gate Langkaigata Nye Sørenga bru Ramper mot Grønligata Geotekniske forhold Grunnforhold Setninger Videre undersøkelser Anleggstekniske forhold / rigg / faseplaner Anleggstekniske forhold Rigg Faseplaner Sikkerhet i anleggsperioden Støy Grunnerverv Hovedprinsipp Riving av bygninger Andre berørte interessert Berørte instanser Statlige Kommunale/Fylkeskommunale Private Miljøoppfølgingsprogram Henvisninger...43 S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

4 Statens vegvesen Region øst Side 3 FORORD Statens vegvesen Region øst legger frem detaljplan for Etappe 2 av Bjørvikaprosjektet i Oslo. Planen omfatter bygging av riksveggatene i Bjørvika : Langkaigata, Dronning Eufemias gate og Haakon Vs gate. I tillegg skal Bispelokket med tilhørende ramper rives, deler av Nylandsveien rives og det skal bygges ny bru som fører Nylandsveien ned til kryss med Dronning Eufemias gate på bakkeplan. Langkaigata kobles til det som bygges av Langkaigata i Etappe 1. Dronning Eufemias gate kobles til Prinsens gate i vest og Bispegata i øst. Haakon Vs gate kobles til Østre tangent i nord og Nye Sørenga bru og Grønligata i syd. Prosjektet utføres for å : Fullføre byggingen av riksvegsystemet i Bjørvika som er påbegynt med Etappe 1 Legge til rette for byutvikling i området Etablere et godt kollektivtilbud ved hjelp av ny trikketrasé og bussprioritering en er basert på reguleringsplanen for "Bjørvika Bispevika Lohavn" (Etappe 2) som ble vedtatt i Bystyret og stadfestet i Miljøverndepartementet 15. juni Planen er også i samsvar med reguleringsplanen for "E18 mellom Ekebergtunnelen Festningstunnelen" (Etappe 1) som ble vedtatt av Bystyret i 2003 og stadfestet av Miljøverndepartementet i en er delt i to : Planbeskrivelse i A4 format Tegningshefte i A3-format I tillegg er det utarbeidet egne rapporter for flere fagfelt, utarbeidet anleggsrapport samt gjennomført anslagsprosess. Disse rapportene er listet opp under kap. 10 Henvisninger bakerst i denne planbeskrivelsen. en skal behandles ved Statens vegvesen Region øst og vil bli ferdigbehandlet innen høsten Kontaktpersoner ved Statens vegvesen Region øst er Terje Lundsrud (prosjektleder) og Anne Fagerheim. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

5 Statens vegvesen Region øst Side 4 1 Sammendrag for etappe 2 av Bjørvikaprosjektet i Oslo omfatter bygging av riksveggatene i Bjørvika : Langkaigata, Dronning Eufemias gate og Haakon Vs gate. I tillegg skal Bispelokket med tilhørende ramper rives, deler av Nylandsveien rives og det skal bygges ny bru som fører Nylandsveien ned til kryss med Dronning Eufemias gate på bakkeplan. Prosjektet utføres for å : Fullføre byggingen av riksvegsystemet i Bjørvika som er påbegynt med etappe 1 Legge til rette for byutvikling i området Etablere et godt kollektivtilbud ved hjelp av ny trikketrasé og bussprioritering en er basert på reguleringsplanen for "Bjørvika Bispevika Lohavn" (etappe 2). Ved oppstart av detaljplanen ble det gjennomført en kvalitetssikringsprosess av reguleringsplanen. Dette ble gjort for å vurdere om de prioriteringene som tidligere var gjort av bredder, antall felt og kryssløsninger fremdeles ble ansett som de beste eller om det var forhold som gjorde at noe burde endres. Ideene og forslagene fra seminaret ble deretter bearbeidet videre i planprosessen. Følgende hovedpunkter er lagt til grunn for den detaljerte utformingen av Dronning Eufemias gate : Total bredde mellom bygningsfasader = 43,2 m. Gjennomgående trikketrasé i midten av Dronning Eufemias gate med rabatt mot kjørebane. Et kjørefelt for bil, et kollektivfelt og et sykkelfelt i hver retning. Fortausbredder : Nordre fortau = 9,50 m. Søndre fortau = 6,20 m. Holdeplass for trikk i begge retninger mellom Akerselvallmenningen og Stasjonsallmenningen. Holdeplass for buss i begge retninger i samme kvartal. Gangkryssingene i allmeningene er vurdert sæskilt både med tanke på bredde og form. Det har vært et ønske fra Plan- og bygnignsetaten om å redusere antall felt i sydgående retning i Haakon Vs gate til to felt. Statens vegvesen og Samferdselsetaten kan ikke ta stilling til om dette er aktuelt før Samferdselsetaten er ferdig med pågående trafikkanalyse for Gamle Oslo. Når trafikkanalysen er avsluttet tas saken opp til ny vurdering. Oppstarten av anlegget vil overlappe noe med ferdigstillelsen av etappe 1. I tillegg vil det i anleggsperioden pågå anleggsarbeider for Midgardsormen som VAV bygger for å føre bl.a. overflatevann fra Bjørvika til renseanlegget på Bekkelaget. Det vil også pågå arbeider med utbygging av Barcode-området og antagelig vil det også bli oppstart på flere andre bygg i området. Samtidig vil Bjørvika Infrastruktur bygge ut lokalvegsystem og fellesområder. Alt dette betyr at utbyggingen av etappe 2 må koordineres med arbeidet flere andre utbyggere skal utføre samtidig innenfor planområdet. Prosjektkostnadene er beregnet til 672 mill kr. basert på prisnivå pr Kostnadsoverslaget vurderes å ligge innenfor en nøyaktighet på + 15%. Anleggstiden er beregnet å være ca. 3 år. I avtalen for reguleringsplanen for etappe 2 skal areal for bygging av riksvegene i området stilles til rådighet for Statens vegvesen slik at det ikke er kostnader forbundet med grunnerverv i etappe 2. Totalkostnadene for anlegget vil bestå av prosjektkostnad tillagt byggherrens øvrige kostnader som prosjektering, finansiering mv. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

