Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH.

Transkript

1 Vår ref.: 2009/1396 Til: Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Kristian K. Fredriksen, Guro Grimstad, Eldar Kjendlie, Kari Kvigne, Mette Løhren, Morten Lang Ree, Torstein Storaas Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Bioteknologiens Hus, Hamar, rom 317 Tid: Styremøte Kl Lunsj Kl Styremøte Kl Fellesmøte mellom høgskolestyrene fra Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer Sted: Rica Hotel Hamar, Olrudsenteret Felles møte mellom de tre Kl høgskolestyrene ved HH, HiG og HiL Felles middag Kl Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste: HS 2009/63 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2009/64 Godkjenning av protokoll fra møtet 30. september 2009 HS 2009/65 Opptaksrapport 2009 HS 2009/66 Studieprogrammet HS 2009/67 Status høring: NIFU-STEP/Rokkan-rapporten: Konturer av et Innlandsuniversitet HS 2009/68 Evaluering av finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren HS 2009/69 Foreløpig budsjettforslag for 2010 HS 2009/70 Status for arbeidet med omstilling og kostnadsreduksjoner HS 2009/71 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2009/72 Eventuelt HS 2009/63 ark. sak: 2009/1396 Godkjenning av innkalling og saksliste Administrerende direktørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes HS 2009/64 Godkjenning av protokoll fra møtet ark. sak: 2009/1396 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes. Side 2 av 23

3 HS 2009/65 Opptaksrapport 2009 Ark.nr 2008/1652 Dokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Opptaksrapport 2009 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar årets opptaksrapport til orientering. Saksframlegg: Opptaksrapporten for studentopptaket 2009 viser at Høgskolen i Hedmark har beholdt sin posisjon blant søkerne til høyere utdanning. Nasjonalt var det en oppgang på hele 12,6 %, mens den for høgskolen var på 9,44 %. Endringer i søkertallene kan skyldes flere faktorer; størrelsen på ungdomskull, endringer i studietilbøyeligheten og situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er sannsynlig at et strammere arbeidsmarked grunnet finanskrisen medvirker til den store økningen i søkertall i år. Blant annet ser vi fremgang i søking til profesjonsutdanninger innen lærerutdanninger og helsefag. Det er også oppgang til realfag, ingeniørutdanninger og andre teknologifag. Hvilke fag-/studieområder som har størst fremgang og tilbakegang, finnes i tabelloppstillingen på side 9 og 10. Hvilke høgskoler og universitet som tar del i den nasjonale økningen fremgår av oppstillingen i vedlegg 4 (s. 39). Høgskolen har en økning i søkerinteressen på 9,44 % til tross for 12 færre studier i år. Av tabellen øverst på s. 5, ser man at den positive oppgangen høgskolen har hatt fra 2005 er blitt videreført. Med et snitt på 1,8 søkere pr. studieplass er styrken i tallene bedre enn på mange år (se s.17 18). Søkingen til høgskolens ulike studier varierer like vel mye. Hvor mange søkere det er pr. studieplass innenfor utvalgte fag-/studieområder nasjonalt og ved HH, vises i tabellen på s.8. Eksempelvis ser man av oppstillingen at det ved allmennlærerutdanning er et landsgjennomsnitt på 1,8 søkere pr plass, mens høgskolen har 2,18 søkere pr plass. I vedlegg 3 fremkommer antall søkere pr studieplass for alle høgskolens NOM-studier. Imidlertid er det et relativt stort frafall. Av de 283 primærsøkerne til allmennlærerutdanningen er det et frafall på 124 (44%), hvorav 70 søkere som ikke fullførte søknadsprosessen, og 54 søkere som ikke fylte opptakskravet. ( Se for øvrig tabell s. 28.) Av de statlige høgskolene er det kun Høgskolen i Oslo, Sør-Trøndelag, Bergen og Telemark som har et større antall søkere enn Høgskolen i Hedmark. Flest søkere rekrutteres fra vårt eget fylke, dernest fra Oppland og Akershus. Til sammen kommer hele 68 % av våre søkere fra disse tre fylkene (s.27). Det er grunn til tro at et flertall av disse er søkere til blant annet våre store profesjonsutdanninger som lærerutdanninger og sykepleie. Det vil hvert år være en differanse mellom antall søkere og det antall som reelt deltar i opptaket (se s.14 og 15). Frafallet i denne fasen skyldes enten at søkere ikke fullfører søknadsprosessen ved å sende inn nødvendig dokumentasjon og lignende eller at søkere ikke dekker opptakskravene. Totalt utgjør dette frafallet mellom 25 og 30 % hvert år (28 % i år). I etterkant av gjennomførte opptak vil ytterligere frafall komme som følge av at Side 3 av 23

4 søkere takker nei til tildelt studieplass eller takker ja til studieplassen, men unnlater å møte ved studiet. Videre skjer det også frafall ved at nye studenter avslutter sitt studium i etterkant av studiestart. Sluttstatistikk for det nasjonale opptaket viser at differansen mellom totalt antall søkere og de som faktisk blir studenter (møtt pr 1/10) er drøyt Dette vil si at ca 48 % av søkerne (nasjonalt snitt) begynner i høyere utdanning 1. Høgskolen kan vise til et godt opptaksresultat i år, noe som henger godt sammen med økte søkertall. Samlet (lokalt opptak + nasjonalt opptak) har høgskolen hele 272 nye studenter mer enn det var planlagt for i dimensjoneringen for opptaket. Størst er overdekningen i det lokale opptaket med 179 flere studenter enn avsatte studieplasser og en overdekning på 93 i det nasjonale opptaket. Samlet er det avdelingen på Rena som har størst overskudd av nye studenter, mens HI mangler noen for å fylle opp sine studier (for resultattall se s.25 26, samt vedlegg 1 og 2). Høgskolen er også godt fornøyd med årets masteropptak. Samlet har høgskolen fylt studieplassene med en overdekning på 36 MA-studenter (se s.20) En ting er at vi lykkes med å tiltrekke oss søkere, en annen er å holde på dem slik at de blir og fullfører det studiet de har begynt på. Høgskolens studietilbud må forbedres og utvikles kontinuerlig med sikte på å beholde studentene. Med det frafallet vi erfaringsmessig har og som gjelder hele sektoren vil vi alltid ha et lavere studenttall (antall registrerte studenter) i vårsemesteret enn i høstsemesteret. Dette er av betydning fordi det er i vårsemesteret det blir avlagt flest studiepoeng. De studentene som slutter, forlater høgskolen før de har avlagt og bestått eksamener som fører til registrerte studiepoeng (i høstsemesteret). Siden det vanligvis arrangeres flere eksamener i vårsemesteret enn i høstsemesteret, får det konsekvenser for høgskolens samlede studiepoengproduksjon. Denne har vist en nedgående tendens de siste tre årene ikke uvanlig i sektoren og det er derfor en stor oppgave for høgskolen ikke bare å sikre posisjonen som en interessant utdanningsinstitusjon blant mulige søkere, men også å bidra til at de studentene som kommer faktisk blir og fullfører sitt studium. HS 2009/66 Studieprogrammet for Ark,nr.:2009/1345 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Tabelloversikt med forslag til studieprogram 2. Brev fra Kunnskapsdepartementet: Regionalt samarbeid om utvikling av ny fireårig grunnskolelærerutdanning. Oppfølging av dialogmøte i Oslo 21. oktober Svar til Kunnskapsdepartementet fra Høgskolen i Hedmark Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret fastsetter studieprogrammet for slik det framgår av tabellen i vedlegg 1. 1 Det tas forbehold om mangler i tallmaterialet, da noen institusjoner ikke har overholdt rapporteringsfristen som var 1/10. Dette kan bety at den reelle møttprosenten er høyere enn 48 % Side 4 av 23

