Folkehelse og folkehelsearbeid

Transkript

1 Folkehelse og folkehelsearbeid - hva og hvordan Reidun Braut Kjosås Folkehelserådgjevar Kvam herad reidun.kjosas@kvam.kommune.no

2 Definisjoner Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Referanse: 3 i Folkehelseloven

3 Folkehelse Folkehelse er alt i samfunnet som er av betydning for folks helse Arbeidet med folkehelse er viktig i alle sektorer. Folkehelsetiltak bør nå store grupper av befolkningen skal bidra til å hindre at folk blir syke

4 Folkehelsearbeid = Helsefremmende + forebyggende arbeid Helsefremmende arbeid Faktorer som styrker helsen. Eks: Frukt og grønt i skolen, kulturtilbud, bedre skolegang for alle, gode regulerings- og arealplaner, merking av turveier mm Forebyggende arbeid Faktorer som truer helsen. Eks: Kampanjer som: bruk refleks, bruk hjelm, godt drikkevann, fartshumper, lys langs gangveier, helsekontroller for barn

5 Helsefremming - forebygging Helsefremmende arbeid: Arbeid for å øke befolkningens, den enkeltes så vel som fellesskapet sin kontroll over forhold som påvirker helsen deres. Empowerment Primærforebygging Målet er å oppnå god helseadferd, være frisk og unngå sykdom og skade Sekundærforebygging Målet er å forebygge tilbakefall av sykdom eller forebygge at sykdom utvikler seg Tertiærforebygging Målet er å minske de følgene sykdommen får for personen sin funksjon og livskvalitet og bidra til å leve med sykdom

6 Forebygging Universell forebygging (befolkningsretta) Tiltak rettet mot folk flest eller mot hele befolkningsgrupper uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko Selektiv forebygging (grupperetta) Tiltak som rettes mot grupper med kjent og forhøyet risiko for å utvikle sykdom Indikativ forebygging (individretta) Tiltak mot individer med høy sykdomsrisiko eller høyt symptomnivå

7 Særtrekk ved helsefremmende og forebyggende arbeid er: 1. Tar lang tid 2. Usynlige resultater 3. Mange må bidra

8 1. Tar lang tid Det tar ofte svært lang tid fra man iverksetter et tiltak og til resultatene kommer. Tiden kan være måneder, år, ja ti-år. Eksempler Redusere lungekreft, tiltak mot: tobakk radon

9 2. Usynlige resultater Når resultatene (omsider) kommer, synes de ikke. Resultatet er der, men i kraft av at noe galt ikke skjedde, d.v.s. at sykdom, skade eller lyte ikke inntraff. Det handler om å gjøre det usynlige synlig: Eksempel: 17- åringen som ikke ble gravid Drikkevannet i Bergen by ble ikke forurenset av olje Ung mann ikke brutalt slått ned Barn 5 år ble ikke hardt skadet på lekeplass i boligfelt i Granvin Ung mann ikke hørselskadet på kino/utested Eldre mann brakk ikke lårhalsen da han gikk inn på butikken Dame 65 år fikk ikke kols Ingen overvektige ungdommer i Odda

10 3. Mange må bidra Folkehelse skapes i hovedsak utenfor helsesektoren Gjennom følgende: Arkitektur, by- planlegging Bolig Transportsystem (vei, gang- og sykkelvei) Jobbmuligheter Utdanning Barnehager/skoler Trivsel Tilgang til grønt- og friareal Nærhet til naturen Kulturtilbud Drikkevann Luft Mat Frivillige lag og foreninger

11 Det lille og det store folkehelsearbeidet Illustrasjon fra Helsedirektoratet v/ Anders Smith Kommunelege

12 Bakgrunn Noen sentrale dokumenter: Folkehelseloven, med tilhørende forskrift (oversikt over folkehelsen) og proposisjon til stortinget Samhandlingsreformen (st.meld. nr. 47, ) Helse- og omsorgsloven Resept for et sunnere Norge (St.meld.nr. 16, ) Ny st.melding om folkehelsestrategien (klar våren 2013) Regional plan for folkehelse (under utarbeiding) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (st.meld.nr. 20, ) Temabaserte rapporter fra helsedirektoratet (

13 Samhandlingsreformen Flere eldre + medisinsk/teknisk utvikling + økte forventninger => Press på velferdsstaten Samhandlingsreformen, to hovedgrep Pasienter fra sykehus til primærhelsetjenesten Fra behandling til forebygging og helsefremming (folkehelse)