6 Statens vegvesen Region øst Side 5 2 Utarbeidelse av planen en er utarbeidet i nært samarbeid mellom Statens vegvesen Region øst, Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten og Samferdselsetaten. I tillegg har også Ruter As og Oslo Sporvognsdrift AS (Trikken) deltatt i planarbeidet. For Statens vegvesen Oslo har arbeidet vært ledet av : - Terje Lundsrud, prosjektleder - Anne Fagerheim, landsskapsutforming Saksbehandlere for Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten har vært : - Eivind Hartmann - Freddy Lyvad Saksbehandlere for Oslo kommune, Samferdselsetaten har vært : - Karl Arne Hollingsholm Saksbehandlere for Ruter As har vært : - Halvor Jutulstad Saksbehandlere for Oslo Sporvognsdrift AS (Trikken) har vært : - Rolf Bergstrand - Henrik Eliasson Arbeidet er utført av en konsulentgruppe med Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS som hovedkonsulent. Prosjekteringsleder har vært Snorre Slapgård. - Vegteknikk: Steinar Berntsen, ViaNova Plan og Trafikk AS - Vegetasjon og materialbruk: Ragnhild Momrak, Dronninga landksapas - Byggeteknikk: Snorre Slapgård, Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS - Arkitektarbeider: Birger Heyerdahl, Arkitektskap AS - Geoteknikk: Torbjørn Johansen, Geovita AS - VA-teknikk og drenering Per Skotte, ViaNova Plan og Trafikk AS - Skiltplan og trafikkstyring: Tore Innset, ViaNova Plan og Trafikk AS - Kabelarbeider Liv Solland ViaNova Plan og Trafikk AS - Belysning Trond E Kristiansen, Electronova AS Øvrige fagansvarlige i prosjektet har vært : - Trafikkberegninger: Kyrre Gran, Sweco AS - Kulturminner: Petter B Molaug, Norsk institutt for kulturminneforskning Sammenstillingen av planbeskrivelsen har vært koordinert av Steinar Berntsen fra ViaNova Plan og Trafikk AS. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

7 Statens vegvesen Region øst Side 6 3 Kostnader og tidsplan 3.1 Kostnader Kostnadene for gjennomføring av detaljplanforslaget er beregnet ut fra en anslagsprosess som er gjennomført av Statens vegevsen Region øst. Kostnadsoverslaget er basert på prisnivå pr Prosjektkostnadene er beregnet til 672 mill kr. Kostnadsoverslaget vurderes å ligge innenfor en nøyaktighet på + 15%. Totalkostnadene for anlegget vil bestå av prosjektkostnad tillagt byggherrens øvrige kostnader som, finansiering m.v. 3.2 Tidsplan Normal byggetid er antatt å være ca. 3 år. Tidspunktet for byggestart er antatt å bli våren Anleggsarbeidene vil foregå i flere hovedfaser som beskrevet i Anleggsrapporten samt vist på faseplantegningene : S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

8 Statens vegvesen Region øst Side 7 4 Orientering 4.1 Tidligere situasjon Etappe 2 i Bjørvika er en fortsettelse av det arbeidet som er i gangsatt ved byggingen av etappe 1. Nedenfor er vist hvordan området så ut før etappe 1 startet. Fig. 4.1 Illustrasjon som viser tidligere situasjon S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

9 Statens vegvesen Region øst Side Dagens situasjon Anleggsarbeidene for etappe 1 ble startet opp høsten 2005 og er i dag under bygging med entreprisene for Havnelageret, Sjødelen og Sørenga. Anleggsarbeidene for Østre tangent startet vinteren 2009 og pågår for fullt. Anleggsarbeidene for Barcode har også pågått siden 2005 og det første bygget, PWC-bygget, ble tatt i bruk i desember Bygging pågår for flere av byggene videre i Barcode og de to neste byggene skal tas i bruk i mars Illustrasjonen nedenfor viser dagens kjøremønster og anleggsområder. Fig. 4.2 Illustrasjon dagens situasjon. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

10 Statens vegvesen Region øst Side 9 Byggingen av etappe 2 vil overlappe noe med ferdigstillelsen av etappe 1 og faseplanene har tatt hensyn til dette. Ved oppstart av etappe 2-arbeidene våren 2011 vil kjøremønsteret og arbeidsområdene se ut som vist nedenfor. Fig. 4.3 Illustrasjon som viser situasjonen ved oppstart av etappe 2. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

11 Statens vegvesen Region øst 4.3 Side 10 Etappe 2 Denne detaljplanen for etappe 2 omfatter ferdigstillelsen av riksvegsystemet i Bjørvika med bygging av Langkaigata, Dronning Eufemias gate, Haakon Vs gate samt riving av Bispelokket og nedføring av Nylandsveien til kryss på bakkenivå med Dronning Eufemias gate. Etappe 2 kobler seg til etappe 1 i Langkaigata i vest og mot Nye Sørenga bru og Grønligata i sørøst. Dronning Eufemias gate kobler seg i vest til Prinsens gate og i øst til Bispegata. Det er ennå ikke utarbeidet detaljerte planer for disse to gatene, men arbeidet pågår i Samferdselsetaten og vil foreligge tidsnok til utarbeidelsen av byggeplan for etappe 2. I krysset mellom Dronning Eufemias gate og Haakon Vs gate fortsetter Østre tangent mot nord, krysser over jernbaneområdet, ramper seg ned på nordsiden av sporområdet og kobler seg til i kryss med Schweigaards gate. For mer detaljert beskrivelse av vegsystemet henvises til kapittel 6. Nedenfor er vist planområdet for etappe 2. Fargene viser status på de forskjellige vegene. Fig. 4.4 Illustrasjon avsluttet etappe 2. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

12 Statens vegvesen Region øst Side 11 Fig. 4.5 Illustrasjon avsluttet etappe 2 fra 3D-modellen for Bjørvikaområdet. Bildet er vist med vinnerutkastene fra konkurransene for Deichmanske bibliotek og Munch-/Stenersenmuseet. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

13 Statens vegvesen Region øst Side 12 5 Tidligere planer 5.1 Generelt en er basert på reguleringsplanen for "Bjørvika Bispevika Lohavn" (Etappe 2) som ble vedtatt i Bystyret og stadfestet i Miljøverndepartementet 15. juni Planen er også i samsvar med reguleringsplanen for "E18 mellom Ekebergtunnelen Festningstunnelen" (Etappe 1) som ble vedtatt av Bystyret i 2003 og stadfestet av Miljøverndepartementet i Idéseminar (charette) I forkant av utarbeidelsen av denne detaljplanen for etappe 2 ønsket Statens vegvesen Region øst og Plan- og bygningsetaten å gjennomføre en kvalitetssikringsprosess av reguleringsplanen. Dette var for å vurdere om de prioriteringene som tidligere var gjort av bredder, antall felt og kryssløsninger fremdeles ble ansett som de beste eller om det var forhold som gjorde at noe burde endres. Prosessen ble startet opp med et idéseminar (charette) i januar 2008 med deltakere fra alle berørte etater samt noen eksternt inviterte. Hovedtema for seminaret var Dronning Eufemias gate og seminarets intensjon var å : Få frem overordnede mål og prinsipper Hvordan og hvilke temaer som burde gjennomføres videre i planprosessen. Viktige tema var : Hvordan oppnå en målsetting på 80% kollektivreisende innenfor motorisert trafikk i rushtiden? Redefinere av de ulike funksjonene og prioriteringene mellom disse Hvordan få til oppholdskvaliteter som sikrer et variert byliv? Nord- og sørsiden: Hvilke krav skal stilles til bebyggelsen? Skal ulike sol- og skyggeforhold innvirke på gateutformingen? Hvordan skal frodigheten i avenyen sikres? Hvordan få de kryssende allmenningene til å flyte på tvers av gaten? For mer utfyllende beskrivelse av seminaret henvises det til vedlegg fasen De ideene og forslagene som kom frem på seminaret ble etterpå bearbeidet videre i en prosjekteringsgruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten, Ruter, Oslo Sporvognsdrift (Trikken) samt konsulent. I tillegg har det vært en styringsgruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten og Samferdselsetaten. Følgende hovedpunkter ble etter noe arbeid lagt til grunn for den detaljerte utformingen : Total bredde mellom bygningsfasader = 43,2 m. Gjennomgående trikketrasé i midten av Dronning Eufemias gate. Rabatter / holdeplass for trikk mellom trikketrasé og kjørefelt med bredde 3,15 m. Et kjørefelt for bil og et kollektivfelt i begge retninger. Sykkelfelt i begge retninger. Fortausbredder: Nordre fortau = 9,50 m. Søndre fortau = 6,20 m I krysset Dronning Eufemias gate x Nylandsveien anlegges et høyresvingefelt for kollektivtrafikk. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