5 Innledning Høgskolestyret har tidligere, senest i sakene HS 2009/50 Studentopptaket foreløpige tall og HS 2009/53 Status for arbeidet med studieprogram og omstilling, fått orientering om arbeidet med studieprogrammet for kommende studieår og på noe lengre sikt. I disse orienteringene har det blitt lagt stor vekt på sammenhengen mellom høgskolens økonomiske situasjon, fagmiljøenes robusthet og planleggingen av studieprogrammet. Samtidig har også avdelingene lagt til grunn de mer overordnede kriterier for studieprogramutvikling som høgskolestyret tidligere (2008) har fastsatt. Studieprogrammet har også blitt drøftet i høgskolens strategiske ledergruppe (HSL). Planlagt opptak beregning av antall studieplasser Tabellen i vedlegg 1 viser det samlede forslag til planlagt opptak for , omregnet til heltidsplasser (en plass er lik 60 studiepoeng). For sammenligningens skyld er tilsvarende tall for satt i en egen kolonne. For kommende studieår foreslås det totalt utlyst 1862 studieplasser, noe som er en svak økning fra foregående års Tallene fordeler seg med 1236 i det nasjonale opptaket (NOM) og 626 i det lokale opptaket (LOK). Størrelsen på opptaket bestemmes av estimert antall uteksaminerte kandidater varierende i forhold til om studentene er knyttet til årsstudier eller lengre gradsløp. Alt dette vurderes videre på grunnlag av høgskolens samlede måltall. For studieåret har høgskolen fått en rekke nye studieplasser, og disse er gjennom statsbudsjettforslaget for 2010 foreslått videreført med nye opptak fra høsten Nedenfor følger en tabell som viser endringene i måltallene på grunnlag av de ekstratildelingene høgskolen har fått (og som styret ble orientert om i HS 2009/36). Avdeling Måltall Måltall Måltall Registrerte Avvik ifht Foreslått opptak 08/09 09/10 10/11 studenter pr. måltall 2010 (2009 i /10 parentes) LUNA * 1668* 1700, ,5 801 (769) HI ** 1171** 1127,5-13,5 591 (593) ØSIR *** 762*** 1001, ,4 390 (372) SUE ,6 + 69,6 80 (85) SUM , , (1819) LUNA fikk disse studieplassene (*): o Ordinær førskolelærerutdanning 30 studieplasser o Tospråklig faglærerutdanning 6 studieplasser o Fireårig grunnskolelærerutdanning 20 studieplasser o Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning 30 studieplasser Dette gir til sammen 86 nye studieplasser, alle gitt til studieløp med minst 3 års varighet. Det betyr at videreføring av studieplassene betyr opptak av nye kull, slik at det etter tre år vil være tre kull inne. Etter dette vil måltallet for 11/12 øke med ytterligere 86 studieplasser, noe som gir et samlet måltall for avdelingen på HI fikk disse studieplassene (**): o Bachelor i sykepleie 15 studieplasser o Bachelor i tannpleie 15 studieplasser o Videreutdanning i eldreomsorg 10 studieplasser (ettårig studium). Dette gir til sammen 40 nye studieplasser, men 10 av disse er ettårige studier og skal derfor ikke multipliseres med 3 (for tre-årige løp), derfor er måltallet for 10/11 bare økt med 30, ikke 40. Tilsvarende vil være aktuelt for 11/12. Side 5 av 23