14 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Helse Sykdom

15 Helseutfordringer 1. Demografisk endring 2. Endring i livsstil påvirket av samfunnsforhold 3. Økning i sosiale helseforskjeller

16 Utviklingstrekk Dødsårsaker Afrika og Europa Afrika: 80 % smittsomme sykdommer Europa: 10 % smittsomme sykdommer, 70 % ikke smittsomme sykdommer Norge Livsstilsvalg er viktige for vår helse Forekomst av livsstilsrelatert sykdom har vært økende: Diabetes 2 Hjerte- /karsykdom Overvekt Kreft Muskel- /skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og forventede levealder

17 døde pr Sosiale forskjeller i helse Dødelighet etter inntekt Aldersjustert, døde per Menn, år Kvinner, år lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

18 Juridisk forankring I Folkehelse har vært viktig allerede i Sunnhetsloven (1860), videre i kommunehelsetjenestelov (1984). Nye lover: Lov om folkehelsearbeid fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra Nasjonal helse- og omsorgsplan Plan- og bygningsloven

19 Juridisk forankring II Folkehelseloven Plan og bygningsloven 3-1 Pkt e: Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Pkt f: fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller samt bidra til å forebygge kriminalitet

20 Ny folkehelselov Folkehelsepolitikken fokuserer på faktorer som påvirker helsa og utjevning av helseforskjeller Ansvaret blir flytta fra kommunen ved sin helsetjeneste til kommunen sitt ansvar Kommunen er den viktigaste aktøren i folkehelsearbeidet som planmyndighet, samfunnsutvikler og tjenesteyter

21 Ny folkehelselov Trodde i kraft 1. januar 2012 Formål: å fremme folkehelse/ utjevne sosiale forskjeller Kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid er samlet i én lov Kommunens ansvar: - Ansvar for folkehelsearbeid ( 4) - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen ( 5) - Mål og planlegging ( 6) - Folkehelsetiltak ( 7) - Miljørettet helsevern ( 8-19) - Samfunnsmedisinsk kompetanse ( 27) - Beredskap ( 28) - Internkontroll ( 30) Hele loven finnes her:

22 5 grunnprinsipper Utjevning Helse i alt vi gjør (Health in all Policies) Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Medvirkning

23 Ottawa 1986 Helsefremmende arbeid er.. den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret; WHO, Helsedirektoratet,1987) 23

24 Påvirkningsperspektivet Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår

25 Hva påvirker folkehelsen? Alder, kjønn og arv Levevaner (Kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, rus, tannhelse, seksuell helse) Levekår, sosiale og samfunnsmessige forhold (Arbeid, økonomi, bolig, hjelp etter behov, skole og utdannelse, sosialt nettverk) Ytre miljø (Drikkevann, ren luft, støy, støv, turmuligheter, ytre trusler) Bilde: Illustrasjon fra Vestfold fylkeskommune

26 Helse skapes der folk lever

27 Livsløpsperspektiv Fødsel Død Folkehelsearbeid omfatter alle arenaer der folk bur, arbeider og lever sine liv

28 De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i dagliglivet

29 Det handler om å gjøre bakken mindre bratt, at samfunnet legger til rette for de enkle og sunne valg

30 Helhetlig og målrettet kommunalt folkehelsearbeid må ikke ses på som en utgift men en god innvestering for enkeltmennesket og for en sunn og bærekraftig kommuneøkonomi.

31 Folkehelselov - en gjennomgang

32 Folkehelseloven 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

33 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i planen 6 andre ledd

34 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helseog omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

35 Oversikt over folkehelseutfordringene Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Folkehelseinstituttet skal gjøre data tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner Fylkeskommunene skal bistå kommunene med data og med veiledning Kommunen/FK skal innarbeide lokal erfaringskunnskap, bl.a. fra helsetjenestene Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker

36 Hvor finner jeg informasjon? Folkehelseinstituttet ( Hordaland fylkeskommune SSB Politiet (lokalt lensmannskonto) Spesialisthelsetjenesten Statens vegvesen NAV Helse og omsorgstjenesten i kommunen Andre avdelinger i kommunene (barnehage, skole, kultur mm) Med meir..

