Tidligere studier mest opptatt av familie og oppvekst Få studier inkluderer innvandrere

Transkript

1 Biologi og psykiatri Halvparten av oss utvikler psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen 3/4 deler før fylte 24 år Stadig flere unge rapporter psykiske plager Tidligere studier mest opptatt av familie og oppvekst Få studier inkluderer innvandrere RC Kessler et al. Lifetime prevalence and age-of-onset distributions' of DSM-IV disorders in the national comorbidity survey replication. Archives of General Psychiatry 2005;62(6): Rutter & Smith. Psychological disorders in young people: time trends and their causes. Wiley, New York; C-G Stefansson. Major public health problems mental ill-health. Scandinavian Journal of Public Health, 2006; 34 (suppl)

2 Innhold Forskjellen mellom gutter og jenter og nordmenn og innvandrere innenfor: Del studier: 1. Muskel/skjellet plager og psykisk helse 2. Brusdrikking (sukker) og psykisk helse 3. Menarke, vekt, ønsket vekt og psykisk helse 4. Infeksjoner, livshendelser og psykisk helse 5. Relativ alder ved skolestart, karakterer og psykisk helse

3 Metode Studietype; Tverrsnittsundersøkelse Studiepopulasjon: 10. klassinger i Oslo i deltok (88 %: gutter = jenter) 1/4 innvandrere Materialet To skoletimer; fire siders spørreskjema Psykiske helseproblemer: HSCL-10 og SDQ Somatiske sykdommer, kosthold og livsstil faktor

4 Definisjoner Innvandrer = begge foreldre født utenfor Norge Nordmann = en eller begge foreldre født i Norge Vestlige land = Norge, Norden, Vest Europa, USA, Australia Ikke vestlige land = alle andre land

5 Andelen innvandrere i Norge (SSB)

6 Hvor kommer innvandrerne fra?

7 Hvor i Norge bor de? (SSB)

8 Psykisk helse Hopkins Symptom Checklist (HSCL) 10: mål på psykisk distress (angst og depresjon) Alvorlig psykisk distress: Score > 1.85 Strength and Difficulties Questionniare (SDQ) emosjonelle plager, hyperaktivitet, problemadferd, venneproblemer og prososial adferd Alvorlige problemer: Score > 90 % percentilen Hyperaktivitet + problemadferd: Eksternaliserte psykiske helseplager

9 Andeler med psykisk distress > %>1.85 for HSCL-10 scale 10 0 Gutt Jente Innvandrerstatus Nordmann Innvandrer Kjønn Lien et al

10 Psykisk distress etter fars fødeland Fars fødeland Vestlige land HSCL-10 score Øst Europa Midt Østen/Afrika Sørlige Afrika 1.3 Indiske Subkontinent 1.2 Gutter Jenter Øst Asia/Pacific Kjønn

11 Hyperaktivitet, etter kjønn og innvandrer bakgrunn %>6 for Hyperactivity Score Male Female Ethnicity Norw egian Minority Sex

12 Adferdsproblemer %>4 for Conduct Problems Score Male Female Ethnicity Norw egian Minority Sex

13 Smerter og psykisk helse Smerter/psykiske plager: jenter > gutter (Bruusgaard et al, 1999) Enkelte etniske grupper: somatiserer psykiske plager (Hsu, 1999) Er sammenhengen mellom muskel/skjellet smerter og psykisk distress forskjellig i ulike innvandrer grupper?

14 Andeler (%) med smerte Vestlige land Ikke vestlige land Gutt Jente Gutt Jente Hodepine Nakke/skulder Arm/kne/legg Magesmerter Ryggsmerter Lien et al

15 Smerter og psykisk distress etter fars fødeland Fars fødeland HSCL-10 score Vestlige land Øst Europa Midt Østen/Afrika Sørlige Afrika Indiske Subkontinent smerte 3-5 smerter Øst Asia/Pacific 1-2 smerter Antall smerte punkter Lien et al

16 Konklusjon delstudie 1 Hodepine: vanligste smertetype uavhengig av kjønn og innvandrerstatus Nakke/skulder smerter: sterkeste sammenheng med psykisk distress - alle innvandrergrupper Innvandrere fra det Sørlige Afrika den sterkeste og innvandrere fra det Indiske subkontinent den svakeste sammenheng mellom antall smerter i løpet av det siste året og psykisk distress

17 Kosthold og psykisk helse Kosthold og psykisk helse omdiskutert Mange foreldre: barna hyperaktive -høyt sukkerinntak Eksperimentelle studier: ingen sammenheng mellom ADHD sukker (Wolraich et al, 1995) Mulig sammenheng; sukker og depresjon mediert via seretonin (Conners, 1989) Brus innholder 100 g sukker/liter, Norge verdenstoppen i brusdrikking Måltider er viktig, særlig frokost mtp på prestasjoner Hypoglykemi etter en natts faste (

18 Hvor mye brus drikker 15/16 åringer? Kjønn 10 0 Mann Kvinne Percent Missing seldom/never 1 gl per day 1-6 gl per week 4 gl or more 2-3 gl per day How much do you normally drink of soft drinks?