6 Side 6 av 23 ØSIR fikk disse studieplassene (***): o Desentraliserte utdanninger 25 studieplasser Disse har avdelingen benyttet til ettårige studier og de er derfor ikke multiplisert med 3 (for treårige løp). SUE her er det ingen endringer i antall studieplasser. Samlet vurdering: Med bakgrunn i den relativt store økningen i nye studieplasser skulle man kanskje ha forventet et noe høyere opptakstall, og derfor blir det tilsvarende viktigere å satse på at studentene fullfører sine studier og slik opprettholder studiepoengproduksjonen (som er et avgjørende element i høgskolens finansiering). Langsiktige vurderinger Som høgskolestyret gjennom de tidligere styresakene vil være orientert om, pågår det et kontinuerlig arbeid med å vurdere studietilbudet. Det vil blant annet settes i gang et særlig arbeid med å vurdere landbruksstudiene, både for å vurdere sammenhengen med øvrige studietilbud i høgskolen (skog- og utmarksfagene og anvendt økologi) og fordi studiene i flere år har slitt med rekrutteringen. OPIMklyngen rekrutterer godt. Her vurderes studieprogrammet i sammenheng med oppbygging av fagmiljøet innenfor dette relativt nye fagområdet. Denne vurderingen er ikke avsluttet ennå. De nye folkehelsestudiene ved HI er også under løpende vurdering med sikte på å tilpasse dem til aktuelle søkergrupper, gjøre programmene enda mer robuste og bygge enda mer robuste fagmiljøer ved avdelingen. Som ledd i dette arbeidet vurderes ikke bare innholdet i bacheloren, men også navneendringer. Den kanskje viktigste tilføyelsen til avdelingens studieprogram er Bachelor i tannpleie, hvor det ble tildelt 15 studieplasser. Høgskolen fikk meget kort tid til å forberede dette studiet, men opptak er gjennomført selv om ikke alle studieplasser er fylt. For tiden er finansiering av praksis noe uavklart, men dette arbeides det fortløpende med sammen med videreutvikling av programmet og oppbygging av fagmiljøet. Bachelor i anvendt økologi er tatt ut av programmet ved SUE; det ble heller ikke igangsatt høsten 2009 på grunn av svikt i søkerinteressen. Samlet sett er høgskolen på riktig vei når det gjelder å tydeliggjøre studieprofilen og reduksjon av antall studietilbud. Tekniske krav til registrering av studiene i FS/DBH gjør imidlertid at høgskolen framstår med flere tilbud enn det som er realiteten. Masterstudiet i kultur- og språkfagenes didaktikk som tilbys både som heltid og deltid, og dertil med egne spesialiseringer (eksempelvis norsk, engelsk og musikk), vil ut fra denne logikken bli registrert som minst 6 studietilbud mens det i realiteten er ett. Slike forhold er det viktig å være oppmerksom på når antall studietilbud skal vurderes. Særlige forhold nye grunnskolelærerutdanninger Blant de særlige forhold som kan kommenteres spesielt, er de nye grunnskolelærerutdanningene. Her er alle forhold ennå ikke avklart, og derfor har Kunnskapsdepartementet overfor Samordna Opptak (SO) bedt om forskyvning av fristen for innmelding av de nye studietilbudene. Departementet inviterte til et heldags dialogmøte om samarbeid innenfor region Oslo-Nord den Oslo- Nord er departementets betegnelse på samarbeidet mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Hedmark om grunnskolelærerutdanning for fylkene Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Til sammen får de to høgskolene ansvar for all grunnskolelærerutdanning i alle skolens fag i de to fylkene. På møtet der rektorene, dekanene og prosjektlederne for arbeidet med grunnskolelærerutdanningene deltok, ble høgskolenes svarbrev til departementet av 1. juli 2009 gjennomgått. Høgskolene fikk dagen etter brev med oppfølgende spørsmål (se vedlegg 2) og hadde frist til 5.november med å respondere (se vedlegg 3). Departementets vurdering av høgskolenes forslag vil neppe foreligge til styremøte den I tabellvedlegget er det foreslått en dimensjonering av opptaket som legger til grunn at høgskolen tilbyr begge de nye grunnskolelærerutdanningene. Dimensjoneringen er i tråd med departementets

7 føringer om at ca. 60% av søkerne skal velge 1-7, mens de resterende 40% velger I den siste varianten må studentene velge fag i tillegg til selve utdanningsløpet. Teknisk er det ennå ikke lagt til rette for dette i Samordna Opptak. Studier som utgår fra opptaket LUNA BA i økologisk landbruk Årsstudium i landbruksteknikk Årsstudium i kunst og håndverk (ikke igangsatt 2009) Ba førskolelærerutdanning tilrettelagt for tospråklige) 2.året BA i globalisering og utvikling 2. året BA med hovedvekt på musikk ØSIR Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt (trukket 2009 pga lave søkertall) SUE BA i anvendt økologi (ikke igangsatt høsten 2009) Nye studietilbud LUNA Grunnskolelærerutdanninger (erstatter tidligere allmennlærerutdanning) 2. året i faglærerutdanning i musikk Fortellerkunst og kommunikasjon (påbygging for natur- og kunnskapsturisme slik at studenter vil kunne få en BA med hovedvekt innen fagområdet) Språkstimulering og litteraturformidling (primært et fagvalg 3. Studieår ved førskolelærerutdanningen og særlig tilrettelagt for nettstudentene) ØSIR Emnegrupper i regnskapsfag nett- og samlingsbasert (60 stp) Emnegrupper i økonomi (30 stp) Tilbudene baserer seg på allerede eksisterende emner, og er ikke nye i den forstand, men tilbys frittstående. Emnegruppene i økonomi skal være en faglig fordypning innen organisasjon/ledelse, og mange studenter ønsker å bygge videre til en fri BA ( 3c i HHs bachelorforskrift) derfor dette tilbudet. Emnegruppene i regnskapsfag er en revidert variant av et allerede eksisterende tilbud, men endres for å tilpasses aktuelle søkergrupper. Åpning og lukking av studier Tabellvedlegget viser hvilke studier som foreslås henholdvis lukkede og åpne. Klassifiseringen er skjedd i dialog med de respektive avdelinger og baserer seg på søkertallene. Lukkingen betyr at man får bedre kontroll med studentopptaket MPA-studiet ved campus Rena er et godt eksempel på dette. Skulle søkningen vise seg å bli svakere enn forventet, er det likevel anledning til å legge studiene på restetorget. Side 7 av 23

8 Hvor store er de ulike fagområdene? Den samlede oversikt over høgskolens forslag til studietilbud finnes i vedlegget. Nedenfor følger en forenklet tabell hvor studiene er gruppert med angivelse av samlet antall studieplasser som lyses ut; på denne måten får styret en bedre oversikt over størrelsen på de ulike fagområder. Oversikten tar ikke med alle studiene (som finnes i tabellen i vedlegget). LUNA STUDIER STUDIEPLASSER UTLYST Her ser man den dominerende plass som Lærerutdanninger A og F + BA 441 lærerutdanningene har i avdelingen. Det betyr at disse er hovedgrunnlaget for avdelingens (inkl. PPU) Landbruks- og naturfag 50 aktiviteter. Diverse årsstudier 100 Masterstudier 60 HI STUDIER STUDIEPLASSER UTLYST Her ser man en tilsvarende dominans knyttet til Sykepleie 240 sykepleie og idrett. Disse er hovedgrunnlagete for Idrettsfag 180 avdelingens aktiviteter. Pedagogiske fag 20 Masterstudier 30 ØSIR STUDIER STUDIEPLASSER Avdelingens studieprogram domineres av fagområder innen økonomi-administrasjon og organisasjons-ledelse med tilbud både mot offentlig og privat sektor Økonomiadministrasjon/organisasjon - ledelse UTLYST 345 Medier 20 Masterstudier 25 SUE STUDIER STUDIEPLASSER UTLYST Denne avdelingen er den minste og aktivitetene er naturlig nok knyttet mot skog- og utmark. Interessant er dreiningen mot turisme og opplevelse. Skog, utmark, turisme 70 Masterstudier 10 HS 2009/67 Status høring: NIFU-STEP/Rokkan-rapporten: Konturer av et Innlandsuniversitet ark. sak: 2009/873 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg I: Høgskolen i Hedmark: Høring høsten 2009: Konturer av et Innlandsuniversitet vurdering av organisasjons-, styrings- og ledelsesmodeller Vedlegg II: Brev fra Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet for Innlandet AS: Prosjekt Innlandsuniversitetet: styringsstruktur og framdrift Vedlegg III: Pressemelding fra NHO-Innlandet: Innlandsuniversitetet trenger styringskraft Side 8 av 23