14 Statens vegvesen Region øst Side 13 Det anlegges en holdeplass for trikk i begge retninger mellom Akerselvallmenningen og Stasjonsallmenningen. Holdeplassen dimensjoneres for en trikk. Det anlegges en holdeplass for buss i begge retninger i samme kvartal. Holdeplassen dimensjoneres for tre busser (en leddbuss og to vanlige). Det anlegges gangfeltkryssinger både på langs og på tvers i alle gatekryss. Normalbredde = 4 m. Gangkryssingene i allmenningene vurderes sæskilt både med tanke på bredde og form. Arbeidet med detaljplanen er gjennomført med utgangspunkt i disse hovedpunktene. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

15 Statens vegvesen Region øst Side 14 6 Beskrivelse av planen 6.1 Vegsystemet Beskrivelse av løsningen Generelt Byggingen av etappe 2 av vegsystemet i Bjørvika omfatter fullføringen av riksvegsystemet i området og fører til at det legges til rette for videre byutvikling. Sammen med det kommunale vegsystemet som bygges ut av Bjørvika Infrastruktur blir dermed vegene fra reguleringsplanen for Bjørvika-Bispevika- Lohavn fullført. Følgende gater og veger inngår i etappe 2 : Langkaigata fra avslutningen av etappe 1 nord for Rådhusgata til Dronning Eufemias gate Dronning Eufemias gate mellom Prinsens gate og Bispegata Nedramping av Rv4 Nylandsveien fra bru over Oslo S til kryss på bakkeplan med Dronning Eufemias gate Haakon Vs gate mellom Dronning Eufemias gate/østre tangent og avslutningen av etappe 1 ved Nye Sørenga bru Allmenningene innenfor planområdet er ikke direkte behandlet i denne planen da de ligger innenfor ansvarsområdet til Bjørvika Infrastruktur. Men kryssingene med gatene har vært behandlet svært inngående og detaljert. De enkelte allmenningene er omtalt i kapittel Trikk Det bygges en gjennomgående trikketrasé i midten av Dronning Eufemias gate mellom Prinsens gate og Bispegata. Det anlegges en holdeplass for begge retninger mellom Akerselvallmenningen og Stasjonsallmenningen. Vest for Dronning Eufemias gate skal trikketraseen forbindes med det nye anlegget på Jernbanetorget. Øst for Dronning Eufemias gate skal trikken føres videre opp Bispegata og inn i Oslogate mot Ekeberg. Planene for begge disse områdene er under utarbeidelse hos Samferdselsetaten. Fig. 6.1 Avslutningen av trikketraseen fra Jernbanetorget mot Prinsens gate Buss I Dronning Eufemias gate blir det et kjørefelt og et kollektivfelt i hver retning. Det anlegges en holdeplass for begge retninger mellom Akerselvallmenningen og Stasjonsallmenningen. I krysset med Nylandsveien anlegges det et høyresvingefelt for kollektivtrafikk. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

16 Statens vegvesen Region øst Side 15 I Langkaigata bygges det kollektivfelt i etappe 1 mot sentrum frem til Råhusgata. Mellom Operagata og Dronning Eufemias gate anlegges det holdeplass for begge retninger. Det blir også et kollektivfelt i hver retning på Nylandsveien mellom Dronning Eufemias gate og rundkjøringen nord for sporområdet. Fig. 6.2 Trikkeholdeplass i Dronning Eufemias gate Fig. 6.3 Bussholdeplass i Dronning Eufemias gate I Haakon Vs gate blir det kollektivfelt ut av sentrum fra Dronning Eufemias gate til Kongsbakken. Kollektivfeltet opphører over Nye Sørenga bru, men begynner igjen i Mosseveien etter rundkjøringen. Inn mot sentrum er det kollektivfelt i Mosseveien inn til rundkjøringen ved Nye Sørenga bru. Det opphører over bruen og forbi krysset ved Kongsbakken, men begynner igjen etter krysset midt i Haakon Vs gate. Her ligger kollektivfeltet i midten mens trafikk til Østre tangent ligger i høyre felt. Dronning Eufemias gate Som nevnt i kap. 5.3 er total bredde for gaten 43,2 m. Den bygges med gjennomgående trikketrasé i midten, et kjørefelt og et kollektivfelt samt sykkelfelt i hver retning. Trikketraseen og kjørefelt er adskilt med en rabatt. Nordre fortau er 9,5 m og søndre fortau 6,2 m bredt. Dette gir mulighet for både en møbleringssone samt annen aktivitet. For å unngå kryssing på tvers av trikketraseen utenom lyskryssene anlegges det en hekk med bøkebord. Se også beskrivelse i kap Fig. 6.4 Snitt av Dronning Eufemias gate Haakon Vs gate Haakon Vs gate er hovedadkomsten til Bjørvika fra øst og går langs vannspeilet ved Middelalderparken mellom Mosseveien og Østre tangent. Det anlegges gang-/sykkelvei mot vannspeilet med en rabatt mot gaten. I midten er det en bred rabatt og på vestsiden et fortau langs fremtidig bebyggelse. Total bredde for gaten er 34,0 m. Fig. 6.5 Snitt av Haakon Vs gate vist med gress/belegg i rabattene S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

17 Statens vegvesen Region øst Side 16 en viser to alternative løsninger for rabattene, enten med gress/belegning som vist i figur 6.5 eller med bøkebord som vist på figur 6.6. Valg av løsning gjøres i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Fig. 6.6 Snitt av Haakon Vs gate med bøkebord i rabattene Det har vært et ønske fra Plan- og bygningsetaten om å redusere antall felt i sydgående retning til to felt. Statens vegvesen og Samferdselsetaten kan ikke ta stilling til om dette er aktuelt før Samferdselsetaten er ferdig med en pågående trafikkanalyse for Gamle Oslo. Når trafikkanalysen er avsluttet tas saken opp til ny vurdering. Langkaigata Gaten bygges med tre felt syd for Operagata, to felt mot Oslo S og et felt fra Oslo S. Mellom Operagata og Dronning Eufemias gate bygges den med fire felt med en grønn rabatt i midten. Utenfor gaten er det en bred havnepromenade mot sjøen. Denne inngår ikke i detaljplanen og skal bygges av Bjørvika Infrastruktur. Fig. 6.7 Snitt av Langkaigata mellom Operagata og Dronning Eufemias gate Nylandsveien Nylandsveien rives syd for spor 15 på Oslo S og det bygges ny bru ned til Dronning Eufemias gate. Bruen bygges med samme bredde som eksisterende bru med to felt i hver retning og smalt midtrekkverk. Fig. 6.8 Snitt av Nylandsveien S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

