Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune

2 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

3 må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

4 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Økonomi Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgang til videregående opplæring... Feil! Bokmerke er ikke definert Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Spesialundervisning Pedagogisk utviklingsarbeid System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...39 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

5 1. Sammendrag Det er økning i antall elever - fra 2969 til 2992 Årsverk undervisningspersonale har økt fra 275 til 277,1 Gjennomsnittlig lærertetthet er lav - spesielt i ungdomsskolen og på de større barneskolene Driftsutgifter pr elev er økt, men er under nivået nasjonalt og langt under gjennomsnitt i Nord Trøndelag Trivsel med lærerne på trinn 7 har blitt bedre Det er mindre mobbing på 7. trinn Guttene erfarer at de får bedre faglig veiledning enn jentene Det er færre elever som opplever mestring enn nasjonalt Resultatene på nasjonale prøver, eksamensresultater og grunnskolepoeng viser tilbakegang fra året før. Økning i spesialundervisning har stoppet opp Det arbeides med pedagogisk utviklingsarbeid på mange felt. Satsinga på bl.a. leseopplæring og SOL må fortsette for om mulig å oppnå bedre elevprestasjoner på sikt. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

6 Lokale mål Alle skolene skal årlig vurdere om skolen har pedagogisk forsvarlige grupper slik at elevene får best mulig utbytte av opplæringen Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Stjørdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn - Stjørdal kommune skoleeier 13,8 13,7 13,3 12,7 13,0 Lærertetthet trinn - Elvran Oppvekstsenter 12,8 11,0 11,2 11,2 11,1 Lærertetthet trinn - Flora Oppvekstsenter - Avd 6,8 7,2 6,6 6,6 5, Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

7 Flormo skole Lærertetthet trinn - Forradal Oppvekstsenter - Avd Forradal skole 8,5 8,4 6,9 6,5 6,3 Lærertetthet trinn - Fosslia skole 16,0 16,1 14,3 14,8 15,7 Lærertetthet trinn - Halsen skole 14,1 13,9 13,6 13,7 13,6 Lærertetthet trinn - Haraldreina skole 14,2 13,0 12,3 10,9 11,1 Lærertetthet trinn - Hegra barneskole 12,6 11,8 13,5 12,1 13,5 Lærertetthet trinn - Kvislabakken skole 14,2 15,6 15,2 14,1 14,5 Lærertetthet trinn - Lånke skole 13,3 12,9 13,0 12,8 13,5 Lærertetthet trinn - Skatval skole 14,5 16,1 15,0 14,1 13,7 Lærertetthet trinn - Skjelstadmark Oppvekstsenter - Skjelstadmark skole 12,9 12,6 11,7 9,5 9,4 Lærertetthet trinn - Stjørdal kommune skoleeier 18,2 16,8 16,4 15,1 15,2 Lærertetthet trinn - Halsen ungdomsskole 19,3 17,0 15,4 15,2 14,6 Lærertetthet trinn - Hegra ungdomsskole 16,2 15,1 14,7 12,1 12,7 Lærertetthet trinn - Stokkan ungdomsskole 17,9 17,4 18,4 16,3 16,9 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke 13,0 13,8 11,7 13,1 15,2 15,3 13,6 14,6 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Den lave gjennomsnittlige lærertettheten, særlig på ungdomstrinnet, gir fortsatt grunn til bekymring. Den lave gjennomsnittlige lærertettheten er også bekymringsfull fordi vi har flere fådelte skoler som naturlig nok har få elever pr trinn, slik at større barneskoler som f.eks Fosslia skole får ekstra lav lærertetthet når gjennomsnitt utregnes. Økning i spesialundervisning medfører dessuten at ressursene er lite fleksible og må settes inn i forhold til enkeltelever / grupper med enkeltvedtak spesialundervisning. Dermed er skolenes muligheter for endringer i løpet av skoleåret i forhold til akutte behov dårligere enn i mange andre sammenlignbare kommuner. Stokkan ungdomsskole har inneværende skoleår valgt å dele 8 trinn i 6 grupper for å kunne tilpasse undervisningen bedre til enkeltelever - kunne være i forkant slik at mistrivsel og skolevegring kan forebygges. Likevel er lærertettheten der lav. En årlig vurdering av om kravet om forsvarlige grupper er oppfylt, er nødvendig. Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