9 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar saken til orientering. Saksframstilling Rapporten Konturer av et Innlandsuniversitet. Vurdering av organisasjons-, styrings- og ledelsesmodeller fra NIFU-STEP og Rokkansenteret ble innledningsvis behandlet i høgskolestyret i HS 2009/56. På dette styremøte og i det etterfølgende felles møtet mellom de tre høgskolestyrene i Innlandet samme dag diskuteres saken, mens det er lagt opp til at endelig behandling vil skje på de tre høgskolestyrenes desembermøter. I HS 2009/56 ble det orientert om den igangsatte høringsprosessen. Høgskoleledelsene ved HH, HIG og HIL var enige om å invitere til å komme med synspunkter på rapporten med særlig vekt på kapittel 6 og de vurderinger og anbefalingene utrederne har når det gjelder faglig organisering, styring og ledelse, geografisk lokalisering av sentrale ledelsesfunksjoner, samfunns- og næringslivskontakt og administrativ organisering. Det var enighet om at høringssynspunktene skulle oppsummeres og være del av saksunderlaget til det felles møte mellom høgskolestyrene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer den 11. november. Høringsinnspillene fra HH er oppsummert av rektor og lagt fram for Høgskolens strategiske ledergruppe Oppsummeringen og høringssvarene er vedlagt denne styresaken. Høringsuttalelsene fra de øvrige høgskolene ettersendes elektronisk, og vil foreligge oppkopiert på styremøtet. I behandlingen av den foreliggende styresaken foreslås det at høgskolestyret tar saken til orientering. Dette er fordi saken altså vil komme opp igjen på desembermøte. På det felles møtet mellom styrene ved HH, HIG og HIL om ettermiddagen den vil rapporten og høringsuttalelsene danne utgangspunkt. I kjølvannet av møtet vil høgskoleledelsene måtte arbeide videre ut fra innspill og synspunkter som framkommer, med å utvikle en sak om rapporten og det videre arbeidet i prosjektet. Denne saken legges fram for høgskolestyrene i deres desembermøter. Før den tid avholdes også et møte i Styringsgruppa for prosjekt Innlandsuniversitetet der saken også vil bli behandlet. Høgskolestyret gjøres særskilt oppmerksom på innspill som er kommet fra KUF-fondet (brev vedlagt saken) og NHO-Innlandet (brev vedlagt saken) med synspunkter på styringsstrukturen i PIU-prosjektet. Også disse brevene legges til grunn for diskusjonene i styret og for arbeidet i de tre høgskoleledelsene fram mot desembermøtene i høgskolestyrene. HS 2009/68 ark. sak: 2008/909 Evaluering av finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren Saksdokumenter: Vedlegg: Prop. 1S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak), vedlegg 4 Evaluering av finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar saken til etterretning. Side 9 av 23

10 HS 2009/69 Foreløpig budsjettforslag 2010 ark. sak:2009/1334 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Fordeling av bevilgningen for 2010 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret tar arbeidet med budsjettet og foreløpig fordeling av bevilgningen til orientering, og ber administrasjonen om å framlegge et endelig budsjettforslag til styremøte i desember. Saksframlegg: Statsbudsjettet Stortings prop nr 1 og Orientering om forslag til statsbudsjettet 2010 for universiteter og høgskoler ble offentliggjort 13.oktober. I dokumentet fra Kunnskapsdepartementet, orientering om forslag til statsbudsjett for 2010, ble forhold tilknyttet bevilgningen til sektoren omtalt. Høgskolen i Hedmark (HH) får en tildeling for 2010 ble Tildelingen omfatter videreføring av nye studieplasser som ble tildelt til høyskolen i revidert nasjonalbudsjett for 2009 og videreføring av rekrutteringsstillinger tildelt i Tildelingen for ,650 mill for kompensasjon for pris og lønnsjustering på 3,2%, videreføring av nye studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 7,880 mill, videreføring og fullårs finansiering av rekrutteringsstillingene tildelt i 2009 med 1,068 mill, økning i studiepoengsproduksjonen 3,046 mill økning i forskningsmidler 1,331 mill. Nye studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett videreført I revidert nasjonalbudsjett fikk høyskolen tildelt 115 nye studieplasser fordelt på Campus Hamar, Campus Elverum og desentrale studieplasser ved Campus Rena. - 3.årig sykepleierutdanning 15-3.årig tannpleieutdanning 15 - Videreutdanning eldreomsorg 10-4.årig grunnskolelærerutdanning 20 - Desentral utdanning 25 Side 10 av 23