18 Statens vegvesen Region øst Side 17 Gang-/sykkeltrafikk Som nevnt ovenfor bygges Dronning Eufemias gate med sykkelfelt i begge retninger. I vestgående retning ved bussholdeplassen før krysset med Nylandsveien føres sykkelfeltet til venstre for de to feltene som svinger til høyre. Syklistene må dermed krysse den trafikken som skal opp Nylandsveien før krysset, men unngår kryssing av kjørefelt i selve krysset. Fig. 6.9 Illustrasjon av sykkelfelt mot Haakon Vs gate I østgående retning før krysset med Haakon Vs gate føres sykkelfeltet bak en liten rabatt. Dette fører til at fortauet blir noe smalere her, men gjøres for å kunne gi syklistene eget lyssignal ved kryssingen over til Bispegata. Sykkelfeltene i Dronning Eufemias gate skal føres videre i Bispegata til Oslogata med videre forbindelse mot Dyvekes vei og St.Halvards gate. Det bygges også sykkelfelt i begge retninger i Langkaigata med forbindelse både til Rådhusgata og til Skippergata ved Myntgata. Langs vannspeilet i Haakon Vs gate bygges det gang-/sykkelvei med bredde 3,7 m mot dagens løsning på 3,0 m. Den skilles fra biltrafikken med en rabatt med bredde 2,0m. Gang-/sykkelveien går fra Grønligata i syd til Dronning Eufemias gate. Etter kryssing over Bispegata fortsetter den på egen bru langs Østre tangent og føres ned med både rampe og trapp til Schweigaards gate. Sydover går gang- /sykkelveien langs Grønliagata og krysser over Østfoldbanen på dagens midlertidige bru til Mosseveien. Senere er planen å koble seg til Mosseveien permanent på bru som skal bygges i nytt kryss ved Sydhavna. Fra Grønligatas nordende er det også forbindelse gjennom Middelalderparken til Oslogate ved Geita bru. På vestsiden av Haakon Vs gate bygges det fortau med bredde 5,0m inklusive plass for en trerekke. Alle kryssene blir signalregulert. I reguleringsbestemmelsene for "Bjørvika Bispevika Lohavn" ligger det i punkt 13.6 inne en bestemmelse om at "En gang-/sykkelforbindelse skal sammen med deler av Bispekilen (E17) føres under Sørenggata og knyttes til Bispegata". Både Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten og Bjørvika Infrastuktur er enige om at denne kryssingen bør utgå. Det vil bli laget en rammesøknad for Dronning Eufemias gate og Haakon Vs gate hvor den formelle behandlingen gjøres Kryssing med allmenningene Generelt De allmenningene som berøres av denne planen krysser alle Dronning Eufemias gate og det er : Operaallmenningen Akerelvallmenningen Stasjonsallmenningen Festningsallmenningen ligger innenfor planområdet til etappe 1 i vest og Loallmenningen innenfor planområdet til etappe 1 i øst. Operaallmenningen Operaallmenningen strekker seg fra krysset med Langkaigata til begynnelsen av Deichmanske bibliotek. Mellom gangfeltene benyttes bøkebord som rabatt mellom trikk og kjørebane og det settes opp søyleeik og rosebusker som vist på O- og T-tegninger. Krysningsområdet for gangkryssingen mot Operaen utformes som et 34m bredt felt som vist på opprisset nedenfor med gangfeltet 10 m bredt. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

19 Statens vegvesen Region øst Side 18 Fig Oppriss av Dronning Eufemias gate ved kryssing av Opera- og Stasjonsallmenningen På østsiden av Operaallmenningen føres bøkebordene og gress i trikketraseen frem til stopplinjen. På vestsiden stoppes bøkebord og gress der opprampingen mot gangfeltet starter. For å unngå kryssing av trikkesporene utenom gangfeltet monteres det et møbleringselement i forlengelsen av børebordet frem til stopplinjen. For Operaallmenningen skal 34-meters bredden vurderes på nytt etter at planene for Deichmanske biblioktek og utformingen rundt vannspeilet er avklart. Fig Illustrasjon av Operaallmenningen Akerelvallmenningen Ved Akerselvallmenningen anlegges det et 8 m gangfelt. Løsningen for utforming av vannspeil nord og syd for Dronning Eufemias gate er ikke avklart ennå. Det foreligger to alternative forslag fra Bjørvika Infrastruktur som vist på tegningene Z111 og Z112 i tegningsheftet. Illustrasjonen nedenfor viser nedrampingen av Nylandsveien og beplantning i Dronning Eufemias gate, men forslagene fra BI er ikke innarbeidet. Fig Illustrasjon av Akerselvallmenningen Fig Illustrasjon fra Bjørvika Infrastruktur for området nord for Dronning Eufemias gate Stasjonsallmenningen Stasjonsallmenningen stiger på nordsiden av Dronning Eufemias gate opp mellom "Snøhetta"-bygget og "Visma"-bygget til bruen over sporområdet, Stasjonsinngang øst. Utformingen for kjørebanen med oppramping og bredde på gangfelt gjøres som for Operaallmenningen, se fig S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

