Familie som faktor ved henvisning til psykisk helsevern for barn og unge. Bjørn Reigstad Kirsti Jørgensen Anne Mari Sund Lars Wichstrøm

Transkript

1 Familie som faktor ved henvisning til psykisk helsevern for barn og unge Bjørn Reigstad Kirsti Jørgensen Anne Mari Sund Lars Wichstrøm

2 Reigstad B, Jørgensen K, Wichstrøm L. Changes in referrals to child and adolescent psychiatric services in Norway Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol Oct; 39(10): Reigstad B, Jørgensen K, Sund AM, Wichstrøm L. Adolescents referred to specialty mental health care from local services and adolescents who remain in local treatment: what differs? Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol Apr; 41(4):

3 Forekomst psykiske lidelser hos barn og ungdom 20% i Norge (Lavik, 1976) 21.8% i Finland (Almquist et al.,1999) 15.8% psykiske lidelser analyse av 52 studier (Roberts et al., 1998) 12% funksjonshemmende psykiske lidelser oppsummering av forskning siste 10-år (Costello et al., 2005) 9.5% DSM-IV diagnose i stor UK undersøkelse (Ford et al., 2003) Ulike problemer varierer i forekomst og i forhold til alder og kjønn

4 Behandling i spesialisthelsetjenesten Statlig målsetting 5% av barn & unge Opptrappingsplan for Psykisk helsevern (2008) 3.6% i Norge i 2004 (39,340 barn og unge) - variasjon fra 2.6% til 5.2% i RHF ene 3.1% i Holland (Zwaanswijk et al., 2003) 7% i Finland (Sourander et al., 2001) 7% i USA (Farmer et al., 2003)

5 Hvilke problemer oppdages og henvises? Costello & Janiszewski (1990) fant ingen forskjeller i andel med diagnose blant behandlede og ubehandlede barn i US Atferdsproblemer sterkest relatert til henvisning (Verhulst & Ende, 1997; Sourander et al., 2001) Depresjon og angst er sjeldnere relatert til henvisning (Angold et al., 1998; Wu et al., 1999; Zwaanswijk, 2005) Lærere rapporterer depresjon oftere enn foreldre (Sourander et al., 2001; Mesman & Koot, 2000) Lærere rapporterer ADHD og atferdsvansker oftere enn foreldre (Ford et al., 2003)

6 Faktorer relatert til henvisning Alder Kjønn Problemtype Familie stress Sosioøkonomisk status Foreldrekontakt med psykiatri Foreldres opplevelse av familiebelastning

7 BUP Norge kjønn/ alder avsluttede saker (N=38,899) Kjønn Jente Gutt Count alder i statistikkåret

8 BUP Norge henv. ADHD kjønn/ alder 300 Kjønn Jente Gutt Count alder i statistikkåret

9 BUP Norge henv. atferdsvansker kjønn/ alder 600 Kjønn Jente Gutt Count alder i statistikkåret

10 BUP Norge henv. tristhet/depresjon kjønn/ alder 700 Kjønn Jente Gutt Count alder i statistikkåret

11 BUP Norge henv. suicidalfare kjønn/ alder 500 Kjønn Jente Gutt Count alder i statistikkåret

12 BUP Norge henv. angst/fobi kjønn/ alder 250 Kjønn Jente Gutt Count alder i statistikkåret

13 Nyhenv. BUP Norge 2002 henvisn.problem barnet i % (n = 11,756) Suicidfare 5 Angst/fobi 8,9 Depresjon 20,7 Atferdsv 18 Probl barnet ADHD 12,3 Spiseprobl 3,6 Rusprobl 0,

14 Nyhenv. BUP Norge 2002 henvisn.problem barnets miljø i % (n = 7,471) (57%) Belastn. Familie 46,2 Belastn. Nærmiljø 3,1 Belastn. Skole/b.hage Akutte livshend. Belastn. Barnet selv 9,8 9,3 12,8 Miljø % Ingen forstyrrelse 18,

15 Nyhenv. BUP Norge 2002 henvisn.instans i % (n = 12,757) Pas./fam. 3,1 Skolesektor 12,8 Somatisk helsevesen 60,9 Nyhenv. % Annet helsev 10 Sosialtjeneste 12,

16 Nyhenv. BUP Norge 2002 henvisn.problem barnet vs. miljø i % (n = 7,471) (57%) Suicidfare Angst/fobi Depresjon Atferdsv ADHD Belastn. Fam. Akutte livshend Skole/b.hage Barnets egen Spiseprobl Rusprobl

17 Nyhenv. BUP Norge 2002 henvisn.instans/probl.barnet % (n = 11,473) Suicidfare Angst/fobi Depresjon Atferdsv ADHD Familie Somatisk helsevesen Annet helsevesen Sosialtj Skolesektor Spiseprobl