11 - Arbeidsplassrelatert førskoleutdanning 30 Nye studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett finansieres for 2010 gjennom bevilgningen, og det beskrives særskilt hvilke studier som finansieres. I 2010 er finansieringsgraden 60% av disse studieplassene da HH kun mottar finansiering av basisandelen av studieplassene og ikke studiepoengsproduksjonen. Studentenes studiepoengsproduksjon vil få uttelling i finansieringen av høgskolen to år etter, det vil si at 40% finansiering av disse nye studieplassene vil høyskolen motta i Høyskolens forskutterer altså finansieringen for de nye studieplassene med 40% for I bevilgningstildelingen fra KD for 2011 kan vi regne med at ekstramidlene på 7,880 mill blir lagt i den generelle basisrammen og det vil ikke være særskilt øremerket og beskrevet. I HH interne budsjettmodell vil effekten bli at antall studenter økes ved hver enkelt avdeling og avdelingene vil tildeles midler fra generell basis tilsvarende nåværende praksis. (Jfr pkt IV, side 6) For 2011 vil avdelingene motta studiepoengsproduksjon for de nye studieplassene fra studentenes aktivitet høsten Rekrutteringsstillinger videreført I tildelingen for 2009 fikk høyskolen tildelt to nye rekrutteringsstillinger med 1/3 finansiering. For 2010 har høgskolen ikke fått tildelt nye rekrutteringsstipendiat stillinger, og i dokumentet står det beskrevet at bevilgningsøkningen er knyttet til at de nye stillingene blir finansiert fullt ut. Uten nytildelinger for 2010, men med videreføringer av tidligere tildelte rekrutteringsstillinger har høyskolen nå totalt 19 stillinger. 19 rekrutteringsstillinger er fordelt med 11 til Campus Hamar, 5 til Campus Evenstad, 2 til Campus Elverum og 1 til Campus Rena. Bevilgningens sammensetning finansieringsmodellen I tildeling fra Kunnskapsdepartementet utgjør bevilgningen til HH 1/3 del resultatbasert - og 2/3 del rammebevilgning. Resultatbasert tildeling I finansieringsmodellen er det lagt vekt på at det skal være insentiver som vil stimulere til økt resultatoppnåelse i sektoren, være geografisk nøytrale og nøytrale mellom institusjonene. Utdanningsinsentiver Høyskolene mottar bevilgningsstørrelse beregnet på grunnlag av avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. Utdanningsinsentiver skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Utdanningsinsentivene er en åpen budsjettramme basert på oppnådde resultater, det vil si at når hele sektoren øker studiepoengsproduksjon og utvekslingsstudenter så øker tildelingen til sektoren. Utdanningsløpene er inndelt i 6 ulike kategorier som prises ut fra en gjennomsnittsbetraktning av sektoren som helhet. HH har de flest studentene i kategori E 2 ( 988 studenter som har produsert 60 studiepoeng) og færrest studenter i kategori C ( 5 studenter), i tillegg har HH studenter i kategori F (275 studenter) og E (110 studenter). 2 Kategorier og satser for utdanningsinsentivene. Side 11 av 23

12 HH har fått uttelling for 84 3 utvekslingsstudenter (studenter på utvekslingsprogram som varer 12 uker eller mer). Endring i studiepoengsproduksjonen i HH fra 2005 til har gått ned med 10 studiepoeng. Produserte studiepoeng Avdeling C.Hamar ,7 1370,4 1378,7 C.Elverum ,3 914,1 942,6 C.Evenstad ,8 118,2 126,3 C. Rena ,0 532,6 591,8 Summer ,8 2935,3 3039,4 Studiepoengsproduksjonen utgjør en tildeling til HH på 109,374 mill og utvekslingsstudentene gir en tildeling på 0,529 mill. Totalt gir dette en sum på utdanningsinsentivet på 109,903 mill. Forskningsinsentiver Resultatbasert omfordeling av midler (RBO) Høyskolene mottar bevilgning beregnet på grunnlag av oppnådde resultatet på utvalgte indikatorer innenfor en gitt ramme (resultatbasert omfordeling). Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til forskningsmiljøer som kan dokumentere gode forskningsresultater. Indikatorer i forskningsinsentivet er I) mottatte EU midler, II) mottatte forskningsrådsmidler og III) institusjonens produksjon av publikasjonspoeng. I) EU midler skal være midler mottatt innenfor EU`s rammeprogram for forskning. 1. kr mottatt fra EU`s rammeprogram i 2008 ville gitt en uttelling på 1,87 kr i bevilgningen for I 2008 hadde HH ingen aktiviteter innenfor EU`s rammeprogram, derfor ingen uttelling for denne indikatoren i bevilgningen. II) Forskningsmidler. Midler mottatt fra Norges forskningsråd (NFR) gir uttelling i denne indikatoren. 1.kr fra NFR gir 13,8 øre i bevilgning. HH hadde i 2008 forskningsaktivitet finansiert fra NFR for til sammen 8,890 mill, og det gir en bevilgning på 1,245 mill på denne indikatoren for budsjettåret Kategori A kr , Kategori B kr ,. Kategori C kr Kategori D enkelte kostnadskrevende helse- og faglærerutdanninger. Kategori E kr Helse- lærer, og realfagsutdanninger på lavere gradsnivå. Kategori F kr ,. Teorifag og sosialfagsutdanninger på lavere grads nivå. 3 Utvekslingsstudenter har en sats på kr Rapportert produksjon fra 2008 gir uttelling i tildeling 2 år etter, altså bevilgning Side 12 av 23

13 NFR-midler 0,138 Omsetning 2008 Fordeling NOK C.Hamar C.Elverum C.Evenstad C. Rena III) Publiseringspoeng. Denne indikatoren viser rapporering av vitenskapelige publiseringer i Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Der rapporteres data om vitenskapelige monografier, vitenskapelige artikler i antologier og vitenskapelige artikler i tidsskrift og serier. Publiseringer 2007 Publiseringer ,420 Antall enheter Antall enheter Fordeling NOK C.Hamar 31,8 66, ,9 C.Elverum 10,4 9,13 332,5 C.Evenstad 12,8 6,71 244,4 C. Rena 9,1 3,52 128,2 (USPES) 5,00 178,1 64,1 90, ,1 HH har økt innrapportert publiseringspoeng fra 64,1 til 90,5 fra 2007 til Satsen pr. publiseringspoeng var i budsjettildelingen for 2009 kr , tildelingssatsen for budsjettåret 2010 er redusert til kr Indikatoren er en omfordelingsindikator, der det er en pott som fordeles for sektorens totale publikasjonsproduksjon. Dersom mange universitet og høgskoler øker publiseringen, reduseres satsen pr publikasjonspoeng. HH har økt publiseringen med 41%, men tildelingssatsen ble redusert med 5% (som følge av sektoren samlet har økt produksjonen på denne indikatoren). I bevilgningen for 2010 øker tildelingen til HH for publikasjonspoeng fra 2,470 mill til 3,293 mill. Rammebevilgningen - basis Rammebevilgningen skal sikre institusjonene en langsiktig og stabil finansiering, samt ivareta særtrekk ved institusjonene og sikre historiske og politiske prioriteringer. Dette innebærer at basis ikke er direkte resultatstyrte men fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer som er gjort over tid for de ulike institusjonene. I prop.1 vedlegg 4 er evaluering av finansieringsmodellen omtalt. Der beskrives det at en dekomponering av basis ikke vil være hensiktsmessig. Universiteter og høyskolene har ikke innsikt i hvordan basistildelingen fordeles i sektoren. Side 13 av 23