20 Statens vegvesen Region øst Side 19 Vest for Stasjonsallmenningen ligger holdeplassen for trikk med et gjerde i bakkant mot kjørebanen, se fig. 6.2 og 6.3. I forlengelsen av holdeplassen og gjerdet monteres det et møbleringselement i frem til stopplinjen på samme måte som på Operaallmenningens østside. Tilsvarende møbleringselement benyttes på Stasjonsallmenningens østside for å få en symmetrisk løsning. Fig Illustrasjon av Stasjonsallmenningen sett mot syd og mot nord. Det hvite bygget er vinnerutkastet fra konkurransen om Munch-/Stenersenmuseet Geometriske verdier Horisontalkurvatur Gatene er rette gater uten kurvatur bortsett fra Langkaigata mellom Rådhusgata og Operagata hvor det er kurve med R = 100 m. Syd i Haakon Vs gate mot Sørenga bru er minste horisontalkurve R = 200 m. Vertikalkurvatur og stigning For Dronning Eufemias gate er lengdeprofilet lagt med stigning / fall = 0,8%. Det er brukt store vertikalkurver med R = 2000 m i lavbrekkene og R = 3000 m i høybrekket over Akerselva. Haakon Vs gate er lagt med et lavbrekk omtrent ved krysset midt på gaten og faller med 0,8% ned både fra syd og nord. Det er brukt kurve på R = 3000 m i lavbrekket noe som gjør et gaten får en rolig geometri. I lavbrekket mot Nye Sørenga bru er R = 1000 m og stigningen på bruen = 7,0%. Langkaigata føres videre med samme prinsipp på lengdeprofilet som i etappe 1 med relativt kort avstand mellom høy- og lavbrekk, 0,8% fall og R = 500 m for lavbrekk og 1000 m for høybrekk. Nylandsveien ligger i dag med et fall på ca. 1% mot Bispelokket. Det legges et høybrekk med R = 500 m som starter i aksen mellom spor 15 og 16. Vegen legges med fall = 7,0% ned mot krysset med Dronning Eufemias gate, et lavbrekk med R = 500 m og 3% fall inn i krysset. Frihøyder Krav til frihøyde over spor 19 på Oslo S = 6,20 m. Det valgte lengdeprofilet for Nylandsveiengir en frihøyde på 6,50 m. For Dronning Eufemias gate er det i reguleringsbestemelsene et krav om en minste seilingshøyde på 2,5 m under bruen over Akerselva. Dette er ivaretatt i planen. Bredder Generelt er alle kjørfelt på rettlinje 3,00 m i Dronning Eufemias gate inkl. kantsteinsklaring. Feltbredde 3,0 m er også benyttet i Haakon Vs gate og Langkaigata, men her kommer kantsteinsklaring på 0,25 m i tillegg. På Nylandsveien er feltbredden 3,5 m pluss klaring der det er midtrekkverk og 3,25 m pluss kantsteinsklaring inn mot krysset. Sykkelfelt bygges med bredde 1,5 m. Forøvrig henvises det til F-tegninger hvor alle bredder er vist. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

21 Statens vegvesen Region øst Side Trafikk Systemløsning Det er vurdert flere konsepter for utforming av Dronning Eufemias gate. Gjeldende løsning er i hovedsak en bearbeidelse av reguleringsplanen. Løsningen er basert på: Gjennomgående felt for trikken i midten. Kollektivfelt i høyre felt som avsluttes for å slippe inn høyresvingende. Oslo S Nylandsveien Wismargata Rostockgata Østre Tangent 8 Opera-almenningen Stasjonsalmenningen Buss Adkomst Trelastgata Trikk Trikk Buss Operagata Adkomst Opera Langkaigata Fig Prinsipp for feltbruk i Dronning Eufemias gate Lohavngata Haakon Vs gate Begrenset mulighet til egne venstresvingefelt medfører at venstresving fra Dronning Eufemias gate er forbudt i de fleste kryssene. Venstresving fra sidegater i Dronning Eufemias gate er forutsatt tillatt, men bredden på Dronning Eufemias gate medfører at venstresvingende strømmer fra hver sin side vil krysse hverandre. Dette kan være uheldig med hensyn på trafikksikkerhet. Mulige tiltak må vurderes nærmere i det videre arbeidet Trafikkgrunnlag Trafikkgrunnlaget som grunnlag for beregningene er dokumentert i arbeidsnotat Sammenligning av trafikkgrunnlag i Bjørvika, Følgende kan oppsumeres fra notatet : I forbindelse med trafikkvurderinger av ulike slag i Oslo-området finnes en rekke ulike trafikkberegningsverktøy. I Bjørvikaområdet har flere av disse modellene vært benyttet, enten direkte eller indirekte. Følgende modellverktøy er benyttet i Bjørvikaområdet de siste 10 årene: 2015 CONTRAM reguleringsplan En svært lokal CONTRAM-modell for Bjørvikaområdet som ble benyttet i KU-fasen og i reguleringsplanarbeidet. Modellen beregner biltrafikk i morgen- og ettermiddagsrush. Dette arbeidet ble avsluttet i og 2015 EMMA/FREDRIK Overordnet transportmodell for for Oslo og Akershus. I utgangspunktet en døgnbasert modell som dekker bil og kollektivtransport og 2015 stor CONTRAM modell En CONTRAM-modell etablert ca som dekker området fra og med Ring 3 og innover. Trafikkgrunnlaget er hentet fra EMMA/FREDRIK. Modellen beregner biltrafikk i morgen og ettermiddagsrush og 2015 delmodell CONTRAM En CONTRAM-modell etablert i 2007 som dekker området fra og med Ring 2 og innover. Trafikkgrunnlaget er hentet fra den stor CONTRAM-modellen. Modellen beregner biltrafikk i morgen og ettermiddagsrush. Kollektivtrafikk er lagt inn i henhold til eksisterende ruteplaner og planlagte nye kollektivruter. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

22 Statens vegvesen Region øst Side 21 En gjennomgang av de ulike modellene i forbindelse med detaljplanen for etappe 2 konkluderer med følgende hovedpunkter : Det anbefales å benytte delmodell CONTRAM for videre arbeid med detaljplanleggingen i Bjørvika. Pga for høy timestrafikk i rush fra EMMA/FREDRIK anbefales det å redusere hovedstrømmer mellom Frognerstranda og henholdsvis Ekebergtunnelen og Mosseveien. Anbefalt omregningsfaktor fra sum morgenrush (7-9) og ettermiddagsrush (15-17) og til ÅDT for Bjørvikaområdet er 3,08 for 2001 og 3,23 for Spesielt for 2 veglenker i Bjørvikaområdet viser de nye beregningene med delmodell CONTRAM betydelig lavere trafikk både rushtrafikk og ÅDT. Dette gjelder Nylandsveien og Dr. Eufemias gate østre del. Hovedforklaringen på dette er at delmodell CONTRAM dekker et vesentlig større område og representerer således flere reelle valgmuligheter for trafikkantene Contram-beregning Den foreslåtte utformingen av lokalvegnettet er beregnet i Contram (delomodell 2015). Beregningen viser i hovedsak håndterbare trafikkmengder i vegnettet. Størst trafikk finnes i Haakon Vs gate. Resultatene fra Contram-beregningene er dokumentert i rapport Contram- og Vissimberegninger for lokalvegnettet i Bjørvika, 5. mai 2009 Sweco AS. I morgenrushet viser beregningene høy belastningsgrad i Haakon Vs gate inn mot krysset med Dronning Eufeimias gate. Beregningen viser også antyding til problemer i krysset Dronning Eufemias gate x Nylandsveien. I ettermiddagsrushet viser beregningene dårligst avviklingsforhold på Østre tangent ned mot Dronning Eufemias gate og videre ut Haakon Vs gate mot rundkjøringen i Mosseveien ved Ekebergtunnelen. Contram-modellen tar ikke hensyn til holdeplassen og problemene disse eventuelt skaper. Dette er vurdert i Vissim-modellen Vissim-beregning Den foreslåtte utformingen av lokalvegnettet er også beregnet i Vissim. Beregnet trafikk fra Contram er benyttet som trafikkgrunnlag i Vissim-modellen. Resultatene fra Vissim-beregningene er dokumentert i rapport Contram- og Vissimberegninger for lokalvegnettet i Bjørvika, 5. mai 2009 Sweco AS. Totalt sett viser Vissim-beregningen noe bedre avviklingsforhold enn Contram-beregningen, men det er stort samsvar mellom beregningene. Resultatene kan tyde på at signalanleggene er bedre optimalisert i Vissim-modellen. Morgenrush I morgenrushet er ramper fra tunnelsystemet og de store kryssene problempunkter. Modellen viser imidlertid akseptable avviklingsforhold. Generelt avvikles all trafikk i modellen. Trafikkstrømmene hindrer ikke trafikken i tunnelsystemet. Krysset mellom Østre tangent x Dronning Eufemias gate x Haakon Vs gate er det dimensjonerende punktet for trafikken som kommer i fra syd og øst. Avviklingen i rundkjøringen i Mosseveien ved Ekebergtunnelen for trafikken i fra Ekeberg er dårlig. Bussholdeplassene i Dronning Eufemias gate spesielt i retning mot sentrum i morgenrushet har et avviklingsproblem med den busstrafikken som er bestemt. Ettermiddagsrush Generelt avvikles all trafikk i modellen. Trafikkstrømmene hindrer ikke trafikken i tunnelsystemet. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