18 Nyhenv. BUP Norge 2002 henvisn.instans/belastn. fam. % (n = 7,312) Pas./fam. Skolesektor Somatisk helsevesen Belastn. Fam Annet helsev Sosialtjeneste

19 Undersøkelse henvisninger BUP Nordland Utvalg: 129 unge år fra 9 BUP Tidsrom: Representativitet: 129 av 842 pasienter Alder: 14,8 år vs. 15,2 år (p=.04) Kjønn: Jenter 60,4% vs. 70,5% (p=.04) Henvisningsproblem: Ingen forskjell Diagnose: Ingen forskjell Us. ble støttet av Norges forskningsråd

20 Ungdom og psykisk helse Tidspunkt: ,465 ungdommer Mean alder: % fått hjelp for psykiske problemer (n=135) 2.7% hjelp i lokalt hjelpeapparat for psykiske problemer (n=76) (Ungdom og psykisk helse i Trøndelag v/anne Mari Sund).

21 Metoder de to utvalg besvarte samme instrumenter og spørsmål Youth Self-Report (YSR) Mood and Feelings Questionnaire (MFQ) Family Assessment Device (FAD) Inventory of Parent and Peer Attachment (IPPA) Life Events: Early Adolescent Stress Questionnaire Overdose/selvskading, suicid forsøk, bruk av rusmidler, og opplevelse av smerte Demografiske data som skilsmisse, bosted, flytting, m.v.

22 Henvisninger til BUP vs. behandling i lokalt hjelpeapparat. Forskjeller i symptomer og andre variabler Magesmerter Hodepine Suicidforsøk >1 Overdose/selv-skading >1 Depresjon (MFQ >27) Hasj Alkoholrus Mistet venn/kjæreste Bo på hybel Kjønn 1,4 2,2 2,1 2,3 4,1 4 5,1 7,3 9,4 16,2 OR

23 Henvisninger til BUP vs. behandling i lokalt hjelpeapparat YSR skårer i klinisk område - symptomer YSR total YSR internal YSR external YSR withdrawn YSR somatic YSR anxious/depressed YSR social problems OR YSR thought problems YSR attention problems YSR rulebreaking behaviour YSR aggressive behaviour 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

24 Henvisninger til BUP vs. behandling i lokalt hjelpeapparat Familierelasjoner - risikofaktorer Family Assessment Device (FAD) Relasjon til far (IPPA) Relasjon til mor (IPPA) OR Alvorlige krangler med foreldre Foreldre skilt

25 Henvisninger til BUP vs. behandling i lokalt hjelpeapparat Multivariat logistisk regresjonsanalyse Overdose/selvskading >1g 8,3 Kjenner noen prøvd suicid Flyttet siste år 4,9 7,8 OR FAD 15,

26 Familiefunksjon (FAD) Følelsesmessig klima Kommunikasjon Problemløsning Akseptering

27 Familiefaktorer predikerer henvisning Farmer et al. (1999) USA (9-13 år) Angold et al. (2002) USA (9-17 år) Wu et al. (2001) USA (barn og ungdom) Zwaanswijk et al. (2003) Holland (ungdom) Gunther et al. (2003) Holland (6-13 år) Logan et al. (2002) UK (ungdom) Sayal (2004) UK (barn 5-11 år - symptom predikerer sterkest)

28 Negativ attribuering Unge som skårer høyt på depresjon opplever familien mer negativt Unge som beskriver seg selv som emosjonelt labile opplever også familien mer negativt Samme mål på familiefunksjon (FAD) som i vår us. (Millikan et al., 2002)

29 Virkning av foreldres depresjon på familie og barn over en 20 års periode Foreldres depresjon er relatert til utvikling av disharmoni i familien Foreldres depresjon er en risikofaktor for utvikling av depresjon, angstlidelser, og rusproblemer hos barn Problemene begynte tidlig og vedvarte i voksen alder (Weissman et al., 2006; Pilowsky et al., 2006)

30 Erfaring psykiske problemer Familieerfaring med psykisk helsevern øker foreldres bevissthet på barns problemer med lavere terskel for henvisning, og fører til økt bruk av og støtte fra familie og venner (Zwaanswijk, 2005)

31 Implikasjoner for forebygging og klinisk arbeid Fokus på arbeid med familierelasjoner Fokus på unge som flytter hjemmefra og bor på hybel Fokus på arbeide med sosiale nettverk - uformelle og formelle Barnehage og skole som arena for tidlig intervensjon

32 Avgrensning Undersøkelsen sier ikke noe om: Foreldres syn på familiefunksjon Hvem som har tatt initiativ til henvisning Mors og fars psykiske helse Søskens psykiske helse Behov for en mer omfattende vurdering av familiefaktorer Må betraktes som en pilotundersøkelse av ungdom under psykisk helsevern. Behov for et mye større utvalg.