8 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning.årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. Lokale mål Alle skolekretsene skal ha riktig og tilstrekkelig kapasitet Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 248,7 256,9 258,4 275,0 277,1 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Stjørdal kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar - Stjørdal kommune skoleeier Talet på elevar - Elvran Oppvekstsenter Talet på elevar - Flora Oppvekstsenter - Avd Flormo skole Talet på elevar - Forradal Oppvekstsenter Talet på elevar - Fosslia skole Talet på elevar - Halsen skole Talet på elevar - Halsen ungdomsskole Talet på elevar - Haraldreina skole Talet på elevar - Hegra barneskole Talet på elevar - Hegra ungdomsskole Talet på elevar - Kvislabakken skole Talet på elevar - Lånke skole Talet på elevar - Skatval skole Talet på elevar - Skjelstadmark Oppvekstsenter Talet på elevar - Stokkan ungdomsskole Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

9 » Årsverk for undervisningspersonale - Stjørdal kommune skoleeier» Årsverk for undervisningspersonale - Elvran Oppvekstsenter» Årsverk for undervisningspersonale - Flora Oppvekstsenter - Avd Flormo skole» Årsverk for undervisningspersonale - Forradal Oppvekstsenter - Avd Forradal skole 248,7 256,9 258,4 275,0 277,1 6,2 6,8 6,5 6,8 7,3 3,7 4,2 4,4 4,9 4,8 3,9 4,4 4,5 4,6 4,6» Årsverk for undervisningspersonale - Fosslia skole 26,6 25,5 26,6 26,9 25,8» Årsverk for undervisningspersonale - Halsen skole 32,6 33,4 33,6 34,5 34,4» Årsverk for undervisningspersonale - Halsen ungdomsskole 34,6 39,0 41,6 39,8 38,8» Årsverk for undervisningspersonale - Haraldreina skole 11,5 11,8 12,1 12,0 12,2» Årsverk for undervisningspersonale - Hegra barneskole 13,7 15,7 15,2 16,1 14,2» Årsverk for undervisningspersonale - Hegra ungdomsskole 13,3 14,2 13,9 16,5 17,9» Årsverk for undervisningspersonale - Kvislabakken skole 15,8 14,5 15,1 17,9 17,2» Årsverk for undervisningspersonale - Lånke skole 24,7 25,6 23,2 24,8 24,9» Årsverk for undervisningspersonale - Skatval skole 22,9 21,9 21,2 22,7 24,4» Årsverk for undervisningspersonale - Skjelstadmark Oppvekstsenter - Skjelstadmark skole» Årsverk for undervisningspersonale - Stokkan ungdomsskole 9,4 9,8 8,9 10,8 10,6 30,1 30,1 31,6 36,8 40,0 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallet er økt med 23 elever fra siste skoleår. Elevtallet har økt på disse skolene: Elvran, Fosslia,Lånke, Hegra ungdomsskole og Stokkan ungdomsskole. Skolekapasiteten er best på ungdomstrinnet. Fleksibel praktisering av nærskolegrensene mellom Halsen og Fosslia skoler medfører at kapasiteten ved disse barneskolene blir utnyttet. Flere av barneskolene har tatt i bruk praktiske rom som formingsrom, skolekjøkken og musikkrom til vanlige klasserom.dette medfører mindre fleksibilitet og mindre bruk av praktiske aktiviteter i den daglige undervisninga. Dette medfører at skolen kan oppleves mer teoretisk enn ønskelig. Dette gir grunn for bekymring særlig for guttenes trivsel i skolen. Etaten vil utarbeide en skolebruksplan der generell kapasitet og bruk av ulike læringsarena/ spesialrom vil bli vurdert spesielt. Årsverk undervisningspersonale har økt med 2,1 stilling fra 2011 til 2012, dvs fra 275 årsverk til 277,1 årsverk. De fleste skolene har hatt noenlunde stabilitet i antall årsverk, mens både Stokkan ungdomsskole og Hegra ungdomsskole har økt antall årsverk fra forrige skoleår. Disse to skolene har også økning i elevtall, Hegra ungdomsskole fra 137 til 157 elever og Stokkan ungdomsskole fra 397 til 441 elever, så økning årsverk er naturlig. Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