23 Statens vegvesen Region øst Side 22 Om ettermiddagen medfører bussholdeplassene i Dronning Eufemias gate et kapasitets-problem. Busser har problem med å komme inn på holdeplassen på sydsiden av Dronning Eufemias gate. Dette medfører en tidvis blokkering av Nylandsveien. Krysset mellom Østre tangent x Dronning Eufemias gate x Haakon Vs gate er det dimensjonerende punktet for trafikken også om ettermiddagen. Krysset klarer å avvikle trafikkstrømmene ved et 90 sekunders omløp Haakon Vs gate Haakon Vs gate er i utgangspunktet forutsatt som i reguleringsplanen. Det er imidlertid sett på alternative løsninger uten at disse er innarbeidet i planen. Ytterligere detaljer om vurderingene i Haakon Vs gate er dokumentert i notat Bjørvika Vurderinger Haakon Vs gate, , Sweco AS. Fjerne venstresvingefelt i Haakon Vs gate For å kunne fjerne venstresvingefelt fra Haakon Vs gate må man separatregulere hver tilfart. Trafikken i fra nord kan ikke gå sammen med trafikken i fra syd. Grønntidsandelen vil gå ned for de kjørende i Haakon Vs gate. Ved driftsstans på signalanlegget (gulblink eller mørkt) vil faren for påkjøring bakfra ulykker øke, da en kan ha et eller flere stillestående kjøretøy i venstre felt. Løsningen er beregnet i Vissim-modellen. I morgenrushet kan trafikken i Haakon Vs gate avvikles med den trafikken som er i modellen. Antall stopp og reisetid øker noe. Antall kjøretøy i motrushretningen (mot Sørenga) er få, slik at de kan bli avviklet på minimumstiden til denne retningen. Løsningen gir lange ventetider for buss. Dette spesielt for de som kjører mot rushretningen. I ettermiddagsrushet kan ikke trafikken i Haakon Vs gate fullt ut avvikles. For trafikk mot sentrum medfører løsningen kø tilbake inn i Ekebergtunnelen. For trafikk fra sentrum medfører løsningen kø tilbake til Østre tangent som tidvis blokkerer kollektivtrafikken som krysser Haakon Vs gate mellom Bispegaten og Dronning Eufemias gate. Fjernet ett felt i Haakon Vs gate mot syd Det er vurdert å fjerne midtre felt mellom Dronning Eufemias gate og krysset med Sørenga. Det gir ett kjørefelt og ett kollektivfelt i sydelig retning. I krysset Østre tangent Dronning Eufemias gate har Østre tangent fått kun et felt mot syd og høyre felt blir et rent høyresvingefelt. Løsningen er vurdert i både Vissim og Contram. I morgenrushet kan trafikken i Haakon Vs gate avvikles med den trafikken som er i Vissim-modellen. Reisetiden øker noe. Antall kjøretøy i motrushretningen (mot Sørenga) er få, slik at de kan bli avviklet på ett felt. Contram-beregningen viser kun marginale forskjeller mot tidligere beregning. I ettermiddagsrushet kan ikke trafikken i Haakon Vs gate fullt ut avvikles i Vissim-modellen. For trafikk fra sentrum medfører løsningen en kø på Østre tangent som strekker seg ut av modellen, det vil si til Schweigaards gate og antakeligvis videre. Resultatene indikerer at det 290 færre kjøretøy som kommer igjennom Haakon Vs gate i timen. Dette vil tilsvare at det en kø på ca 2 km på Østre tangent. Med den gitt løsningen balanserer det nordre og søndre krysset på Haakon Vs gate akkurat på kapasitetsgrensen. Dette skyldes at krysset Østre tangent x Dr Eufemias gate fungerer som en tilfartskontroll. For ettermiddagsrushet viser Contram-berergningen at tiltaket medfører en avvisning for sørgående trafikk på ca 350 kjt/t på Østre tangent og ca 390 kjt/t på Haakon Vs gate. Siden avvisning er større i Contram enn i Vissim kan dette tyde på at kapasiteten i vegnettet er ørlite for lav i Contram-modellen. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