37 Folkehelseprofil Det er laget slike profiler for alle kommunene i landet Finn din kommune: ehelseprofiler/finn-profil

38 Innhold i oversikten Befolkningssamensetting Oppvekst- og levekårsforhold Fysiske, kjemisk, biologisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd (levevaner) Helsetilstand

39 6 (1) Planstrategi Oversikten over helseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi ( 5 annet ledd). En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien (jf. plan og bygningsloven 10-1)

40 6 (2) Mål og planlegging Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

41 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

42 7 Tiltak Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Kravene til tiltak tar utgangspunkt i en forsvarlighetsvurdering: Sikre mest mulig helse innenfor kommunens virkemidler og ressurser Prioritering av tiltak over tid Kunnskapsbaserte tiltak

43 Kommuneplan Folkehelse og kommuneplanlegging Skal sikre at temaet folkehelse blir ivaretatt i kommunalplanstrategi og den videre planprosessen Skal inspirere til kommunale folkehelsedrøftinger i planarbeid

44 Lokalt folkehelsearbeid - noen råd.

45 Helse i alt vi gjør Kommunene skal bruke alle sine virkemiddel og sektorer til å fremme folkehelse Eier av virksomheter og eiendommer Arbeidsgiver Myndighet (tilsyn mv) Planmyndighet og regulering av areal mv (samferdsel) Lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) Tjenesteyter (helse, skole, teknisk)

46 Planlegging tilrettelegging? Vi må planlegge for at folk kan ta helsegunstige valg Planarbeid stille spørsmål; er dette helsegunstig? fører dette til utjevning? Skole (måltid, uteareal og skoleveg, trivsel) Barnehage (uteareal, måltid, trivsel for små og store) Teknisk (brøyting, strøing, sikt rydding, trafikksikringsplan) Helse (skolehelsetjenesten, LMS kurs, samarbeid med frivillige, rusforebyggande arbeid, frisklivssentral mm) Kultur Med mer..

47 Organisering av folkehelsearbeidet Noen anbefalinger: Sentral administrativ forankring med nærhet til politisk nivå Bred styringsgruppe Langsiktig planlegging Avklaring av arbeidsoppgaver

48 Tverrsektoriell gruppe Forslag til sammensetting Folkehelsekoordinator Kommuneoverlege Kultur Helse og omsorg Teknisk Plan Skole/oppvekst Rådmannsstab Faste møter ca 1. g pr mnd Oppgaver: Oversikt over kompetansebehov ol Helseoversikten Årsplan Prioritering av tiltak Koordinering av tiltak Systemarbeid (planarbeid, mål, strategi mm)

49 Oppgaver Aktuelle oppgaver for en folkehelsekoordinator: Lede tverrsektoriell gruppe Helseoversikten Bidra til å ivareta folkehelseperspektivet i planlegging Bidra til igangsetting av tiltak Oversikt over tiltak Veiledning og rådgiving i folkehelsespørsmål Samarbeid med lag og organisasjoner Oppdatere nettsider om Folkehelse.

50 Samarbeidsarenaer

51 Døme på samarbeidspartnarar Lokalt o Idretteslag o Turlag o Interesse organisasjoner o Frivillighetssentral o Lions o Videregående skoler o Tannhelsetjenesten lokalt o Politiet o Statens vegvesen o Politiske råd o Mfl. Regionalt o o o o o o o o o Fylkeskommunen Fylkesmannen Helse foretak Idrettskrets Turlag Friluftsråd Interesseorganisas joner Høgskoler og universitet Mfl.. Nasjonalt o Helsedirektoratet o NIF o DNT o Friluftsrådenes landsforbund o Sunne kommuner o Skadeforebyggende forum o Interesseorganisasjoner o STAMI o Av-og-til o Mfl.

52 Partnerskap for folkehelse Systematisk arbeid mot felles mål Synergieffekt Systematisk og langsiktig arbeid

53 Hva vil det si å bli medlem? Utvidet nettverk Jevnlige oppdateringer Får være med å påvirke det regionale folkehelsearbeidet Får prioritering på fylkeskommunens tilskuddsmidler

54 Partnerskap for folkehelse Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Fusa Kvam Kvinnherad Masfjorden Odda Osterøy Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ulvik Ullensvang Voss Øygarden Friluftsrådet Vest BOF Bergen Turlag Hordaland Idrettskrets Helse Bergen Fylkesmannen Nasjonalforeningen for Folkehelsen