10 Økonomi Lokale mål Alle skolene skal ha nok ressurser til minstetimetall. ressurser til forsterke opplæring trinn og til tilpassa opplæring skal økes. Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Driftsutgifter per elev - Stjørdal kommune skoleeier » Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe » Driftsutgifter per elev - Nord-Trøndelag fylke » Driftsutgifter per elev - Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Stjørdal kommune skoleeier 82,4 81,1 79,4 82,4 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Kommunegruppe 13 78,5 78,7 21,3 79,3 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Nord-Trøndelag fylke 81,5 80,6 80,5 80,4 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Nasjonalt 78,2 78,8 78,5 78,9 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Driftsutgifter per elev Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 82,4 81,1 79,4 82,4 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Stjørdal kommune har i flere år hatt svært lave driftsutgifter pr elev sammenlignet med andre kommuner. Driftsutgiftene pr elev er nå høyere enn i kommunegruppe 13, men lavere enn landsgjennomsnitt og langt lavere enn i Nord- Trøndelag. Den desentraliserte strukturen i kommunen er kostnadskrevende og bidrar til at noen av skolene kun har ressurser til minstetimetall og spesialundervisning. Driftsutgifter pr elev varierer fra vel kr på de billigste skolene til vel kr på den dyreste. Driftsutgifter pr elev er høyere på skoler med mange enkeltvedtak spesialundervisning. Plikt til å sørge for forsterke opplæring 1.-4.trinn ble vedtatt i Stortinget i 2009 og penger til dette ble lagt inn i ramma til kommunene. Stjørdal kommune har ikke maktet å følge opp dette i de årlige budsjettene, men i budsjett 2012 ble det lagt inn kr til dette. I 2013 er summer økt til 1 mill kr. Sammen med bl.a SOL skal dette bidra til god lese- og regneopplæring de første skoleårene. Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

11 2.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Elevundersøkelsen for 2013 er utsatt til høsten Derfor er resultater for 2012 omtalt i kap 2.2. Dette er i samsvar med at resulteter 2011 ble omtalt i siste rapport Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Det skal legges til rette for at kulturen på skolene gir muligheter til trivsel og til gode relasjoner mellom elever og lærere Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Trivsel med lærerne 4,0 4,1 3,9 4,1 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Trivsel med lærerne 4,1 3,9 4,3 Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

12 Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering At elevene trives har en verdi i seg selv. Trivsel reduserer fravær og er viktig i forebyggingsperspektiv for å hindre frafall i videregående skole. Dessuten er trivsel viktig for de faglige resultatene. Det er gledelig at flere elever på 7.trinn uttrykker trivsel med fag og lærere, særlig god er trivselen blant jentene. Elevene i Stjørdal trives bedre enn elevene i Nord Trøndelag og på samme nivå som nasjonalt. Trivsel er også viktig i friminuttene. Barneskolene deltar i prosjekt der elever er trivselsleder og sammen med lærerne bidrar til aktiviteter og trivsel i friminuttene. Stjørdal kommune har de siste årene hatt fokus på lærerens rolle og læringsmiljøet gjennom prosjektet LP. Innføring i LP er gjennomført for Fosslia, Halsen barneskole og Kvislabakken dette året. Tidligere har skolene i Hegra, lånke og Elvran skoler gjennomført LP- prosjekt. LP kan være et nyttig verktøy for å analysere hvilke faktorer som gir trivsel, og etaten vil sammen med skolene bidra til at LP kan brukes i denne sammenheng Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Skolen skal ha et trygt skolemiljø med nulltoleranse for mobbing Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

13 Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mobbing på skolen 1,3 1,4 1,5 1,3 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Mobbing på skolen 1,3 1,4 1,4 1,4 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,4 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mobbing på skolen 1,4 1,4 1,4 1,5 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Mobbing på skolen 1,5 1,4 1,5 1,4 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Mobbing på skolen 1,5 1,6 1,3 Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

14 Vurdering Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Forskning viser at elever som blir mobbet i grunnskolen står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Undersøkelsen viser at det er mindre mobbing blant elever i 7.klasse i Stjørdal enn i landet forøvrig. Men på samme trinn blir jentene mer mobbet enn guttene. I 10.trinn blir guttene mest mobbet, og der har mobbinga økt fra forrige skoleår. Selv om disse elevene gikk ut av skolen i fjor bør ungdomsskolene ha stor oppmeksomhet rundt dette. Nye former for mobbing, bl.a. ved bruk av mobiltelefon, krever nye tiltak og godt samarbeid med foreldre Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet.skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Både gutter og jenter skal erfare at de får gode, tydelige og konstruktive tilbakemeldinger både faglig og sosialt. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Faglig veiledning 3,4 3,5 3,3 3,3 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Faglig veiledning 3,3 3,4 3,4 3,4 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Faglig veiledning 3,3 3,5 3,2 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Faglig veiledning 3,4 3,3 3,1 3,2 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