14 Basis tildelingen for HH er beregnet 5 til mill for Fordeling av basis internt i HH synliggjøres gjennom tiltaksrettede tildelinger, I) Videreføring av nye studieplasser, II) Egenandel PIU, III) praksiskompensasjon, IV) generell tildeling til avdelingene, V) drift og fellesfunksjoner samt formidlingsmidler til avdelingene (HA), og VI) for 2010 er det lagt inne et ekstraordinært uttrekk til Terningen arena. I) Videreføring av nye studieplasser Øremerkede tildelinger for videreføring av nye studieplasser etter revidert nasjonalbudsjett Jfr omtale under nye studieplasser side 1 i saken. II) III) Egenandel PIU (prosjekt innlandsuniversitetet) Fra basis tas det en pott for å ivareta kravet om 1/3 del egenandel fra høyskolen for PIU satsingen, egenandelen skal synliggjøres i høyskolens budsjetter. Praksiskompensasjon Campus Hamar og Campus Elverum har utdanninger som krever utgifter til praksisplasser. Dekning av kostnader til praksisplasser skal ivaretas av studentgruppens plassering i finansieringskategori. Studenter i helse og faglærerutdanninger er plassert i kategori D og E. Det utgjør en mertildeling pr student/ (produsert 60 studiepoeng) på henholdsvis kr 8000 og kr Gjennom tildelingen i undervisningskomponenten får Campus Hamar derved kr 7,483 mill og Campus Elverum kr 5,761 mill ekstra for studenter i utdanningsløp som omfattes av praksis. I tildelingen til avdelingene gis det et ekstra tilskudd fra basis for merkostnader tilknyttet praksis på 5,087 mill til Campus Hamar og 1,319 mill til Campus Elverum. IV) Generell tildeling til avdelingene Etter alle uttrekk fra basis er fordelt gjenstår en ufordelt ramme på mill, denne rammen fordeles til avdelingene med lik sum pr student. Satsen pr student for 2010 er kr Da er beregningen gjennomført med utgangspunkt i 3444 studieplasser. Etter revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2009 har HH fått tildelt 115 nye studieplasser, disse nye studieplassene er finansieres særskilt og ligger ikke i denne fordelingsnøkkelen. Fordeling av basis Sats Måltallsplasser RNB ,217 Fordeling NOK C.Hamar C.Elverum C.Evenstad C.Rena NYE studieplasser - finansiert særskilt 115 Summer V) Drift og fellesfunksjoner (HA) Høyskoleadministrasjonen dekker store deler av felleskostnader for drift av høyskolen, husleie, oppvarming, rammeavtaler, kontingenter, infrastruktur telefoni og IT. Seksjon for IT-drift og bibliotek dekkes også av en samlet HA ramme. I HA budsjettet ligger det midler på kr 5 mill som fordeles til avdelingene basert på innsatsområder og høgskolens interne stipendprogram. 5 Endelig og presis størrelser på bevilgningen, fordelt på komponentene, blir bekjentgjort til høyskolen i tildelingsbrev fra KD i løpet av desember. Side 14 av 23

15 HA drift og fellesfunksjoner får for 2010 en ramme på kr 162,600 mill. Av dette tilbakeføres kr 120,090 mill som driftskostnader til avdelingene. Husleie Kr 72,2 mill er husleie og kostnader for drift av bygningsmassen. Av disse husleiekostnadene er fordelingen av kostnadene pr avdeling; Campus Hamar 43%, Campus Elverum 20%, Campus Rena 18% og Campus Evenstad 7%. Høgskoleadministrasjonen inklusiv Kongsvinger utgjør 11%. Husleiekostnaden har vært stabil på 19-20% beregnet i forhold til bevilgningsinntekten fra KD. For årene 2011 og 2012 vil husleiekostnadene øke, men da bevilgningsinntekten også forventes å øke så vil forholdstallet bli forholdsvis konstant. Utvikling husleie HH Regnskapstall Prognose Husleie kostnad av bevilgningsinntekt 19 % 19 % 20 % 19 % 18 % 20 % 19 % VI) Terningen Arena Investeringer til Terningen arena er ikke endelig fastsatt da arbeidsgruppene for innredning og brukerutstyr fortsatt jobber med behovsanalyse sett i sammenheng med investeringsrammen. Enhver investeringskostnad er en belastning da investering trekker midler ut fra drift. Investeringer til Terningen Arena ses i sammenheng over flere år der noen avsetningene er gjennomført i 2009 og tidligere år, resterende investeringsbehov dekkes med kr 10 mill fra 2010 og eventuelt kr 5 mill utsettes og finansieres av 2011 bevilgningen. Finansieringsplan Terningen 2010 HA HI Total Avsatt Avsatt bib Finansiering SUM o Avsetning Totalsum Side 15 av 23

16 Økonomiplan Økonomiplan Inntekter 5% 5% 5% Sum bevilgning Bevilgning nye studieplasser PIU inntekter Andre driftsinntekter Sum inntekter Kostnader Lønn Husleie Andre driftskostnader Sum kostnader o Disponeringer *Dekning av tidligere underskudd InvesteringerTERNINGEN Sum disponeringer BOA resultat Netto res./bruk av tidligere avsetning * Belastning i driftsbudsjettet for å dekke underksudd fra 2008 og (Tall i 1000) Økonomiplan er satt opp med følgende forutsetninger: Bevilgningen øker med 5% Økt bevilgning som følge av nye studieplasser og økt studiepoengsproduksjon fra 2011 Husleiekostnader basert på reell økning i husleie mhp flytting til Terningen og 5% prisstigning Dekning av tidligere års underskudd (2008 og 2009) Avdelingen på Rena skal dekke kr 2 mill av underskuddet fra 2008 i budsjettåret Side 16 av 23

17 Vedlegg 1. Tabeller: Fordeling av bevilgningen for 2010 Budsjettmodellen for nettobudsjettering er i hovedsak den samme som KD har benyttet siden innføringen i virksomhetsåret 2002, og denne modellen videreføres til fordeling av bevilgningen internt i HH. Budsjettmodellen består av tre komponenter: Undervisningskomponenten 6 109,878mill forskningskomponenten 14,767 mill basiskomponenten 266,332 mill Den budsjettmessige fordelingen mellom de tre komponentene historisk: Bevilgning Undervisningskomponenten Forskningskomponenten Basis Oppbygging av finansieringsmodellen Prosentfordeling Undervisningskomponenten (29%) Forskningskomponenten (4%) Basiskomponenten (67%) Komponentens prinsipielle funksjon De konkurranseorienterte resultatkomponentene Den langsiktige komponenten - Skaper stabilitet og forutsigbarhet 6 Endelig og presis størrelser på bevilgningen, fordelt på komponentene, blir bekjentgjort til høyskolen i tildelingsbrev fra KD i løpet av desember. Side 17 av 23