19 Brus og psykisk distress % CI HSCL-10 score 1.6 Brus konsum Kjønn 1.4 Mann 1.2 Kvinne sjelden/aldri 1 gl per dag 4 gl eller mer 1-6 gl per uke 2-3 gl per dag Lien et al 2006

20 Brus og hyperaktivitet % CI Hyperactivity Score Brus konsum Kjønn 3.0 Mann 2.5 Kvinne sjelden/aldri 1 gl per dag 4 gl eller mer 1-6 gl per uke 2-3 gl per dag Lien et al 2006

21 Brus og problemadferd % CI Problemadferd Score sjelden/aldri 1 gl per dag 4 gl eller mer 1-6 gl per uke 2-3 gl per dag Brus konsum Kjønn Mann Kvinne Lien et al 2006

22 Andelen som spiser måltider hver dag Nordmann Innvandrer Gutt Jente Gutt Jente Frokost Lunsj Middag

23 Frokost og gjennomsnittlig karakter 4.4 ETHNIC: 1.00 Norwegian 3.9 ETHNIC: 2.00 Minority Mean Average grade sjelden ofte Kjønn Gutt Jente Mean Average grade sjelden ofte Kjønn Gutt Jente frokost(2gr) frokost(2gr)

24 Frokost og psykisk distress 1.9 ETHNIC: 1.00 Norwegian 1.8 ETHNIC: 2.00 Minority Mean HSCL-10 scale sjelden ofte Kjønn Gutt Jente Mean HSCL-10 scale sjelden ofte Kjønn Gutt Jente frokost(2gr) frokost(2gr)

25 Konklusjon Dose respons sammenheng: inntak av brus og psykisk helse. Sammenhengen: mediert via sukker Sammenhengen holder seg etter kontroll for andre variabler Frokost har betydning for prestasjoner og psykisk helse

26 Pubertetsutvikling, fedme og psykisk helse Tidlig menarke - psykiske problemer (Graber et al, 1997) Høy vekt - negativt selvbilde- psykiske plager (Littleton et al, 2003) Misfornøydhet med egen kropp - vestlig fenomen (Ricciardelli, 2004) Menarke - vekt -psykisk helse i ulike kulturer -lite studert

27 Alder ved første menstruasjon og psykisk distress Fars fødeland 1.7 Vestlige land HSCL-10 score Øst Europa Midt Østen/Afrika Sørlige Afrika Indiske Subkontinent 1.4 <=11 år 13 år 12 år >=14 år Øst Asia/Pacific Lien et al 2006 alder ved menstruasjon

28 Ønsket vekt, fars fødeland og psykisk distress 7 Forskjell mellom nåværende og ønsket vekt Nei Ja Fars fødeland Vestlige land Øst Europa Midt Østen/Afrika Sørlige Afrika Indiske Subkontinent Øst Asia/Pacific Psykisk distress Lien et al

29 Konklusjon Lavere alder ved første menstruasjon (menarke) øker psykisk distress - alle innvandrer grupper Alle innvandrergrupper; forskjellen mellom ønsket og nåværende kroppsmasseindeks størst - tidlig menarke lavest - med sein menarke Sammenhengen menarke og psykisk distress - mediert via kroppsbilde?

30 Infeksjoner, allergier og psykisk helse Eksperimentelle studier - stress induserer infeksjoner (Cohen et al, 1998) Negative livshendelser - depresjon og angst (Haavet, 2004) Små studier: mangler befolkningsperspektivet og fordeling på kjønn og innvandrer status Astma har vært knyttet til hyperaktivitet

31 Andeler med infeksjoner og allergiske lidelser Vestlige land Ikke vestlige land Gutt Jente Gutt Jente Øre infeksjon Halsinfeksjon Lungeinfeksjon Astma Allergi Eksem

32 Allergi hos invandrere etter oppholdslengde Asthma Rino-con Eczema 0-4 years 5-9 years years 15 years and more

33 The relationship between internalizing problems and number of inflammatory and acute conditions Internaliz ing problem s to 3 Number of conditions Chronic inflammatory Acute infections

34 Psykisk distress, negative livshendelser og infeksjoner Mean HSCL-10 score Antall infeksjoner 0-1 infeksjon 2-3 infeksjoner Antall negative livshendelser Lien et al

35 Konklusjon Negative livshendelser og psykiske problemer assosiert med antall akutte infeksjoner Forskjellige typer livshendelser og psykiske problemer: assosiert med akutte infeksjoner gutter og jenter og nordmenn og innvandrere

36 Alder ved skolestart og psykisk helse Lærere: barn født seint på året - flere problemer Psykiske lidelser -sesongvariasjoner Lav alder skolestart - skoleprestasjoner Lav relativ alder v/ skolestart: risikofaktor - psykiske problemer - 15 års alderen (Goodman et al, 2003)

37 Fødselstertial og skolekarakterer Gjennomsnittskarakterer Gutter Jenter Fødselstertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial Kjønn Lien et al

38 Fødselstertial og psykisk distress Mean HSCL-10 score Gutter Jenter Fødselstertial 1. tredel 2. tredel 3. tredel Kjønn Lien et al

39 Konklusjon Lav relativ alder ved skolestart gir dårligere skolekarakter, men ikke mer psykiske plager

40 Konklusjon Sammenhenger mellom biologiske faktorer og psykisk helse Små forskjeller mellom nordmenn og innvandrere, men store kjønnsforskjeller Sterke svake sider

41

42

43

44 Takk for oppmerksomheten