15 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Faglig veiledning 3,2 3,1 3,0 3,1 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Faglig veiledning 3,2 3,4 3,1 Vurdering Det er viktig at lærerne gir elevene systematiske og tydelige tilbakemeldinger. Tilfeldige kommentarerer i ny og ne gir ikke resultater over tid. I Stjørdal er jentene mindre fornøyd enn guttene både på 7.trinn og 10. trinn med de tilbakemeldingene som gis. Veiledninga var litt bedre på 10.trinn i enn året før og bedre enn i sammenlignende kommuner og nasjonalt. På 7.trinn scorer kommunen lavere enn de vi sammenlignes med Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Alle elever skal oppleve mestring gjennom å bruke sine ferdigheter på en positiv måte. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mestring 3,8 3,8 3,8 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Mestring 3,8 3,9 3,8 3,9 Nasjonalt Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

16 Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Mestring 3,8 3,7 3,8 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Mestring 3,8 3,7 3,7 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Mestring 3,7 3,8 3,7 3,8 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Mestring 3,7 3,7 3,7 Vurdering Å oppleve mestring fører til tro på seg selv og egene evne. For at elevene skal oppleve framgang og mestring, må de møtes med realistiske forventninger. Elevundersøkelse n skoleåret 2011/ 12 viser svært liten variasjon i forhold til året før. På 7.trinn er jentene mer fornøyd enn guttene. Det bør vurderes om dette kan ha sammenheng med variasjon i læringsstiler og aktiviteter. Både på 7.trinn og 10.trinn viser nøkkeltallene at elevene i Stjørdal opplever mindre mestring enn landsgjennomsnitt Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet.skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Skolene skal ha tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

17 Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Faglig utfordring 4,1 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Faglig utfordring 4,1 4,1 4,1 4,0 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Faglig utfordring 4,1 4,0 4,1 Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall » Faglig utfordring 4,1 4,1 4,2 Stjørdal kommune skoleeier, Grunnskole Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Stjørdal kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Nord-Trøndelag fylke» Faglig utfordring 4,2 4,1 4,0 4,1 Nasjonalt Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente» Faglig utfordring 4,2 4,0 4,4 Vurdering Nytt av året er tall på dette området for elever på 7.trinn. Det er tydelig at elevene på dette trinnet i Stjørdal opplever mer faglige utfordringer enn elevene nasjonalt. På 10.trinn opplever særlig jentene store forventninger. Forskning viser at gode resultater kommer når forventningene er realistiske. En analyse omkring forventninger vil gi skolene pekepinn i forhold om lista er lagt riktig. Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

18 2.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater på nasjonale prøver skal være på nivå med landsgjennomsnitt - færre elever på mestrings nivå 1 Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

19 Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Stjørdal kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode Grunnskole Vurdering Resultatene viser at det er færre elever på mestringsnivå 1 og flere elever på mestringsnivå 3 enn i Nord- Trøndelag, men vi er dårligere enn nasjonalt og egen kommunegruppe. Jentene er fortsatt dyktigere i lesing enn guttene. Sammenlignet med i fjor er det flere elever på mestringsnivå 1 og færre på nivå 2 og 3. Resultatene på de enkelte skolene varierer. Skjelstadmark har færrest andel elever på mestringsnivå 1, mens Kvislabakken har størt andel på mestringsnivå 3. Resultatene gir ikke grunnlag for å si at ssatsinga på lesing / SOL har medvirket til bedre leseferdigheter enda. Satsinga må derfor fortsette. Det er også viktig at skolene bruker resultatene til å vurdere og analysere egen praksis og redskap for pedagogisk kvalitetsutvikling. Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013

20 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Resultater på nasjonale prøver skal være på nivå med landsgjennomsnitt flere elever skal være funksjonelle lesere når de går i 9.trinn Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen Stjørdal kommune - 3. mai 2013