18 Forslag til intern foreløpig - fordeling av bevilgningen Fordeling av undervisningskomponenten 2010 Produserte studiepoeng Avdeling C Kategori D E F ,03 1,452 1,258 1,000 Sum ekvivalensenhe ter Fordeling i kroner etter produksj on 30 6,3 Utenlands studenter Ant. studenter C.Hamar ,7 1370,4 1378,7 5,0 110,5 988,0 275, C.Elverum ,3 914,1 942,6 77,9 747,0 117, C.Evenstad ,8 118,2 126,3 13,8 109,7 2, C. Rena ,0 532,6 591,8 6,0 89,8 496, Summer ,8 2935,3 3039,4 18,8 194, , Fordel ing NOK Totalt Tabellen viser fordeling av undervisningskomponenten og utvekslingsstudenter pr avdeling. Fordeling av forskningskomponenten Insentivbasert del SUM ,1 90, , Tabellen viser fordeling av forskningskomponenten pr avdeling Den generelle basistildelingen til avdelingen er på grunnlag av 3444 studieplasser, nye studieplasser etter revidert statsbudsjett 2009 (115 plasser) er fordelt særskilt til avdelingene. Side 18 av 23 er FOR SKN Reg nsk ap 1,99 Fordeli ng NOK EUmidl NFRmidler Regnska p ,138 Publiserin ger 2007 Fordeli ng NOK Antall enheter Publise ringer 2008 Antal l enhet er RBO Strategisk del 36,420 Fordeling Sum forskni ngsmidler nd- C.Hamar ,8 71, , C.Elverum ,4 9,13 332, C.Evenstad ,8 6,71 244, C. Rena ,1 3,52 128, Fordeling av basis Måltallsplasser RNB 2010 NOK Sats 22,217 Fordeling NOK C.Hamar C.Elverum C.Evenstad C.Rena NYE studieplasser - finansiert særskilt 115 Summer Sum insentiv midler Fordeling av Anta ll stipe stipendiater Fordelin g NOK

19 Foreløpig forslag til budsjett for 2010 FORSLAG TIL BUDSJETT FOR 2010 MA- og PhDsatsning Basis komponent Kompen s praksis Nye studieplas ser Særskil t formål SUM BASIS Undervisn komponen t Forsknings komponent 2010 LUNA HI SUE ØSIR ufordelt Summer Sum HA/FK Tilskudd avdelingene TerningA Sum total HS 2009/70 ark. sak: 2008/1520 Status for arbeidet med omstilling og kostnadsreduksjoner Saksdokumenter: Saksframlegg Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret tar fremlagte plan for det videre arbeidet med å følge opp styrevedtakene i HS 2008/61, HS 2008/76, HS 2008/90, HS 2009/4, HS 2009/22, HS 2009/36 og HS 2009/53 til etterretning. 2. Høgskolestyret ber administrasjonen og rektoratet om at de skisserte tiltakene, beskrevet i denne styresaken, følges opp - for å sikre at høgskolen samlede økonomi bringes i balanse innen utgangen av Høgskolestyret ber administrasjonen og rektoratet om en løpende statusrapportering for arbeidet med studieprogram og omstilling på alle Høgskolestyremøtene i 2009 og Side 19 av 23

20 Saksframstilling Saken legges fram av høgskoledirektør og rektor. Arbeid med studieprogram Det vises til egen styresak om studieprogrammet Siden forrige styremøte har avdelingene, i samarbeid med høgskoleadministrasjonen, nedlagt et stort arbeid med studieprogrammet. Økonomiske vurderinger har stått sentralt. Studieprogrammet har vært behandlet i HSL 6.10., og LUNA har, i tråd med KDs føringer og i samarbeid med Høgskolen i Oslo, arbeidet med konkretisering av høgskolens tilbud om nye grunnskolelærerutdanninger. Også i disse vurderingene er økonomiske vurderinger lagt til grunn. For disse utdanningene vil de økonomiske analysene fortsette fram mot den utsatte fristen for innmelding til samordna opptak. Ved HI er arbeidet med en mer robust folkehelsebachelor godt i gang. Det siktes mot studiestart Med hensyn til tannpleieutdanningen og finansiering av blant annet praksis har det vært en omfattende møtevirksomhet både internt i høgskolen, med fylkeskommunen og med Kunnskaps- og Helse- og omsorgsdepartementet. Status i arbeidet for å etablere en samlet virksomhet i langsiktig økonomisk balanse Status personalsituasjonen I perioden fra oktober 2008 til september 2009 har høgskolen redusert med i alt 33 årsverk. Ytterligere 3 personer vil fratre på avgangsstimulerende tiltak innen Pr 1. oktober 2009 er følgende tall rapportert til DBH-databasen for Høgskolen i Hedmark: Årsverk 2009: Totalt ant årsverk Undervisn., forskn og formidl* Høgskoleadm 81,6 4,2 Campus Evenstad 39,5 25 Campus Rena 63 41,2 Campus Elverum 97 71,7 Campus Hamar 175,7 127,3 Sum total 456,8 269,4 Oversikt over utvikling i antall årsverk samt kompetansesammensetning siden 1. oktober 2008: DBH Antall ansatte (årsverk) 490,12 475,11 Andel førstestillinger av UF-still 34,67 37,0 Antall professorer 12,4 13 Antall professor II 1 1,6 Antall førsteamanuenser 54,65 56,5 Antall førstelektorer 30,37 30,57 Antall årsverk førstenivå og høyere 101,42 104,67 Side 20 av 23