24 Statens vegvesen Region øst Side 23 Det kan anslås at følgende vegvalg får redusert trafikk : Østre tangent - Vålerengatunnelen, ca 180 kjt/t Østre tangent - Svartdalstunnelen, ca 80 kjt/t Østre tangent - Kongsveien, ca 70 kjt/t Det er i liten grad alternative vegvalg i Bjørvika for disse trafikkstrømmene. Fjernet ett felt i Haakon Vs gate mot nord Ønskes det å fjerne ett felt i Haakon Vs gate i nordgående retning, må kollektivfeltet fjernes på grunn av svingemønstrene for de ulike feltene. Det betyr at busser som skal til venstre inn Dr Eufemias gate, må kjøre i venstresvingefeltet for ordinære kjøretøy. Det vil medføre økt forsinkelse for disse bussene. Løsningen medfører også at grønntids-fordelingen i krysset Østre tangent bør endres, dette vil først og fremst medføre økt forsinkelse for rettfrem trafikk i Haakon Vs gate og Østre tangent. Løsningen er ikke modellert i Vissim Videre arbeid I forbindelse med byggeplanarbeidet må det pga den store gatebredden utføres sporingsanalyse i enkelte kryss samt tilhørende tilpasning av faseplaner. Det må også sendes søknad til Vegdirektoratet om etablering av signalanlegg. I detaljplanen er det ikke utført detaljprosjektering av rørtraseer, kummer, plassering av signalstolper og annet utstyr. Dette må gjøres i byggeplanarbeidet og det må også avklares mulig felles bruk av master for skilt, lys og lyssignal. 6.3 Vegetasjon og materialbruk Dronning Eufemias gate Dronning Eufemias gate blir den nye hovedgaten i Bjørvika og binder sammen Bispegata i Gamlebyen og Prinsens gate i Kvadraturen. De tre gateløpene utgjør til sammen en 1,4 km ny byakse gjennom sentrum av Oslo. Det er et overordnet ønske om at Dronning Eufemias gate skal bli en vakker og levende aveny. Det grønne En moderne grønn, aveny Dronning Eufemias gate blir en parkgate med beplantet fortau og med trikk på gressdekke i midten. Treplantingene er plantet i formelle lunder på fortauene, som en moderne blandingsallé for å reflektere at Oslos befolkning kommer fra alle steder. Årstidsvariasjonene fra bladverk, blomstring, fruktsetting, og høstfarger introduserer årstidene inn i de minerale gaterommene. Bytrærne mildner de vertikale og horisontale flatene og demper de klimatiske ulempene. For eksempel vil løvverket filtrere brennende sol midt på sommeren. Gatetrærne må kunne takle mange utfordringer med tanke på skiftende klima, lengre vekstsesong i bykjernen, ekstremt klima i bymiljø osv. Ny og utvidet kunnskap om trærs egenskaper i forhold til bymiljø bidrar til at flere nye typer trær kan introduseres. Det er utarbeidet en vegetasjonspalett som skal tåle ekstremt byklima og tøft bymiljø. Det er utarbeidet rapporten Vegetasjonspalett i løpet av prosjektet, der målsetting og krav i prosjektet beskrives. Her beskrives 13 ulike plantearter som kan egne seg i Bjørvika. Det skal plantes store, robuste gatetrær som vil prege gatebildet fra dag én. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

25 Statens vegvesen Region øst Side 24 Fig Perspektiv av Dronning Eufemias gate sett mot vest Blomstrende trær med blondeskygge på nordre fortau Den sjenerøse fortausbredden på nordre fortau utnyttes ved at gatetrærne plantes som lunder i et 3m bredt felt langs kantsteinen. Trærne plantes i heldekkende, spesialtilpassede tregruberister, som flukter med fortausdekket for øvrig. På den solrike nordsiden av gaten plantes det trær som foretrekker sol, har små, sammensatte blad, som filtrerer sollyset og gir den ettertraktede blondeskyggen. Alle artene har en ekstra kvalitet, som vakker blomstring, duft, frukt eller høstfarge. Lundene vil gi gaten en frodig karakter og lage mange små steder med identitet på den lange strekningen. Aktuelle arter for gateplantingen er robinia (Robinia pseudoacacia), korstorn (Gleditsia triacanthos), gudetre (Ailanthus altaissima), pagodetre (Sophora japonica), amurkorktre (Phellodendron amurense) og purpurask (Fraxinus angustifolia ssp. oxyocarpa 'Raywood'). Skyggetålende trær på søndre fortau På det søndre fortauet plantes trærne også i lunder på tregruberister, men plantefeltet er tilpasset den smalere situasjonen. Trærne som plantes på sørsiden av fortauet er tilpasset en skyggefull situasjon. Utvalget av trær vil gi frodige kroner med vakre høstfarger, som spisslønn (Acer platanoides), rødlønn (A. rubrum 'Red Sunset'), sølvlønn (A. saccharinum), sukkerlønn (A. saccharum), i tillegg til asklønn (Acer negundo), tyrkerhassel (Corylus colurna) og urtidstre (Metasequoia glyptostroboides). Ved Stasjonsallmenningen Der gaten møter allmenningen endres plantevalget i lundene på fortauene til å samsvare med allmenningenes plantevalg. Plantesortimentet som er valgt ut i allmenningen er furu (Pinus silvestris), sumpeik (Quercus palusrtis), sørbøk (Nothofagus antartica) og rogn (Sorbus aucuparia). Stasjonsallmenningen er ikke ferdig prosjektert. Plantevalget i allmenningene kan derfor senere bli endret. Grønn trikketrasé Den midtstilte trikken går på egen gresstrasé. Trikkemastene følges opp av to rekker med søyleeik mellom mastene. Søyleeik (Quercus robur 'Fastigiata Koster')er smalkronet eik og er Oslos trikketre. Eikas symbolske betydning som kongelig tre gir assosiasjoner til gatens navn, i tillegg til at alleen peker mot Ekeberg. Klatreroser (Rosa sp.)i stativ plasseres i rekkene for å tilføre alleen farger og duft S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

26 Statens vegvesen Region øst Side 25 på sommeren. Det plantes klipte bøkebord (Fagus sylvatica) for å hindre et trikketraseen krysses av fotgjengere utenfor gangfeltene. Fig Perspektiv av Dronning Eufemias gate sett mot øst. Løsning i Bispegata ikke avklart. Det tekniske under bakken Store sammenhengende plantekasser gir optimale vekstforhold for gatetrærne ved at de sikrer rent vekstmedium samt næring og luft til trerøttene. Plantekassene er i betong og er opptil 3m brede, 1,5m dype og har varierende lengder, opptil 30m. Resten av fortauet bygges opp med rotvennlig forsterkingslag. Betongkassene er modulbaserte og utbyggbare i lengderetningen. Plantekassene har utsparinger slik at røttene kan trenge ut i det rotvennlige forsterkingslaget i fortauet. Det minerale Oslos nye hovedgate skal utformes med brede fortau som gir rom for mange mennesker og sosiale møteplasser. Målet for utformingen er at gaten skal få et sjenerøst og enkelt uttrykk. Materialene må være vedlikeholdsfrie og vakre. Det skal være lett å bevege seg på gulvet for alle, med færrest mulig kanter og andre hindre. Bilen og bussen ruller på asfalt i kjørebanen, trikken går på det grønne og menneskene går på et bygulv med høy kvalitet. I den nye marmorbydelen i Bjørvika er fortauene i plass-støpt betong, der marmortilslag er merkevare for avenyen. Plass-støpt betongdekke Store formater av plass-støpt, hvitt betongdekke vil gi fortauene et rolig, enkelt og moderne preg. Betongdekket vil tilslutte seg fasadene uten andre overganger, og flukte med tregruberister i samme materiale. Dekket støpes i en blanding av hvit sement, lys gul sand og knust, hvit marmor som tilslag. Dette vil gi et lyst gulv mellom de høye bygningene. Kantstein og nedsenk Gatenes hierarki reflekteres i materialbruk og detaljering. Kantsteinsbredden skal være 60cm mellom fortau og gate, mens den er 30 cm mellom trikketrasé og gate. Alle nedsenk ved fotgjengeroverganger utformes med fall tilpasset universell utforming. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