55 Hovudprosjektet: Forprosjektfase 1.sept Hovudprosjektfase 1. sept Tre delprosjekt frå 1. sept. 2011: Folkehelse i Hardanger og Voss Legevakt i Hardanger og Voss Allmennlegetenester i Hardanger

56 Organisering Oppdragsgjevar: Kommunestyra i Hardanger Styringsgruppe: Hardangerrådet Prosjektleiar: Hans Atle Soldal Prosjektgruppe: Unni Solem Ulvik Arnhild Ueland leiar Samarbeidsrådet Odda s.o. Marit Dagestad Odda Referansegrupper: Rådmannsforum Kommuneoverlegane Samhandlingsreforma i Hardanger

57 INTERKOMMUNALT FOLKEHELSESAMARBEID - i Hardanger og Voss

58 Folkehelse i Hardanger og Voss Å etablera ein felles plan for Folkehelse i Hardanger Å etablera ein felles avdeling for Folkehelse i Hardanger. Å etablera eit interkommunalt nettverk som stimulerer og utviklar folkehelsearbeidet i kommunane. Samhandlingsreforma i Hardanger og Voss

59 Status våren 2013 Prosjekt fase 1 og 2 er ferdig (se prosjektrapporter på Oppretta nettverk for folkehelse i Hardanger og Voss Nettverksleiar er Reidun Braut Kjosås (Kvam herad) Deltakarar i nettverket er Voss, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal og Kvam Faste møtepunkt (ca en gang pr mnd)

60 Frivilligheten

61 Gevinst ved frivillig arbeid Frivillige deltagere har generelt bedre helse Deltagelse i seg selv gir hverdagen en mening Gir befolkningen et bedre tilbud

62 Hvordan få til et godt samarbeid? Kontaktpunkt Samarbeidsavtale/partnerskapsavtale Kontaktperson Deltakelse i tverrsektoriellgruppe Hva ønsker dere (de frivillige) å gjøre? Tverrsektorielt arbeid (helse, PLO, kultur, barnehage, skole, teknisk) Vi (kommunen) må bli flinkere til å inkludere og skape rom for synergieffekter med frivilligheten

63 Andre tema - som presentasjonen kan utvides med

64 Miljørettet helsevern (MHV)

65 Fysisk aktivitet og folkehelse

66 Frå fysisk aktiv til fysisk inaktiv

67

68

69 Regelmessig fysisk aktivitet og god fysisk form Fysisk aktive lever lenger enn fysisk inaktive Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utvikling av hjertekarsykdom, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft Fysisk aktivitet forbedrer mental helse og er viktig for muskel-, skjelett og leddhelse (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000)

70 Tilrettelegging av fysisk aktivitet i nærmiljøet (Departementene Handlingsplan for fysisk aktivitet 2004)

71 Relativ risk for dødlighet Kroppsvekt - fysisk form og dødelighet 2,5 2 1,5 1 0,5 God fysisk form Dårlig fysisk form 0 Smal (fettprosent under 16,7) Overvektig (fettprosent over 25) (Lee CD et al. Am J Clin Nutr. 1999)

72 Hvor mye må til? (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2002)

73 Arbeidshelse

74 Universell utforming

75 Universell utforming, 7 grunnprinsipper Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.

76 Kost/ernæring og folkehelse

77 Psykisk helse og folkehelse

78 Rus, tobakk og folkehelse

79 «Helse i plan»

80 Skader og ulykker

81 Sosial ulikhet i helse

82 Samfunnsøkonomi

83 Samfunnsøkonomisk? Ein sjukeheimsplass kostar kommunen i snitt ,- per år. Brukar vi ,- pr år på å halde ei gruppe med 50 eldre friske i oppegåande fysisk og sosial aktivitet, vil tiltaket vera økonomisk lønsamt for kommunen dersom 1 av desse 50 utset behovet for sjukeheimsplass med 2 månadar. I følgje Samhandlingreforma er det gjennomført berekningar på kor mange gode helseår enkeltpersonar kan tape (tap av forventa levetid utan langvarig lastande sjukdom) ved ugunstige levevanar. Til dømes vil ein storrøykar tapa i snitt 10 gode leveår samanlikna med ein som aldri har røykt, og fysisk inaktive personar tapar omlag 8-10 år. Kvinner og menn med BMI over 30, kan forvente høvevis 10 og 5 færre år. Menn med høgt alkoholinntak tapar 4-5 år, og kvinner i same gruppa tapar 1-2 år