SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling:

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 11/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: KLAGE PÅ KOMMUNENS VEDTAK - DISPENSASJON TIL BYGGING AV HYTTE I STRANDSONEN UNDER GNR. 8 BNR YTRE KJERRINGDAL Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Med hjemmel i forvaltningsloven 33 tas klager fra Fylkesmannen i Finnmark, Tor Inge Kames og Per-Hugo Hansen til følge. Følgelig oppheves kommunens vedtak av sak PS PLN 25/ Med hjemmel i plan- og bygningsloven 1-8, 11-6 og 19-2 avslås Torbjørn Israelsens søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 til bygging av hytte i strandsonen under gnr. 8 bnr. 34. Saksutredning: Vedlegg: 1. Klage av Fylkesmannen i Finnmark 2. Klage av Tor Inge Kames 3. Klage av Per-Hugo Hansen 4. Uttalelse av Torbjørn Israelsen Andre saksdok.: Saksfremlegg: Planutvalget, sak 25/12, : Klage på avslag om dispensasjon til bygging av hytte i strandsonen under gnr. 8 bnr. 34. Saksfremlegg: Planutvalget, sak 31/12, : Oppsettende virkning Vedtak om dispensasjon til bygging av hytte i strandsonen under gnr. 8 bnr. 34. Bakgrunn: Hjemmelshaver Torbjørn Israelsen har i søknad mottatt her søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdels bestemmelser om bygge- og anleggsforbud langs sjø, jf. også planog bygningslovens (pbl.) 1-8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Søknaden gjelder bygging av hytte på tidligere fradelt tomt i 50-metersbeltet langs sjø. Planadministrasjonen avslo Israelsens søknad om dispensasjon i delegert vedtak av Søknaden ble avslått med bakgrunnn i en samlet vurdering av gjeldende lov og planbestemmelser, og planadministrasjonen konkluderte med at de rettslige kriterier til dispensasjon som pbl fastsetter, ikke oppfylles i søknaden.

2 Torbjørn Israelsen påklaget i brev datert vedtak om avslag i saken. Søker mener søknaden om byggetillatelse er i samsvar med gjeldende plan og dennes bestemmelser om spredt fritidsbebyggelse, samt de statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011). Planutvalget tok i møte , sak PS PLN 25/12, Israelsens klage til følge og ga følgelig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Altas bestemmelse pkt. b og plan- og bygningslovens 1-8, til bygging av fritidsbolig under gnr. 8 bnr. 34. Planutvalget vurderte at Alta kommune har avsatt Herranesområdet til bygging av fritidsboliger, og omsøkte parsell er tidligere fradelt til dette formålet. Planutvalget ber om at plassering av fritidsbolig trekkes lengst mulig bort fra sjøkanten. Klager Det har kommet inn 3 klager på kommunens vedtak (se vedlegg 1 til 3), alle innen klagefristens utløp. Under gjengis hovedinnholdet i klagene. Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen mottok melding om kommunens vedtak 19. september og har i brev av påklaget kommunens vedtak (vedlegg 1). Fylkesmannen begrunner klagen med følgende: Arealdisponeringen: Søknaden er i strid med kommuneplanens arealdel pkt bokstav b da tiltaket ligger nærmere sjø enn 50 meter. Søknaden fra Israelsen ble fremmet dagen etter arealplanen ble vedtatt. Kommuneplanens arealdel har sektormyndighetene, herunder Fylkesmannen, og fylkeskommunen sluttet seg til, og denne planavklaringen forplikter begge veger. Bak en kommuneplan ligger mye arbeid og nøye overveielser for disponering av kommunens arealer. Sektormyndighetene og innbyggere i Alta kommune må kunne forvente at kommunen legger sin nylig vedtatte plan til grunn og følger opp denne. Lovanvendelsen: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset i plan- og bygningsloven. I denne saken har både Fylkesmannen og Reindriftforvaltningen i Vest-Finnmark uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Fylkesmannens vurdering ligger derfor omsøkt tiltak utenfor rammen av hva kommunen kan innvilge dispensasjon til. Forholdet til verdiene i strandsonen: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ble fastsatt ved Kgl. res. av 25. mars Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jf. forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven. Kommunene skal legge disse retningslinjene til grunn i den kommunale planbehandlingen og behandlingen av dispensasjonssøknader. Fylkesmannen har akseptert at kommunen har gitt bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningslovens 1-8, jf. kap pkt b i bestemmelsene. Når