27 Statens vegvesen Region øst Side 26 Fortausrenne og ledelinje Regnvannet på fortauet ledes til langsgående renner parallelt med kantsteinslinja. Rennen vil også fungere som en taktil ledelinje i fortauet. Det vurderes om renneelementet kan gis en kunstnerisk utforming, for eksempel i sammenheng med vannet. Brede gangfelt Gangfeltene settes i hvit marmor og svart stein, kombinert med opphøyde felt av plass-støpt betong. Gaten tilrettelegges for universell utforming. Vann Regnvannet fra fortau føres i åpne renner til et enkelt vanningsanlegg til bytrærne. Vannet samles og føres via vanningskasser videre til sluk og inn i det rotvennlige forsterkingslaget slik at det kommer trærne til gode. Dette fører til et mindre behov for kunstig vanning og det rotvennlige forsterkingslaget virker fordrøyende på vannet. Fortausareal og grønt dekke utgjør 50 % av arealet i Dronning Eufemias gate. Regn som faller her vil fanges opp lokalt via permeable flater og utnyttes lokalt. I tillegg foreslåes det kunstig vanningsanlegg for at trærne skal sikres god vekst, et langt liv og overlevelse i tørkeperiodene under etablering. Lys Det legges opp til belysning på ulike nivåer. Gatebelysning Som belysning av kjørebanen velges samme armatur som for de øvrige gatene i Bjørvika, men armaturene monteres på kontaktledningsmastene for trikken. Fortausbelysning Det monteres fortausbelysning på egne master mellom trærne på fortauet. Det velges en armatur som både lyser opp trekronene og fortauet, og understreker at Dronning Eufemias gate er hovedgaten. Lyssettingen utvikles videre i prosjektet, og skal få en kunstnerisk tilnærming. I tillegg kan det etableres lys integrert i benker, gulv eller andre skulpturelle elementer. Utstyr Benker Det bør legges opp til mange benker for å stimulere et rikt folkeliv på de brede fortauene. Benketypen i hovedgaten skiller seg ut fra benkene for øvrig i Bjørvika. Det skal brukes en enkel modell, gjerne lange og rette format med understell av betong, stein eller metall. Sittedelen bør være av treverk. Søppelkasser Det velges én type søppelkasse for hele Bjørvika. Det vurderes om det skal legges opp til kildesortering etter gjeldende krav. Sykkelstativ Sykkelstativene plasseres mellom trærne i møbleringssonen. Det skal være enkeltstående produkter som stenger minst mulig. Rekkverk På holdeplasser monteres rekkverk mot kjørebanen. Det foreslåes utført med vertikale stolper med to gjennomgående horisontale spiler S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

28 Statens vegvesen Region øst Side Haakon Vs gate Haakon Vs gate blir en ny atkomst fra sørøst til sentrumskjernen og første møte med hovedstaden. Den skifter preg fra avkjøringsrampe på hovedveg og tunnel til parkgate mellom Middelalderparken og nye Bjørvika. Generelt får Haakon Vs gate et enklere uttrykk enn Dronning Eufemias gate, blant annet fordi trikken fortsetter østover i Bispegata. Det grønne En parkgate Haakon Vs gate funksjon som atkomst til Oslo og plassering langs Middelalderparken gjør den til en parkgate. Det østre fortauet langs vannspeilet i Middelalderparken skal utformes som en parkpromenade med sykkelbane. Fig Perspektiv av Haakon Vs gate sett mot nord Fortau blir strandpromenade Det østre fortauet ligger inntil Middelaldervannspeilet. I planen er det vist en løsning der dagens mur delvis skjæres i toppen, delvis bygges på slik at muren følger gatens lengdeprofil med en fast høyde på 80 cm over fortauet. Et annet alternativ som har vært vurdert er å skjære dagens mur i toppen slik at det gis best mulig visuell kontakt mot vannspeilet. Dermed vil fortauet også kunne bli en strandpromenade. Mulighetene ligger godt til rette for å skape ytterligere forbindelse og kontakt med vannspeilet. Valg av løsning og utforming forutsettes avklart i neste fase. Gatetrærne Det plantes ulike arter i de tre trerekkene for å gi gaterommet ulike kvaliteter gjennom året. Vegetasjonen får en tilleggsdimensjon i Haakon Vs gate ved at trekronene vil fungere som grønne gardiner mot ei trafikkert hovedgate. Det plantes derfor storvokste løvtrær som kan bli 15-20m, og som skal hamle opp med mange etasjes bygninger og det brede gatesnittet på 30m. S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc

29 Statens vegvesen Region øst Side 28 Artsvalg Vestre fortau langs de nye byboligene beplantes med spisslønn (Acer platanoides), som er Sørøstlandets karaktertre. Det har en rekke kvaliteter med fin vintersilhuett, sitrongul blomstring om våren, de karakteristiske håndlappa bladene og ikke minst guloransje høstfarger i oktober. Midtrabatten beplantes med vintereik (Quercus petraea), som er et sterkt, storvokst og kongelig gatetre. Langs vannet plantes det gullpil (Salix alba 'Vitellina') og hvitpil (Salix alba 'Sericea') for å markere nærheten til vannet. Under trerekken plantes det klipte bord av bøk (Fagus silvatica) av estetiske og trafikksikkerhetsmessige årsaker. Fortauene bygges opp med rotvennlig forsterkningslag. I siktlinjene fra Middelalderparken til Festningen og Hovedøya plantes det rekker av syriner (Syringa vulgaris sp.) i stedet for høye trær. Det minerale, regnvann, belysning og utstyr Det vestre fortauet, midtrabatten og østre fortauet er på henholdsvis 5,0m, 4,3m og 5,7m inkludert beplantning. Vestre fortau legges med bearbeidet og plass-støpt betongdekke for å gi det offentlige byrom kvalitet der menneskene oppholder seg. Østre fortau legges med asfaltdekke på grunn av setningsfare. Kantstein og gangfelt Kantsteinsbredden skal være 30cm mellom fortau, midtrabatt og gate. Kantsteinen ved rabattene fungerer som taktile ledelinje i fortauet. Gaten tilrettelegges for universell utforming og gangfeltene blir som i Dronning Eufemias gate. Regnvann Overvannet fra fortau føres til et enkelt vanningsanlegg til det rotvennlige forsterkingslaget i fortauet. Gatebelysning Som belysning av kjørebanen velges samme armatur som for de øvrige gatene i Bjørvika. Lysmastene står plassert på fortauene, sammen med trærne. Utstyr Det settes opp benker og avfallskasser langs Middelalderparken. Sykkelstativ plasseres mellom trærne i møbleringssonen Langkaigata Langkaigata mellom Operagata og Dronning Eufemias gate utformes med en midtstilt trerekke. De brede fortauene gir plass til bussholdeplass. Østre fortau bør inngå som en del av Fjordpromenaden. Begge fortauene inngår som en del av Operaallmenningen mhp materialvalg. Gatetrær og lys Den midtstilte trerekken gir trygghet for gående (kryssende) og et mer oversiktlig trafikkbilde. Det plantes gullpil i midten av gaten for å markere nærheten til vannet. Lysmastene plasseres i samme liv som trærne. Fig Illustrasjon av Langkaigata sett mot vest S:\PROSJ\15194\beskrivelse\E18 Bjørvika Etappe 2 - beskrivelse.doc