21 Antall UF-årsverk 291,06 282,54 Antall TA-årsverk* 199,1 192,57 *TA-ansatte - herav: DBH Dekaner 4 4 Instituttledere 10,8 9,8 Studieledere 5 4,4 Ingeniører 9,7 9,65 Stillings-/bemanningsplaner Det ble våren 2009 utarbeidet stillings- og bemanningsplaner som skulle vise hvilken bemanning HH kunne ha for å stabilisere den økonomiske situasjonen knyttet til lønnskostnader for hver enkelt avdeling og høgskoleadministrasjonen. Det pågår nå et arbeid med å revidere stillingsplanene for alle enhetene for virksomhetsåret 2010, parallelt med utarbeidelsen av lønnsbudsjettet for Planene er viktige for å avklare hvilke stillinger som er beregnet innenfor den ordinære bevilgningsfinansierte delen av virksomheten (BFV) og hvilke tilsettinger som kun kan foretas som følge av at det eventuelt foreligger annen tilleggsfinansiering (BOA). Målet er å videreutvikle planverket, slik at vi også sammenstiller det fremtidige kompetansebehovet med dagens kompetansesammensetning. Arbeidsgruppe økonomi/lønn I juni i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe innen økonomi og lønn, ledet av økonomidirektør, som i tillegg til og utarbeide en samlet prognose for inntekter, sammenlignet budsjettene mot faktiske lønnsmottakere per avdeling og Høgskoleadministrasjonen. Målet er at høgskolen gjennom dette arbeidet, samt arbeidet med revidering av stillingsplaner, skal fremskaffe et autoritativt datagrunnlag som skal danne utgangspunktet for den videre vurderingen av faglig-strategiske og økonomiske tiltak. Økonomisk status I HS 2009/53 ble det lagt til grunn en prognoseberegning 7 som viste at høgskolen samlet sett så ut til å ende ut med et resultat av ordinær drift i balanse. Denne beregningen forutsatte at avdelingene ville overholde budsjettet de siste 4 driftsmånedene. Nye beregninger av 1. november viser at HH samlet kan gå mot et driftsunderskudd på ca kr 12,8 mill. Driftsresultatet etter disponeringer av BOA-overskudd fra tidligere år viser et resultat etter disponeringer på negativ ca kr 7,2 mill. Høgskoleadministrasjonen, LUNA og ØSIR ligger alle an til underskudd på driften mens HI og SUE ligger an til et overskudd av driften i I HS 2009/4 var den økonomiske prognosen for 2009 på minus kr 5,3 mill samlet for HH. I forhold til denne prognosen kan resultatet av driften for 2009 bli ca kr 2 mill dårligere enn beskrevet i HS 2009/4. 7 Prognosen i styresak HS 2009/53 var beregnet av regnskapstall pr pluss budsjett for siste tertial. Prognosen forutsatte at alle budsjettdisponeringsmyndige (avdelingsledelse og HA-ledelse) ville overholde budsjettet 100% de siste 4 månedene. Side 21 av 23

22 Høgkolen i Hedmark Regnskap Total Prognose Inntekter Lønn ADK Interne overføringer 18 0 Driftsresultat BOA oversk08/disponering Res etter disp Gitt det samme aktivitetsnivået i 2010 som ved utgangen av 2009 innebærer statsbudsjettbevilgningen for 2010 til høgskolen en redusert kjøpekraft sammenliknet med Til tross for betydelige omstillinger og kostnadsreduksjoner ved alle enheter i som får signifikant effekt fra 2010 og utover, viser økonomiplan for pr dd at høgskolen for 2010 kan gå mot et driftsunderskudd på kr mill. Dette kommer i tillegg til det underskuddet høgskolen tar med seg fra 2008 og regnskapene. I det prognostiserte underskuddet for 2010 ligger det at høgskolen må øremerke kr 10 mill til inventar- og utstyrsanskaffelser til Terningen Arena (høgskolen setter i alt av kr 25 mill til dette formålet, der kr 10 mill er avsatt tidligere år, kr 10 mill er avsatt i 2009 og kr 5 mill vil bli avsatt for 2011). HH har søkt Kunnskapsdepartementet om dekning av disse investeringene, gjennom satsinger utenfor rammen men har ikke fått noen øremerkede midler til dette formålet verken for 2009 eller for Ytterligere kortsiktige omstillingstiltak På bakgrunn av prognosene for 2009 og 2010 vil høgskoledirektøren fortsette å ha fokus på kostnadsreduserende tiltak for den resterende delen av 2009 og i Avdelingene har ulik grad av utfordringer med å bringe økonomien i balanse. Arbeidsgruppen for økonomi og lønn har, i samarbeid med avdelingene, startet arbeidet med en systematisk gjennomgang av alle fagområder for å finne mulige innsparingstiltak rettet mot årsverksreduksjoner. Krav om ytterligere redusert bemanning og derved lavere lønnskostnader i 2010 pålegges også Høgskoleadministrasjonen. Det har i oktober vært foretatt gjennomgang av mulige årsverksreduksjoner ved avdelingene LUNA og HI. Flere enheter vil bli omfattet av denne gjennomgangen fremover. Arbeidet med å sikre at høgskolen har robuste fagområder og studietilbud videreføres. Det vil fortsatt være en løpende vurdering på hvorvidt hele fagmiljøer må tas ut for å tilpasse aktiviteten til den samlede økonomiske rammen for høgskolen. Det vil parallelt bli gjort løpende vurderinger for å finne endrede måter å løse de eksisterende oppgavene på. Høgskoledirektøren beslutter at de virkemidlene som tidligere har vært benyttet i 2009, og som så langt har medført en reduksjon i årsverk på 33, skal videreføres. Tilsvarende tiltak som til nå har vært benyttet vil imidlertid neppe være tilstrekkelige i forhold til det totale behovet høgskolen har for å redusere kostnadene på kort- og mellomlang sikt ( ). Dette innebærer dessverre at det kan bli nødvendig å ty til oppsigelser for å løse de kostnadsmessige utfordringene som høgskolen står overfor fremover. Side 22 av 23

23 HS 2009/71 ark. sak: 2009/1396 Orienteringer, referater, drøftinger 1. RF Personlig opprykk til dosent 2. Høgskolen i Hedmark spørsmål om beregningen av finansieringen av nye studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett 2009 og videreføringen av disse for 2010 (brev til Kunnskapsderpartementet ) 3. Høgskolen i Hedmark fritak fra verv som medlem av høyskolens styre (brev fra Kunnskapsdepartementet ) 4. Regionalt samarbeid om utvikling av ny grunnskolelærerutdanning (brev fra Kunnskapsdepartementet ) 5. Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanninger (brev fra Kunnskapsdepartementet ) 6. Høgskolen i Hedmark Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen 7. Innspill til Regionalt utviklingesprogram (Brev til Hedmark fylkeskommune ) 8. Ny tannpleierutdanning ved Høgskolen i Hedmark: Etablert på rekordtid (Den norske tannlegeforeningens Tidende 2009;119 nr 13) Administrerende direktørs forslag til vedtak: Saken tas til orientering Side 23 av 23