3 kommunen nå dispenserer fra byggeforbudet i 50-metersbeltet langs sjø, så undergraver dette formålet med byggeforbudet i plan- og bygningslovens 1-8: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Kommunens vedtak kan medføre at det blir vanskelig å avslå nye søknader om nye fritidsbygg i byggeforbudssonen i kommuneplanens arealdel for Alta kommune. Oppsettende virkning Fylkesmannen ba også om at klagen ble gitt oppsettende virkning, jf. forvaltningsloven 42. Anmodningen ble behandlet av planutvalget i møte hvor det ble besluttet at planutvalgets vedtak av sak PS PLN 25/12 gis oppsettende virkning til klagene er endelig avgjort. Søker og tiltakshaver ble informert om beslutningen i brev av Tor Inge Kames Kames mottok melding om kommunens vedtak 21. september og har i brev av påklaget kommunens vedtak (vedlegg 2). Kames gir fylkesmannen medhold i sin høringsuttalelse i saken. Kames er eier av hyttetomta gnr. 8 bnr. 40, ca. 20 m fra omsøkte tomt. Kames begrunner klagen med at standsonen benyttes mye av barn og voksne i hans familie, og at de vil bli vesentlig berørt av omsøkte tiltak. Kames uttrykker overraskelse over planutvalgets vedtak 6. september med tanke på administrasjonens saksfremlegg, fylkesmannens høringsuttalelse og kommuneplanens arealdel. Kames ber kommunen omgjøre sitt vedtak av 6. september og ikke gi dispensasjon til omsøkte tiltak. Per-Hugo Hansen Hansen mottok melding om kommunens vedtak 20. september og har i brev av påklaget kommunens vedtak (vedlegg 3). Hansen gir medhold til fylkesmannens høringsuttalese i saken, planadministrasjonens delegerte vedtak og saksfremlegg i saken. Hansen er eier av eiendom gnr. 8 bnr. 18, som omslutter omsøkte tomt i sin helhet. Hansen opplyser at området har vært brukt av familien i generasjoner og benyttes aktivt av familien. Hansen har selv søkt om tilsvarende dispensasjon som Israelsen på eiendom gnr. 8 bnr. 35, rett øst for omsøkte tomt. På samme måte som Israelsen ble Hansens søknad her avslått i delegert vedtak. Hansen påklaget ikke avslaget. Iht. vilkår om fradeling av to nye hyttetomter under gnr. 8/18 (overfor strandsonen) skal gnr. 8/35 sammenføyes med gnr. 8/18. Hansen begrunner klagen med: Uheldig presendsvirkning. Andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag dersom vedtaket blir stående. Omsøkte tomt ligger på gammel gårdsvei. Det vil oppleves belastende å måtte kjøre tett opptil ei hytte for hver passering. Tomter som er fradelt i området rundt har vært fradelt rundt eksisterende hytter som har stått i lang tid. De grenser ikke mot stranda. Omsøkte tomt kan derfor ikke sammenliknes da den er ubebygd.

4 Dispensasjon til hyttebygging som omsøkt vil virke ødeleggende på nyfradelt tomt rett sør. Denne tomta er fradelt i tråd med kommuneplanens arealdel og har strandutsikt som en stor kvalitet. I omsøkte område Herranes er det i gjeldende plan avsatt inntil 6 nye hytter fordelt på meter strandlinje. Summen av disse og eksisterende bebyggelse utgjør 15 enheter med dertilhørende bruk av strandsonen, herunder ev. naustbehov. Videre benyttes strandsonen som turvei i et trivelig båt- og kystmiljø. Herranes som pressområde for fritidsbebyggelse og -bruk tilsier at strandsonen bør vektlegges som friluftsområde. Egen søknad om naust i området ble først avslått, men senere tillatt med bakgrunn i særskilt dokumentert behov pga. samling av nordlandsbåter og ivaretakelse av kystkultur relatert til dette. Det vil være underlig om det stilles mindre krav til hytte enn til naust i strandsonen. Ingen signaler er gitt tidligere om tillatelse til bygging på verken gnr. 8/34 eller gnr. 8/35. Som innbyggere i Alta bør en kunne stole på at kommuneplanens arealdel avklarer arealbruken og at denne gir forutsigbarhet. Dispensasjonsbruk undergraver denne forutsigbarheten. Dette svekker i forlengelsen tilliten til planene og til politikerne i rollen som planmyndighet. Hansen ber kommunen omgjøre sitt vedtak av 6. september og ikke gi dispensasjon til omsøkte tiltak. Høring/merknader: Torbjørn Israelsen ble varslet om at kommunens vedtak i saken av var påklaget av tre parter innen klagefristens utløp. I henhold til forvaltningsloven 33 fikk Isralsen som motpart anledning til å uttale seg om klagene innen frist Israelsen har i uttalelse av (vedlegg 4) anført følgende: Alta kommune har i kommuneplanens arealdel implementert statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. I planbestemmelsenes pkt står det at bygninger tillates oppført i 100-metersbeltet langs sjø. Det vises til planbestemmelsens pkt om naust til fritidsformål. Søker anfører i den forbindelse: Det søkes om hytte plassert inn mot eksiterende vei. Allmennheten kan fremdeles benytte fjæra og komme uhindret forbi. Søker er positiv til å føre opp hytta på eksisterende hustufter dersom kommunen ønsker det. Søker ønsker å isolere første etasje, men for øvrig er søknaden i henhold til bestemmelser om naust. Gjennom saksbehandlingen er det dokumentert at tiltaket er tilstrekkelig sikret mot fare og støy og ikke berører freda kulturminner. Ingen friluftsorganisasjoner som representerer allmenne interesser i saken har sendt høringsuttalelse eller påklaget kommunens vedtak. Det går ingen merka turstier forbi omsøkt tomt. Tiltaket er ikke i konflikt med verneverdier knyttet til biologisk mangfold eller andre verneområder. Tiltaket bryter ikke horisontlinjer, åssider eller bakkekanter i landskapet.

5 Det vises til planbestemmelse om viktige områder og anlegg for reindrifta. Ytre Kjerringdal er ikke i liste over områder der det er aktuelt å avvise tiltak av hensyn til reindrifta. Tiltaket medfører ikke arealinngrep av betydning for beitetilgangen i området. Det vil fremdeles være mulig å ferdes i fjærsonen. Per-Hugo Hansen var kjent med våre planer på det tidspunkt han søkte om fradeling til sine tomter nærere og overfor oss. Hans hytter vil ligge så høyt i terrenget at utsyn til fjord og fjell ikke vil berøres av vårt tiltak. Tor Inge Kames kan vi vanskelig se hvordan blir vesentlig berørt av vårt tiltak. Hans tilgang til fjærsonen vil fortsatt være sikret i henhold til friluftsloven. Israelsen ber planutvalget opprettholde sitt vedtak av sak PS PLN 25/12. Vurdering: I forbindelse med behandlingen av Torbjørn Israelsens klage konkluderte administrasjonen med at omsøkte bygging av hytte i 50-metersbeltet må anses som en vesentlig tilsidesetting av hensynet bak bestemmelsen om forbud mot bygging i strandsonen. Bygging av hytte i strandsonen kan heller ikke anses for å være et mindre tiltak. Videre anses de sosiale argumentene søker ga i klagen som ikke relevante da de ikke knytter seg direkte til areal- og ressursdisponeringshensyn for det aktuelle området. Det foreligger dermed ingen klar overvekt av fordeler for de samfunnsmessige interesser i saken. Kommunen må herunder ta hensyn til en uheldig presedensvirkning som et positivt vedtak vil kunne medføre. To direkte berørte myndigheter går dessuten i mot at søknaden innvilges. Summen av dette medfører at de rettslige kriterier til dispensasjon ikke kan anses være oppfylt og dispensasjon kan dermed ikke gis, jf. pbl. 19-2, var administrasjonens konklusjon. Planutvalget valgte likevel å ta Israelsens klage til følge og innvilge dispensasjon. Klagene fra Kames og Hansen på kommunens vedtak i saken underbygger administrasjonens argumentasjon i saksframlegget til klagebehandlingen 6. september. De viser begge til at strandsonen i det omsøkte området har betydelige friluftsinteresser knyttet til seg, og at en tillatelse til bygging som omsøkt vil ha en vesentlig privatiserende effekt på strandsonen. Fylkesmannens klage underbygger administrasjonens argumentasjon i saksframlegget til klagebehandlingen. Kommunen har brukt feil lovanvendelse når dispensasjon er gitt i denne saken. Videre viser fylkesmannen i likhet med planadministrasjonen til at de verdiene i strandsonen som pbl. 1-8 har som formål å ivareta, må gjelde med ekstra styrke i 50- metersbeltet når kommuneplanens arealdel har åpnet for bebyggelse nærmere enn 100- metersbeltet som egentlig følger av loven. Til Torbjørn Israelsens uttalelse som svar på mottatte klager vil administrasjonen bemerke at de referanser som gjøres til kommuneplanens arealdel ikke knytter seg direkte til omsøkte tiltak. Planbestemmelsenes kap. 6.2 gjelder for tiltak som på grunn av deres funksjon må ligge i 100-meteresbeltet. Saken gjelder bygging av fritidsbolig og ikke naust slik søker fører argumentasjonen i sin uttalelse til klagene. Et naust er et hus for oppbevaring av båt og båtrelatert utstyr, og skal ikke kunne bebos. Søker opplyser at ingen friluftsorganisasjoner har uttalt seg negativt til søknaden, og at ingen merka turstier går forbi området. Administrasjonen vil legge til at heller ingen friluftsorganisasjoner er tilskrevet i saken, samt at merka turstier i strandsonen er en sjeldenhet

6 i Finnmark. Det betyr imidlertid ikke at det ikke knytter seg friluftsinteresser til området, noe klagene argumenterer for. Videre anfører søker at tilgangen til og allmenn ferdsel i strandsonen ikke vil bli nevneverdig berørt av omsøkte tiltak, med referanse til friluftsloven. Administrasjonen vil bemerke at friluftsloven gir rett til ferdsel på annen manns utmark når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Utmark er alt som ikke er definert som innmark i friluftsloven. Et naust har ikke innmark rundt seg etter friluftsloven. Derfor kan alle i utgangspunktet ferdes fritt helt inntil naustveggen. Motsatt blir tilfelle ved hytte. Etter friluftsloven har ei hytte en sone av innmark rundt seg. Utgangspunktet er at allmennheten ikke har rett å ferdes der. Administrasjonen legger med bakgrunn i friluftsloven til grunn at det er forskjell på naust og hytte hva gjelder allmennhetens tilgang til strandsonen. Argumentasjonen om at hyttebygging i strandsonen medfører en uheldig privatisering, føres også med bakgrunn i friluftslovens definisjon av inn- og utmark. Søker refererer til planbestemmelsenes pkt og hevder tiltaket ikke er i områder viktig for reindrifta eller medfører arealinngrep med konsekvenser for beitetilgangen i området. Administrasjonen vil bemerke at nevnte punkt i planbestemmelsene gjelder områder for ilandføring og pramming av rein. Det betyr ikke at omsøkte område er uten betydning for reindrift, noe reindriftsforvaltningens høringsuttalelse i saken vitner om. Områdestyret i Vest- Finnmark anbefalte i sin uttalelse at dispensasjon ikke gis. Videre heter det at en dispensasjon i 50-metersbeltet langs sjø vil svekke reinens tilgang til sjønære områder og svekke reinens naturlige trekk gjennom området. Søker anfører avslutningsvis at de ikke kan se at de to naboene som har påklaget kommunens vedtak vil bli nevneverdig berørt av omsøkte tiltak. Objektivt sett har søker trolig rett i at bebyggelsen kan tilpasses hverandre på en måte slik at siktlinjer ikke ødelegges. Men dette argumentet veier ikke opp for de ulemper en byggetillatelse som omsøkt vil medføre, og som er redegjort for over. Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at kommunen ved planutvalget utviste feil lovanvendelse da dispensasjon til bygging av hytte i strandsonen under gnr. 8 bnr. 34 ble gitt i møte 6. september. Videre er det administrasjonens vurdering at klagene som er mottatt er begrunnet. De underbygger administrasjonens konklusjon til klagebehandlingen 6. sept. Søkers uttalelse som svar på klagene gir etter administrasjonens vurdering ikke grunn til å endre på opprinnelig konklusjon. Administrasjonen anbefaler planutvalget å ta klagene fra Fylkesmannen i Finnmark, Tor Inge Kames og Per-Hugo Hansen til følge og oppheve vedtak av 6. september sak PS PLN 25/12. Videre anbefaler administrasjonen planutvalget å avslå Torbjørn Isrealsens søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8 til bygging av hytte i strandsonen under gnr. 8 bnr. 34.

7 Alta, 2. januar 2013 Berit Erdal kommunalleder for samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt fagleder plan Andreas Foss Westgaard saksbehandler